Maja Lunde "Lukkertid"

Samfunnet hvor alt ble stille...

En bok som omhandler at tiden plutselig stopper en dag i juni. Alt står stille, det er veldig parallelt med noe av  den samme tematikk som Knausgård har brukt i sin siste bokserie "Morgenstjerne serien". Nok om det!

 Tiden som har stoppet opp, for eksempel: Folk dør ikke, - foster vokser ikke, - barn fødes ikke, - ingen blir eldre og svulster som forsvinner av seg selv. Hva er dette? Denne tilstanden varte i ukesvis og flere tok selvmord, mange fikk ikke sove og det blir kaos i samfunnet.  Selv om naturen går sin gang, med natt og dag. Det blir mange desperate personer, hvordan skal vi få hverdagen tilbake?

 Jacob og Lisa skal ha barn. Han skulle bli far og strålte av lykke, Lisa var litt sliten. Så kom den merkelige tiden og barnet vokser ikke mer. Han vil at de skal ta ut barnet. Det ble keisersnitt ... Jacobs gutt var kommet. Øynene var lukket, han var nesten bare en stor bleie, der han lå i kuvøsen. Han veide  815 gr. det var bra, sa sykesøsteren. Jacob satt og var mye sammen med barnet, ekstremt mye. Lisa følte seg tom, og var ikke mye hos barnet, det ble en tøff tid. 

 Ellen jobber i begravelsesbyrå, på fritiden hopper hun i fallskjerm fra fjelltopper. Da er hun sammen med vennene Filip og Markus. En dag ble Marcus voldsomt hard skadet, var det selvmord? Her snakkes det om bruk av AI kunstig intelligens, og å holde de levende i live.... Ellen  ordner en merkelig begravelse for den levende Esther, Ellen får blomster av henne. Merkelig historie.

 Jenny er fotograf, Kristian er lærer og det er sommer, og sjokkert over hvordan alt har blitt forandret. Jenny gikk tilbake i jobben i avisa. Hun elsket å ta bilder, hun tok gode bilder og fikk gode tilbakemeldinger, hun var stolt. Men, sjefen kom med høyere krav. Hun drar til sykehuset og mye skjer der, uhyggelig.... Jenny, laster bildene opp på maskinen og sprintet dem ut, hva gjør hun med dem ... 

 Et eldre par flytter fra hus og hage til en leilighet 16 meter opp, i 7 etg. Otto vil plante terrassen full. Margot, kona var den som ville flytte til leilighet, men det varte ikke så lenge. Hun orker ikke å dele hans interesser og leiligheten fylles opp av planter. Jeg vil skilles, sier hun, En dag ligger han lykkelig i haugen av jord på et litt spesielt sted .... Alle i blokka betraktet han som ustabil og psykisk-syk.

 Myndighetene sier at det vil bli en re-starten av samfunnet, det skal komme om to dager, sier de. Filip hadde et må, tenker Ellen. Esther mener det bare er å re-starte, slik man gjør med en datamaskin. Om det ikke går fikk jeg i alle fall begravelsen min, sier Esther.

Her skjer det mye dramatisk på slutten, og ganske så merkelig! Noen begynner å tenke over livet, og verden går videre. 

Hva jeg synes:  Jeg likte godt Jenny, hvordan hun ble skildret. Hun var en fin og spennende person forfatteren skulle konsentrert seg enda mer om. Det ble litt for mange personer og for mange ulike lag ifortellinger. De samlet seg til slutt på en måte, men her kunne det vært løst bedre, synes jeg. For meg ble det en litt mye rot i komposisjonen, nå må det sies at jeg har hørt den som lydbok, kan hende den oppleves ulikt om man hadde lest den i ei bok.

Denne boka er ganske annerledes og langt fra så god og spekulativ som klimakvartetten. Den får en usedvanlig svak 4. av meg 

 

Lånt på Book Bites, lest flott av Anne Rygg, spilletid 6t 24 min. utgitt på Aschehoug, 2023

Ann-Helen Laestadius "Stjålet"

En spennende bok om reindrifts samene og hvordan de blir behandlet. 

Vi er i nord - Sverige, Elsa er 9 år og har en egen rein som hun er stolt av og glad i. En dag hun var på ski så hun en mann som drepte reinen hennes. Hun oppdager mannen ved gjerdet. Han ser henne og truer henne på livet. Elsa tør ikke si til noen at hun vet, hvem hun hadde så. Heldigvis fant hun øret til reinen, med hennes merke som fortalte at det var elgkalven hennes. Det falt ut av lomma hans, når han tok ut hanskene for å kjøre fra åstedet. Merket ble en hemmelighet hun holdt på i mange år, uten å fortelle om det eller om hvem han var. 

Mannen hatet samer og reinen deres. Elsa kunne ikke skjønne hvorfor? Vi skjønner raskt at tyven var Robert Isaksen. Han er en mann som har sine meninger om samer. Han mener at samene får masse penger fra staten uten å passe på dyrene sine en gang. Mens han, får bare avslag fra trygdekontoret gang på gang. Han hisser opp andre folk i bygda også, så det trenger seg farm et hat mot samene i bygda. 

