Viser innlegg med etiketten utkom 2010. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utkom 2010. Vis alle innlegg

torsdag 6. juli 2017

Mühleisen Wencke "Jeg skulle ha løftet deg varsomt over"




Nydelig bok om minner om moren.
Hva man gjorde og ikke gjorde. Hvordan man aldri kan være forberedt på mors alderdom og død.

Jeg har lest dokumentaren til Wencke Mühleisen: "Kanskje det finnes enda en åpen plass i verden"  Det er en sterk roman om hennes liv. Den har fått kjempeflotte omtaler rundt om i Europa og skal gis ut i mange land. Fantastisk bra! 

Den bør man lese før man leser boka hun kom ut med i år, 2017. For å få en større forståelse av hva hun har opplevd og hva hun føler i dag, boka er en brevroman og heter “All gjeldene fornuft" Den er også veldig bra.


Jeg er jo litt nysgjerrig på denne damen og fant en bok jeg ikke hadde lest denne boka som kom ut i 2010.

Veldig bra bok, den minnet meg om meg og mitt forhold jeg fikk til mor på slutten av hennes liv.
Jeg leste den og minnes med tårevåte øyne. Sterke minner om en mor, hva hun stod for og hvem hun var.
Bildet ligner faktisk på moren min, håret og energien.

Om boka: 
Moren har blitt 85 år i 2006. Da blir Wencke oppring av sin mor som forteller at hun har fått bekreftet kreft og vil antagelig leve i 3-6 mnd. til. Nå er det mor som trenger all den omsorg som hun har gitt sine fire barn. Hennes arbeid og det viktigste i hennes liv var omsorgen for mann og barn. Slik så mange andre mødre på 50 tallet gjorde. Da var det først for barna og deres ved og vell, så når de ble eldre og flyttet ut kunne hun ta jobb i et regnskapsfirma. Ellers var det hjemmelaget mat og alt det huslige som var i sentrum.
Moren som var den perfekte husmor når de var små skammer seg over at hun må ha hjelp i dag, når hun trenger det. Har dere tid til å komme hit hele tiden da? Kan dere ta fri fra jobben for å hjelpe meg? Dere er jo så travle...

Moren levde i et ikke enkelt ekteskap skjønner man. Faren var tysk og de traff hverandre på en bro i Kongsvinger rett etter krigen. De giftet seg i 1950 og krigen var det aldri noen som snakket om hjemme hos dem, eller når de var i tyskland. Moren fikk en blåveis på øyet en gang de prøvde å ta det opp under et familietreff i Tyskland.
Faren og familien mistet alt i Slovenia under krigen og flyttet til Østerrike
De ville at det skulle være den store kjærlighetshistorien og de fikk 4 barn sammen.

Det var først i 1978, da hun var 25 år gammel og bodde i kollektivet som det skrives mye om i boka "Kanskje det finnes enda en åpen plass i verden" at hun fikk vite av faren at han hadde vært tysk soldat i Norge under krigen.
Barna ble to språklige og vokste opp både i Norge og Tyskland.  Faren mistrivdes i jobben han hadde på Dale Fabrikker og tenkte å stikke av til Australia. Moren reiste etter og fikk stoppet han, det samme skjedde i Kristiansand seinere, da han rømte, men kom hjem.
Wencke så opp til sin far var glad i han som barn, han døde i 1996 og jeg satt ved hans side som en veloppdragen dødsengel sier hun i boka. Selv om man fra boka over var et elsk-hat forhold.

Moren var mamma, som var så pen og lyste opp hverdagen hjemme. Hun snakket med alle og var ofte litt frekk. Bilen var friheten til moren, der hun vakker, smart og elegant kom seg frem og tilbake.
Det er gode minner som hun alltid vil bære med seg selv hvor ulike de var, men moren støttet henne alltid.

Når mamma dør, det hadde hun forbedret seg på trodde hun, men det blir aldri slik man forventer. Moren likte ikke at barn og barnebarn gråt over at hun skulle dø.

"En gang voktet hun mine første skritt, nå vokter jeg hennes sist", skriver hun.
Det er tøft og brutalt å miste en mor og det tar sin tid å bearbeide sorgen og rydde hus og dele innbo.  minnene som ligger i mors ting, vakkert skrevet.

En vakker følelsesladet og personlig bok skrevet om mor, som var der og forblir der i minnet til en dag vi selv har byttet roller, fra barnet vi var til pleien vi selv trengte og at hun (vi) står i en urne på kommoden.

Utgitt 2010
Gyldendal
145 sider
Lånt på biblioteket


 
 Bilde har jeg tatt av Wencke Mühleisen, fra et Tv intervju.

torsdag 25. august 2016

Ingstad Helge " Apache indianerne"


For en urett som er gjort mot dette folket, skrekkelig! 

