"Under krigen, vi må ikke falle" av Ingar Sletten Kolloen

En god, ryddig og lærerik fortelling om okkupasjonsåret 1940

Jeg har lest veldig mange bøker om krigen og dette temaet spesielt i disse to bøkene: 

 Alf Jacobsen Kongens NEI! og Sivertsen G. Aage  "9.april 1940, et historisk bedrag" så temaet var ikke nytt.

Ingar Sletten Kolloen har lagt til noe som de andre bøkene bare skildrer i nøkterne tall og hendelser, her får vi hele gode historier om hva vanlige folk opplevde personlig etter som krigen nærmet seg, de ulike stedene i Norge.  

Hva de trodde skulle skje, hva de snakket om osv. og plutselig var landet okkupert!

Hva nå?

Hvordan de taklet det den gangen, både kongen, regjeringen og alle nordmenn rundt i landet. Det blir mange personlige inntrykk som er sterke og vanskelige for oss som ikke har opplevd krig til å skjønne helt.

Det er god flyt i de historiske fortellingen, hvor enkeltpersoner blir trukket fram og fortalt om, det er som vi ser dette for oss og alt blir et troverdig dokumentasjon.

Å omtale denne boka på en fornuftig måte er vanskelig. Kongefamilien og hva politikerne gjorde ble godt dokumentert i filmen "Kongens Nei!

Mine valg blir naturligvis å trekke fram noen historiene til folk og steder man kjenner godt til. Jeg velger å vise til noen små eksempler om hvordan de vanlige menneskene hadde det:

Hanna Hansen var tretten år og bodde i Harstad. Hun var den fattige jenta som bodde i kjelleren under Sangerhallen, sammen med mor. De betalte husleia ved å vaske det 150 kvadratmeter store gulvet etter alle sammenkomstene og Hanna måtte hugge ved og bære koks til oppvarming etter skoletid. Hennes fortelling om forelskelse og drømmen om å bli sykepleierske er fine skildringer. Denne Hanna ble Hanna Kvanmo.

For meg som bor på Hamar, ser jeg for meg alle stedene Kongen og Stortings folkene var og oppholdt seg. Historien om de 22 sivilistene som ble drept i Ringsaker har jeg ikke hørt før, grusom. Det var mange fryktelige historier om folk som fikk voldsomme lidelser da de ble skadet.

En historie om flyet som ble skutt ned, der Kyllingmark og Eggen ble hard skadet. Hvordan i all verden klarte de å kom de seg til folk og fikk hjelp. For så å bli satt i hver sin halve likkiste for å stabilisere bruddene i en fiskeskøyte til Tromsø.  Det er vanvittig hvordan noen måtte lide.

Andre historier er så vakre at tårene trillet.  Horst Karl Götz sin historie. Han var tysk bombeflyger som skulle bombe Bodø. Han var en farløs fattiggutt som i fire sommere på rad var blitt send til familien Heggelund på Andøya for å bli foret opp etter 1.verdenskrig, han elsket Norge og nordmenn. Han og kona hadde vært der året før på besøk, nå skulle han bombe byen! 

Han slapp de åtte bombene i Vestfjorden i sted. Tenk om dette hadde blitt oppdaget?

Sensuren av aviser, bøker og ukeblader var også ganske vanvittig! Avisfolket som ble fengslet. Særlig var Sigrid Undset sine bøker spesielt farlige...

Rolf Jacobsen som brente alle sin kommunistiske bøker og meldte seg inn i NS (han holdt det hemmelig),slik at han ble redaktør som takk for medlemskapet. Hmmmm..

Han fikk sin Petra og sjarmerende at han tok med diktet om dagen de giftet seg, det er så fint!

.

Jeg sier LES BOKA!

Gi den til den oppvoksende generasjonen!

Til slutt vil jeg si:

Boka er virkelig godt organisert og dokumentert. På side 435 starter etterord, ærlig og bra.

