Viser innlegg med etiketten biografi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten biografi. Vis alle innlegg

mandag 15. januar 2024

Simon Stranger "Museum for mordere og redningsmenn"


En svært god og personlig bok der familiene til forfattere og hans kone veves sammen, fra krigens dager. 

Den 28 oktober 1942. Hermann Feldmann har fått 2000 kr av foreldrene (en halvårs lønn) for å komme seg til Sverige. Han møter vennen Willy på Østbanestasjonen. Karsten Løvstad som han kjenner fra før kommer også, han skal hjelpe dem over grensa. De skal til Halden og kommer seg inn på toget og toget går mot grensa. Hermann undrer om han noen gang komme tilbake igjen. Lillebroren til Karsten skal ro dem over det smale sundet mellom Norge og Sverige, om natta. 

Det kommer inn to politimenn i vognen og vil se papirene deres. Hermann viser identitetskortet med en J over. Karsten har falskt ide kort. Politiet sier at de skal være med dem ut på gangen, da skjer det forferdelig, Karsten skyter den ene politimannen og den andre løper for å varsle. De tre guttene hopper av toget.  

Ekteparet Rakel og Jacob Feldmann er foreldrene til Hermann. Foreldrene til Herman skjønte med en gang hvordan dette vil gå med dem, når sønnen var ettersøkt i avisa dagen etter. De måtte flykte og der startet boka, med to døde lik i Skrikerudtjernet.  

Ellen og familien hjem blir beslaglagt. Politiet kommer og sier at de har 20 minutter til å pakke. Hvor skal de bo? Ellen som skulle debutere på piano, hvordan vil det gå nå?  De fikk seg et sted å bo, og etter krigen flytte de til Trondheim.  (Ellen ble mormoren til forfatteren sin kone.) 

Vi som har lest Simon Stanger sin bok:"Leksikon om lys og mørke" fra 2018, den omhandler Ellens familie.

Det som er spesielt med denne romanen er at Ellens barnebarn er gift med forfatteren Simon. Hans  forfedre og hva hans oldefar  drev med, blir knyttet sammen. Dette danner mye av fortellingen i denne boka. Oldefaren drev trykkeri Aas & Wahl trykkeri i Oslo. der ble det  trykket nazi propaganda under krigen, som f.eks tidsskriftet Umennesket. Trykkeriet ble tegnet av arkitekt Odd Nansen, som også Stranger kommer innom.   

 Denne boka forteller om Hermann fra Larvik, som også Stanger er innom. 
 Et lykkebarn, der denne lille guttenThomas traff Odd Nansen og endret hans liv, en fantastisk morsom fortelling.

Over er det to nesten tilfeldige bøker som jeg via hendelser som omtales i denne boka og trekkes frem, og er navn det refereres til i denne boka. Jeg har lest utrolig mye om 2. verdenkrig,  et tema jeg blir like sjokkert over hver gang.  Uforståelig, at det den dag i dag er mange kriger.  

Peder, ble tatt som grenselos og endte opp i Tysk konsentrasjonsleir. Han overlevde og kom seg hjem etter krigen. Men, Peder slet hele tiden med senskadene etter drapet og skylden, han slet hard med dette, den psykiske straffen. Han følte det frigjørende å bli tatt. Det ble rettsak, en dom som det ble mye avis skriving om. Lurer egentlig på hvordan det gikk videre psykisk med Peder etter rettsaken?  

Denne boka har med utrolig mange sider av hva som skjedde under krigen, med folk, hus, arbeid, flukt, osv. Det er historier fra jødeforfølgelsen, grense-los arbeidet, konsentrasjonsleirer, rettsoppgjøret etter krigen osv. 
Romanen bygger på faktiske personer, og er ryddig og gjennomarbeidet bok. En usedvanlig velkomponert og fin bok, med mange fine bilder i, som understreker det historiske godt. 

Anbefaler alle å lese denne boka, som har så mange ulike synsvinkler angående hva som skjedde under krigen. 

Les gjerne Tine sin fin omtale av boka.

Utgitt på Aschehaug 2023, lånt på BookBites.


mandag 30. oktober 2023

Vidar Kvalshaug "Ari - Bohemen og bøkene"

 


   Ari, litt av mann, som døde alt for tidlig i 2019!

Ari Mikael Bjørshol ble født i 1972. Moren heter Marianne Solberg Behn, og Ari valgte å ta hennes etternavn, etter at forelderen ble skilt i 1983. Faren, Olav Bjørshol hadde han lite kontakt med under oppveksten, men ble venner som voksene. Han var fotograf og Steiner-skolelærer og naturligvis ble det Steiner-skolebarn av Ari i Moss.  

Allerede som ung gutt ble han lagt merke til, han var en ganske så spesiell gutt. Han leste mye og var spesielt opptatt av Hemingway, og Jack Kerouac og en rekke andre forfattere. Hans debutroman var Trist som faen, 1999. Det ble en brak- suksess og fikk terningkast 6, noe han tatoverte og viste stolt fram. 

Ari er aller mest kjent som "han som" giftet seg med Märtha Louise i 2002. De hold sammen i 15 år før skilsmissen ble et faktum, og de hadde fått tre døtre.. 

Han har jobbet med mange ulike publikasjoner i Dagbladet, aftenposten osv. Ari har hatt mange kunstneriske og kreative prosjekter, som spenner vidt med smokings-kolleksjon i 2004, serviset og glass i serien "Peacock" for Magnor Glassverk. i 2011 debuterte han som dramatiker, ved Rogaland teater med oppsetningen "Treningstimen". med regi av Kim Sørensen. Underholdningsserien hvor han og fotograf Per Heimly laget for tv i 2011: "Ari og Per" som var på tur ulike steder. 

Billedkunst begynte han med seint, og mange var svært skeptisk til hans malerier, som han debuterte med i 2013. Han var svært begeistret for Bjørn Melgaard sin kunst og var et av hans forbilder. 2018 ble et år han solgte bilder for 5, 7 millioner. Han hadde ingen formell kunstutdanning, men var et Steiner skolebarn, og hadde det i seg. 

Ari var ikke redd for å si ifra og kom ofte i klammeri for sine meninger og ble lagt merke til. Han ble som regel forsonet med sine kritikere seinere i livet.  

Han gav ut fire romaner, tre novellesamlinger, en sakprosabok og et skuespill. jeg må innrømme at jeg bare har lest en bok av han, "Bakgård" som jeg ikke ble så imponert over. Jeg har en novellesamling i bokhylla, så den får jeg se å få lest.

Denne boka synes jeg var ganske morsom og jeg fikk et annet bilde i hodet av Ari. Trist at han tok sitt eget liv 1. juledag 2019, men som kjæresten hans Ebba sier i boka at han slet psykisk og tenkte mye på døden. Mye av stoffet i bøkene sine var hentet fra hans eget liv, reisene og folk han kjente.