Når det ene tar det andre osv, så må jeg sjekke ut historien og fakta. Det startet med at jeg leste det fantastiske eventyret som  Morten Strøksnes skrev om i Tequilaidagbøkene om sin ferd i Sierra Madre fjellene. 
Morten gikk delvis i den store Norske oppdageren Carl Lumholtz fotspor og mente at Helge Ingstad egentlig også gikk i Lumholtz fotspor, uten å fokusere på det i denne boka. Dette måtte jeg sjekke, hva han skrev.

Først: Dette er boka som kommer etter at  Helge Ingstad  kom fra Canada i 1930 (den boka kommer). Der hørt  han så mye om folket som i dårlige tider hadde reiste sørover fra Alaska. Det tok 8 år før Helge Ingstad kom seg sør over til New Mexico og Arizona på ny ekspedisjon. Denne for å følge de fattige, slitene indianernes ferd og vandring sør over fra Nord Canada til historiene om Apache indianerne. Denne boka kom ut i 1939.

Ingstad forteller om vandringen som folket fra Nord tok, vildreinsfolket som kalte seg selv for Dine` folket (som betyr folket fra Nord). Når stammene ble for store og viltet for lite sulte de og dro lenger og lenger sør over, mot skogen, elvene og dyrelivet der. De bo satte seg i hele det store området som er like så stort som Frankrike og tyskland tilsammen som var poeblo indianernes område . 

Ordet Apache betyr fiende og det oppstod pga når de møtte den hvite mann, ville de drepe dem. Så Apachene ble fritt hvilt og de ble fra 1500 tallet slaktet ned av spanjolene og seinere  i midten av 1800 tallet ble det utlovet skallepris på Apache indianerne. Det var mange som døde av Spanjoler som også hadde svart hår, det gikk sport i skalper og mange tjente mye penger. Det var opp til 300dollar for en voksen manns skalle og 50 for en kvinne. Alle Apasjer har det mongolske utsende som folket fra Nord.

Den store høvdingen som samlet Apashene rundt 1850 var Mangas Colleradas, ha samlet apaschen slik at de sammen stod mot Amerikanerne og mexikanerne. Han lærte de samhold og var grusom, hard, streng og lærte apasjene at de hvite er ikke til å stole på" Vi var venner og stolte på dere. Vi krever rettferdighet" sa han, men det ville ikke amerikanerne eller gullgraverne godta. General Cock "Den grå ulv" jobbet hard for å få vekk alle apascher og i 1871 ble et reservat for 400 opprettet. Det var voldsomme kamper, forferdelig ...

I 1886  møte Cheronumo, apachenes lederen amerikanerne og de overgav seg. Det endte med at de ble fraktet til Florida og til et fengsel reservat og der de var i 8år før de ble flyttet til Oklahoma og et nytt fengsel reservat opphold som varte i 20år. Det var ca 200 apascher som overlevde og dro tilbake etter 28 års bortvisning.
Men det var noen som hadde stukket av og levde i Sierra Madre fjellene, hele tiden og de ville Ingstad prøve å finne. Dit går Helge Ingstad sin ferd og han sier at det er bare Nordmannen Carl Lumholtz som har bodd og kommet apachene og de andre indianerstammene så nære, dengang han bodde i fjellene sammen med dem i mange år og forsket, det var rundt 1900 tallet.

Del 2
Handler om Ingstad sin reise og hvordan han treffer mennesker og blir fortalt historier. Han var ganske så modig som dro rundt alene og snakket med folk. Ingstad viste alltid enorm respekt for andre folk og han var nok en god forteller, som viste mye og hadde bodd sammen med deres forfedre i Alaska, for disse historiene kunne indianerne. Ingstad kunne også ord, viste om seremonier, hendelser osv som var helt parallelle med de som  indianerne hadde i Mexico, så de var det nok det samme folket, en gang ........

En spennende og godt fortalt bok som jeg ble fenget av. Han var ekstrem god til å forklare og fortelle historien om folket, landet, skikker, holdninger, pussige situasjoner og livet generelt. Dette er ikke ei bok som går ut på dato, men er historie om folket, landet og Ingstad sin tur.

Jeg er så enig med Knut Hamsun som skriver bak på boka i 1939.
"De er en makeløs skildrer, og alt underbygger De med viten"

Lydboka kom ut i 2010 og ble lest av Nils Nordberg, veldig bra i 10 t, 11min
Lånt på biblioteket.

lørdag 7. februar 2015

Vallgren Carl-Johan "Kunzelmann & Kunzelman"



Et kunstverk av en bok som handler om kunst, forfalskning og identitetslureri.