Viktige datoer er kronologisk satt opp med viktige hendelser. Det er 30 sider med Noter og en lang Litteraturliste som bekrefter hans leting og dokumentasjon av hendelser.

Personregister til slutt. En ryddig bok, som et oppslagsverk over hendelsene. Takk for flott utført arbeid, gleder meg til neste bok !

Utgitt på Gyldendal 2019

sider 434 + div = 493

Kilde: Leseeksemplar

Kolloen, Ingar Sletten "Hamsun, Erobreren" del 2,

Biografien om Knut Hamsun: Bok 2 er Erobreren.

Det var bok to jeg skulle lese som bok, hadde jeg tenkt nr.1 eide jeg selv. Det endte som lydbok, siden alle i papir utgave var opptatt på biblioteket. Hadde jeg vist at disse var som lydbok, hadde jeg kanskje lyttet til Svermer også fordi Ola B. Johannessen leser veldig godt, for meg som elsker lydbok ble dette perfekt.

Bok 1, Svermere: Den handlet om Knut Hamsun (1859- 1952) sine unge år, oppvekst og på jakt etter arbeid i Norge og Amerika. Målet var å tjene nok penger til bare å skrive. Det klarte han ikke og levde et landstryker/slusk  liv. Dette livet preget hans roman hvor vandreren er sentral og samtidig en outsider, med fremmedfrykt.

Sult fra 1890 ble hans store gjennomslag, en psykologisk bok om hvordan han roter seg opp i konflikter med sine omgivelser, sulten og en desperat mann med en tydelig jeg person som hovedperson. Den ble den moderne klassikker.

Mysterier fra 1892, om Nagel mener mange er hans viktigste bok, outsideren som tar seg til rette og ikke er til å stole på. Som Munch sine bilder er han ikke inkludert, men alltid en med ensomhet som står utenfor alt.

Pan 1894, Glahn var ikke landstryker, men jeger. En som handlet på impuls og på sin sære måte også i Victoria som tar for seg kjærligheten og problemene rundt den.

August-triologien, er en miks mellom oppveksten i Nord-Norge, hans jobber som krammersvenn der og livet, både fra Norges land og ting han hadde opplevd her og fra tiden han levde i Amerika. Boka: Landstryker fra 1927 er den mest kjente ute i verden av de tre bøkene i triologien.

Han ønsket seg stabilitet med jord, det ble Markens Grøde fra 1917. Han fikk Nobelprisen for denne og sitt forfatterskap i 1920.

Det som er felles i alle hans verk er, søken etter seg selv, romantikken, erotikken og den kompliserte kjærligheten.

Denne boka, nr 2: EROBREREN:

Vi har kommet til 1925. Knut Hamsun går i psykoterapi hos Dr. Strømme, det liker han godt og for han kom barndomsminnene tilbake. Det blir også viktige elementer i hans skriving og er tydelige i August serien, den kom ut i 1927.

Knut Hamsun var så begeistret for denne terapien at alle i familien måtte går i psykoterapi hos Dr. Strømme. Derfor flyttet hele familien til Bygdøy. Marie synes dette var bare noe tull og mislikte det hele. De flytter tilbake til Nørholm etter noen mnd., men Knut klarer ikke skrive med barna som krangler og bråker, han irriterer seg over dette og Tore ble sendt vekk på skole til Valdres. 

Landstrykere kommer ut i 1927 og det ble store konflikter bland anmelderne. Sigurd Hoel mente den var fullkommen, andre mente at boka inneholder mye tull og sier: To menn, som bedrar folk med overdrivelser og søte forelskelse, den er ikke dedikert. Hamsun bryr seg ikke om den dårlige kritikken og ser bare de positive anmeldelsene og særlig de tyske som satte hans litteratur høyt. En tysk forfatter vil gjerne skrive en biografi om han, da svarer han at: «det står i min bokhylle åtte biografier om meg selv, de har jeg ikke lest».