Boka kom ut i 2020, Cappelen Damm, Hørt den som lydbok, storytel


onsdag 25. oktober 2023

Kampusch Natascha "10 år i frihet"

 


                     Om livet som kidnappet i 3096 dager, og livet etter  frifinnelsen  

Natascha født 8 mars 1988 i Wien. Hun starter kort med å fortelle om bortførelse som skjedde den 2. mars 1998. Da var hun 10 år gammel på vei til skolen ble tatt og fanget inn i en kassebil og kjørt vekk. Det ble åtte og et halvt år i fangenskap.

Hun bodde i et hemmelig rom som kidnapperen, som het Wolfgang Priklopil hadde laget under to og en halv meter under garasjen sin.  Hennes fangehull var enormt litte rom på 5 kvadratmeter. Det hadde lengde 2,37 m x bredde 1,81 med en køyeseng og lukket med en massiv betongdør, ingen vinduer. Der opphold hun seg de seks første mnd. av fangenskapet. Etter det ble det et sted hun måtte oppholde seg om natta i flere år. Han hold et øye på henne hele tiden, men hun fikk mer og mer frihet etter hvert.  

Etter alle disse årene klarte hun å rømme, den 23 august 2006. Han sto i telefonen og hun gikk ut i hagen og løp ut av hageporten og søkte hjelp. Priklopil tok sitt eget liv.   

 Bilde er fra Wikipedia. Huset Natascha var fange i.
Det var urealistisk at en ensom mann hadde foretatt dette alene, da hun ble tatt. Etterforskerne var i starten helt sikre på at foreldrene hennes sto bak, de mente hun ikke hatt en god barndom med skilte foreldre. Det må ha blitt litt av en ekstra beskyldning, uff!  

 Da hun klarte å rømme, ble det et nytt mareritt. Hun ble sperret inne på et rom til undersøkelser, da hun klarte å komme seg fri. Det må ha vært forferdelig, hadde hun ikke vært innesperret nok? Hun ble utsatt for så mye forhør, av alt for mange ulike folk og hun ble så mye omtalt i media at folk nærmest ble lei historie.

Hun må igjen og igjen fortelle om hva som hadde skjedd, år etter år. I år 2009 måtte hun atter forsvare seg, hvorfor hadde hun ikke rømt før, osv. og det ble sammenlignet med tidligere avhør og alt stemmer fra hennes side.

Friheten ble en vanskelig tid for henne, hun kommer stadig over løgnhistorier om seg selv i aviser og media. Folk antastet henne på offentlige transportmidler, og hun fikk mange sprø henvendelser ang. sex, osv. For ikke å snakke om alle løgnhistorien om barnet hun hadde født, som bare var tull og som hun hadde fått papirer på i en gynekologisk undersøkelse. Der viser det seg at hun aldri har vært gravid. Men, det var det mange som avvist, og ikke trodde på og mener, hun har drept barnet osv. 

Hun ble en stemme som kunne bevitne hvordan hun overleve fangenskapet. Fortelle om forventningene hun hadde til friheten. Hvor vanskelig det ble for henne og hvordan hun ble mistrodd og skuffelse over hvordan folk så på henne. Hun må ha vært med på dette ....osv.

Men, kanskje kan hun gi styrke til andre som lever i en vanskelig situasjon slik hun hadde opplevd. Hun har holdt mange foredrag og støtter flere sentere som har jenter som har opplevd overgrep osv. rundt om i verden. Hun må være en resurssterk kvinne som har klart alt dette, ganske så imponerende. 

Hennes første bok kom ut i 2016, om fangenskapet.  Dette er henne andre bok, som handler om livet etter at hun ble fri. En trist fortelling om å bli sett ned på og mistolket. Hun må være en sterk kvinne, som har opplevd så mye ondskap. 

Utgitt på storytel.  

lørdag 8. juli 2023

Nadia Murad. «Den siste jenta»

 

Historien til Nobelfredspris-vinneren 2018.

En fryktelig historie om hva som skjedde med Jesidiene, fra nord Irak når IS kom i 2014 

Hovedpersonen er Nadia som forteller sin historie om hva som skjedde med henne og hennes familie i 2014. Hun kom fra en religiøs minoritet, fra en jesidisk familie i nord Irak, opp mot den Tyrkiske grensa. Hun var 21 år gammel og hadde mange drømmer da IS angrep landsbyen hun og familien bodde i en augustdag i 2014. Da kom IS og landsbyens folk måtte samles på skolen. Menn og kvinner ble skilt fra hverandre og kjørt bort i lastebiler. Etter en stund hørte de mange skudd salver, og mennene ble drept, når de ikke ville konvertere til islam. Noen ble hard skadet, men klarte seg, deriblant to av henne brødre.

 Moren, Nadia, og resten av det kvinnelige kjønn i alle aldre ble fraktet bort i store busser, totalt ca. 150 stk. og ble fraktet til Mosel. De opplevde å bli fornedret og herset med allerede på bussen.   

De tre nesten månedene ble hun solgt og ble sex slave, og mishandlet på det verste. Voldtatt flere ganger om dagen og noen ganger av flere menn. Voldtektene ble brukt for å ødelegge dem, jenter helt ned i 10-12 årsalderen ble ikke skånet. Alle jesidie kvinnen ble solgt som kjøtt, som IS eide og kunne selge og kjøpes, de var en salgsvare.  

 Hun klarte å rømme og fikk hjelp til å komme seg tilbake til hjemplassen Koch. Der møtte hun igjen noen av familien medlemmene. Alt av hus og andre oppholdsrom var totalt ødelagte, det var en ruinby som hun kom hjem til.

Det tok lang tid før hun torde å fortelle sin historie, en skrekkhistorie. 

Hun fortalte sin historie i FN sitt sikkerhetsråd i september 2016, etter det ble hun FNs sin første goodwillambassadør for de overlevende.

Hun har vist et voldsomt mot, og ville ikke tie om hva som hadde skjedd med henne. Ikke bare med henne, men med mange, mange kvinner. Hun taler ofrenes sak og vil at menn som drev med dette, må straffes. 

Kan absolutt anbefales!




Bildet fra nettet.
les mer her om hvorfor de fikk fredsprisen.

Lydboka er fra storytel og varer i 12 t 2m. 
 

onsdag 10. mai 2023

Magnus Takvam skriver om sin mor "Marie Takvam"



En nydelig biografi om poeten Marie Takvam, skrevet av sønnen Magnus Takvam.

Magnus Takvam forteller ganske så kronologisk om morens liv. Marie Skylstad f. 1926 -2008 fra Hjørundfjord på Sunnmøre, (Ørsta).  Hun var eldst av de fem barna på gården. Det var en god barndom, hvor alle var med i alt som skulle gjøres på en gård. Det var en vanskelig skoleveg på vinterstid, med bratte fjell og snøras. Marie fikk videre skolegang, noe f.eks. ikke søsteren Oddbjørg fikk.

 Marie traff Johannes Takvam, de giftet seg sommeren 1950 og fikk sønnen Magnus i 1952, samme år som hun debuterte 25 år gammel. Familien som nå var blitt fire slo seg ned og kjøpte en rekkehusleilighet på Oppsal, der Marie ble boende de neste 30 årene. Der var det utsyn til skog og natur som Marie kunne sitte i times vis å se på. Marie og familie Takvam var mye sammen med familien til Sigbjørn Hølmebakk som bodde i nærheten, og Torbjørg Nedreaas som bodde på Nesodden. 

