"Svaner blir ikke skilt" av Auður Ava Ólafsdóttir

 

Noen ganger er ikke folk slik man tror...

 Nyttårsaften ved midnatt åpner Floke, en flaske champagne og sier til sin kone Maria. "Nå akter jeg å gå fra deg etter elleve år, fordi jeg er homofil og vil flytte sammen med elskeren min". Det kom som et sjokk på henne og hun blir naturligvis helt ute av seg. De har to barn sammen, tvillingene på to og et halvt år, en jente og en gutt.  

Maria våkner 1. nyttårsdag og Perla (en merkelig kvinne/dverg bor i etg. under henne) banker på døra. De har mye å snakke om.  Etterpå tar Maria med seg tvillingene ut i snøen og går til parken. Gutten søker trygghet i moren, mens jenta er den som leker fritt og finner på ting.

Maria, sliter med å forstå at mannen hennes har hatt en elsker, men så husker hun en episode der han snakket med en mann og ble  så underlig når hun kom. Sakte men sikkert begynner hun å legge sammen flere hendelser og innser at hun ikke har vært hans viktigste menneske her i livet. 

Hvordan snakker man med så små barn om at far har forlatt dem? Maria, får hevntanker og trosser værmeldingen og drar på hytta. Det ble litt spennende, men hun vant ikke noe på det trekket ovenfor mannen sin. 

Hennes biologiske far Albert, som hun aldri har truffet før, dukker opp. Maria vet ikke hvordan hun skal takle situasjonen, det ble litt mye merkelige følelser på en gang. Hvorfor har ikke moren fortalt henne om han? Ja, dette avsløres på slutten av boka og jeg skjønner hva hun mener med at svaner ikke skilles. Men røper ikke det....

Jeg synes boka startet litt langtekkelig, det var med en del uvesentlige scener, som man ikke kom tilbake til, og som jeg savnet. Men, totalt sett synes jeg at tematikken, det var mange temaer i boka som var ganske spennende. Boka tok først av over halvveis, synes jeg.  Forfatteren lar oss aldri bli helt kjent med hovedpersonen Marie, men vi skjønner at hun ligner sin mor i mangt og meget. 

Hvorfor omtaler Marie, barna bare med jenta og gutten, de har jo egne navn, det hadde vært enklere for leseren å forholde seg til navnene. Når dette brukes om hverandre blir det litt kaos i hodet mitt. Paula hadde ingen funksjon i boka, det var en morsom dame hun kunne skrevet en helt annen bok om. Adopsjonen, hmmm jeg har tre adoptivbarn selv og det er ikke slik det foregår.

Marie sin frustrasjon kommer tydelig fram, men ikke gleden over hva hun endte opp med til slutt. Den var kynisk litt tilbaketrukket og iskald synes jeg. Jeg ble sterkt berørt da hun kom inn i huset til faren og så hele livet sitt på veggene, jeg hadde gått i knus av en slik opplevelse. Men, man er ulik og handle ikke likt, og det er jo også fint. 

En absolutt en tankevekkende og merkelig roman. En bok man kan ha veldig mange ulike diskusjoner rundt. Likte nok Frøken Island og Arr mye bedre enn denne.     

Lese eksemplar fra Pax, utgitt 2022, 274 sider.

"Eirik Raude" av Øystein Morten

 En bok jeg startet og lest i januar og har kost meg i februar. Det er så mye å forholde seg til, både av navn, steder og nytenking. Øystein Morten går nøye til verks om hva som antagelig skjedde, utrolig spennende.

Øystein Morten har et spesielt grep i sine historiske verk, han drar avsted og oppsøker stedene, det synes jeg er veldig spennende og høre om, man får mer innsikt i landskap og hans entusiasme for å finne ut av hva som er rett, kjenne klimaet og se for han er det viktig å se alt med sine egne øyner. Dette setter dem på mang en prøvelse, særlig når koronaen kom mens han og sønnen var på Island. .

Denne boka starter med at Øystein tar med seg sin sønn Sigurd på 11år, og drar til Island med båt. Med båt fra Bergen, via Færøyene /Torshavn og videre til Island. Han vil utforske historien om Eirik Raude. Morsomt å høre at Bergsveinn Birgisson låner dem hytta si, så de kan fine Drangar, stedet der Torvald og Eirik etablerte seg på Island, like under polarsirkelen.  Mannen som fikk navnet sitt pga. det røde håret og rødt skjegg.

  

Bildene er fra boka

Vi får historien om Eirik Raude og faren hans Torvald (far og sønn) som måtte rømme fra Norge antagelig vis på grunn av et drap. Man vet ikke når Eirik ble født, men forfatteren tror han kan ha vært ca. 15 år, da de forlot Jæren i 960 og dro til Strandir på Nord-Island. Han giftet seg i 975 med Tjordhild. 

 På Island ble Eirik Raude ikke lenge for der drepte han en mann, og ble lyst fredløs i 980 (i 3år). Han hadde hørt at det fantes land lenger vest i havet. Han ville finne det landet, Grønland. Sagaen om Eirik Raude er ikke lang, bedre kjente er kanskje at sønnen Leiv oppdaget Vinland.

 Eirik finner land og markedsfører det som Grønland, men var mye grønt der? Nei, det var det ikke, men en annen form for rikdom fantes, elfenben fra hvalrosser, det hvite gull. De var ikke redde for folk så lette å drepe, 6 mann klarte å drepe over 500 hvalross på en dag, spekket ble til tjære og var også en viktig vare. Han ble på vekk i tre år og dro tilbake til Island. Hans liv levde der og utforsket vestkysten av Grønland, han var ikke interessert i å drive jordbruk i Auster bygder. Han gav navn på alt han så og skrev det ned.