Marie kommer ut med flere barnebøker og får gode kritikker. Knut nekter henne å skrive romaner, det holder med en forfatter i huset. Da Knut nærmet seg sin 70 årsdag var ekteskapet på bristepunktet. Marie er mer og mer bitter, mens Hamsun - dyrkelsen og hans popularitet vokser, særlig i Tyskland.

Der det blir økonomisk krise i 1929, Knut følger veldig godt med på hva som skjer. Vinteren 1930 sier Hitler at bare jeg vinner.... dette støtter Knut Hamsun.

Hans forhold til sin eldste datter Victoria er anstrengt, hun skriver til han, men han svarer ikke. Hun var på besøk til Nørholm, men han ville ikke snakke med henne. Hun har to sønner og bor i Frankrike. Plutselig en dag bryter han stillheten og skriver til henne, han vil betale henne ut som arving. De møtes og skilles som uvenner.

Barna er et stort konflikttema mellom Knut og Marie. Tore og Anders er sendt til Valdres på skole og Ellinor er reist til Tyskland for å bli skuespiller. 

I 1932, drar Knut til Egersund for å få fred, der klarer han og få ferdig siste boka i August serien, der August går på land i Segelfoss. Knut sliter med prostata problemer og skildrer det å bli gammel i denne boka "Men livet lever".

Året etter bryter Marie helt sammen og flytter til København, da har datteren Cecilia også flytter ut. Det går mot hardere tider og krig. Det er veldig mye om den tiden i forkanten av krigen og om barna. Marie er mye på turne i Tyskland, de to siste årene før krigen bryter ut, der får hun igjen bruke sine skuespillerevner som foredragsholder.

Etterhvert bryter krigen ut og vi vet at Mari og Knut støttet Tyskland. Mye skjer rundt de fire barna deres, både av giftemål, psykiske problemer og Arild som drar til Østfronten. Men på Nørholm er Mari og Knut i borgerkrig med hverandre, det eneste de kan enes om er at de støtter tyskerne.

Etter krigen er det straffesaken mot den ærede og beundrende Knut Hamsun som startet i -46. En lang og morsomt skrevet avhandling, om hva som skjedde. Hele prosessen mot han, var som en farse. Det ble til forsvarsskriftet, boka: Paa gjengrodde stier som ikke kom ut før i -49

Marie fikk fem år i fengsel, men hun fikk ikke komme hjem til Nørholm da hun slapp ut i 1949 fra fengselet. Mannen hennes Knut, han ville ikke se henne. Hvordan Knut Hamsun herset med Marie, gjorde henne arveløs og hvordan Victoria plutselig ble hans øyenstein, en voldsomme ustabil og vinglende mann i mange situasjoner. 

Ja, hans liv var som i romanene han skrev. En skikkelig vinglete, litt stormannsgal og egosentrisk person, man viste aldri helt hvor man hadde den mannen, faren eller ektemannen.

Jeg ble rørt over at han vil ha Marie hjem. Den 17. april 1950 satte han himmel og jord i bevegelse for å få sin Marie hjem til Nørholm. Han møter henne med "Du var lenge borte", da var det over fem år siden de så hverandre sist. Det var også utrolig trist at de var så fattige, at han døde i sine gamle utslitte klær. 

Det er så mye man kunne ha skrevet, men dette får holde.

En fantastisk flott bok både denne og Erobreren, som forteller om livet, tids perioden dette er fra og hva som skjedde i samtiden i Norge og ute i Europa.

Er man interessert i Hamsun er dette en flott biografi å bli kjent med han og tiden han var en aktivforfatter på. For det er viktig å skjønne tidsbildet han skrev i for helt å skjønne hans bøker.

 Disse bildene har jeg lånt fra boka "Under gullregnen" skrevet av Marie Hamsun - 59.

Her ser vi at huset hadde trengt litt oppussing, med Arild sine barn og Marie og han under gullregnen. Dette er typiske bilder fra filmen som ble laget om dem. Filmen Hamsun fra 1996 av jan Troell. Med Max von Sydow som Knut og Ghita Nørby som Marie, uforglemmelig.