Den gamle kunstneren, malerikonservator og kunstsamleren Victor Kunzelmann dør 83 år gammel. Han blir funnet i sitt arbeidsrom foran staffeliet sitt, der har han ødelagt alle kunstverkene han hadde i huset.

Hva er dette? Arver vi ikke penger og rikdom spør barna Joakim og Jeanette seg!

Alt i Kunzelmann sitt liv har vært løgn, han har levd et dobbeltliv som ikke er til å fatte rekkevidden av.
Joakim, sønnen har levd et dobbeltliv han også, men på en annen måte. Hans har dreid seg om kvinner, sex, penger og heftige handel med bedrifter/handel/ skribent jobb. Han  lever på 1. klasse i sus og dus men er helt nedsyltet i gjeld og har mistet helt bakkekontakten med det virkelige livet. Han føler seg knekket og knust og mislykket som ektemann, elsker og å få tjent penger til livets opphold. En skikkelig samfunnssatirisk roman.

Hvem var egentlig faren?
Victor ble født i tyskland, foreldreløs allerede som 1åring og vokste derfor opp på barnehjem. Han kom i lære hos Herbert Maier i 1934 og blir ekspert på å kopiere, her snakker vi om fotografisk kopiering for hånd. Victor kommer inn på Kunstakademiet og maler og maler. Som 17 åring treffer Victor en gutt med navn Georg og de to samarbeidet hele livet med kopiering og forfalskninger. Victor kaller seg Gustav og Georg er blitt Robert som danner firmaet Brødrene Braune.
Det starter med at de åpnet frimerkeutsalg som utviklet seg til autografsalg og videre bilder- foto med autografer av kjente personer som var populært dengang. Dette gikk strykende. Etter et år må de legge ned frimerkesalget for de har så mye å gjøre med det andre.

Victor kopierer tegninger av Hitler og andre kjente med falske autografer. Når de begynner å kopiere konsfisert kunst som jøder har eid og degenerert kunst tar det helt av, de tjener masse penger. Gutta var homoseksuelle, men var fra 1942 offisielt forlovet med to lespiske jenter. Den nye nisjen ble da Rasjoneringskort, men de legger ned for det er for risikabelt høsten 42.
Lang historie, men de havner i konsentrasjonsleir med rosa trekant som betyr at de er homoseksuelle. Der jobber de på et forfalsker verksted og forfalsket Engelske pundsedler for tyskerne.

Etterhver flykter Victor til Sverige med falske papirer, men jobber periodevis med Georg. I Sverige blir han en kjent konservator og anerkjent kunstskjønner og konservator med eget verksted. På verkstedet kopierer han kjente verk og med annen identitet og masse falske stempler selger de og lever herrens glade dager.......han bytter bare identitet på Travemynde fergen.....


Joakim som ikke viste noe om farens kunstsvindel, sier bare "Min far var tysk soper og forfalsker" mens han egentlig er mest opptatt av å skaffe seg penger og få kontakt den vakre Cecilia Hammer.... oy! her kunne man fortalt mye, samtidig som han er mest interessert i å få mest mulig ut av farens dødsbo.


Hva er ekte og hva er falskt? Ingenting er ekte og har det så stor betydning mener Joakim. Hans jag etter de kosmetisk vakre kvinnene, som egentlig ikke vet hva de er eller utført via kirurgien.
Hva er genialt og hva er selvbedrag? Ja, vi er i den moderne verden som kan granske fortiden med gode mikroskop, så det gamle kan avsløres, men....Joakim sn livsførsel bygger på selvbedrag så hva er da et
lovbrudd?.... 

En fantastisk bok jeg roser helt opp i skyene, den er helt perfekt laget, med mye bra forarbeid og forskning i tematikken på alle plan. Både tegning, maleri, konservator messige teknikker og krigshistorien...alt!
En så lang lydbok er det egentlig vanskelig å si noe fornuftig om, dette blir bare brøker.......

Denne boka er proppfull av fantastiske sidesprang og uventede retninger, så jeg har riktig storkost meg med denne lyd boka på fly og milelange bussturer i Tyrkia forrige uke.
Den varte i nesten 18 timer, den kunne vært lenger for min del. Jeg har hørt den på min 150 mil lange busstur i Tyrkia og storkost meg (mannen min syns jeg var litt kjedelig). Må innrømme at jeg har sett med et litt skeptisk og kritisk blikk på kunsten og alle funnene i museene vi har vært innom på turen, men det hadde jo sin gode grunn.

Lest av Kai Remlov, fantastisk, fantastisk, fantastisk, bra!
Kom ut i 2010


Denne boka hadde vært flott som film! Fantastisk manus, er det ingen som har tenkt den tanken?