Elsa og faren er til politiavhør, men politiet bryr seg egentlig ikke. Dette er for små saker for dem og vanskelig å løse pga. at bevisene ikke er gode nok. Så blir sakene av den art henlagt. For hva kan politiet for at en og annen rein forsvinner, de har jo så mange dyr. For samene betyr det at de begynner på en desperat jakt etter rettferdighet. Elsa, røpet fremdeles ikke hvem tjuven var. 

Første del av handlingen er fra ca 2008. Årene  har gått og hun har blitt ca. ti år eldre, voksen med egen bil. Hun har bodd borte noen år og gått ferdig videregående skole. Hun ønsker ikke å videreutdanne seg, hun har en sterk drøm om en dag å  bli reingjeter.

Vi får høre om hvordan livet for reindrifts-samer arter seg. Det er mange problemer som dukker opp, både i drifte og utgiftene  er store, mange sliter psykisk og økonomisk, da naturen og beitemulighetene har endret seg.  Boka er skrevet av en svensk forfatter, men forholdene er nok ganske like for alle samer i nord. De er et folk som har opplevd mye hat og overtro, med sterke konflikter mellom samer og andre folk som ikke respekterer at samene har et eget språk og kultur, men nå lever som alle andre i vanlige hus. 

Robert Isaksen og en kamerat drar stadig på tjuvjakt og selger kjøttet videre. Av og til morer de seg bare med å plage reinen ved å kjøre etter dem, eller pine og plage dem ved å ri på reinen osv. Elsa sin familie har mange ganger prøvd å anmelde dem til politiet, men det blir aldri tatt hensyn til og blitt henlagt pga. manglende bevis i form av dokumentasjon. 

Boka var litt treig i starten, men mot slutten ble det rene kriminalromanen, veldig spennende. Hvordan det gikk til slutt med Robert og kameraten røpes ikke....... Absolutt verdt å lese. 

Akkurat nå i disse dager sitter det flere samer i Oslo og streiker for sine retter og tap av natur. Samene har nok fått det bedre, men absolutt ikke bra nok. Selv har jeg hatt sør-samer som elever og de fikk i alle fall fjernundervisning i sør-samisk.

Boka er basert på virkelige hendelser og det gjør jo at den er enda mer rystende. Særlig når det gjelder hatet og brutaliteten som mange samer har opplevd. Vi vet at å være same i dag er enda ikke helt stuereint noen steder. Det er bare et par år siden en bekjent fikk slengt sjikanerende ord og rop etter seg, når hun skulle ha boklansering og foredrag på høyskolen på Hamar og hadde på seg same drakt. Hun var tøff og fikk stor omtale ang. sjikaneringen i avisa. En viktig og fin bok. 

Vi må huske at i Norge er samer regnet som urbefolkningen i Norge.  Ellers har vi jo minoritetsgrupper, med lover fra 1998. (jøder, romanifolket )taterne), romfolket (sigøynere), kvener og skogsfinner. 

Vinner av Årets bok i Sverige i 2021.

Lydboka er fra Book Bites, spilletid 13 timer. Lest av Marte Fjellheim Sarre. 

Ellen Vahr " Sykehuset på Ellis Island"

Siste boka om Thea Marie, som ble til Marie i innreise papirene til Amerika, fra 1916.

Dette er en trilogi bygger delvis på en sann historie om da Thea (som jeg kaller henne) dro fra familien sin som drev et Bakeri på Kampe. Hun dro over havet for å jobbe i Amerika, det  var trange tider og krig i Norge i 1916. Hun hadde fått jobb gjennom  tanta si, som jobbet hos en av Amerikas rikeste familie, Vanderbilt.  I bok nr. to åpnet Thea sitt eget bakeriet i Brooklyn, det  gikk ikke mer, og  kjæresten Paul reiste ut i krigen som herjet i Europa.  

Denne boka:  Første verdenskrig er over og Thea  er tilbake hos herskaps-familien Vanderbilt på Manhattan. Thea hadde bestemt seg for å reis hjem til Kristiania, for søsteren Astrid var blitt svært syk og hun vil hjem til jul. 

Thea har fått beskjed om at venninnen hennes Aislynn var død. Thea vil vite meg og hvordan, så hun oppsøkte huset der Aislynn hadde arbeidet. Der lå det et brev til henne fra Aislynn, som fortalte at hun har en datter på fire år. Hun kommer med Amerikabåten, og vedlagt hennes lå adressen til fostermorens søster. Thea dro til denne adressen og der var Aislynn. Hun var ikke død, men veldig syk, ikke av pesten som herjet (spanskesyken), men av influensa. Aislynn ba Thea om å hjelpe henne til å få en jobb, så hun kan få datteren og innreisetillatelse til barnet sitt. Thea, var ei jente som ikke gav seg og gjord en farlig bytte jobb avtale, med Mrs. Grey, slik at Aislynn og datteren skulle få bo og jobbe hos henne. 