 Han fikk med seg ca. 800 mennesker for å skape en norrøn nybyggerkoloni på Grønland i 984. Det ble uvær og 11 båter forsvant av de 25, et voldsomt hav, nærmest som et vulkanutbrudd? Ca. 450 klarte seg. De kristne trodde det var angrep fra djevelen, mens hedningene mente det var krefter fra gudene i Åsgard. Eirik ble som en hærfører for de folkene fra de 14 skipene som kom fram. Folk tok navn etter seg selv i ulike fjorder. Eks; Ketils fjord osv. 

Tjodhild var blir kristen, men Eirik ville holde på den norrøne tradisjonen. Det ble det mye uvennskap av, om religionen som splitter folket.

 På grunn av koronaen så gikk ikke ting helt som han hadde planlagt. Han bruker en million kroner på å kjøpe noe svært avansert Virtual- reality utstyr som han kan koble til all verdens databaser, det høres helt vilt ut, men ganske så spennende der han suser med "Fly" over hav og inn i fjorder. Han starter på Island og flyr mot Grønland, han kan være høyt oppe i lufta og få oversikt eller gå tett ned på steder, inn i bukter osv.  Dette blir en helt ny måte å forske på. Stemmer boka/bøkene, eller de historiske skriftlige kildene fra middelalderen med hva han ser og opplever, slik finner han ut mye. 

Stemmer fjellene, landskapet, strendene, buktene med beskrivelsene fra skriftene. Han er nok litt nørd ang. og gå skikkelig dypt i gamle skrifte. Da han og sønnen var der, måtte de kjøre bil for han måtte ha med en 30-40 bøker. Ulik litteratur om historie om folket, kart og historiske fortellinger osv. Han vil sikre seg på alle bauer og kanter, en som virkelig har interesse og kunnskap om hvordan verden var før i tiden

En spennende bok, hvor Øystein drar meg med inn i sine eventyr, der han treffer folk på landjorda på Grønland (mange fine bilder i boka) Han oppsøker og snakker med folk om hva de vet, hva de tror osv.

Det er mange historier om Leiv Eiriksson som dro i 997 og utforsket Vinland. Barna til Eirik, Torvald og Frøydis reiser i 1003 til Vinland og kommer tilbake i 1006.

 Er man interessert i norsk middelalderhistorie og vikingetidens helter er denne boka "et must". Jeg har lest mange bøker om dette temaet. Eks Romanserien Jomsviking og biografiene om: Anne Stine og Helge Ingstad, og utgravningene.

Jeg har av hans historiske bøker bare lest Olav Tryggvason. Så nå ble jeg enda mer gira på å lese de to andre historiske bøkene Øystein Morten, også har skrevet.

Men først skal jeg med Kim Leine sin bok til Grønland, og oppdagelsesferdene der. Og jeg er ikke helt sikker på om forklaringene om hvorfor eskimoene og det norrøne folket forsvant, hvor ble de av?

Utgitt på Vigmostad & Bjørke 2022, 308 sider + kilder. kjøpt bok. 

Bergsvein Birgisson "Kolbeinsøy"

             Om depresjon og angst, og en absurd reisefortelling i vår tid. 

Vi blir kjent med hovedpersonen som har en venn på psykiatrisk sykehus. Vennen er ikke så ivrig etter å snakke med noen, men det tar seg opp etter hvert besøk. Det som irriterer forfatteren er at den ansvarlige sykesøster stadig avbryter dem.

Veldig morsom, men ganske skremmende opplevelse å høre om den eksentriske kvinnelige oppasseren. Middagsselskapet hjemme hos hovedpersonen og kjæresten var i overkant humoristisk, men oi så tankevekkende over at slike mennesker kan jobbe i helsevesenet.

Det ble tidlig kveld og han kjører dem tilbake til sykehuset. Han ser vennen i bakspeilet, der han vinker til han, vennlig. «Jeg så at han sto i snødrevet og vinket, en påkallelse», sier forfatteren. Det slo han at så lenge hun kom i mellom dem måtte jeg hjelpe vennen ut av det helvete. Han bestemte seg for å redde vennen fra denne kvinnen. De avtaler og bestemmer seg for å flykte. Han pakker bilen og planlegger flukten kl. 5 om morgenen, han for å hente vennen, men noe gikk galt i dette 1.forsøk. 

Det endte med at han fikk besøksforbud. «Fordi pasienten trenger ro, og besøket av deg hadde ødelagt pasientens bedrings muligheter», skriver direktøren. Hvordan skal han hjelpe vennen med å rømme. Det må være et sted der helsevesenet ikke kan spore oss, planlegger han.

Kjæresten skulle på blåtur, men kunne ikke. Han pakker bilen og de planlegger flukten, og de stikker av når han er ute og røyker kl. to. Planen var genia og de var på vei til isbreen Vatnajökull. Pasienten begynner å tvile underveis, det blir straff og hun vil stanse oss, sier han. Og slik blir det! Enn vill biljakt og hun havner i grøfta. De to drar til hotellet. Neste morgen skal de opp på isbreen, men hvem sitter i bussen. Den pliktoppfyllende sykepleieren, Madam Riskvist naturligvis. Det blir ganske vilt og hysterisk på fjellet…som ender på sykehuset.

Det skjer utrolig mye på flukten fra sivilisasjonen, ganske surrealistisk, kanskje litt i overkant sprøtt. Om hvordan demonene lever med dem. De plukker opp en 5 år gammel gutt, som rømte fra barnehagen, for han vil være fri. Og den andre eldre gutten med vidunder-maskinen sin, som savner kjærlighet. Surrealistisk!

 Flukten går mot det mest avsides-liggende strøk på Island, Kolbeinsøy. Den aggressive sykepleieren gir seg ikke. Sykepleieren følger etter og ble kneblet, og bundet liggende bak i bilen.  De skal absolutt ut på de ytterste skjærene av Island og det blir ganske mange hysteriske scener.

