Kerstin Ekman "Vargskinnet, Morgen kommer" bok 2 .

 

Denne boka forteller om livet til Elis, Myrten og Kristin (Risten)1940-1970

1. ste boka i serien heter Vargskinnet, guds barmhjertighet.   

                                   

Oslo, 9 april 1940:  Elis bor i Oslo og sitter og ser på lerretene sin, som ingen vil ha nå når krigen er på vei til Norge, han holder seg for seg selv, han er en einstøing. Han prøver å leve av kunsten sin, men det er ikke lett. Han møter en dag Dagmar og tankene hans går til gamledager, det er gått mange år siden han dro hjemmefra.  

Hvor hører han til? Han vil til Trondhjem kanskje det er bedre der, han har med bilder og det blir utstilling, og salg. Han føler at det er uttrykt å være i Trondheim, han går nordover mot Grong. 

 Elis fant den fisker-hytta han bodde i som for over 25 år siden. Vinteren 1941 hadde han kravler seg ut av Norge og over grensa til Sverige. Til fisker-hytta kommer en gamling og to fille fanter. De to var rømte fanger fra gruvene i Norge. Baltere, slite utsultede karer i dårlige klær. De var i svært dårlig forfatning, men sakte og sikkert fikk han og gamlingen dem til Svartvattnet, i sikkerhet. 

Kristin eller Risten som hun ble kaldt, opplevd selv mye under krigen, Hun hadde vært fosterdatteren til Hillevi og Trond, i Svartvatten. Hun, same-jenta som kom til familien Halvarsson tre år gammel. Hun giftet seg med samegutten Nila.  De bodde i Langvasslia på norskesiden og drev med rein. De hadde sønnen Mats, og forteller om turen hun opplevde under krigen når hun skulle født Klement. Her hører vi hvordan tyskeren behandlet samene og reinen deres, de kom med stadig nye forandringer om rein beite osv. Svigermoren Nanna lærte henne mye, men Risten følte seg aldri helt akseptert hos samene. Mannen hennes Nila døde, hun ble alene med de to sønnene. 

 Livet er ikke enkelt for folkene i Svartvattnet i Jemtland, selv om dette stedet ligger i Sverige. Krigen påvirker alle i grenseområdet. Hillevi og Trond sin datter Myrten har blitt 20 år i februar 1942, da var det -45 grader i Svartvattnet. Hun hadde fått seg en kjæreste, men opplevde en forferdelig handling han gjorde.

Elis er tilbake etter krigen, han har truffet Myrten. Elis forteller ikke Myrten hvem han egentlig er, hvor gammel han er og hvor han kommer fra. Moren hennes Hillevi liker ikke at Myrten er sammen med den mange år eldre mannen. Hun vil snakke med han om barnet som døde, i 1919 (1.boka). og forlangte at han må forsvinne. 

Elis hadde jobbet på et glassverk og drar tilbake i bransjen som designer. Myrten drar hjemmefra til Stockholm med sin hemmelighet, som ingen får vite noe om. Heller ikke Kristin (foster-søstera) får vite noe. Myrten får jobb i et vaskeri, hun har blitt med barn, men røper ikke barnefarens navn. Hun forteller ikke dette til moren, som vil komme og besøke henne. Myrten juger og dikter opp en historie, om at hun skulle reist til Frankrike. Hun mister jobben, kommer til et mødrehjem "Ludderkåken", der er det flere gravide jenter, men hun vil ikke føde der. Hun kommer seg tilbake til Stockholm, får datteren Ingefrid, som hun etter en vanskelig tid skjønner at hun ikke kan ta vare på. 

Kristin flyttet hjem, fosterfaren Trond blir syk, død. Hillevi i sjokk. De selger butikken, for broren Tore er ikke i stand til å ta hånd om den.

Elias Elv, skal ha utstilling i Stockholm. Myrten er nysgjerrig på han, men tørr ikke gå dit, er redd for å møte han, selv om hun har lyst. Han har i mange år jobbet med design av glass. En spennende og fin historie om glassindustrien. Eldbjørg var 19 år og satt lam i rullestol. Hun var datteren til eieren av glassverket Elias var blitt 43 år, han frir til henne og de gifter seg. Vi hører litt om livet hans og følger han helt fram til 1970 da han og Eldbjørg er på bilferie i Europa.