Det var ikke en enkel sak å få lille Anna på 4 år inn i Amerika, hun hadde feber og myndighetene måtte forsikre seg om hennes tilstand, så hun ble liggende på Ellis Island sykehuset. Ingen fikk komme inn i Amerika som bar på sykdom, det var strenge regler. Moren til Anna måtte også ha en betalt jobb og husrom for å få henne ut av immigrasjons sykehuset. 

Thea prøver å oppsøke familien til Paul i Brooklyn, mange i hans familie hadde død. Ingen visste noe om Paul og trodde han var død. Thea skulle reise hjem til Norge og ville prøve et siste besøk til Brooklyn for å høre om nytt. Der møter hun lillebroren Conor. Det var han som hjalp henne tidligere, og nå ber hun om han kan hjelpe hjelpe seg med en viktig sak. Etter mye overtalelse gjorde Connor det og avtalen med Mrs. Grey, Conor og Aisynn/Thea ble en realitet  Jeg røper ikke hva det var.....

Mye skjedde i Thea sitt liv, hun måtte passe jobben på kjøkkenet, besøke Aislynn hos Mrs. Grey og Anna på sykehuset osv. Men, en dag kom politiet, de skulle avhøre henne og alle ansatte i huset, på grunn av et tyveri. Da ble hun ganske så mo i knærne og dikter opp en historie. Hun var ei munnrapp og freidig ung dame som klarer å få til alt mulig. (kanskje litt vel i overkant mye). Hun utsatte reisen hjem i to uker, for på den tiden ville nok lille Anna bli  frisk igjen, tenkte Thea. 

I Vanderbilt sitt hus skulle det være et herreselskap, Thea måtte serverer. Der dukket det opp et kjent fjes. Sjokk! Ja, det ble litt av et møte, med en som hadde vært i krigen fått "shell shock " og mistet hukommelsen sin og vært på sykehus i Frankrike. Thea kjente igjen Paul, sjokkert og lykkelig, hun som trodde han var død. Han hadde fått seg drømmejobben og klart å komme seg fram. Han hadde fått oppleve å komme seg opp og fram slik alle immigranter drømte om, den amerikanske drømmen. Men, var han til å stole på?

Reisen til Norge ble utsatt på ny, for hun skal gifte seg med Paul.  Hun kom inn i en verden og opplever snobben og snobberi på alle måter, vil hun klare å leve et slikt liv?  Atter mye skjer og hun lukter nok lusa på gangen og det skjer de underligste ting. ...dette må du nok lese selv.  Hun kom seg hjem til Norge en vakker vår dag i mai, med Stavangerfjord. 

Fakta: Thea gifter seg med sin ungdomskjæreste Hans, og de er Ellen Vahr sine besteforeldre. Deler av persongalleriet og historiene er oppdiktet, for å få flettet inn viktig historie om ulike ting: - hvordan tjenere ble sett på, og ble behandlet av de rike. -om stemmeretts kampen, -homofili, - immigrasjons lovene, -alle de som ble avvist og returnert fra Amerika, -fattigdommen, -arbeidsløse, og mye, mye mer.    

En fin historisk roman, om livet og veksten i Amerika fra 1916-1920. Ellen Vahr skriver levende og er en god forteller, og det er god flyt i teksten. Fine spenningskurver, slik at man ikke klarer å legge fra seg boka. Absolutt en fin roman serie som jeg har kost meg med, og at det gikk som jeg håpet på. At Thea dro hjem til Norge! 

Serien: Idle-Hour trilogien: 

1. Reisen til Idle Hour / Miss Marie het 1.utgaven

2. Bakeriet i Brooklyn

Utgitt 2023, 333 sider, på Aschehoug. Jeg har fått boka som leseeksemplar fra forlaget.

Nino Haratischwili "Det åttende livet (til Brilka)"

En slektshistorie fra Georgia som forteller om krig, fred og kjærlighet gjennom et århundre. 

Boka handler om en familie i Georgia, historien starter begynnelsen av det tjuende århundre  da de slår seg opp ved hjelp av en hemmelig sjokolade-oppskrift. Dette er fortellingen om familien og historien til Brilka forfedre. Heldigvis er det et fint stamtre i boka, så man kan følge med. Det kan virke som mange navn, men det går bra. Boka handler hovedsakelig om familien Jasji, men også om fam. Eristavi, som flettes inn og ut av hverandre. Det er en reise gjennom Europa i endring og et rystende og rørende flettverk av kjærlighet, krig og tragedier. Dette var rene historieboka sånn sett, fra 1900 til i dag. Her er det mye korrupte ting som skjer og hvordan makt og maktkampen råder. Stamfaren K. Jasji er sjokoladefabrikanten og har midler og makt. Men, det er seinere i boka barnebarnet Kostja viser sin makt, hvordan han styrer og splitter familien på mange måter. 