Denne boka tematisk var fin, om angsten og hvordan den rir i folk. Den ble litt hysterisk vanskelig å følge med i til tider, var det drøm, eller virkelighet det de drev med? Ja, det vet man ikke alltid, for det fortelles ikke tydelig. De stoppet hos en venn og spiste steinsopp og ble ganske dopa.... egentlig helt vilt. De finner ikke igjen huset, men bilen. 

Madam Riskvist imponerte med sin herskesyke i enhver situasjon, eller var det bare angsten som tok dem .... jeg ble litt usikker på dette etter hvert! En ganske symbolfull ferd opplevde de, spennende og fargerik, men lite troverdig. 

Forfatteren har en helt spesiell fortellerstemme, som i denne boka skiller seg ut fra hans andre historiske fortellinger, jeg har lest. Jeg har lest fem andre bøker av han og liker stilen hans. Dette var en absurd historie, med mange gullkorn, men ikke en helt enkel bok.

Jeg synes boka hadde mange flotte illustrasjoner og cover av Kjartan Hallur.

Utgitt 2021, på Vigmostad/bjørke forlag, Lese eksemplar fra forlaget, 201 sider.

Ble nominert til Nordisk råds pris 2021, fikk ikke prisen.

  

Bergsveinn Birgisson "Mannen fra middelalderen"

 Historien om Islendingen Tormod Torfæus, han som skrev den første sammenhengende norgeshistorien. 

En bok som på en morsom og lærerik måte forteller om tidsbildet fra 16oo tallet. Historien om Torfæus som vokste opp på Island. Han vokste opp i en gammel verden, med myter og hekser og hvor de trodde på spøkelser og hadde mange rare teorier om mye f.eks.: Valnøtten ligner på hjernen vår, derfor er den et fint middel mot hodepine fordi, de ligner hverandre. 

 Vi blir kjent med Tormod Torfæus, en mann som ikke oppførte seg helt som han skulle, men har gjorde et veldig viktig arbeid ved å samle inn og tok vare på de eldste minnene fra Island, de norrøne skriftene. Så hvem husker vi og hvem vil man glemme når historie skrives? lurer forfatteren på. Han stiller mange spørsmål om dette og veksler om å skrive om hvordan man husker folk fra fortid og litt hans om hans egne betraktninger fra nåtiden.  

Tormod Torfæus, ble født ved vulkanen Hekla 27 mai 1636, på den lille øya Engey og vokste opp på Stafnes, på Island. Island var en dansk provins og faren, Torfi Erlendsson var en dansk embetsmennenes representant og tilhørte de privilegerte, overklassen. Tormod fikk begynne på latinskolen på Skålholt, som var et læringssenter på 1600 tallet. Tormod var en glup og vitebegjærlig gutt som tidlig fikk interesse for de norrøne skriftene og historien om Island. Han lærte seg og tyde å skrive munkeskrift, og alle forkortelsen de brukte i fra den viktige, Flatøy boka. En av bøkene som forteller om de norrøne folk sine reiser og oppdagelser.

 18 år gammel drar han til København for å studere, men må være i Amsterdam en stund på grunn av at Danmark er stengt på grunn av at det er pest der, en tredjedel av Københavns befolkning dør i pesten. Etter hvert kommer han seg til København og får startet sin teologiske utdannelse og tar en glimrende eksamen i 1657. 

Året etter blir han ansatt hos kong Fredrik den 3 i København til å oversette norrøne skrifter. Der tjener han 300 riksdaler i året (i dagens penger er det en million i året) han blir kledd opp i fransk mote, med silkestrømper og parykk og blir høyt verdsatt av kongen. Han fikk i oppdrag av danskekongen å finne ut mest mulig om Danmark- Norges eldste historie. Kongen sendt han tilbake til Island for å samle inn alt han kunne av sagahåndskrifter. Gjennom han får vi vite mye av det vi vet i dag om vikingetiden. På Island klarte han å få tak i mye gamle skrifter og bøker som han samler inn, både kongesagaer og islendings sagaer. Han gjorde en stor innsats og følte selv at dette var et kappløp med tiden før alt forsvant, i dårlige hus og liten forstand om hvilken verdi dette hadde hos det Islandske folk. 

Tormod elsker å fortelle historier om gamle dager, om Jomsvikingenes helte-mål, om Vinlandsferdene som vikingene tok og oppdagelsen av Newfoundland. Han levde høyt på strå og det ble mye kneiper og vertshus besøk. En dag klaget kongen på han for hans levevis og hans omgang med fruentimmer, han var en skjørtejeger. (Han var nok litt høy på seg selv, og kunne ikke kodene for å oppføre seg).

 Han blir sendt til Norge som kontrollør over Fogdene i sør, (som nærmest var småkjeltringer). Han gifte seg med enken Anna og bosetter seg på hennes gård på Karmøy.  Det skjer mye dramatisk i livet hans eks: Etter en tur til Island forliser båten ved Skagen, og det blir mye drikking. Han bli beskylt for mord på Samsø i 1671, og dømmes til døden, men blir benådet, for han mener det var nødverge. Alt det han opplevde er rene eventyrhistorien, men den må du lese selv, historisk sett kan alt  dokumenteres i gamle papirer.

 Han ble på Karmøy til det siste for å skrive, han hadde i potetkjelleren sin stort sett alle manus som inneholdt alt det vi i dag vet om vikingetiden. Som vi skjønner  hadde han et turbulent liv og døde til 1719, ble 83 år gammel. 

 En bok hvor vi blir kjent med tidsperioden, hva folk tenkte, gikk kledd og hvordan de levde, veldig bra og spennende historie. Særlig fordi Tormod var en mann som ikke falt helt inn i helterollen, som det i ettertiden ikke er særlig kjent og han blir aldri nevnt, men som den dyktige historikeren og forfatteren Bergsveinn Birgisson har latt oss bli kjent med. 

Storyel spilletid 10 timer, og bok lånte jeg på biblioteket, den har mange fine bilder, utgitt 2020, 285s + masse noter.  