 Jeg har virkelig blitt imponert over kvinnen Marie Hamsun, hun har virkelig ikke hatt et lett liv sammen med Knut Hamsun "Kongen på Nørholm". 

Så nå er jeg isgang å lese om henne, har fått skaffet meg noen biografier. Hun må ha vært litt av et rivjern, sterkt og myndig på sin måte.  

Lydbokforlaget 2009

Boka utkom i 2004

Kolloen, Ingar Sletten "Hamsun, Svermeren"

Litt av en svermer og egosentrisk drømmer!

Forfatteren Ingar Sletten Kolloen har skrevet et to bind-verk om Knut Hamsun. Dette er del 1 og som han sier bak i boka: Det er umulig å vite sannheten, men han har prøvd så godt han kan å vise til spenningsfeltet mellom vitenskap og kunst. Han har i liten grad gått inn i de litterære verkene, analysert dem, men sier mye om stil, holdninger, ramme for tilblivelsen av bøkene, tidsbildet, pengeverdi og hvordan han var ellers. 

Knud Pedersen ble født 4.august 1859. Faren var skredder fra stussligplassen Skultbakken,Vågå. Han giftet seg oppover i bygdesamfunnet med Tora Olsdatter Garmotræet. Knud var deres fjerde barn. Hele familien, far, mor og de fem barna og Tora sin nerve syke mor flytter nordover til Hamarøy i 1862. Der forpaktet de gården Hamsund.

I 1868 begynte Knud på skolen i nabogården, men han måtte hjelpe til mye hjemme og hos morbroren Hans i prestegården, dit han måtte flytte til når han var ni år. Hos den sterkt religiøse morbroren hadde han det ikke godt, morfaren hadde som mål å tukte arbeidsomhet og disiplin inn i Knut, og han blir tuktet mye og han prøver å rømme derfra mange ganger. 

Knut kom seg vekk i 1874, da han krevde å bli konfirmert i Garmokirka, Lom. Han fikk 252 dager på skolebenken før det lange livet begynte.

Han jobbet med mye forskjellig, visergutt, krambodgutt de første årene. Da han som 18 åring gav ut sin første bok og etter at boka Bjørger kom ut, ble han Handelsmannen Zahl sin yndling. Han lånte han penger og Knut dro til København.

Hans liv de første årene som voksen var ikke enkle, han jobbet hard, dro to ganger til Amerika. Fant ut at det ikke var noe drømmested og fikk mistro til Amerika. Han synes mer og mer å ha anarkistiske sympatier. Han slet med nerve og tuberkulose, men hadde enorme krav til seg selv. Han var nok en "besserwisser" om vi bruker dagens terminologi. Penger hadde han ingen forstand på, jeg ble litt irritert på at han var så ekstrem. Hadde han penger var han Gentleman, som når han holdt store foredrag, også var han lut fattig og måtte selge det han hadde for å overleve.

Kvinnene svermet rundt han når han var på topp, han uttalte: "Jo mer uoppnåelig en kvinne er jo mer opphisset var han". Anna Munch som i 1886 la seg etter han. Alle brevene hun skrev til han som ble mer og mer intense, hun forfølger han og han er ikke interessert. (Jeg har den i bokhylla, «hennes løgnaktige ytre" av Selma Lønning Aarø. Skal leses, den handler om denne kvinnen!)

Han gifter seg med Bergliot i 1889 og de får datteren Victoria. Han spiller bort nesten alle pengene hennes på rulett i utlandet og er ikke mye å tilstede i det ekteskapet. Sult var boken som ble hans gjennombrudd i 1890 og han burde ha mye penger selv? Han likte å spinne myter rundt seg selv som personene han hadde skrevet om i Sult og Mysterier, han er lunefull som Nagel.

I Drøbak bygger Knut huset Maurbakken, rett etter ryker ekteskapet med Bergliot. Litt av en drømmer, denne Knut Hamsun.