Historien starter med at Stasia ble født i 1900 og vi føler familien opp gjennom revolusjoner, kriger i Russland og verdenskrigen, sult og helvete. Den handler om hva som skjedde med dem, alt det de opplevde gjennom et hundre årene.  Historiske hendelser og nyheter blir flettet inn mellom familie feider, hat, sorger, gleder, kjærlighet, lengsler, håp og mye maktkamp. En utrolig godt oppbygd bok, den var utro spennende komponert, en bok som jeg ble helt fanget av.

Boka er inndelt i 8 bøker, hvorav den siste bare er historisk bakgrunn kronologisk ordnet med årstall. Forteller-stemmene varierer fra bok til bok, også innenfor hver bok. Dette blir bare noen stikkord for meg selv, for en bok på 1150 sider er det ikke mulig å blogge om i kortform. Jeg fant ut at det enkleste for meg er å skrive et lite resyme fra hver bok, litt stikkordspreget, men mest som en huskeliste for meg selv, eller gjenkjennbar for de som har lest boka. 

Bok 1. Stasia f 1900: Boka starter i nåtiden, men hopper raskt ned til 1900 da Jasji Ketevan, sjokoladeprodusenten, datteren Stasia blir født i 1900. Hun blir hans elskede datter, hans øyensten. Stasia, gifter seg med Simoni i 1917. Hun får den hemmelige sjokolade oppskriften i bryllups presang av faren. Stasia hadde en drøm om å bli ballettdanser. Stasia og Simon fikk bare en natt før han ble utkalt til St. Petersburg, han var løytnanten for de røde. 

Stasia vil besøke han, hun har adressen hans, men finner han ikke i St. Petersburg, der sult og Bolsjevikene herjer. Hun får bo hos Tante Thekla, midt i hjertet av den russiske revolusjonen, med sult og drap. Stasia vil reise hjem til Georgia, men må reise til Moskva for å få utreise-tillatelse, der etter nesten tre år treffer hun igjen Simon. Stasia får sønnen Kostja i 1921. Når Simon endelig kommer hjem, er det en psykisk knekt mann Stasia får hjem. De flytter på landet og  datteren Kitty blir født 1924. Stasia får etter hvert vite en del av hva Simon har opplevd disse årene.

Bok 2. Kristine f 1907: datteren som Larissa hadde før hun giftet seg med sjokoladefabrikanten, etter at han ble enkemann. Kristine, 20 år giftet seg med Ramas, 36 år. Han har makt og midler og eier et stort hus i Tbilisi. Ramas er stadig bortreist og Kristine blir elskerinnen til, den store /lille mannen. Stasia bor hos stesøsteren Kristina og blir kjent med en helt annen verden, enn den søsteren lever i. Hennes venninne Sofhio, feministen og opprøreren opplever fryktelige ting. Stasia overtar ansvaret for sønnen hennes Andor, han blir hennes adoptivsønn. Kristine sitt utroskap blir kjent for Ramas og stygge, fryktelige ting skjer. 

Bok 3. Kostja, f. 1921: er Stasia sin sønn, Kostja utdanner seg i Leningrad, på Marine-akademiet. Han deler rom med Alania, som også er fra Georgia. De to blir etter hvert venner, et spesielt vennskap som skal bety mye for familien etter hvert. Alania er hans eneste virkelige venn som hjelper han i alle situasjoner. 1939 og krigen tar til, Tyskerne går inn i Polen. Kostja må ut i krigen. Andor og Kitty vil gifte seg, noe Stasia er sterkt imot. Andor lar seg overtale og blir motstandsmann og Kitty er gravid. Dette fører til forferdelige scener, som Kitty overlever takket være Miriam. Krigen er over, men alle kom ikke like hele fra den krigen. 

Bok 4. Kitty f. 1924: datteren til Stasia. Krigen er slutt, Miriam og Kostja blir kjærester. Kitty og Miriam vil hevne den lyshårete kvinnen Alla, som de kjenner igjen på en fest. Kitty og Miriam oppsøker kvinnen, og det resultatet blir blodig. Kostja har en finger med i alt og det ender dårlig for Miriam, hun ble sendt til kvinneleir. Kitty ble landsforvist til Vesten og beskjed om aldri å komme tilbake til Georgia. Andor kommer tilbake til Tbilisi, han har opplevd grusomme leirer og er psykisk og fysisk en nedbrutt mann.  

Alania, jobbet høyt oppe i ministeriet i London, og han får Kitty til London. Kitty spiller gitar og er visesanger, hun treffer Amy og får spille jobber. Flytter inn hos Amy, treffer malerinnen Friederike som blir kalt Fred, kjærlighet, rus, fravær og legsler. Kitty gjør det bra og tjener penger og har mange konserter, gir ut plater.  Generalissimusen i Georgia er død, Kitty ramser opp alle drapene han står bak. Kitty blir nærmest forelsket i den anonyme mannen som følger henne opp, via telefonen. Det er Alania, men som ikke vil si hva han heter, han er kun et hjelpe-ledd og må være anonym. 