 

Reisen til tidevannet av Bergsveinn Birgisson

En roman om Island på 1700 tallet, den gang Danmark styrte over Island.

Dette er en fantasi fortelling, som bygger på historiske fakta og folkesagn, fabuleringer, kulturkollisjoner som er helt absurde sett med dagens øyner. Det får meg til å tenke på hvordan vi behandler, mennesker og naturen på kloden vår.

Boka starter med; " Det var i de dager da det islandske folks liv hang i en tynn tråd. I pinsen i det herrens år 1783 revnet jordskorpen ved Skaftarjökull vest for den veldige Vatnajökull slik at bygdene omkring ble fylt med glødende lavagjørme, og opp fra krateret veltet skyer av pimpestein og aske som mørket for solen". Vi skjønner at de ble til en stor katastrofe på Island, med vulkanutbrudd og lava som ble pumpet ut over store områder som vedvarte et helt år. Jord fikk de ikke dyrket, så hverken folk eller fe fikk mat, de sultet. Fisken forsvant fra havet og de hadde ingenting. Det legger seg en dis over landet og den tiden ble kaldt distiden.

I København vurderer styresmaktene hva de skal gjøre med folket på Island. Det kommer opp forslag om at de kan frakte arbeidsdyktig folk til Danmark, til fabrikkarbeid. Det blir det motstand mot, for København var allerede full av folk mente de. Men, kanskje til Jylland eller Norge, hele Finnmark er nesten tom for folk. De beslutter at noen representanter fra de adelige skolerte skal reise opp og vurdere  situasjonen. 

Landmåler Magnus Arelius Egede, ble sendt oppover og er hovedpersonen i boka. Han skulle sjekke tilstanden i folket og samtidig ta i bruk de nye moderne måleinstrumentene til å måle opp typografiske utmålinger på den nordvestlige delen av Island. Det er hans jobb og han som skal bestemme om folk skal flyttes vekk fra Island eller få bli der. 

På Island møter han sult og stor fattigdom. Folket blir nærmest plyndret av den danske stat, som skal ha sin skatter på alt folk eier på Island. Selv om alt er borte, jorda, dyrene, alt livsgrunnlag,  koloniherrene skal ha sin skatt. Magnus sitter på sin høye hest og ser ned på fattige folk, han ler av dem og synes de er naive og dumme. Hans tanker er: hva skal vi med alle de ubrukelige menneskene i Danmark?

Folket på Island tror på mye på sagn og myter, men Magnus feier det vekk. Særlig kjentmannen Bardur forteller de underligste historier om Island. Hva er rett og riktig, Magnus tror på den vitenskapelige og ikke den mytiske verden. Magnus skjønner ikke at han er som en fange i egen kultur og vil ikke innse at virkeligheten er mye mer komplisert enn hans måleutstyr.

Ekspedisjonslederen Jon Grimsson og Bardur, blir uvenner med Magnus, de skiller lag og Magnus må fortsette alene. Terrenget er ukjent og bratt å ferdes i med tre hester, og den ene etter den andre blir forulykket. Magnus blir skadet og ekspedisjonen tar en annen vending. Han blir reddet av Hallvardur fra Strandir. Han utsetter Magnus for mange prøvelser, rene eventyrfortellinger der Magnus selv må ta andre verdivalg enn han tidligere hadde. Mareritt og spøkelser river i han og han innser at virkeligheten er mer komplisert enn all verdens måleutstyr. Den spinkle, tungeløse Sesselja pleier han. Han blir forelsket i henne, og stirrer inn i hennes øyner, da er det vondt å være menneske for lysten og begjæret er stort hos han.

På Strandir møter han folk som endrer hans syn på mangt og meget. Det er der det hellige vannet renner. Sesselja utsetter seg selv for mange fare ved å hente dette, men hvordan det gikk må du lese selv, det røper jeg ikke.

En bok til ettertanke, en helt spesiell roman. 

Boka startet litt treigt, men tok seg veldig opp etter hvert. Det ble skikkelig spennende og tankevekkende. 

Utgitt 2020, 283 sider, Vigmostad og Bjørke, biblioteksbok.

Denne boka var blant de nominerte bøkene til Nordisk Råds Litteraturpris 2020

"Den svarte viking" av Bergsveinn Birgisson

En biografi om den mektige, men lite omtalt i sagaene - Geirmund Heljarskinn, f 846. 

 En litt merkelig biografi om kong- sønnen Geirmund Heljardskinn. Bergsveinn Birgisson har skrevet denne boka om sine forfedre, og med særlig vekt på Geirmund, en mann det ikke finnes noen saga etter men som forfatteren er i slekt med ca. 30 slektsledd tilbake.. En veldig teoretisk og vel dokumentert biografi, eller kall det historisk saga. Vi vet nesten ingen ting om denne manne som levde for 1100 år siden, det finnes få spor etter han i sagaene. Men, moderne forskning på genetikk har spor man ikke kommer unna. 

Sitat fra boka: "Geirmund vokste opp som et forsømt barn. Han vokste opp sammen med barn av treller, men seinere kom det fram at han stammet fra en av de store kongeslektene i Norge. Han endte sitt liv som den største adelsmannen i islandshistorie "Den gjeveste av alle Landnåmsmenn". I sine velmaktsdager red han mellom gårdene sine på Island med et følge på åtti mann, til sammenligning red Harald Hårfagre med seksti mann i fredstid."    

Faren var konge Hjør, i Rogaland, moren var fra Sibir. Geirmund hadde asiatiske trekk og mørk hud som moren og derfor fikk han tilnavnet "Den svarte viking". Det var tvillingbroren Håmund (den førstefødte) som overtok makten etter faren. Litt av en historie.

Geirmund gikk ikke i slag mot Harald Hårfagre, men dro vesterveg til Irland og Skottland. Der herjet han sammen med Olav Hvite. Det som er morsomt er jo at Olav Kvite heter vikingbåten jeg er med å ro. Olav den Kvite var gift med Aud den djupsindige, fra Suderøyene og de fikk sønnen Torstein Raude.