 Ekteskapet røyk da Magnus var i tenårene. Han ble boende hos moren, mens faren og søsteren flyttet ut. Marie og Magnus hadde god kontakt med besteforeldrene og hver sommer var de der og møtte onkler, tanter og søskenbarn. Noe han minnes som frodig og fin tid. 

Marie jobbet i flere år på statistisk sentralbyrå. Hun begynte på psykologistudier, men ble ikke helt ferdig. Skilsmissen i 1969 gikk sterkt inn på henne og hun begynte å drikke, hun som aldri hadde drukket i ungdomstiden. Marie ble med i det radikale kunstner miljøet i Gabelsgate, inn i et miljø med samme røtter som henne. For å nevne noen: Aslaug Vaa, Inger Hagerup, Halldis Moren og Tarjei Vesaas.

Etter hvert ble klubb 7 det nye samlingssted. (Litt morsomt, jeg husker henne godt fra den tiden på klubb7, hvor hun leste dikt.) Der traff hun andre forfattere og filmfolk, og ble med i noen filmer. Det ble litt skandale rundt filmen "åpenbaringen" som Vibeke Løkkeberg, sto bak, men Marie brydde seg ikke om det. Marie på 50 år levde ut livet med folk som bare var halvparten så gamle, det ble den ny opposisjonell radikal ungdomstid for henne.

 I 1985 ble det antagelig nok bohem-tilværelse og utsvevende liv for henne og livet ble vanskelig for henne. Det ble noen kaotiske år, som førte til psykiatrisk sammenbrudd.  Magnus bodde delvis hjemme hos henne og på Blindern der har gikk på Journalisthøgskolen etter at han også hadde hatt en litt turbulent og utforskende ungdomstid. Dette ble en vanskelig tid for Marie, med alt for mye alkohol. Det merkelige var at hun klarte å skrive samtidig. 

 Hun reiste ofte vekk, for å kunne skrive. Kjøpte seg en reiseskrivemaskin og var borte lange tider av året. Hun hadde en sterk livsvilje, men ikke nok vilje ovenfor å drikke. Hun deltok stadig vekkulike scener som f.eks.: I 2000 på Bjørnsons-festivalen og hun var festspill-dikter ved Dei Nynorske Festspella 2003.

 Det gikk nedover med Marie, hun fikk demens, aldersdemens og mistet språket. Hun ble 80 år og feiret dagen med barn og barnebarn i 2006. Den 28 januar 2008 døde hun uten at noen var tilsted, hun ble funnet død på en inspeksjons-runden om morgenen. 

En vakker, modig og ærlig bok har sønnen skrevet om sin mor. Han forteller om moren liv på en kjærlig måte. Han og moren hadde helt tydelig et svært nært forhold, men hvor kom uroen hennes fra? Magnus undrer seg over hvordan hun kunne skape de vakreste dikt, selv etter at livet hennes ble på komplisert?

 Hennes forfatterskap omfatter mange diktsamlinger fra 1952-1997, to romaner, drama, og en barnebok. Hun mottok en lang rekke priser.

 Utgitt på Kagge Forlag 2021, 2020 sider. Biblioteksbok

 

torsdag 30. mars 2023

Dikterdronningen - Sigrid Undset av Sigrun Slapgard

 


Jeg har lest mange biografiene om Sigrid Undset, men denne hadde jeg ikke fått med meg, en veldig bra biografi!

Sigrun Slapgard, begynner helt på starten, med foreldrenes reise til Roma, og Sigrid sine første år i Danmark. Hennes oppvekst, og hennes spesielle liv hvor hun som svært lite barn fikk ta del i faren interesser og arbeid.  Hvor mye hun var sammen med faren, som var mye syk og lærte av han. Sigrid var en gløgg jente og elsket å spille og dikte opp skuespill med sin to yngre søstre. 

De bodde i Kristiania og flyttet mye ettersom faren ble sykere og sykere. De hadde lite penger og moren viste ikke helt hvordan hun skulle klare å fø seg, og de tre døtrene etter at faren døde 3. desember 1893. Han ble bare 40 år og Sigrid var bare 11 år. Den 3. desember ble etter farens død en dag Sigrid brukte til å ta en liten oppsummering over livet så langt, hvor hadde  livet brakte henne og hvor var hun nå.

Sigrid hadde ikke mange venninner, men en ungdoms brev-venninne i Malmø, det var Dea som fikk vite mye om Sigrids drømmer og lengsler. Drømmen om å bli kunstner, ikke billedkunstner for det egnet hun seg ikke til, hadde hun skjønt. Men, til å bli en forfatter med maleriske skildringer sånn som: Amalie Skram og Selma Lagerlöf, det var hennes mål.

Hun skrev og skrev, jobbet som kontordame om dagen og skrev om natten. Som 20-åring treffer Sigrid sin brev-venninne Dea før første gang, det ble et fint møte. Sigrid skriver på det ene manuset etter det andre, men det blir ikke til noe, før hun i 1907 utgir Fru Martha Oulie. Den boka vekket debatt med sin moderne tematikk. Dette ble hennes debutroman, samme år som Olav Duun, Johan Falkberget og Hermann Wildenvey debuterte. Sigrid skrev til Dea at en journalist hadde sammenlignet henne med en nå-tids kunstner! Det var den norske kunstneren Anders Castus Svarstad. 

1909 fikk hun reise-stipend og tar farvel med sitt gamle liv. Hun ble ansett som en spennende forfatter, utgitt to bøker og div. dikt. Den 3. desember 1909 er hun i Firenze, hun tenker på selvmord og menneskenes konflikter. Når finner hun den rette, når er det hennes tur? Hun hadde en affære med en voksen gift mann, men tar farvel med Firenze og drar videre til Roma. 

Roma var fantastisk og imponerende. Her kunne hun gå i ruinene fra fortiden. Til Dea skriver hun om utsikten og nyter livet. Skal hun møte kjærligheten? Ja, hun møter Svarstad og som vi vet. Etter å ha holdt det skult for moren, og flere reiser seinere gifter hun seg i 1911, men Svarstad i Antwerpen.  Anders ble født i Roma tre år etter deres første møte. Sigrid hadde hatt en lykkelig graviditet, men alt endret seg etter fødselen. Lille Anders var syk, hun slet med å få tørket bleiene osv. Hun følte seg ensom og med alt for mange bekymringer over den lille sønnen, dro hun hjem til Norge, til moren og var ganske depressiv. 

Familien Undset Svarstad leide  diverse bosteder etter hvert. Mosse ble født og Svarstads tre barn flytter inn til dem. Plutselig er hun mor til fem barn. Det blir litt for mye, skjønner vi. Hun er gravid med Hans, frustrert leier hun seg et hus og  flytter til Lillehammer i 1919. Hun innså at å ta vare på egne barn og jobbe med sitt eget skaperverk, å skrive bøker var det viktigste. Alt dette er veldig kjent ang. barna hennes og stebarna. Hun ville være en oppofrende mor, men å være det samtidig som man skal skrive bøker var/er ingen god mix. 