Bok 5. 280 sider. Elene født 1953: datteren til Kostja og Nana. Elene må bo i Moskva hos faren og gå på skole der, noe moren Nana misliker. Andor kommer til Stasia og ber om at Mika, sønnen hans kan få bo hos dem og gå på skole. Stasia er overlykkelig over å se adoptivsønnen sin igjen. Mika får bo hos de to gamle tantene Stasia og Kristine, Nana bor der også. Mika er en flink, kjekk gutt de skryter av, men Kostja, fordømmer han. Stasia eksploderer ovenfor Kostja og hans maktbruk. Årene går og i 1959, er det ni år siden Kitty hadde kontakt med familien sin. Kitty hadde blitt en kjent musiker og hadde mange konserter. Hun skal ha konsert i Praha, men må avlyse konserten, da den urolige Praha våren kom. Kontaktpersonen hadde fått Stasia til Praha slik at mor og datter kunne treffes, et kort møte. 

Elene flytter tilbake til moren, hun er sjalu på Mika. Elene er en utspekulert ung kvinne. Da Elene er17 år føder hun Daria i 1970, barnefaren Vasili, sender hun til Amerika. Tre år etter er hun gravid igjen og foreldrene fortviler over jenta og faren beskyller Mika for at han har ødelagt henne. Mika får skikkelig hevn av Kostja og ender i fengsel, for en film han har laget som eksamensoppgave på film-instituttet, ingen har sett filmen, tragisk, forferdelig. 

Kitty blir mer og mer populær i hippietiden, men sliter med Fred som doper seg. Hun har i mange år hatt mannen som følger henne opp i London, Alania. Han får ordet en konsert i Russland og i Tbilisi, slik at Kitty får møte moren sin og familien igjen, på godt og vond. Andro rekker hun også å se, uff, tragisk, trist og med tre sikkerhetsvakter på slep.    

 Bok 6, Daria f. 1970. 280 sider: Nitsa er stort sett fortelleren:  Elene, studerer engelsk, har to døtre Daria og Nitsa, med to ulike fedre. Elene gifter seg med Aleko, en alkoholiker, og de lever som hippier, 1976. Stasia og Kristine blir uvenner.  Kitty vil hjem, og gjør strålende karriere som visesanger i Europa. Hun er ensom og trist, har tomheten inne i seg, alt er meningsløst og Fred er på avrusning. 

De to søstrene Daria og Nitsa avskyr hverandre. Hva hjelper det å være pen, synes Dario når hun ikke får lov å spille i en film. Og Nitsa blir mobbet for hun er for skoleflink. Kostja har avvik i regnskapene og mister antagelig jobben i ministeriet. Han ber Alania om hjelp.  

Kitty er psykotisk på tuppa, hun ser Andro over alt og snakker med han. Hun drikker alt for mye, og etter veldedighets konsert blir Fred med henne til havet, da går noe helt galt. Tsjernobyl- ulykke skremmer alle. Gorbatsjov kommer til makten i 1985 og i 1989 slår sovjetiske sikkerhetsstyrker ned på demonstrasjon i Tbilisi, Kristine dør. 

Daria blir filmstjerne og gifter seg med Lasja, 1991, de flytter til det fri Russland. I Georgia er det store økonomiske og politiske problemer. Folk sulter og selger alt på svartebørsen. Dario føder Anastasia/Brilka i 1993. Daria og Kostja dør, Stasia dør 99 år gammel. Elene viet seg til barnebarnet sitt og Nitsa forlot Georgia i 1995. Hun dro til Severin, som bor i Tyskland, en gutt hun traff i byen. 

Bok 7. Nitsa f 1973. 90 sider: Severin var homofil, men de giftet seg slik at hun kunne få opphold i Berlin. Hva skulle hun gjøre der? Hun begynte å studere historie og statsvitenskap og årene gikk, hun skilte seg fra Severin og fikk egen leilighet. Hun er flink, og gjør det godt. Foreldrene besøker henne, men hun drar ikke tilbake til Georgia. Nitra elsket å spille poker og sendte penger hjem til familien. Hun kjøpte seg bil oppdaget Europa, gjennom endeløse bilturer alene. Først i 2006 får hun en telefon fra moren sin, at tantebarnet Brilka har forsvunnet i Amsterdam, hun var med på en tur og lagt igjen en beskjed om at hun skulle til Wien, men hun er bare 12år. Slik rulles de siste brikkene på plass i familien Jasji. 

Stamtreet fra boka

Herlighet for en fortelling, spennende, godt skrevet, fine skildringer av hva som har skjedd i Georgia og ellers i Verden, både historisk, politisk og hva makt mennesker kan få seg til i krig og fred! 

FANTASTISK BRA! 

 Utgitt på Aschehoug, 2021, en mega tykk bok på 1150 sider. 

Jeg kjøpte denne boka i fjor, den mursteinen skremte meg litt. Men, etter et fall (ved nyttår) med brist i ribbeinet og smerter, måtte jeg holde meg  i ro. Så da var det bare å hive seg over denne. Nå er jeg ok igjen og boka er ferdig. Jeg har storkost meg!