Geirmund giftet seg med Ildpurka/-Torkatla (fra et jegerfolk på Grønland) morsomt å høre om alle hvordan hun antagelig vis så ut i bryllupet, med alle smykkene. Hun hadde svart hår og rundt mongolsk ansikt, og ble sett på som en "volve" trollkjerring. Sammen fikk de en sønn som døde og datteren Yri. Geirmund hadde flere koner, de fikk bare døtre alle sammen.

Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Bergsveinn har funnet ut utrolig mye informasjon via DNA, eks: folkestammer fra Mongolia. Og at det i dag kan spores i DNA at folk kommer derfra og Irland osv. på Island. Som eksempel peker han på sangerinnen Bjørk. 

Geirmund tok med seg hundrevis av kristne fra Irland slaver og bosatte seg på Island. Der ble han den mektigste landnåmsmannen på Island. Han robbet ikke landet for gull og sølv, men hans gull var slavene.  

Dette er en lang og kronglete historie han hekler fram, det er morsom på mange måter, men vanvittig mange navn. En bok for de som er spesielt opptatt av historie, vil jeg nok si.    

Bergsveinn Birgisson (f 1971) er doktor i norrøn filologi. Han ble nominert i 2012 til nordisk Råds litteraturpris med boka "Svar på brev frå Helga" den er veldig bra. Han ble også nominert til samme pris i fjor med boka "Reisen til Tidevannet".  Har den på lista mi. 

Utgitt 2013, Spartacus, ca. 300 sider + 86 sider med kilder. Biblioteket.

"Den avstengte øya"av Sigridur Halgalin Björnsdottir

Hva skjer når Island blir avstengt?

 Denne romanen er en dystopi som var langt unna og sikkert fjern for all normal tenking da den kom ut på Island i 2019, men merkelig nok nå etter at vi har hatt Covid 19 i et år føles den ikke så fjern mer.

Island mister all forbindelse til resten av verden, ved at all forbindelse, som tlf og internett utenfor verden blir rammet, dette fungerer fremdeles for innad på Island. Det blir null kommunikasjon ut eller inn av Island med fly og mange turister blir sittende fast på den avstengte øya. En forferdelig realitet har skjedd!

Hjalti er journalisten som plutselig har fått mange problem på nakken. Han har akkurat skilt lag som samboer med Konsertfiolinisten Maria, han orket ikke å forholde ser og krangle med henne og tenåringsdatteren hennes Margaret og minste sønnen. De har skapt så mye uro i livet hans, han er snart 40 år og liker best å styre seg selv og sin hverdag.

Maria er i Konserthuset Harpa, da noe skjer og deler av Harpa raser sammen, hun er en av de som overlever. Da hun kommer hjem er Margaret stukket av.

Islendingene begynner å tenke selvforsyning, slik i gjorde i gamle dager. Ved å sette poteter og så grønnsaker. Man kan leve i pakt med naturen og finne tilbake til de gamle tradisjonene. Alt endrer seg, praktisk med byttehandel og emosjonelt. 

Familier og naboskap rakner, de blir skeptiske og egoistiske. Man blir redde for hverandre og bander med gevær begynner å herje, mens mange ungdommer har rømt hjemmefra til et okkupert kjøpesenter og lever ut et fritt dop og sex liv. Margaret er en av disse ungdommene, både moren og Hjalti prøver å få henne ut, men de trues med vold om de ikke forsvinner.

Hjalti treffer gamlekjæresten Elin, som er blir landets nye statsminister og hun bruker han på alle vis, både som journalist og sengevarmer for å nå sine mål. Etter hvert skjønner man at det plutselig ikke er mye demokrati igjen. Drivstoff til biler og båter begynner å ta slutt og Elin mener at de bare kan brødfø halvparten av øyas befolkning og det begynner å bli lite mat. Hva skal vi gjøre med alle turistene?

Jeg likt faktisk veldig godt, selv om den kanskje var litt ekstrem noen gang. Alle ble seg selv nærmest og ville verne om sitt. Her ser vi hvor egosentriske man kan bli og at noen alltid er ute for å utnytte dette, som lederen i kollektivet. 

Sammen med alt dette destruktive som jeg hører, så ser jeg for meg vakre Island. Romanen har mange ting den peker på og som man blir sittende igjen å gruble over. Hvordan ville jeg forhold meg i en slik situasjon?

Forfatteren, hvem hun er finner du HER

Innlest av Nina Woxholt, fra Cappelen Damm på Storytel, spilletid 7t.6m

Legger med noen bilder fra Island, en januartur. 

Naturen med varme kilder som siger opp fra jorda.

Det fantastisk blå lyset

Fantastisk å bade i den blå lagune i snøvær i januar.

Harpa Konsertlokale som omtales i boka

En av handlegaten i Reykjavik, sein på kvelden.

Fantastisk mye vakker natur

Må oppleves!

"Soga om Veret" av Bergsveinn Birgisson

En morsom, rørende og tankevekkende bok om en ung mann som var et mobbe-offer i barndommen.

De skives at dette er dagboknotatene til Halldor:

Folkelivet fra GermundÅfjord, fortellingen foregår Nord- Vest på Island.  Der de drive med sjarkfiske uten kvote. Halldor, den veldig sjenerte unge mannen som skrev dagbok om hva som skjer i dette lille samfunnet og det er det den boka handler om.

Halldor har flytta til onkelen sin i GermundÅfjorden, fordi han han har opplevd så mye ondskap der han kom fra. Han har mistet faren sin og onkelen Durkus lærte han å fiske. Dette stedet er ganske avsides og folk lever etter gamle tradisjoner og er alt er ganske så gammeldags.

De var ikke vant til luksus, så når det ble montert inne-do, så sa de" å skite i porselen, å nei det går ikke- men med tid og stunder begynte vi å bruke det".