Repeterer ikke mer fra hennes liv ang. kronologi. Jeg synes at denne boka har med så mange fine, ukjente og noen litt negative som skjerper og gjør boka enda bedre. Dette er fortellinger fra brev korrespondansen hun hadde med mange folk, både fremmede, venner og fra familien.

Hvordan var hun egentlig som foreldre:

- Anders som ble skutt, og var hennes øyensten, savnet etter han var ubeskrivelig skjønner jeg. Men, merkelig at hun ikke ville formidle det mer med sine medmennesker. Det virker som om hun ikke ville bearbeide den sorgen, eller hun klarte ikke. 

 -Mosse, datteren som var (tilbakestående) var nok en solstråle som hun holdt veldig av og betydde utrolig mye for henne. Hun var den av barna som døde først og som hun elsket og hadde mest med å gjøre av barna sine. Mosse var solskinnet i livet hennes i mange år. 

-Hans, hennes yngste sønn hadde nok ikke hennes glød for det leste ord, men hvorfor var hun så negativ til at sønnen ønsker å bli kunstner, slik faren var? Hans opplevde jeg i boka som en sønn som ønsket å være mye sammen med moren, ikke bare hushjelpen. Han ville ha morskjærlighet og bli sett. Han var syndebukken i huset og fikk mye kjeft. Faren hadde han heller ikke mye kontakt med. 

Men, så har jeg lest bøkene om Anne Stine (gift Ingstad) Moe, datteren til Sigrids advokat, og naboer. Der står det at Hans opphold seg stor stett hos dem, sammen med deres sønn. Han var ikke gamle karen når han kom ned til dem med bleien full, og gikk for lut og kaldt vann hjemme. Så var det egentlig så rart at han ikke skikket seg, og lengtet etter morskjærlighet?

Jeg synes også det er litt morsomt å høre hvor fort hun kom på kanten med folk, hun må ha vært en ganske egosentrisk og stri dame.  Sigrid  fremstilles som litt bister og er ofte rett fram eller spydig mot mange mennesker, det kan man undre seg på hvorfor? 

Hun var en dame som gjorde mye bra, det kommer vi ikke utenom. Hun gav bort penger i øst og vest, for ikke å snakke om alt som gikk til familien hennes og Svarstads barn og barnebarn. F.eks:  Tenk å selge Nobel- medaljen sin og gi alle pengene hun fikk inn, til Finlandshjelpen, rett før krigen brøt ut.

En meget spesiell kvinne som ville så mye bra, men rakk ikke over alt. Litt bister og munnrapp, men var hyggelig mot folk, skjønner jeg. Moren min jobbet som ung på Maihaugen, og gikk forbi Bjerkebæk. Hun  opplevde ofte å se henne med rumpa i været og grave i hagen. Det hendte hun så opp og sa Morn! Jeg må innrømme at jeg er oppvokst med en mor som forgudet Sigrid Undset, noe jeg har arvet…..

Bjerkebæk på Lillehammer

Jeg har lest og jobbet mye visuelt med Sigrid Undset. Klikk på Sigrid Undset under etiketter, om du vil lese mer om henne, og se hva jeg har hedret henne med i smykke osv

Sigrun Slapgard har også skrevet en veldig fin biografi om "MALEREN" Anders C. Svarstad. 

Hun reiste mange steder og her er min tur i Sigrid Unset sine fotspor til Selje: Reisen til: Den hellige Sunniva på Selje , Hun skriver om Olav Tryggvason, han var aldri der skriver Øystein Morten. 

Jeg har hørt den som lydbok på Storytel. Lest av Ranveig Echoff 21.33timer , Gyldendal Norsk Forlag. Boka utgitt i 2007, på 583 sider.

 

mandag 17. oktober 2022

Selma Lagerlöf" Et Mårbackabarn"


 En sjarmerende biografi fra barndommen til Selma Lagerlöf

Jeg satt her om dagen og skulle skrive en minnetale over broren min, det skal være bisettelse og minnestund over Geir i morgen,  tirsdag 18. oktober. Hvor starter man, hva skal man si i et minneord til sin storebror? Jeg var litt tom for noen dager siden, så hvor starter man? Da kom jeg over denne lyd-boka på storytel, den satte i gang en prosess, hos meg og minnetalen er skrevet.

Om Boka:  

Selma Lagerlöf skrev denne boka om sine barndomsminner fra Herregården Mårbacka, i nærheten av Sunne i Sverige. En fin bok hvor hun lot minnene sine strømme på. Hennes er fra 1860 tallet og oppover, en søt fortelling. 

Hun vokste opp på en Herregård i Värmland.  Mårbacka hadde vært i Lagerlöf sin familie i generasjoner. Der var det tradisjoner som skulle følges, alt av viktige datoer, som jul og nyttårsfeiringer, bursdager osv. Påskekjerringer som kom med påske-brev og mange tradisjoner jeg aldri har hørt om. Morsomt å høre om. 

Selma var fra barnsbein av opptatt av å lese, og hevdet allerede som 7 åring at  hun skulle bli forfatter, når hun ble voksen.  Det var det ingen som trodde på at hun skulle kunne bli en forfatter. Selma var barn nr. fem, i en barneflokk på seks. Hun hadde en hofteskade som gjorde at hun ikke var med i all lek, men leste i bøker i stedet. De tilhørte overklassen og hadde hjemmeundervisning med guvernanter/lærere, de lærte skriving, regning, historie og naturligvis fransk og engelsk.

Faren hennes ble syk da hun var 10 år, da leste Selma hele bibelen i håp om at faren skulle bli frisk. Flere morsomme historier om faren. Eks: Løytnant Lagerlöf må orden opp: I Sunne er det noen barn som hadde malt Prestberg sin husbåt, rød både utvendig og innvendig med Falunrød-fargen som man blandet selv. Faren ble tilkalt for å ordne opp i dette, men Prestberg hadde glemt å ha rugmel i malingen, så malingen den regnet vekk. 

Selma har blitt 13 år og skal være med på ballet i Sunne, hun ville ikke, med ble med i nydelig kjole. På grunn av beinet sitter hun bare og ser på, danser ikke. En bok full av mange morsomme historier som vi kan dra kjensel på i flere av hennes bøker. Andedammen som blir inspirasjon til boka Nils Holgersson forunderlige reise. Gøsta Berlings saga ser jeg også for meg når jeg lyttet til lydboka om folkene der. Huset Lagerlöf var fult av mye folk, og gode historier. Bøker jeg har blogget om før av Selma Lagerlöf finner du HER  

Vi vet at i 1880 ble familien nødt til å selge Mårbacka, men Selma ble en stor forfatterinne og kjøpt tilbake Mårbacka, som i dag er museum. Selma Lagerlöf (1858-1940), en viktig forfatter. I 1907 ble hun æresdoktor ved Uppsala Universitet. Fikk nobelprisen i 1909 og ble medlem i Svenske Akademiet i 1914. Mer om henne HER 

Lest av Cecilie Løkkeberg i 6t. 13min. Storytel lydbok. En koselig bok, fra gamle dager.