Han er på kant med Ibsen og Bjørnson. Georg Brandes synes han er stormannsgal og plukker han fjær etter flær da han har holdt et foredrag. Hamsun er sjalu og vil være den store mester hele tiden. Alle må ta hensyn til han, svært selvopptatt og egosentrisk, synes jeg.

Knut Hamsun er utrolig produktiv og på 28 år utgir han 26 bøker. Han endrer stil fra å være i boka/ speilkabinettet, som i Sult og Mysterier, der han er outsideren.

Pan og Victoria, gjenspeiler hans eget liv som nygift med Bergliot, i nyromantikk stil og hvordan hans dikting blir mer realistisk og folkelivsskildringer som i Rosa og Benoni bøkene. Der bruker han stoff han kjenner fra livet i handelsbodene, som kramkar og draperer det utover landskapet og livet i nordnorge. 

Etter at han gifter seg med Marie og blir bonde er det ekteskapet og jord-dyrking som blir viktig og hans syn på den nye tid. 

I 1908 han treffer Marie Lavik, skuespillerinnen som brøt med foreldrene sine for å bli skuespiller. Hun het egentlig Marie Andersen og ble etterhvert hans kone, de giftet juni 1909. Marie 27 år og Knut 49 år. 

Hvordan kunne en ung kvinne finne seg i å bli hesjet og styrt over på den måten, undrer jeg meg på. Han var skikkelig egosentrisk mann og styrte over andre mennesker? Han nektet henne å være med venner og utøve sitt skuespiller yrke. Han bor borte mye av tiden på hotell eller pensjonat for å kunne skrive, han tengte ro. 

De bosetter seg i Elverum, men etter en stund er det Nord Norge som kaller og de  flytter til Hamarøy, men han følger ikke Marie så hun får hilse på hans gamle mor. Dit må hun drar  alene, det gjør hun gravid med sitt første barn.

Plutselig en dag legger Knut ut eiendommen Skogheim på Hamarøy til salgs, uten å spørre henne. Hun flytter lydig med til Larvik og bor der et års tid før Knut finner ut av at han og fam. skal bli bønder igjen og han kjøper Nørholm. Der blir de boende og hun føder tilsammen fire barn, er hans sekretær når han er hjemme. Hun bestyrer alt og skriver til og med egne bøker, for et arbeidsjern...

Denne kvinnen må jeg finne ut mer om, hun skal med i kvinneprosjektet mitt "Hommage til..."

Dette er en tykk bok, hvor det skjer utrolig mye. Mange morsomme episoder der skreddersønnen Knut syr på kjolen til Marie som skal brukes i Nobelprisutdelingen i 1920 og mange brutale omveltninger man som familie må finne seg i. 

Knut Hamsun vil ikke ha noe mer med datteren Victoria og gjøre når hun traff en engelskmann og bosatte seg i Frankrike. Han hadde ekstremt strenge regler og hvordan man skulle forholde seg til han, og han var tysklandsvennlig. 

Nørholm og gårdsdrift blir veldig viktig for han og han går til rettsak mot broren som også kaller seg Hamsun, uten d. Han tjener sinnsykt mye penger og forbruker utrolig mye på gården, lengselen tilbake til fortiden og jordlengsel. Han skriver om samfunnet som utvikler seg feil veg i Segelfoss by og Markens grøde blir en bok hvor han hyller bonden.

En veldig bra bok, morsom og informativ godt skrevet!

                                       

 Bergliot, Knut sin 1.ste kone og datteren Victoria

 1909 Marie og Knut gifter seg. 2017 fam

NB: alle bildene er fra boka

Biografi De1. Svermer    Del 2. Erobrer,  Den handler tiden fra 1925.
Utgitt på Gyldendal 2003
Sider 448 + mye annen info 495s
Min bok, endelig lest.