To brødre er med på sjarkfiske, det er Ebeneser, som laget maten, han er svært kvinnelig av seg og liker kvinnelige sysler og er den store optimisten.  Broren Bernhard er han som har lappen og kjører bil og er pessimisten. Sjarkfiskerne blir tatt av oppsynet og det er mange små veldig morsomme historier fra hva som skjedde på øyene og fiskerne. Presten og Halldor sin samtalepartner den gamle sengeliggende Jonmondur er også sentrale personer.

Halldor har så mange noveller i hodet, men det var det med å få dem ned på papiret, men de er inni hodet hans og vi hører om alle drømmene og fantasiene han har. Det er hans undring på hvordan seler har samleie, drømmen om damer og de onde drømmene som er marerittene hans. Humoristisk skrevet! 

  

De setter inn en annonse etter ei kvinne som kan være husmor for dem. Etter en lang stund svarer ei kvinne med navn Arnheidur. Hun er en vakker ung jente som Halldor blir hodesptups forelsket i og setter Halldor helt ut av spill. Hun var en spesiell kvinne som trodde på drømmer og mystiske meldinger. 

Halldor som har vært et mobbeoffer er en sjenert mann etter å ha blitt erta på skolen og fotballbane, derfor har han flytta til onkelen sin på dette øde stedet. Men Arnheidur setter andre tanker i hodet på han og boka ender utrolig morsomt! Skulle gjerne ha sett den på film!

Utrolig bra, så morsom og godt skildret, man sitter med smilet hele tiden.

Fantastisk!

Lydbok fra Storytel,
Utgitt 2014,
Spilletid 6t 43min.
oversatt av Margunn Rauset
Lest av Endre Hellestveit

Jeg har lest tidligere bøker av Bergsveinn Birgison " Svar på brev frå Helga"

Frøken Island av Audor Ava Olafsdottir

Det å ha drømmer, lengsler, kjærlighet og om å få ro til å skrive bøker!

Ei jente med navn Hekla, drømmer om å bli forfatter. Vi er på Island i 1963 og Hekla pakker sine saker og drar fra bygda Dalir med bussen til Reykjavik. I Reykjavik skal hun bo hos sin homofile barndomsvenn Jon John, som har en leilighet der. 

Hekla må jobbe på dagen og tjene penger, hun serverer og rydder på et spisested. Om kvelden og natten skal hun skrive på sin medbrakte skrivemaskin. Ingen må få vite det, at hun skriver, det er en hemmelighet, for hun skriver ikke under eget navn. Man må ha et mannsnavn for å få gitt ut noe.

Jon John jobber på en båt og han blir mobbet fordi han er homofil og er dritt lei av jobben til sjøs.  Han er en motebevisst ung mann og i England kjøper han siste mote av klær til Hekla, som hun tar på seg da hun følger han til båten neste gang båten skal dra ut. De er bare venner, men føler begge at de er litt annerledes enn andre. Han med symaskin og hun med skrivemaskin.

Vi må tiden tilbake til -60 tallet, der handlingen er hentet fra. Det kommer veldig tydelig fram i kvinnesynet, den vakre jenta som ikke ville bli Frøken Island, men bruker sin tid ved  skrivemaskinen på nettene. En tid der menn er poeter og kvinner er husmødre og får dårlig betalte jobber og de kan iallfall ikke skrive.

Men hvor mye har egentlig endret seg? Ikke når man tenker på metoo.

Denne lydboka fenger og det blir sagt mye mellom linjene som man skjønner ut fra konteksten, om kvinnesyn, homofobi, de store kontrastene mellom by og alt det gamle på landet med skikker og toleranse om den nye tiden .....

Hvordan Starkadur, kjæresten er godtatt i de sære dikter kretser, hvor kvinner  blir betraktet som flotte damer. Hekla var en banebryter som ville fram og vise at hun også kunne.

Det er  sikkert like mye som har endret seg på Island, siden den tid som her. Historien om venninnen som ble gravid og venter nr. to når hun var 22. var jo normalen.  Hekla var en moderne kvinne som viste hva hun ville, men hvorfor hun ville utgi boka under gamle kjæresten sitt navn, er litt vanskelig å skjønne for oss i dag.

Dette er beskrevet veldig bra, en bok som får en til å tenke. Den er humoristisk, ærlig og sier mye om holdninger fra 1963. Har det medmenneskelig og synet på mange ting endret seg så veldig?

Boka ble vinner av Prix Medicis etranger 2019

Utgitt på Lydbokforlaget 

utgitt første gang 2019

spilletid 5.22.53

Innlest av Katrine Thorborg Johansen   

Kilde: Lytteeksemplar

Jeg har tidligere lest boka "Arr" den var bra! Den fikk Nordisk råds litteraturpris

"Svar på brev frå Helga" av Bergsveinn Birgisson

Bergsveinn Birgisson er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris,

 dette kom på nyheten i dag!

Litt morsom da at jeg leste denne bok av han i går kveld, ei tynn lita bok på 109 sider.

 En vakker fortelling om valg man tar i livet og hva som er viktig for en selv.

En gammel giktbrudden mann sitter og skriver et brev til sin gamle flamme og kjærlighet, Helga. Hun er død, men han føler at han vil besvare brevet han fikk fra henne for lenge siden og forklare hvorfor det ble som det ble. Dette er en brevroman med historien om livet hans, kjærligheten til Helga og hva bygdefolket slarva om. Det er erotiske minner og historia om det livet og den kjærligheten han ikke torde å velge, men ble værende på gården sin Kolustad, på Island

Bjarne Gislason har blitt en "styrlaus gamling som sitter å minnes" livet. Han var sauebonde og oppsynsmann. Gift med Gunn, men de fikk ingen barn. Hun hadde blitt operert 

 "Kvitstakkane hadde surpa igjen henne etter den mislykka operasjonen i livmora. Jeg ville at hun skulle oppsøke andre leger, men det ville hun ikke. Jeg kunne slakte henne også, slik jeg slakta sauene, sa hun"

Gunn var sjalu på Bjarne, hele bygda viste at han var på jakt etter kjærlighet med Helga. De var på sauesanking sammen og ryktene gikk, og kjærlighet ble det.