Siste fortellingen om Hillevi er at hun gifter seg med forfatteren, så ble hun altså gift til slutt....

En god historieforteller er Kerstin Ekman, det skal være sikkert. Jeg liker godt henne skrive og fortellerstil, men det tar meg ofte litt tid å skjønne hvem som forteller hva, når det blir nytt avsnitt. Boka var spennende og voldsom, men flotte historiske tilbakeblikk på hvordan samfunnet har endret seg. Denne historien handler om grenselandet Norge-Sverige og noen havner i Norge og andre i Sverige. Elis eller Elias blir man ikke helt klok på, for hvor gammel er han egentlig?

En litt lang omtale, men dette blir som en huskeliste for meg, ser fram til at siste boka blir ledig på biblioteket.

Kerstin Ekman er en Svensk forfatter som har blitt 90 år.

Utgitt på svensk og på norsk i 2002, Aschehoug 409 sider.   

Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet"

 

                                                      1. bok i trilogien av Kerstin Ekman.

Boka begynner med fortellingen om Hillevi, det er hennes fosterdatter Kristin som er fortelleren. Hillevi Klarin har kommet til fjellbyen Svartvattnet i Jemtand. Det ligger like ved norske-grensa på høydegrad med nord Trøndelag, Namsos. Året er 1916 og Hillevi er ferdig utdannet Jordmor i Uppsala.  Hillevi ankom Östersund med toget, det var en kald dag i mars, og kom seg videre til et gjestgiveri i Lömsjö.

Det ble verre der, for hun måtte vente i flere døgn for videre skyss. Hun begynte å undre seg på hvor mye galskap som lå i dette valget hun hadde tatt om å dra opp til Svartvatten. Hun hadde fått jobben som jordmor der, og det var bare fordi kjæreste Edvard som var prest skulle ha jobb der oppe i Nord. Hun får endelig skyss med Halvorssen til Svartvattnet, hun synes han er en snodig mann. 

Hun er ikke lenge på stedet før hun skjønner at ei ung jente skal ha barn. Hillevi har aldri gått på ski, men kommer seg av gårde og møter en fattig familie, i Ludden. De er ikke imøtekomne når hun kommer, men hun finner Serine i en seng. Den gravide er bare ca.14 år og skal føde. Hun sliter og har ligget i flere døgn alt. Det ble en hard fødsel, og ingen sa takk. Betaling det torde hun ikke si noe om. Notatboka sin glemte hun og må snu. Der kom det noen henne i møte med en bylt.... Hun skjønner at hun har kommet til en hard verden, med mye fattigdom og uvitenhet.

Etter at den gamle presten er død, kommer endelig Edvard. De bor avskilt fra hverandre i presteboligen, sammen gamle-prestens kone. Edvard er kald og ufølsom ovenfor Hillevi, og hun som har lengtet slik etter han. Ingen må vite at de kjenner hverandre, og ikke noen må få vite at de er kjærester, for de er ikke gift. Hillevi får overtalt Edvard til å møtes et hemmelig sted. 

En dag kommer han ut ikledd sportsklær og skal på jakt, Hillevi undres over dette? Han skal på rypejakt, med noen fra Östersund, sier preste-kona. Hillevi oppsøker stedet hører hvordan de omtaler Edvard, hun må vekk derfra, vekk, vekk ,.... Halvorsen kommer og henter henne, men på vegen skjer det utrolige......

Elis er en ung gutt som blir jult opp av faren, er han far til barnet? Hvor ble han av. Han rømmer hjemmefra, han sliter med å få tak i mat og et sted å sove. Han kommer til ei hytte, der mor og et ganske nyfødt bor, de har ingenting å spise, men han får bo der og hjelper dem å fange fisk, hugge ved osv. En dag er moren borte og Elis klarer å redde barnet fra sultedøden. Han oppsøker en gård og der tror de han er en tulling...., men han vil ikke røpe hvor han kommer fra, om han har foreldre osv…

Han blir syk og kommer på sanatorium for tuberkulose. Han vil fremdeles ikke si hvem han er og sier han er 12 år, det stemmer naturligvis ikke og legen skjønner at han har rømt hjemmefra. Overlegen på Breidablikk (i Norge), hjelper og støtter han med pensler og maling, for han ser at gutten har en fin strek og skryter av hans ferdigheter. Overlegen veileder han litt også, og Elis kommer seg.