mandag 15. august 2022

Torgrim Eggen "Aksel Jensen biografi. Fra smokken til ovnen"


Biografien om forfatteren med alle mytene, kvinnehistoriene og galskapen

En bok jeg fikk lyst til å lese etter å at Sissel Gran nevnte denne biografien i boka si som jeg akkurat leste i juli. Jeg har faktisk bare lest Junior av han før og når  jeg fant biografien om Axel Jensen på Storytel, fordelt på 7 lydbøker, Axel 1932- 2003

Bok1: Handler  om Axel Jensen sin barndom og ungdomstid. Han var sønn av fetevarehandler Finn Jensen, Oslo/Trondheim. Faren vokste fra arbeiderklassen til å bli en stor mann i slakter bransjen og drev mange forretninger etter hvert. Han forlot sin kone Fredrikke og seks barn for å slå seg sammen med en rødhåret kvinne Agot. Aksel var en av hans sønner som faren dro fra og unge Axsel hadde liten kontakt med han. Dvs. faren fulgte ikke opp barna sine.  Edel Buchard tar hånd om lille Axsel i 1937 seinere tante Dagny, Finns søster.  Det vil si at  Axsel var en krevende gutt, så det ble et familieprosjekt å oppdra gutten. 

Axel var en eventyrer og var egenrådig. Han klarte å få seg artium og dro ut i verden på ulike ferder, både nedover i Europa og seinere til Afrika. Utrolig spennende fortellinger, men han brukte ikke sine opplevelser til å skrive bøker, i begynnelsen. Han var mest opptatt av å fortelle sære historier som lignet litt på Hamsun, eks: med hovedpersoner som  Nagel osv.  Det var seinere i sitt forfatterskap han skildret sine reiser og hva han hadde opplevd.

Bok 2, 4timer 7 min: Den handler mye om hans reiser til Afrika, fra 1954. Hvor han bodde med tuaregene i ørkenen og andre folkeslag med ulike overbevisninger. Det var mystikk, spiritisme og mange merkelige ting han og vennene hans var opptatt av å drev med. F.eks spåing i Taråkort, og tro på sjebenen som man blir spådd. Han skriver og skriver får noe ut i avisen, men ikke bra nok tekster til at bøkene blir gitt ut. Han treffer Marianne Ihlen 1954 og forlover seg med henne, han er stadig på reiser.

Bok 3, 3timer : Hydra, intrigenes øy 1957-62 er tema i denne lydboka. Axel og Marianne blir inspirert til å dra til Hydra. Et fattig men lever et fuktig liv. Marc Chargall er der og tegner en bok. Axel får 10.000 kr fra Groth til å skrive et bok. Han kjøper et hus på Hydra, hvor han og Marianne bo. Axel finner en ny kvinne og Marianne treffer Leonard Cohen. Axel er ingen familiemann, kun en egosentrisk mann. Mye dop og et helt vilt liv lever Alex og vennene, med LSD og andre sentralstimulerende midler. 

Bok 4,  3t 24 min: 63- 68. Axel lever et playboy liv og møter Luice som han gifter seg med 6.feb 1963. Etter en mnd er hun lei Norge, å bo i kollektiv  og Axel, hun drar hjem til USA. Axel flytter inn hos tanten og begynner i pølsmakerlære, noe som ikke er noe for han skjønner vi. Det er 3. gangen han kommer hjem, fattig og trenger penger , for skrive gjør han ikke.

Lena som han kjenner fra Hydra (L. Cohen sin tidligere kjæreste) blir Axel sin nye kvinne. De vil vekk og flytter fra Oslo til Irland og videre til London. Lena får sønnen  Jacob i 1964. De lever fra hånd til munn og strever. Kun en pub kveld i mnd, men Alex liker seg. De flytter til Fredrikstad, og Alex er opptatt og facinert av Lsd, han prøver ut alt mulig. i 1967 får han datteren Camilla med Lena, ekteskapet halter, hun skjønner han har andre kvinner. Alex opptatt av politikk, taler for Vietnam. 

Bok 5:  3t 13min "Fantastisk" 1968-74. han publiserer ingenting i disse 5 årene. Fortellingen om Lem, naboen til Eb, jobber han med, men det går sakte. Han knytter til seg Terje Brofors - mer kjent under navnet Puchwagner og andre tegnere. Harald Medbø er også en av hans venner ( han som lejte munken i Nidarostommen). Aksel bor sammen med Astrid Bye, men hun doper seg for mye og det bli slutt. Han treffer den indiske Prathiba, gifter seg med henne og drar til India, et land han har drømt om å dra til, de opplever mye og han, utgir boka "Mor India" utgitt 1974.  

Bok 6: 4t, 3min 1974 kjøper Axel Galliasen Zevs fra 1905. Det skal vise seg å bli et dyrt prosjekt (mange dyre  reperasjoner), de hadde den som bolig i 16 år. Utrolig hvordan Axel kunne få så mye penger til drømme-prosjektet sitt om båt ekspedisjonen til ....

I 1976 drar de for andre gang til India, fordi faren hennes er syk og Axel drar opp i fjellene til et forlatt hotell. Der finner han mye int. stoff og begynner i Maranchaens vinterpallas.

Utover i åttiårene er går det opp og ned med alt. Boka Junior og Senior kom ut, men med mange kritiske blikk. Forholdet til barna sine og hvordan det går med dem, får vi høre om, ikke oppløftende. 1985, oppsøker Camilla faren. Det viser seg at Tale (Ingas datter) og Camilla (Lenas datter) er halvsøsken. Tale har respekt for faren, hun utgir boka. Axel (sønnen til Marianne) går det dårlig med. Jackob, alle elsker han, han vanker sammen med kunstnerspirer som ung, men det går dårlig med han. Louis, sønnen han fikk med Ponam (datteren til Prathiba) gikk det heller ikke godt med, hun og Axel motes på Gaustad psykiatriske sykehus. Omsorgsfull far var han ikke. 

1984, drar de med båten ut av den svenske skjærgård til England, for å reparere båten, det blir en skummel overfart, hvor mye skjer. Etter det vil han dra til Egeerhavet, men strander i Oslo og Axel blir festival-keiser ikledd hvit dress av Poesi-festivalen i Oslo 1985. Morsom om hvordan Axel jobber og hvordan det gikk. Axel står også ansvarlig i 1986.  

Bok 7: 2t 33min. Den siste boka handler mye om Salman Rushdie- saken. Aksel lider av sykdommen ALS  og blir sengeliggende, det byr på godt og vondt. Makt og maktesløshet, kunne det være en ny tittel på en ny bok. Han ligger vanligvis på dagtid 1995, om kvelden kommer venner og han sitter i rullestol. Axel er ikke en enkelt person å pleie, Prathiba blir kontrollerende og sliten av alle pleierne, etter mange år. Han skriver og skriver, særlig i avisene og Alex kaller den Nimbus-rapporten. I 1998 får Prathiba ansvaret for å pleie han og flere hjemme. Han mister synet og får diabetes og er lam fra snippen til tærne. Han får god hjelp tilslutt, også med å ferdigstille noen bøker, men er de virkelig skrevet av Axel eller er det mye diktning av Erik (pleieren hans) som tolker og skriver ned hans upubliserte skrift som blir boka Jumbo i 1998.