 Det er skikkelig saftige fortellinger han skriver om i parringstiden og utrolig mange morsomme, merkelige historier fra det værharde og kalde Island. Eks: Gisle som røyka 

 kona si over vinteren, etter at hun døde.

Om folket som forsvinner fra de små holmer og utposter, som forsvinner og blir ødegårder.

Vesle Hulda som de fikk sammen, han fikk ikke være far til henne, men han fulgte henne i kikerten.  Helga flytta til Reykjavik da hun gikk fra Hallgrim. Hun ville ha meg med, men hva skulle jeg gjøre i byen?                                                                                                

Kjærlighetssorg er tungt, men jeg hadde heldigvis sauene. Så kom alkoholen inn i livet mitt, helt til brevet ditt kom.. det ligger loslitt og hellig innpå brystet. Trøsten din, du tilgir meg. Jeg elska deg!"

En fantastisk nydelig roman. Har du ikke lest denne vet man ikke hvor mye gården, slekten og stedet man kommer fra betyr . Så mye mer for noen enn bare kjærligheten!

Denne boka vant:
Den Islandske bokhandlerprisen i 2010
Nominert til Nordisk Råd s Litteraturpris i 2012
Dramatisert for scene i 2012 og filmmanus er under arbeid 2019

Anbefales virkelig!

Andre som har lest den er: Tine

"Vi skal ikke våkne" av Heine Bakkeid

En fin krim fra Island

Thorkild Aske, den tidligere avhørslederen i politiet er via Nav på arbeid og utredningsmidler, på en vanvittig sløv og intetsigende aktivitet som går ut på lysstøping. Telefonen hans ringer, det er søsteren i Tromsø: "Thorkild du må hjelpe meg! Arvid, er skadet, han må ha en ambulanse og det er jeg som har skadet han" sier Liz.  

Du skal være med meg til Island, så kom deg til Gardermoen, vi møtes der. Vi skal besøke far på Island, far er syk!

Faren sitter i fengsel på Island beskylt for å ha drept en ung nederlandsk kvinne, som også er hans kjæreste, Femre.. Han er kreftsyk og har ikke lenge igjen, og er uskyldig dømt hevder han. Faren heter Ulfur og er den brysomme, karismatiske miljøaktivisten som stadig lager uro på sagaøya.  

Thorkild har stukket av fra Nav og psykologen hans mener at det er fint at han og søsteren hans vil ta farvel med sin syke far, men så må han komme hjem. Thorkild lover å komme hjem til Stavanger i morgen. (At Nav er i søkelyset her er litt morsomt, sett med dagens øyner og hvordan de handler.)

Liz, Thorkild og moren forlot Island i 1982, etter at de hadde vært på en camp sammen med faren, der skjedde det noe spesielt, slik at moren tok barna med til Norge og ble der. Fortellingen er i nåtid, men noen hopp tilbake til minner fra 1982, slik at vi får vite hvorfor moren, Liz og Thorkild flyttet til Norge.

Thorkild har jobbet i politietaten og har tydeligvis gjort noe han ikke skulle ha gjort, for han er suspendert fra jobben som politi.  Liz er storesøstera, litt naiv, men har handlingskraft når det gjelder. 

Thorkild skjønner snart at her er det ugler i mosen, og at faren ikke har drept Femre. Hva med den sorte Volvo-en som følger etter dem, og hvorfor blir alle han oppsøker drept etterhvert.....

Kristen, politikvinnen, vil gjerne snakke med han og bli kjent med han. Hun er alltid parat og klar, når han vil vite noe...

Her skjer det mye.. mange drap og harde sloss kamper, men boka beskriver ikke alt ned til minste detalj og derfor likte jeg den. Når ting blir gnidd ut beskrevet i minste detalj er ikke det noe for meg.

Søskenparet Liz og Thorkild og den gode relasjonen mellom dem, er spesiell i en krim bok og det likte jeg også godt ved boka.

Nydelige beskrivelser av Island, med natur, folk, lynne og motstanden som faren kjemper mot, skjønner jeg. Det handler om å ta vare på landet og ikke å demme opp, selge naturressursene og industrialisere landet. 

Dette var en fengslende og god krim. Godt komponert med spenningskurver og medmenneskelig personer. (ikke alle, men) 

Ivar Nergaard har en stemme som passer utmerket til å lese denne krimboka og han leser veldig bra.

Jeg har skjønt at det er to bøker jeg har gått glipp av i denne serien, kanskje jeg tar for meg de en dag.

Lydbokforlaget
Spilletid 8.41
Lytteeksemplar

Aschehoug 2019
sider 477
Leseeksemplar

 

Fikk meg til å minnes Island, et vakkert land!

Andre som har lest boka: Tine, 

Stefánssons, Jón Kalman "Menneskets hjerte"

3. bok i Trilogien om gutten!

Bok tre fortsetter der bok to sluttet, med fire mennesker som er ute i stormen på fjellet, tre levende og en død. Jens mistet fotfeste for han irriterte seg over gutten som ikke kunne holde kjeft. De faller i en fykende fart nedover en bakke eller er det en fjellside, eller kanskje ligger havets dyp der nede under dem. De skrikende menn i dødsangst med kisten nedover bakken og de stanset med et brak i noe hardt. Og så slukner verden.

Jeg trodde de døde, men det gjorde de ikke og de falt heller ikke i juvet, men braste inn i et hus, ikke hvilket som helst hus heller, men i doktorens hus. Er jeg levende eller død spør gutten seg om. han biter seg i fingeren og au... jeg må jo være levende.