Elis blir flyttet til ulike sanatorier og ender i Oslo. Der overlever fra hånd til munn med småjobber. Han er mye på biblioteket og studerer kunstbøker og anatomi. Han får litt undervisning også om han har penger. En dag selger han et bilde til 500kr. Han blir bevist og vil dra til Berlin, han vil opp og fram og han drar. Han ble flere år i Berlin. Elis Elv som han kalte seg fikk seg jobb, studerte kunst og bodde bra. Han så og opplevde at tyskerne planlegger noe, dette er i førkrigstiden og Elis opplever starten på jødeforfølgelsene i Berlin, noe som også rammer han....... 

Årene har gått og Hillevi fikk sin kjøpmann Trond, har fått to barn og et fosterbarn og lever et godt liv. Men, Hillevi klarer ikke å glemme hva hun opplevde i Ludden. Hun misliker Eriksen og han har hadde stor gjeld i butikken. Hun nekter på å gi han mer på krita og en dag er det tvangsauksjon i Ludden. Det er hennes skyld tenker hun. Og alt som skjedde etterpå, …. Uff. Hillevi er helt ute av seg og klarer ikke sove og drar til familien i Uppsala, men det gir heller ingen ro. Krigen nærmer seg, de bor i grenselandet og føler frykt. Fosterdatteren Kristin (Risken) gifter seg, men har hun gjort det riktige valg av mann??? 

En fantastisk god fortelling om livet i en liten bygd i Sverige. Hvor både svenske og norske går litt om hverandre. Høre om synet som folket i bygda hadde på samene og deres livsførsel, nydelig skildret. Elis sitt kunstnerliv er også veldig godt beskrevet, en fantastisk god bok. Gleder meg til neste bok i serien.  

Boka har jeg arvet etter mor, og har tenkt lenge på å lese den og kom nesten halvveis, da jeg så at storytel hadde lydboka. Spilletid 16t 33m.  

Boka utgitt på Norsk i 2000, sider 397. 

Jeg ble så betatt av henne skrive-stil etter å ha lest "Hendelser ved vatten". Filmen som gikk på tv synes jeg var rotete og boka var 100 ganger bedre, men sånn er det ofte. 

"Den røde Adresseboka" av Sofia Lundberg

En adressebok som gir hukommelsen vinger, og om et omflakkende og spennende liv. 

Doris har blitt 98 år, bor i Stockholm. Hun sitter i sin leilighet gammel, ensom, barnløs og hjelpeløs, hvor ulike hjemme-hjelpere kommer kjappe turer innom med mat og rydder litt. Hennes eneste virkelige kontakt med omverden er grand-niesen Jenny som hun "skyper"  med ukentlig. Jenny bor i USA og har tre barn. 

Doris har sin Adressebok som hun fikk av faren sin i 1928.  Hun blar i den og minnes folk hun kjente, det er en strek over mesteparten av navnene i boka, overstrøket og død. Slik forteller Doris om sitt spennende og omflakkende liv, fra hun mistet faren sin som døde og moren som ble sittende som enke med to barn. 

Doris var fremdeles et barn når hun måtte ut i arbeid, som tjenestejente i et overklasse hus, men mye fester og folk. Der treffer hun mange spennende folk og lærer mye om kunst, kultur og stilarter. Gösta blir en god venn. En dag bestemmer Madamen seg for å flytte til Paris og Doris skal være med som tjenestejenta hennes. Paris ble et eventyr for Doris. 13 åringen ble Doris oppdaget som modell på gata i Paris og ble modell for flere motehus, hun ble nærmest et stil ikon. 

Etter mange år i Paris traff hun Alan, en amerikaner med fransk mor som studerte til Arkitekt. Det var kjærlighet og de hadde mange drømmer. En dag forsvant han..... 

