torsdag 8. juni 2017

Hashimi Nadia "Perlen som sprengte fjellet"


En oppvåkning for oss å lære om kvinnekampen, kvinnesynet og regler i Afghanistan

For meg ble dette en bok med mye spennende kvinnehistorie. De skikkene og tradisjonene som kvinnen vokser opp i der, er en helt annen verden og uforståelig for oss. Den er som i motsatte
akse/skala av hvordan vi oppfører oss og har fått mer likestilling i samfunnet.

Denne boka handler parallelt om to personer. Rahima i nåtid og Shikiba for ca. hundre år siden,

Rahima som vokser opp i nåtid, ca 2007 og vi blir kjent med henne som 9 åring. Hun har fire søstre og det er stor skam for familien at de ikke har fått en sønn. Rahima blir derfor kledd opp som en bacha posh, det vil si ei jente i gutteklær. Som gutt, med navnet Rahim kan hun gå fritt til og fra skolen uten å bli plaget av Taliban og til og med ta små jobber. Det siste blir viktig for familiens økonomi, for far er en automatisert mann som har vært kriger og røyker opium hele tiden. Det er kun en som får komme på besøk hos dem og det er tanten til jentene, Shaima. Hun forteller historien om Shekiba som også var en bacha posh.


Historien om  Shekiba.
Hun levde på begynnelsen av 1900 tallet og er Rahima sin tippoldemor. Navnet Shikiba som betyr "Gaven", noe hun etterhvert ble.

Shekiba bodde med mor, far og tre søsken. Da hun var to år gammel fikk hun varmt vann over seg og halve ansiktet er vansiret etter dette uhellet, hun holdes hjemme og mer eller mindre i skjul pga.skammen. Hele den lille familien unntatt Shekiba dør i Kolera over en kort periode, til slutt faren. Shekiba blir boende i huset og begraver de alle på jordet etterhvert.

Familien har ikke hatt mye kontakt med slektningene sine og når de finner ut at Shekiba bor der alene. Brødrene til faren kom en dag og skulle snakke med han, de har funnet ei ny kone til han. En som sikkert kunne få sønner. Shekiba  var taus og sa ingenting så hun blir fraktet til familiens overhode, bestemoren. Hun er streng og misliker Shekiba som er skam over familien ved å være vansiret. Et vakkert ansikt fra den ene siden og forferdelig fra den andre siden. Men, hun er en sterk, flink og bestemt ung jente.

Hun blir gitt som tjenestejente til en annen familie i gjelds-bytte av slektningene etterhvert. Da kommer hun til en ny familie, hvor hun liker seg godt, men ryktene om henne forfølger henne og det topper seg når hun prøver å få skjøtet på eiendommen godkjent som sin eiendom. Kvinner er ingenting, det er menn som har makt og bestemmer alt som gir henne videre til Kongen som tjener der blir hun blir kvinnelig vakt i mannsklær over haremet til Kongen.

Hun opplever nesten å bli steinet, da hun ser en situasjon.... men, straffen blir at hun ble slått og må giftes bort til en mann som har en kone fra før. Hun ser kongens harem kvinne blir steinet i sin utroskap mot kongen, dette er grusomme scener.
Det ender med at hun blir gift og etterhvert får en sønn....osv
Levde lykkelig tross sine skavanker, i huset sammen med sin man Asif og en hans 1. kone Gulnas. Hun opplever at dronningen begynner å gå i vestlige klær og at det er frihet til å vise håret for kvinner i det muslimske Afghanistan rundt 1930.

Rahima er 13 år gammel da hun og det to eldre søstrene blir giftet bort for litt penger og tilgang til opium og blir mer og mer aggressiv.  Rahima blir fjerdekone til en mann som er på farens alder.
 Kvinnene har ingen ting å si, det er mennene som organiserer og bestemmer alt. De tre søstrene skilles og kommer til ulike familier.

Rahima får etter en stund en sønn, som mannen hennes liker veldig godt og hun har det ok, men søsteren Parvin som er halt og var en liten "kunstnersjel" blir ikke gravid og får de verste jobbene, hun gjør velger å gjøre slutt på sitt liv.....
I hennes begravelse treffes søsknene igjen, men det er ikke oppmuntrende siden moren også har blitt deprimert og ruser seg på opium som faren. Søstrene som bor hjemme hos foreldrene er 13 og 9 år gamle og har det forferdelig, ser hun.

Rahima får bli med 1. konen til folketinget, siden hun kan lese og skrive, der observere hun mye...
Imponerende å høre hvordan menn ikke aksepterte kvinner i folketinget og ser ned på dem. Kvinnene la heller ikke inn noen stor innsats for å fremme sin landsdel-region. Det var tross alt menn som hadde det siste ordet. Et skikkelig patriarkalsk samfunn. Dette skal være i 2007...hmmm

Forferdelig å høre historier om en 8år gamle jenter som blir giftet bort, til prostitusjon osv....men hun får hjelp via krise senteret og Rahima  som opplever forferdelige ting klarer å rømme....

Jeg synes denne romanen var spennende og godt fortalt. Den satte kvinnen og kvinnerollen i et perspektiv jeg ikke kjente så mye til. Hvorledes det er å ha en mann og han har flere koner osv...
Politisk saker og hvor lite og avmektige kvinnen igjen har blitt nå, etter en frisk kvinnefrigjøring som ikke varte så lenge i Afghanistan.

Absolutt en bok som er verd å lese!

Fantastisk mange navn, ja det er mange i hver historie, men alle må ikke nevnes med navn, tenker jeg. Det burde holde med betegnelser som kusine, tante osv. jeg ble hel-frustrert og brukte mye tid for å finne ut av hvem som var hvem. Det var egentlig det eneste negative ved boka. 

Forfatteren foreldre flyttet til USA i 1970. Hun vokste opp i New York og New Jersey.

Boka utkom i 2015 på norsk
459 sider, utgitt på Cappelen Damm

Jeg hørte slutten av boka som lydbok lest av Ingrid Vollan, det var bra!

4 kommentarer:

  1. Denne har jeg lyst til å høre, så jeg har foreløpig bare lest begynnelsen og slutten på innlegget ditt (prøver som regel å lese minst mulig om bøker jeg skal lese..), men det minner meg litt om bøkene til Susan Abuhawa, "Morgen i Jenin" og "Det blå mellom himmel og hav"- også de lest av Ingrid Vollan. Har du hørt eller lest de? Hvis ikke anbefales de varmt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har lest Det blå mellom himmel og hav. De er i samme sjanger. Absolutt verd å lese

      Slett
  2. Det er forferdelig at verden ikke har kommet lenger når det gjelder kvinner. Se på hele midt-østen! Når skal religion og makt bli erstattet med likeverd?! Hilsen Tove

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!