Hvor er Hjalti og hvor er kisten? Det er det første gutten spør om etter at han har registrert at Jens ligger på rommet sammen med han. Gutten kommer godt fra det, men Jens er det litt verre skader, han har store frostskader. De kom som et smell inn i husveggen. Dette var min siste postreise sier Jens, da han rir hjem til faren og søsteren sin.

Det er en vakker kvinne der, med grønne øyner, hun heter Alfreidur. Hun følger etter gutten til kirka, der Asta ligger, noen merkelige scener utspiller seg.

Menneskehjertet har to kamre. Det ene for lykke og det andre for fortvilelse, derfor er det mulig å elske to mennesker på samme tid. Kroppen kan, men ikke samvittigheten og det blir vanskelige valg.

Dette er et utdrag fra boka og den handler mye om denne tematikken.

Andrea som drar fra sin mann Pietur. Hun klarer ikke å forene seg med tanken på at om han hadde kunne vist mer medmenneskelig og omtanke, så hadde ikke Bardur frosset ihjel. Hun skyller på mannen sin for at Bardur døde, det kan hun ikke leve med. Andrea finner en slik trøst i Bjarni, den historien er sjarmerende og sterkt, noe ofte kvinner måtte takle og jeg tror hun fikk et godt liv med han.

Geirthrudur som gifter seg med overlærere Gisli for å få makt over steder, hun er kvinnen som bruker sin kvinnelist for å komme frem her i verden. Hun er en skikkelig kvinnesakskvinne og ordener alt slik en mann gjør for seg. Hun rir som en mann med bukser til og med. Det blir ikke likt på handelsstedet og kjøpmennene prøver på alle måter å stoppe henne.

Gutten som likte Ragnheidur og hun likte han. Ragnheidur ble sendt til København, for hun var en overklassejente, og gutten var en idiot som forlot sine kamerater og sjøbua. Dessuten bor han hos Geirthrudur. Faren hennes truer gutten med at han må ikke nærme seg Ragnheidur, men hvordan gikk det?... jeg sier ikke noe

Da, brevene fra Alfeidur, den grønn-øyde jenta han traff i Slettueyri kommer begynner han å finne seg selv, men med en tragisk utgang.

Faen ta, han Koldbeinn! Tenkte jeg. Hvorfor skulle han absolutt være meg gutten på den båtturen. Han var en sur, gretten, blind gubbe som sa at gutten skulle få alle bøkene hans, også gikk det slik......egoist, eller var det et uhell. Hva som skjedde røper jeg naturligvis ikke, men der sluttet boka.

Konklusjon: Den siste boka var noe litt Hamsunds over med mix av Per Olov Enquist i fortellerstil. Hva jeg mener med det med det er om tiden og alt det moderne. Folk er vitebegjærlige og vil lære språk og nye ting som kommer inn til tettstedet. Det minner om Hamsun sin negative holdning til det moderne som han latterliggjør og folk som er opptatt av å vise seg fram med egne dampskip,(eks: Segelfoss by) telefonen som kommer, utdanning, og datteren .... som kommer i kjole fra Worth, hvaaa?  

Dette er sikkert mange som ikke vet hvem Worth er, da må man kunne sin tekstilhistorie. ( Jeg har jo jobbet i vg. skole med div.formgivingsfag og som lærer på Design -Tekstil 2 og 3 klasse).  Derfor en liten forklaring på hvem Worth var: 

Carles Frederick Worth f 1825 - 1895 var en engelskfødt moteskaper i Paris og den første, far for betegnelsen Haute couture. Det betyr et klesplagg med den ypperste søm og betegnelse på klær som er individuelt sydd for kunder i fra ledende motehus. 

Har man vært på Island vet man at der finnes det mer forfatter og designere enn noe annet sted.

Forfatteren binder sammen så fantastisk mange temaer som livet hvem er vi? Hva skal vi bli? Hva er viktig? kvinnefrigjøring, klasseskille, bøker og leseglede, lese-skrivekunnskaper, tradisjoner i klær- mat - holdninger- overlevelse, kultur-historie osv. imponerende og spennende?

Denne bok-serien som har vært litt av en reise på Island. Jeg må nok innrømme at dette er blant noe av det beste, fantastisk bra! Serien er spennende, godt skrevet og gripende.

For hundreår siden, eller i dag, vi er de samme menneskene med hjerter, tanker, drømmer og alle er på søken etter å få oppfylt den. Få det beste ut av livet!

Denne serien anbefaler jeg virkelig, knallgod!

Utgitt 2011 på Island 2013 på Press forlag.
Lydbokforlaget 2018, spilletid 11:34:38
Oversatt av Tone Myklebost
Veldig flott lest av Bodil Vidnes- Kopperud
Lytteeksemplar

Serien om Gutten fortsetter:
Bok 1: "Himmelrike og helvete"
Bok 2: "Englenes sorg"
Bok 3: "Menneskets hjerte"

Det som er sikkert er at Island er et moderne land. Utrolig mye spennende arkitektur, design, kunst osv.
Flere bilder fra turen i 2013. 

.

 Reykjavik med konsert huset Harpa. Der var vi på konsert 1.ste kvelden.
Med konsert av Bernstein og Mahler

Et imponerende bygg.

Den blå lagune var herlig, der var vi og badet til seint på kveld. Det blåste og regnet som jeg har forsøkt å ta et bilde av. Men i vannet var det herlig varmt!

 Utrolig mange design butikker, med spennende og anderledes varer. Dette bildet er fra Spaks, det er  designeren Bjørg Ingadottir som står bak dette designet. Hun var selv i butikken og ekspederte/snakket med oss.
Hun hadde utdannelsen sin fra Danmark, bosatt på Island.

Her var det skikkelig utvalg for oss sjopping (glane) glade!

Sko, som disse i fåreskinn, hesteskinn og dekor av hestehår.
Laget av Halldora, som selv ekspederte meg.

Jeg kjøpte et par slike i svart. Se flere hos www. halldora.com