Nino Haratiscwili er født i Tbilisi i 1983, bor i Tyskland. Hun er forfatter, dramatiker og teater-regissør. Boka kom ut på tysk i 2014, og har fått mange priser. 

Linket til: En smakebit  på søndag

Carl Frode Tiller "Flukt"

Et foreldrepar har opplevd å miste en sønn. 

De har opplevd det verste foreldre kan opplevd. Det er julaften og det har gått et halvt år siden sønnen Johannes, sønnen deres døde i en ulykke. Det har vært en vanskelig tid for foreldrene, å miste sitt eneste barn, det hadde endt med at de hadde flyttet fra hverandre. De klarte ikke å leve sammen mer etter Johannes sin død. Faren ville vite alt om ulykken, alle politirapporter og sykehus rapporter ble gransket, mens moren slukket smerten med alkohol. 

 De møtes på julaften formiddag på kirkegården for å legge ned en krans på graven hans. Elisabeth glemmer igjen veska si i bilen til Sakarias og han kommer for å levere den og blir invitert til å feire julekvelden med han. Elisabeth, har vært utøvende musikker, har vært mye på turne når Johannes var liten og føler skyld og skam for at hun ikke tok mer ansvar og omsorg for han. De får snakket en del om hva som kunne vært gjort. Johannes var en spesiell gutt, han likte å kle seg ut som jente og likte seg aller best når han kunne få være alene og kle seg ut og sminke seg. Da ble han Selin, sin dobbeltrolle. Foreldrene prøvde å skaffe han venner, men man kan ikke tvinge venner på en 10åring, skjønner vi.

Vi som er lesere kommer inn i hodene til begge de voksne, og Johannes. V får være med på hva som skjedde og hva de tenkte og hvordan de handlet. En meget spesiell bok som var litt vanskelig i begynnelsen.  Alle tre hovedpersonen forteller sine historier i «jeg form», og det tar litt tid å skjønne hvem som sier hva, men etter hvert når man skjønner teknikken går det bra. 

 Elisabeth spiller piano for Sakarias, og de slapper av, for første gang kan de skjønne hvordan den andre har hatt det. Og de opplever noe underlig denne julekvelden sammen….. 

Tittelen flukt skjønner man veldig godt når man er ferdig med boka, perfekt tittel.

Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og vakker! 

For en fortelling, for en fortellerteknikk han har brukt, fantastisk! 

Dette er min femte bok av Tiller og han skuffer ikke

Andre som har lest boka: Anita og Åslaug 

"Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa

Debutboken til forfatteren som skildrer Palestina-konflikten over flere generasjoner.

Dette er en fortelling hvor vi følger familien Abulheja, Hasan og kona Dalia som bodde i landsbyen Ein Hod i Palestina i 1941. De fikk etter hvert sønnene Youset og Ismael tett på hverandre og mange år etter ble Amal født. Det er Amal som forteller sin familie historien i boka. En varm og fin start, med hvordan foreldrene traff hverandre, kjærligheten, også kom barna. Historien om Youset, som er araber og muslim, han fikk en god venn i jødegutten Ari Perlstein, noe de ble så lenge de levde og at Ari også er med i slutten av boka, binder alt sammen.  

År 1948 ble familien fordrevet/tvangssendt fra landsbyen og markene sine i Ein Hod til en flyktningeleir i Jenin. I alt kaoset som oppstår blir Ismael, med det markante arret på kinnet røvet av en israelsk soldat. Kona hans som også er jøde hadde opplevd helvete i konsentrasjonsleiren og blitt steril. Deres høyeste ønske var å få barn og Ismael er liten nok til aldri å huske (tror han). Ismael vokste opp som David uten å vite noe om dette, han ble et elsket barn hos det israelske ekteparet. 

Amal ble født 1955 i flyktningeleiren og det er hennes historie som trer frem, den er både grusom og skildrer vakre sider med vennskapet til sin venninne Hudo og en forferdelig historie om hvordan palestinerne har mistet landet sitt. Amal får stipend til USA og flytter dit, men Palestina er alltid i hennes tanker og hjerte. Amal treffer en mann Majid, de skal gifte seg, men han dør i et Israelsk angrep. Amal går helt ned i kjelleren psykisk, hun er gravid med deres barn og får datteren Sara.

Mange år går og en dag ringer telefonen til Amal og broren Ismael eller David vil gjerne treffe henne, det blir et rørende møte. I 2002, etter 30 år drar Amal og Sara tilbake til Palestina og flyktningeleiren Jenin. Her opplever de atter nye mareritt, uff..... 