Dette har vært en utrolig flott skrevet biografi over livet til Axel. Han var en ganske sprø fyr, som sikkert var ganske så umulig å leve med. Alt dopet, sinnet og den egosentriske fremferden hans. Men, han må ha hatt mye sjarm og vært en god ambassadør for seg selv som klarte å fikse så mye ang. penger, forskudd på utgivelser av bøker det ikke ble noe av. Hans ville og lite planlagte utfordringer som reiser, festival osv. Litt av en impulsiv, morsom og utrolig godt beskrevet bok ang. tidsbilder, navngitte folk osv. Takk til forfatteren som leste boka sevl, veldig bra.   

Utgitt på Storytel i 7 lydbøker. Utgitt 2019. Torgrim Eggen fikk Brageprisen for denne boka i 2019 og Språkprisen 2020.

Andre som har lest boka: Tine og Anita (fant ikke omtalen)

Dette ble i hu og hast skrevet, måtte bare få skrevet ned noe fra notatene mine. Jeg reiser på en liten ferietur til Sverige i morgen, så her går det fort i svingene for tiden. 

mandag 17. januar 2022

Verden og buksene av Kaja Schjerven Mollerin


En fin liten bok om Gunvor Hofmo.

Jeg var på foredrag, hvor Kaja Schjerven Mollerin snakket om boka si i desember om Gunvor HofmoHun skriver om Gunvor Hofmo at det mest slående i diktene hennes er den billedskapelige evne. Hun starter boka med diktet over den tomme barnevogna, i diktet "Juninatt" er det hvordan poeten forholder seg til tap og fravær? Dette kan jeg underskrive på som har visualisert to smykker til Gunvor Hofmo i Hommage serien min.

 Gunvor var mye psykisk syk. Var det de to kjærlighetsforholdene som gjorde livet hennes så vanskelig. Det først forholdet var til Ruth Maier, (en fantastisk fin bok) Det var katastrofalt for Gunvor og hun klarte nesten ikke å komme over det. Bildet i hodet der hun ser båten Donau legge ut fra kai, men Rut ombord, fryktelig. 

Seinere hadde hun et samboerskap til Astrid Tollefsen, som endte med at Gunvor følte seg forfulgt, invadert og frastjålet dikt og egen identitet av sin samboer. Dette står det en del om i boka.

 Gunvor Hofmo ville blitt 100 år i 2021, hvordan ble hun egentlig sett på som homoseksuell kvinne på den tiden. Hvordan forhold psykiatrien seg til kvinner som elsket kvinner? Hvorfor har vi ikke hedret og hyllet henne mer i 2021, under jeg meg på?

 Kaja og Jan Erik Vold har jobbet og snakket mye om Gunvor Hofmo, de spesialister på hennes dikting og liv. Jan Erik Vold har kommet ut med enda en bok i 2021 om Gunvor " Venn jeg har våknet". Den må jeg lese. 

Kaja skriver om lesbiske kvinner i litteraturen, hvordan det forholdet ikke har provosert folk på samme måte som sex mellom menn. Når kvinner levde sammen ble det sett på som venninne-forhold. Det ble først vanskelig når den ene begynner å gå i herreklær, slik Gunvor gjorde. Hun eksponerte seg ikke muntlig, men visuelt. Moren hennes fikk vite det i et brev 1954, "Jeg er nemlig homoseksuell". Denne tematikken står det en del om i boka.

 Forfatteren Kaja skriver om andre kjente personer som sikkert også hadde forhold, men var tause om det. Hun skriver også i boka at homoseksualitet var tema under innleggelsen av Gunvor Hofmo på Gaustad.  En lege- rapport fra Gaustad 1960 sier: "Pas. er blitt aktivisert gjennom arbeidsterapi og det har lykkes å iføre henne skjørt istedenfor hennes trofaste bukser". Ganske utrolig skrevet ut ifra dagens syn på kvinner og bukser.


  
En liten tynn bok, med mye tanker og info. Utgitt på Nasjonalbiblioteket 2021, på 45 sider. 

Link til det siste smykket jeg laget til Gunvor som Innlandet Fylkeskommune kjøpte i desember-21. 


søndag 5. desember 2021

Kristof Agota "Analfabeten"

En skjønn liten bok av den ungarsk forfatter født 1935.

Hun kunne å lese allerede når hun var fire år, hun hadde en far som var lærer. Hver gang hun og broren var litt masete, skysset moren dem ut av huset. Hun gikk til faren som underviste elever i et rom tvers over gårdsplassen, der faren hadde elever fra 1-6 klasse. Broren, Jano gikk til vedskålen og lagde opptennings-ved, slik at moren ble blid. Leste gjorde hun hele tiden, besteforeldrene var så stolte av henne. Hun ble også en mester til å fortelle historier.

Fjorten år gammel flyttet Agota på internat, kaldt, fatterslig, to hundre jenter fra 14-18 år fikk kost og losji av staten. Hun fikk ikke besøke broren sin, og gråt over barndommen sin. Med far i fengsel og mor som jobbet, der det var jobber å få. Hun torde ikke fortelle moren at klær og sko var utslitt, for hun viste at moren ikke kunne kjøpe noe nytt til henne. 

Født i Ungarn, ni år gammel flyttet de til den Østerrikske grense, der russisk ble obligatorisk. Da hun var tjueen år kom hun som flykning til Sveits, med "los" over grensa med sitt 4 mnd. gammelt barn og mannen sin. Der snakket de fransk. 

Etter tretti år, synes hun det fremdeles er et vanskelig språk, hun kaller det et fiendespråk, som tar livet av morsmålet hennes. Da vi rømte fra Ungarn, fra brødrene mine, familien min i slutten av november 1956, mistet jeg alt som jeg aldri får tilbake, også tilhørigheten med mitt folk.

I Ungarn døde ca. tretti tusen i 1956 og diktaturet kneblet folket: Deres tenkningen, kunsten og litteraturen. De ble flykninger i Sveits, og ble godt tatt imot og hjulpet. Hun forteller om hvordan det er å bo på flyktning-mottak. Hun skriver at hun ville nok ha skrevet samme hvor hun hadde havnet i verden, hun hadde en egen drift til å måtte fortelle. 

Å være flykning er ikke helt lett. Hun får en statisk jobb på en fabrikk og der kan hun sitte å få form på diktene sine, i hodet. Hun beskriver situasjonen som å leve i en ørken, hvor man ikke skjønner språket og alt er ukjent for dem, stillhet, ensomheten og tomhet. Når vi flyktet mistet vi fellesskapet, familien, venner og det er altfor dyrekjøpt, og drømmer om hjemlandet.

Videre i livet begynte hun å skrive teaterstykker som ble fremført av amatører. Så ble hun hørespillforfatter, opplest av profesjonelle skuespillere på radio. Så ble det mer og mer dramaelever osv. Hun brukte barndommen som inspirasjon, til øvelser i drama. 