Moren dør i Stockholm, det har gått syv år fra Doris dro fra Sverige. Søsteren Agnes kom til Paris for å bo hos henne, en lillesøster hun ikke kjente mer. Krigen kom til Paris i 1939 og Doris ble arbeidsledig, men en dag kom et brev fra Alan som bodde i USA. Doris selger alt de har og sammen tar de båten fra Frankrike til Amerika. Alan er ikke der for å møte dem, de får et brev i stedet .... Hva gjør vi nå?  Her skal jeg ikke røpe mer ....

Etter mange opplevelser dro Doris tilbake til Stockholm og var husholderske for kunstmaleren Gösta i over 20 år, til han døde. Han var en fargerik mann og Doris levde et godt liv som hans husholderske og venn.  

Nå 98 år gammel har hun blitt utsatt for en hjemmeulykke og er på sykehus. Hun nekter å selge leiligheten for å flytte på gamlehjem, hun vil hjem. Jenny dro fra Amerika og kommer til sykehuset i Stockholm, de hadde et helt spesielt forhold...

Doris har skrevet om minnene sine og livet sitt og vi høre mange triste og mange lykkelige historier. Sjarmerende og rørende fortalt. En god feelgod bok om gamle dager, som man kan drømme seg vekk i. Fra Stockholm, Paris, USA, England og tilslutt Sverige. Sofia Lundberg har skrevet om de medmenneskelige relasjoner, historiske hendelser og endringer i tiden, som går over nesten hundre års syn på folk og utvikling i samfunnet.   

Utgitt 2019, som lydbok i Storytel ca. 8 timer. Boka ble en bestselger når den kom ut i Sverige. 

Jeg har tidligere lest boka Eiketreet, og likte den godt. 

Karolina Ramqvist "Brød og melk"

 

En bok om morskap, omsorg med fokus på mat, lukt, smak og stemninger.

 En svært annerledes bok, som handler om minner av smak, lukter og mat, men også om å bli tatt hånd om og hvordan omsorgen hun fikk i barndommen var vanskelig. Hun forteller om sine gode, vonde og dårlige opplevelser fra barndommen. Hovedpersonen i boka er jeg, som blir "hun" her. En roman som troverdig forteller om tre kvinner fra ulike generasjoner, og deres forhold til, oppvekst, mat og barn.  

Boka starter da hun forteller om sine barndomsopplevelser. Hun minnes som treåring, da moren hadde kjøpt klementiner til jul. De lå på et fat og hun klarte å spise alle 13 klementinene, mens moren satt i naborommet og jobbet. Hun husker den søte gode smaken, som ble som en besettelse, og moren som ikke ble sint for at hun hadde spist opp alle, bare forundret, over at hun reagerte på klementinene og fikk utslett.  

Her skildres en liten jentes oppvekst, med mor som måtte jobbe om kveldene og fatet med pannekaker som sto på det hvite bordet og ventet på henne. På det store arvede bordet som var ment for mange mennesker, satt hun alene som barn og spiste kalde pannekaker. Hvor var mor, den lille jenta var ofte ensom og redd. Var mor på jobb, eller hos en kjæreste, noen ganger ble hun borte hele natten. Noen ganger hadde de ikke mat i skapet, de levde uten mye penger og utskeielser.  

Besteforeldre, var folk som vil henne alt godt. Mormor som bakte de mest fantastiske bollene, som hun fikk servert melk til. Mormoren som viste kjærlighet og god omsorg for henne på alle måter. Mormoren som pyntet huset sitt med pepperkakehus og annen julepynt til jul for å glede barnebarnet. Moren hadde vokst opp hos disse gode foreldrene, hvorfor viste ikke moren den samme omsorgen for henne, og gav henne ordentlig mat?

Hun var mye hos besteforeldrene. De hadde helt andre matvaner enn hva hun var vant med hjemme. Besteforeldrene spiser rista brød, det var så fantastisk! Varmt brød, med smør og kamille-te til. De tok seg mye av barnebarnet sitt og lærte henne mye. Beskrivelser som får meg til å bli sulten og rørt.