En historie hvor jeg har blitt sint, tårene har trillet og jeg har psykisk engasjert med i boka på en underlig måte, fordi vi vet at dette skjer om igjen og om igjen hele tiden og nå! Vi ser det på tv daglig.  Palestinerne er et folk som oppleves som fritt vilt i eget land. Jeg blir frustrert over at et folk må leve på den måten. Vi er helt maktesløse over hva som skjer, men jeg skammer meg over at ikke politikken og politikkere som står på for at det må det slik at det kan bli slutt på alt dette. Her dør faktisk ikke bare palestinere, men også israelere i dette systemet. Det må da gå an å få en slutt på dette snart! Jeg synes Susan Abulhawa har fått skrevet flere bøker som viser Palestina-konflikten veldig bra. I denne boka skjønner vi at det er ikke enkelt, men hun forklarer og har med historier både fra Israels side og fra Palestinsk side. 

Har tidligere lest boka: Det blå mellom himmel og hav , fra 2015 og Nahrs siste dans  fra 2020

Utgitt 2010, Aschehoug, 361 sider, bibliotek-bok og litt lydbok på slutten.

Skyggedanseren av Sara Omar

En skremmende og fryktelig historie fra det Islamske miljøet.

Den første boka "Dødevaskeren" er den første bok om historien til Frmesk. Der får vi historien hennes fra hun ble født i 1986. Hun var et jentebarn en stor skam og faren hennes mente hun burde drepes som nyfødt. Det ble hun ikke og Frmesk fikk vokse opp hos besteforeldrene. Parallelt er vi i 2016, hvor Frmesk ligger på sykehus i Danmark, sterkt skadet.

Denne boka handler om Frmesk sin barndom hos besteforeldrene som hun elsker over alt på jord, de er tryggheten hennes i Kurdistan. Hun går på skole og får koran-undervisning i byens Store Moske. Frmesk sin onkel Muhammad er imam der, der skjedde det fryktelige ting. Historien og oppgjørets time fortelles i 1994. Jeg vil på ingen måte røpe hva som skjedde, for det er for forferdelig.

Frmesk har mistet livsgleden og snakker ikke. Hun tegner fantastisk tegninger, de var det ingen som hadde tolket hva betydde og synes hun var litt grotesk i tankene og med blyanten. 

 Parallelt er det også historien fra 2007- 2011 som rulles opp. Hun bor i Danmark sammen med familien sin, hun passer småsøsknene sine og går på universitetet på dagtid. Frmesk er i opposisjon til å gå tildekket, i tillegg skriver hun dikt. Når faren oppdager dette blir det et helvete for henne. Tross dette drar Frmesk til Horsens på Jylland for å lese opp sine dikt, der treffer hun en mann som sjarmerer henne. 

Frmesk får vite at hun er vuggeviet til Kamal sin sønn, noe hun aldri har hørt noe om.

Frmesk gifter seg med Bahzad- 2008 og flytter til Tyskland. Bahzad er ikke mannen hun trodde han var og dette blir virkelig et helvete hun havner i. Han har psykisk fantasier og utøver vold på henne som er helt umenneskelig. Han er rå og får sykehuset til å tro at hun selvskaders seg og blir neddopet, innlagt osv.

Nei! Det er så ufattelig mye vondskap at jeg ble nesten kvalm. For et samfunn som ser så ned på kvinner, for en tro og myter folk tror på, jeg er sjokkert!

LES DEN! Det er vondt, men kanskje vi blir litt mere observante på våre medmennesker av å lese en slik bok! Kanskje får man litt mer innsikt, verden kan virkelig være vond for mange kvinner. UFF! 

Takk for leseeksemplar fra Aschehoug, 2020!

440 sider. Den var helt nødvendig å lese selv om jeg hørte lydbokopplesningen også. For noen ganger må man lese det selv for å skjønne, ikke bare en gang, men flere!

og

Lytt eksemplar fra Lydbokforlaget, 9 timer 42 minutter. 

Lest av Charlotte Grundt

Linket til Smakebit på søndag

"Vi skal ikke våkne" av Heine Bakkeid

En fin krim fra Island

Thorkild Aske, den tidligere avhørslederen i politiet er via Nav på arbeid og utredningsmidler, på en vanvittig sløv og intetsigende aktivitet som går ut på lysstøping. Telefonen hans ringer, det er søsteren i Tromsø: "Thorkild du må hjelpe meg! Arvid, er skadet, han må ha en ambulanse og det er jeg som har skadet han" sier Liz.  

Du skal være med meg til Island, så kom deg til Gardermoen, vi møtes der. Vi skal besøke far på Island, far er syk!

Faren sitter i fengsel på Island beskylt for å ha drept en ung nederlandsk kvinne, som også er hans kjæreste, Femre.. Han er kreftsyk og har ikke lenge igjen, og er uskyldig dømt hevder han. Faren heter Ulfur og er den brysomme, karismatiske miljøaktivisten som stadig lager uro på sagaøya.  

Thorkild har stukket av fra Nav og psykologen hans mener at det er fint at han og søsteren hans vil ta farvel med sin syke far, men så må han komme hjem. Thorkild lover å komme hjem til Stavanger i morgen. (At Nav er i søkelyset her er litt morsomt, sett med dagens øyner og hvordan de handler.)

