Et fantastisk beretning om livet sammen med eskimofolket Nunamiutene i Alaska
Helge Ingstad levde en vinter, sammen med eskimoene i Alaska i 1949-50. Denne boka handler blant annet om kulturen, folket,deres historie, skikkene og forholdet deres til det materielle og medmennesker. En skikkelig tankevekker og flott fortelling.
Ingstad lander med et småfly langt ute villmarken og en gruppe eskimoer tar i mot han. Det er eskimofolket Nunamiut. Han får øyeblikkelig kontakt med mannen på bildet Panjak og de blir gode venner. Panjak har kone og barn disse hører vi mye om. Deres enorme gjestfrihet og hvordan livet er hos dette reinfolket. De lever et totalt anderledes liv enn vårt uten penger og med stor omsorg for hverandre. De er ca 65mennesker og 200 hunder som lever i denne gruppen.
Livet deres er/var så primitivt at man blir nesten sjokkert over at Ingstad klart å leve der med dem. Han hadde sitt eget telt, men Panjak hadde 20 hunder så det var bare å låne noen når han skulle jakte, for det var reinsdyrkjøtt de levde av og brukte til alt.Han forteller at etter 7mnd med bare reinsdyrkjøtt smaker det fantastisk med røtter og spirer når våren kommer.
Nunamiutene drikker ikke alkohol, men fester har de hvor de spiser og danser. Utrolig mye dansing til og med i begravelser. For da møttes de og hadde det morsomt sammen. Shamanen forteller mange fengende historier. Ingstad tar opp mye sang og musikk som de elsker å høre på, og ler. Vi hører at de får besøk av noen andre eskimoer, de er ukjente for dem, men blir tatt godt i mot. Men etter at de dro herjer kikhosten og influensaen og flere dør.
Reinen uteblir og de sulter, må flytte og finner nye jaktmarkeder. Kvinnen som skaper de vakreste klær på kveldene i teltet hvor det er 25 kuldegrader ute og ungene flyr neste nakene rundt inne i teltet.
Det er ikke kvinner som er jordmødre, det er mannfolk jobb.
En fantastisk beretning, jeg er imponert over arbeidet hans og måten han forteller om dette i boka.
Det er enkelt og la seg fascinere av dette ikke materialistiske livet, men så hardt og kaldt.
Utgitt på Cappelen Dam 2009
8t og 43 min
Lånt på bibloiteket
For et hardt liv! Det er ikke mange av oss i dag som hadde klart å bo i slike omgivelser vil jeg tro! Forøvrig er sjamaner spennende. I boken "Inn i sirkelen" av Olga Karitidi, står det mye om det. Jeg var presseansvarlig for Hilt & Hansteens Forlag i 1997 da boken kom ut, og var så heldig å være ansvarlig for Olgas besøk i Norge. En av de mest spennende personer jeg noen gang har møtt, og jeg har møtt mange, ettersom jeg har vært presseansvarlig for flere forlag. Du burde lese den boken! Den er fra Sibir. Hilsen Tove
SvarSlettTakk for tipset Tove. Jeg har vært litt opptatt av Ingstad og hans reiser i det siste så den kommer en bok til som jeg har hørt, men ikke rukket å blogge om.
SvarSlettEn liten morsomhet. Broren min stakk innom her om dagen, da fortalte jeg at jeg hørte så mye på Ingstad. Han har vært ivrig hundekjører og lest alt av Ingstad i ungdommen. Nå fortalte han, at dengang for mange år siden planla han og en venn og dra til Alaska, så han skrev brev til Ingstad, og han fikk svar. Så stolt kunne han si at han hadde to brev skrevet av Ingstad hjemme. Turen til Alska ble det ingenting av, men til Svalbard dro han og var borte en vinter på 70tallet.