Hun skriver på en roman, det er "Tvillingenes dagbok" tre år etter er den utgitt på 18 språk, fantastisk! 

Hun skriver at etter fem år i Sveit kan jeg snakke fransk, men ikke lese det. Jeg kunne lese som fireåring, men ikke nå mer, da begynner hun på franskkurs og etter to år får hun topp karakterer.


En vakker liten biografi om Agota Kristof sitt eget liv, hun døde i 2011, 75 år . 
Har du ikke lest historien om: Tvillingenes dagbok,  ta en titt Her

Denne boka ble utgitt på Cappelen Damm, utgitt 2021, 54 sider + fint etterord av Simon Stranger =71 sider.

fredag 12. november 2021

Gunhild A. Stordalen , det store bildet.

For en viljesterk, kjemper og stå på dame!

Dette er en biografi om Gunhild Stordalen. Om legen og miljøforkjemperen, og en hyllest til livet og kjærligheten!

Vi høres om hennes barndom og oppvekst, på Muggerud ved Kongsberg. Den gang hun som ung var bombesikker på å utdanne seg til dyrlege. Men etter en utplassering i ungdomsskolen skiftet hun mening og gikk inn for plan B, å bli lege som moren sin.

Gunhild vokste opp med en far som var glad i naturen og elsket å være ute, mens moren fra  Oslo- vestkant, hadde litt andre interesser. Gunhild likte å være i skog og mark og hun har  hele tiden vært opptatt av å holde seg i form ved å løpe/jogge. Foreldrene var opptatt av miljøspørsmål og miljøpolitikk og det preget over på henne også. 

Som 19 åring opplevde hun at Marit, den yngre søsteren ble hard skadet i en bilulykke, hvor hun mistet både tale evnen og var i lange tider på Sunnaas og trente seg opp igjen. Gunhild har også en lillebror, Dag. 

Veien fram til lege-studie, var humpete av ulike grunner, men tilslutt fikk hun plass i Oslo. Hvor hun stortrivdes og hadde et par samboerforhold som gikk i vasken. Inn til hun møtte Petter Stordalen og etter hvert giftet seg med han i 2010, samme år som hun tok en doktorgrad. 

En litt morsom historie om hvordan de traff hverandre og ble kjærester, for det tok sin tid og var ganske spesielt. Bryllupet var i Marokko, med over to hundre gjester, litt av et eventyrbryllup. Litt morsomt å høre hvor negative mange var til hennes valg av mann. Særlig moren, men hun snudde når hun ble kjent med Petter.  

Hun ble milliardær fruen som skulle kjempe mot at alt skulle bli sunnere, trodde man på henne? Bedre blir det ikke når hun og Petter starter opp med pissoarflua, slik at menn kan pisse på den. Gunhild formidler utrolig mange av Petters gode sider og om hvor dyktig den 16 år eldre mannen hennes er. Hun påvirket han i mange retninger F.eks.: med å legge om frokostserveringen på alle Petter Stordalen hotellene, noe som skulle vise seg ble vanskelig. Hvordan han støttet alt for mange tiltak med penger, og fikk han til å satse bedre på få hjelpe tiltak. 

Petter fikk vite om hennes sykdom, som hun har vært plaget med siden ungdomsskolen. Den sykdommen høres helt fryktelig ut. Det var først i 2014 at hun fikk diagnosen Systemisk sklerodermi (sklerose, se under), en uhelbredelig sykdom.  Gunhild hadde sett et tilfelle av denne sykdommen som hun beskrev ganske tidlig i boka. Så en dag da hun er ute og svømmer, er det like før hun drukner for hun blir helt stiv. Hun føler seg ikke vell og Petter skjønte raskt at det var noe som plaget henne. Hun har fått konstatert sykdommen på Rikshospitalet og hun leser seg til at det eneste som kunne hjelpe var en beinmargstransplantasjon, men legen advarer mot at hun skal gjøre.  

Hun vil ikke dø bit for bit, sier hun. Hun var bare 35 år og vil leve. Hun sender en mail til en spesialist i Pittsburgh. Målet er å få en time hos han mens de var i USA. De dro til New York og hun fikk en time. I Nederland kunne hun ble operert. På et stort sykehus i Utrecht får hun håp og får behandling. Det høres helt forferdelig ut, den beinmargstransplantasjonen, uff.  

Hun dro på kontroll tilbake i Utrecht, et halvt år etter og blir test av de samme legene Van Laar og Kuball, de kommer med gode nyheter "Prøvene ser bra ut" og alle er glade.  

Gunhild er grunnlegger og president i EAT Foundation, et prosjekt hun brant for fordi hun var opptatt av klimaendringsspørsmålet, helse og dyrevelferd. Sammen med Petter Stordalen grunnla de Stordalen Foundation i 2011. Green Edge osv., som de raskt fant ut av ikke holdt mål, vi får en god forklaring på det. 

Hun snakker mye om mat, eks: at folk ikke drikker vanlig melk mer, men kun lettvariantene. Hva som skjer med alt fettet som blir til overs, det blandes inn i alt mulig av matvarer. Derfor er det blitt et vektproblem, særlig i USA. Folk spiser ferdigmat, som er tilført mye av fettet, det fører til overvekt.

Gunhild står på for EAT, prosjektet som hun har jobbet med. Hun trodde hun hadde hele livet sitt til å legge om matvanene til folk, men plutselig handlet det om at hun kanskje bare hadde et par år igjen å leve. Hun sliter seg nesten helt ut.  

Høsten 2015, ble det bekreftet at jeg hadde fått tilbakefall, og hun ba om en ny beinmargstransplantasjon, men det synes legen var for farlig. De mente at det ikke gikk, kun en kvinne i Kina hadde fått gjort det før, en kinesisk kvinne. Våren 2016 ble hun enda sykere og fikk gjennomgå prosessen en gang til. Allerede i juni står hun på scenen i Stockholm og åpner ny EAT konferanse.

Petter var hos henne hele tiden, han var med henne i flere måneder om gangen. Hun skryter av hvor fantastisk hen er og hvor støttende han har vært i alt hun har foretatt seg. Denne boka kom ut i 2018, også skilte hun seg fra Petter Stordalen i 2019. Jeg sitter igjen med et stort hvorfor? De var jo verdens lykkeligste par og gründere?

Da jeg var et stykke inn i boka, søkte jeg om den fantes på storytel som lydbok og der var den gitt. Så da ble det livet til Gunhild som fulgte meg på vegen til og fra Sarpsborg på søndag. 

En bok jeg synes var svært god, den var presis og fint skrevet uten masse sykehus prat, men hvor lykkelig man er innimellom alt det vonde man opplever. Jeg ser både på Gunhild og Petter Stordalen med andre øyner etter denne boka. Ikke døm folk fordi man har mye penger, her kommer det storsinnede fram. Og ikke å forglemme samværet med Petter sine ex koner og barn osv. Latteren og humoren, som stadig ligger på lur. For ei dame!

Bok, 261 sider + div, utgitt 2018 på Pilar forlag. Historien er fortalt til Jonas Forsang. 