Da hun var liten var bare moren til stede, hadde hun ikke far? Jo, faren hennes var fraværende i hennes tidlige barndom, han bodde langt vekk. Men, som litt eldre fikk hun møte han og hans kone. Han var den som laget fantastisk gode middager til henne, men hun klarte ikke å spise der, i det vakre huset.   

Hun ble voksen og fikk selv en datter som hun også vil gi det beste og mest utsøkte av alt, slik hennes mormor hadde vært.  Hun skilte seg fra pappaen til datteren, og datteren skulle bo en uke hos hver. Hun ville lage noe godt til sin datter. Rispudding slik hun husket bestemoren hadde laget den, med rosiner og smør og alt som skal være i, til sin lille datter. 

Hennes datteren ville ikke en gang smake, på rispuddingen. Mammaen ble litt lei seg og synes datteren ikke var opptatt av hennes ønsker om å formidle sine barndomsminner til henne, men hun tar seg sammen og trøster datteren, Ingen klarte ikke tvinge henne til å smake når hun var liten, og minnes at hun heller ikke ville smake på mormors rispudding, det var noe med de varme rosinene! 

Moren fortviler over at hun ikke husket, at noe mat er noe man må venne seg til. Hun spiste opp alt selv og trøstet seg med enda mer. Forferdelig med slike spiseforstyrrelser. En vond historie på mange måter, men hun fikk hjelp, til slutt! 

Hun og moren var sammensveiset, og følte trygghet i hverandre når de sov i samme seng, men ikke like greit når mor ikke kom hjem om natten...ååå, et sårt og vondt minne som ingen barn burde oppleve. Hun elsket å lage kaker, og bake. Da var hun i sitt ess, hun glemte tid og sted. Hun bakte fantastiske kaker til morens 70 årsdag, for å glede henne.  

En sterk og opprivende roman, langt unna alt annet fokus for det som er vanlig å skrive om.

Jeg har lest noen bøker av Karolina Ramqvist før og hun skriver fantastisk bra. Hun er en av mine favoritter for tiden. 

 Les gjerne Beathes omtale.

Utgitt Gyldendal 2023, 269 sider, på svensk utgitt 2022

 

Taigatur til Sverige. Del 3

 Etter en natt på Herregården,  se del 2, kjørte vi hjemover, med noen avstikker.

Vi  dro til østsiden av Siljansjøen, til et veldig kjent stoff-trykker verksted, Jobs stofftruyk. Et fascinerende sted som har vært der i over mange år og er veldig kjent. 

Fin trapp inn til verkstedet.

Ottilia Adelborgmuseet i Gagnef. Det er et museum som viser hennes kunst og en stor samling av folkekunst, knipplinger og folkedrakter. Der var det stengt, men det lå vakkert til.  

Neste stopp i Dala -Floda

Dala-Floda, man må kjøre av hovedveien også kommer var til denne idyllisk rød perle i landskapet, med uendret stil og atmosfære som minner om gamle dager.

Fantastisk mange fine hus. 

mange fine hager

Fine hus og hager, dette er et overnattingssted, men var ikke åpent i august. 

overgrodde, men frodig og flott område.

 

Näs i Dalarna. For de som ikke har lest Selma Lagerløf sin bok Jerusalem , skjønner man ikke hva jeg har i tankene. Jeg har lest boka og det var litt av en opplevelse å se det vakre landskapet og bygninger.

Selma Lagerløf skrev ned denne historien, som er en sann historie fra Dalarne, om det lille bygdesamfunnet Näs, på slutten av 1800 tallet. Den gang nesten hele bygda ble omvendt og folk dro mann av huse. De som solgte alt de hadde og dro til Jerusalem. En fantastisk fortelling om hva religion kan gjøre med folk. Den er vakkert skrevet, men akk så trist. Jeg så for meg Ingmars-gården, hvor hovedpersonen kommer fra. Hvor generasjon har slitt og bygget opp gården, også selges alt på auksjon til en spottpris til oppkjøpere, for nesten alle skulle jo dra av sted. En bok jeg absolutt anbefaler å lese. 