Kolloen Ingar Sletten "Snåsamannen"

En mann som vil sees på som et medmenneske

En mann nesten alle har hørt om og som jeg ikke har brydd meg så mye om, eller rettere sagt ikke opptatt meg fordi jeg har ingen lidelser har.
Men, så kom Margreth Olin sin film om Snåsamannen og jeg kikket på traileren og ble så fasinert......

Den lydboka har jeg jo, arvegods jeg aldri har hørt på. Før jeg viste ordet av det var boka i spilleren og jeg hekta.

Noen ganger kan man ta skikkelig feil, for dette var en spennende, interessant og lærerik bok om en mann som er helt spesiell, med helt spesielle evner. Det som er mest fasinerende er hvordan han bruker evnene sine og er ser hva som feiler folk. Men, healer må man ikke kalle han, for det er jeg ikke, sier han. Han oppfører seg helt vanlig, det er energistrøm som skapes og helbreder. Det har ikke alltid vært like enkelt å ha disse evnene og han har lært seg ulike strategier som jeg blir imponert over.

Han vokste under fattige kår og som barn ble han mobbet fordi han viste hvor ting var og kunne se ting andre ikke kunne, men han lærte tidlig og holde dette for seg selv. Hans evnene var en forbandelse i ungdommen. Det tok lang tid før han ble fortrolig med hvordan han kunne lære seg og beherske teknikken,  ser og helbreder folk.

Imponerende hvordan han, nesten har satt familien til side og tatt i mot folk i hjemmet og mottatt tlf til alle døgnets tider fra folk i øst, vest, nord og sør. Her snakker vi ikke bare innen for landets grenser, men fra USA osv. Ufattelig at man kan helbrede over tlf. Men kona, Signe og de tre barna kunne nok tenkt seg en far som var mer vanlig.

Jeg lar meg forbløffe over alle historiene i boka som dokumenteres med navn osv. som f.eks. Historien om Lille Bo som var blitt blind og etter tre konsultasjoner fikk han synet tilbake osv. Så dette er troverdige saker og som Kolloen sier: "Hvorfor har ingen forsket på Joralf Gjerstad og hans evner?" Ja, det er det mange lege som også spør seg om og Joralf har alltid samarbeidet med leger og de har tiltro til han og de felles pasienter.

Kolloen fulgte Joralf over et og et halvt år og var vitne til mange uforklarlige ting. Han gjør syke mennesker friske ved bare å berøre dem og han ser inn i fremtiden. Men han er forsiktig med å si for mye og han forteller ingen ting hvis man krever et svar på slikt, for jeg er ingen vismann. "For jeg er ingen å spådame sier han"

Over 50 000 pasienter har han hatt inne til behandling over en tidsperiode på femti år og han har aldri tatt seg betalt. Mange tlf og brev hver dag får han stadig vekk, selv om han i 2003 sa at han la ned. Han er hedret med kongens fortjeneste medalje, noe som han virkelig fortjener.

Lydboka kom ut i 2008

Lest flott av Ola B. Johannesen

Spilletid 6 t 59 min

Fra min egen bokhylle, arvet etter mor.

Se klipp fra trailern

Mannen fra Snåsa
Norge, regi: Margreth Olin

  Margreth Olin har filmet 22 mennesker i møte med Joralf Gjerstad. I løpet av de siste 65 år har 50 000 mennesker reist til Snåsa i håp om å få hjelp. Når en barndom blir ødelagt av mobbing, når det går galt under en operasjon, når man en dag blir akutt dødelig syk, når man får selvforakt i gave fra sine foreldre, når man lever med angst og livet endrer seg i løpet av et møte. Hva er det da som skjer? Kan vi som samfunn lære noe av et menneske sin omsorgsevne? Kan denne filmen si oss noe om vår egen evne til å bære oss selv gjennom sykdom? Når Margreth sitter i sluttklipp av filmen rammes en av hennes nærmeste av alvorlig sykdom...

Mannen fra Snåsa er en film om betydningen av håp i menneskelivet.
(Klipp og bilde fra filmomtalen)