Storytel, Spilletid 6t 22min. Lest av Henriette Steenstrup 

-------------------------------

Kopi fra Wikipedia: 

Hopp til navigeringHopp til søk
Systemisk sklerose


Systemisk sklerose (også kalt sklerodermi) er en autoimmun bindevevssykdom som påvirker huden og andre organer, som for eksempel hjertelungenyre og tarm, ved at bindevevet blir stivt og hardt.

Lokalisert sklerodermi rammer et begrenset område av kroppen. Ved denne formen for sklerodermi er huden på armene og bena oftest rammet, mens indre organer ikke nødvendigvis blir affisert. Sykdommen er asymmetrisk, dvs. at den ikke rammer likt på begge sider av kroppen.

Lokalisert sklerodermi kan deles inn i morphea og lineær sklerodermi. Ved morphea har man minst et område med fortykket hud, mens ved lineær sklerodermi ser man et eller flere båndlignende områder der huden og underhuden er rammet.

torsdag 28. oktober 2021

"Katti Anker Møller" av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå

 

En fin biografi om en feministisk pioner, hun står bak mange endringer!

Katti  Anker, ble født på Hamar (1868- 1945). Foreldrene drev Norges først folkehøyskole, Sagatun. Et sted som var et møtested for mange viktige mennesker på den tiden, folk som hadde radikale og nytenkende tanker. Katti sine kampsaker var prevensjon, fødselspolitikk og lover omkring barn, hun fikk igjennom av lovverk og endringer i Norge. Hun bidro med å forme den sosialpolitikk og velferdspolitikk som vi har i dag, og var den første som snakket høyt om selvbestemt abort, mødrehjem og sunnhetslover. Hun var en viktig Pioner!   

Som ung pike leste hun boka: Albertine av Christian Krogh, en bok som gjorde et varig inntrykk på henne. Jeg måtte legge biografien om Katti, til side for å få repetert Albertine. Den boka har en hjerteskjærende og vond historie fra slutten på 1800 tallet. En historie som påvirket henne. Boka skulle bli en viktig rettesnor for hennes arbeidsmål, i det voksne liv. Hun var en overklassejente som ville sette alt inn for blant annet å begrense uønskede barnefødsler, ansvaret for begge parter når kvinnen ble gravid og fattigdommen som fulgte med store barneflokker.  

Jeg har hedret henne med et smykke i mitt "Hommage til..." prosjekt (se lenger ned). Jeg har også snakket om henne til alle 7. klassinger på Hamar i fjor høst, de hadde aldri hørt om henne (litt sjokkerende). Det var i et prosjekt med: Den kulturelle skolesekken. Katti var en av Norges aller viktigste kvinner for kvinners rettigheter, en stor pioner. 

Til Boka: Katti Anker Møller er en kvinne jeg trodde jeg visste mye om, men her i denne boka kom det nye historier om henne. Boka er delt i to, med hennes oppvekst i den første delen, som jeg synes var spennende fordi jeg bor på Hamar. Den er godt fortalt og vi får vite mye om omgivelsen og hvilket miljø hun vokste opp i og som viste seg å prege henne resten av livet.

Noen av de nye momenter f.eks: At hun og Hulda Garborg  (som jeg også har hedret) var mye sammen. Hulda bodde også på Hamar til hun og moren flyttet til Kristiania da hun var 13 år.

Jeg visste helle ikke at Johan Castberg, var en god venn av henne og nærmest kjæreste med Katti i ungdommen. Da skjønner man at de to kjente hverandre godt, og at han også var en god venn av hele familien. Han ble giftet med Katti sin søster Karen. 

Del to, handler om hennes voksenliv. 

Hun giftet seg med sin fetter Kai Møller i 1889. Han drev Thorsø Herregård ved Fredrikstad, og etter en to mnd. lang bryllupsreise i Europa ble hun godseierfrua på Thorsø, 20 år gammel med et kjempestort ansvar overfor mange ansatte og husmenn.  Kai var en engasjert mann i venstre og utviklingen i landbruket. 

Katti observerte mye ulykker og fattigdom hos tjenestefolket på landet, mellom 140-150 mennesker var tilknyttet gården. Det var mye flørting og nattefrieri og hvert år var det flere jenter som ble gravide. Hun støttet jentene, alle som ble alenemødre, og gutter som ikke ville betale bidrag. Og ikke minst alle barnedrapene, som ble utført av ulykkelige kvinner, dette preget henne. 

Katti og Kai fikk tre barn. 18. desember 1899 brenner hovedhuset på Thorsø ned og blir bygget opp igjen. Fra 1900 var Kai stortingsmann for venstre og de flyttet til Kristiania. Her kom hun i et miljø som var feministisk, og hun stod opp for mange saker. Blant annet stemmerett for kvinner som i 1913 ble godkjent av stortinget. Barnehjem og mødrehjem fra 1906 kom på plass, men det viktigste var nye lover for  barna. Katti bidro til en rekke banebrytende sosialpolitiske reformer. Hun var en viktig pådriver og hovedarkitekt til De Castbergske barnelover av1915.  Johan Castberg, var formann i Stortingets sosialkomite og med hans hjelp ble de godkjent: 

En viktig sak var forholdet for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap.  Barn født utenfor ekteskap fikk arverett etter sine fedre. Fedre fikk plikt til å vedkjenne seg farskap og måtte betale barnebidrag. Dersom far ikke betalte måtte kommunen bidra. Det var ekstremt radikalt mål som var nådd og ble forløperen til den moderne velferdsstaten vi har i dag.  Denne loven vekket oppsikt og forargelse, for å få barn utenfor ekteskap var skam.  Hun arbeidet også for å avkriminalisere abort, det var den gang straffbart, abortloven kom i 1978. 

Dette er en bok med alt for mange opplysninger til å nevnes her, så les BOKA

Tidsbildet og fotografiene er med på å gjøre historien om Katti enda bedre, ved at vi får se følge henne med oppvekst, bosted og som engasjert kvinne, slik blir vi enda mer kjent med henne.

  
Smykket over er det jeg har laget til henne," et symbolsk hjerte og/eller en kvinnes bekken. Vi ser at hun bærer på et nytt liv. Sølv og stein fra Mjøsa, kjede sølv og onyx.


Helt til slutt: Jeg satt akkurat her i går (onsdag 27 oktober) og hørte på diskusjonen om abort i P2, hvor langt har vi kommet? Hvorfor diskuteres abortsaken stadig vekk, og hva mener politikerne nå i dag, det er enda uklart? Det er altfor mange synspunkter som må sees på, mener de. Tenk at i USA i flere stater hvor de nå forbyr abort, de går baklengs inn i framtiden. 

I dette programmet ble naturligvis Katti Anker Møller nevnt, der hun stod og snakket om prevensjon, i stede for fosterfordrivelse i 1915. Et tankekors! 

Kjenner du ikke til historien om Katti, kan denne boka absolutt anbefales! 
Den er veldig god, ryddig og fin!
Den er innholdsrik med mange fine bilder, både av henne og samtiden. 

Leseeksemplar fra PAX forlag, utgitt 2021, 227 sider + masse noter



Vil du se bilder av Sagatun på Hamar klikk her