Vi leste i en informasjonsbrosjyre om at det skulle være: 

Dala-Järna Konstgård. (E9) En utstilling med høyklassisk 1900-talls svensk kunst og tre-fugle museum. 

      Vi fant fram og en mann kom og åpnet for oss. Vi fikk ikke ta bilder av den utstillingen som var av svenske kunstnere, den var i privat eie. Mannen forsto vi var interessert og viste oss rund.

Her har vi mannen, som er kunstneren Tomas Holst,"Wikipedia) som forteller om galleriet og sine bilder, konas bilder (som også er kunstner) og samlingene sine.

Et fantastisk flotte galleriet som han og kona har bygget opp/om, fra låve til galleri.

Ikke bare for han, men for  kona Margot Holst (Wikipedia) som også er billedkunstner. Her ser vi inngangen til hennes utstilling i fjøset, som var lekkert og stilfullt utført med fargeglade bilder. 

Morsomt at Tomas viste oss rund og fortalte. Han hadde samlet på Dalahester i tre, fra han var ungdom. Den samlingen hadde han solgt til Dalarne museum i Falun, men verdensrekorden på miniatyr har han beholdt selv.

Den fantastisk store samlingen med tre-fugler, utrolig mange og flotte fugler i tre, nydelig montert. Fantastisk opplevelse.

Takk til Tomas for morsom og fin omvisning.

Så dro vi hjemover.

Del 2 finner du her, 

Del 1, Zorn museet, Mora

Del 2, På Taigatur til Sverige

Etter en overnatting i Mora på Hotel Fridheim, kjørte vi sørover. Vi passerte mange hyggelige små landsbyer i rødt på vår veg ned til Leksand, og som her pyntet fest/mai-stang mange steder.

Kom til Rättvik, som ble første stopp, denne dagen. Dalarna har en rød hest som sitt symbol, mens Rättvik sin hest er grå, med helt annen dekor. Mine Taiga venninner Ingema og Ragnhild.

Der var det en flott hem-sløyd-butikk, hvor vi fant litt av hvert.

 

Park i byen

Vi kom over en spesiell utstilling,  i Rättviks Kunsthall. Det var polsk/svenske Aleksandra Jarosz Laszlo som hadde utstilling.

Hennes bilder handler om myten om kvinnen sett fra et feministisk perspektiv. Hvordan hun ønsker å vise kvinnens rolle, hvordan hun har blitt tolket og misforstått i ulike kulturer.  Metamorfose het utstillingen og hun ønsket å vise arven fra gammel folketro, bruke de overnaturlige hendelser som middel og magi i bildene sine for å skape fram et nytt visuelt leksikon, skriver hun om sine egne arbeider.

  

Dette heter" "Nothing breaks like a heart" olje på kanvas

Svært spesielle bilder. Bildene er store ca 1m x 1,5 m

Tittel "Den sørgende moren"

Et stort fint galleri

En utstilling som  fikk mange tanker og assosiasjoner i gang i mitt hode. 

En serie portretter, kvinner fra ulike land

En fin utstilling vi like godt også dro vi videre. Leksand

 En Herregård måtte de være fint å overnatte på, vi bestilte kvelden før på nettet. Det ble  Korstäppans Herregård i Leksand, en vakker bygning. Et sted som absolutt var verdt et besøk.

Forsiden på Herregården

Vi fikk Bernadotte rommet, som besto av to rom og bad.

Et trivelig og standsmessig rom

Det var stor flott hage, altaner og mange fine stuer osv. hvor man kunne slappe av med noe kaldt.

Leksand by var ikke så veldig spennende, men den hadde mang fine røde hus.

Stranda lå like ved Herregården, men vi valgte å dra opp til Tällberg, et fint sted ved Silan sjøen, 

nord for Leksand

kveldsola i motlys over Siljan sjøen

Et idyllisk sted

jenter på tur

Ragnhild koser seg i sola, før vi dro til Herregården og spiste middag og hygget oss.

Et hyggelig turiststed med mange spisesteder, overnatting og butikker o.l.

Dagen etter var det herlig frokost i spisestua, før vi dro videre

Et hyggelig sted å overnatte.

Del 1. ligger her!

Mer i Del 3.