Liz, Thorkild og moren forlot Island i 1982, etter at de hadde vært på en camp sammen med faren, der skjedde det noe spesielt, slik at moren tok barna med til Norge og ble der. Fortellingen er i nåtid, men noen hopp tilbake til minner fra 1982, slik at vi får vite hvorfor moren, Liz og Thorkild flyttet til Norge.

Thorkild har jobbet i politietaten og har tydeligvis gjort noe han ikke skulle ha gjort, for han er suspendert fra jobben som politi.  Liz er storesøstera, litt naiv, men har handlingskraft når det gjelder. 

Thorkild skjønner snart at her er det ugler i mosen, og at faren ikke har drept Femre. Hva med den sorte Volvo-en som følger etter dem, og hvorfor blir alle han oppsøker drept etterhvert.....

Kristen, politikvinnen, vil gjerne snakke med han og bli kjent med han. Hun er alltid parat og klar, når han vil vite noe...

Her skjer det mye.. mange drap og harde sloss kamper, men boka beskriver ikke alt ned til minste detalj og derfor likte jeg den. Når ting blir gnidd ut beskrevet i minste detalj er ikke det noe for meg.

Søskenparet Liz og Thorkild og den gode relasjonen mellom dem, er spesiell i en krim bok og det likte jeg også godt ved boka.

Nydelige beskrivelser av Island, med natur, folk, lynne og motstanden som faren kjemper mot, skjønner jeg. Det handler om å ta vare på landet og ikke å demme opp, selge naturressursene og industrialisere landet. 

Dette var en fengslende og god krim. Godt komponert med spenningskurver og medmenneskelig personer. (ikke alle, men) 

Ivar Nergaard har en stemme som passer utmerket til å lese denne krimboka og han leser veldig bra.

Jeg har skjønt at det er to bøker jeg har gått glipp av i denne serien, kanskje jeg tar for meg de en dag.

Lydbokforlaget
Spilletid 8.41
Lytteeksemplar

Aschehoug 2019
sider 477
Leseeksemplar

 

Fikk meg til å minnes Island, et vakkert land!

Andre som har lest boka: Tine, 

Mr. Woolf av Jan Kjærstad

William hyller sin kjærlighet til farens lekenhet og søsteren som ikke forteller alt, men vet alt …

(Reklame: Boka er et leseeksemplar fra Aschehoug Forlag)

William Abelson er nærmest oppvokst i faren lekebutikk "Stjerne plassen Leker" i Oslo. Der er faren sjef og søsteren Elizabeth jobber også der, men mer spontant for hun er egentlig bibliotekar. William har en doktorgrad i fysikk, men gikk på en smell og jobbet som barista ved Akerselva, i en trendy kafe i noen år. Cafe Laboratorium eller som den kalles Labben.

Faren vil gjerne treffe William til en lunch, William tror det bare er en invitasjon for å treffes. Men det viser seg at William får et oppdrag av faren i stede. Hans søster Liz, har forsvunnet noe hun liker å gjøre ovenfor familien. Denne gangen er faren bekymret for henne, for hun er i Hongkong, hva gjør hun der?

Dette bringer William ut på en forunderlig reise, han skjønner ingen ting. Han blir hentet i Rolls Roys og fraktet til et luksushotell der alt er betalt og klær som passer han henger pent og ryddig i skapet. Hvem betaler for dette? en venn har ordnet alt får han å vite av personalet!

Ja, dette er en mystisk, leken og forunderlig roman. Jeg begynte å lese den da jeg fikk boka i august, men skjønte ikke helt hva den handlet om.(for mye sol, vin og hygge i Italia). Den skulle ikke lanseres før i oktober, så da tok jeg fatt på den på nytt skjønte jeg litt mer og skal love deg at dette er en annerledes leken, en underlig bok.

Jeg skjønte ikke hvem fortelleren var, eller hvem han skrev til.  Noen ganger var det som en biografi, andre ganger en hedersbok til sin lekne og fantastiske far, og en røverhistorie med litt krim eller kall det en detektiv historie. Alt mikset sammen til en morsom, underlig og fasinerende bok. 

Naturligvis handler historien om nåtid og fortid, som går helt sømløst i hverandre, Om moren som døde da han var liten og søsteren Liz som var som en kameleon som gikk fra den ene interessen til den andre, og da var det bare det som det handlet om, enten det var å fotografere, skate, lesebøker eller kle seg ut.  Liz som viste alt, men holdt munn om det meste.

William lusket etter far, for å se hva han bedrev på søndager, etter at han ble enkemann....

Moren het før hun giftet seg Woolf, så han og søsteren dannet detektivbyrået Woolf & Woolf som barn, der de snek seg rundt i Vigelandsparken.

Men, kan man stole på noen når man bli sveket av en god venn, som Njål. De hadde vært bestekamerater i fire år også stikker han av med Pods kortene hans... Hva gjør han i Hongkong?

Liz, hva driver hun egentlig med?

Hvorfor ringer faren og sier han må være forsiktig? Mange ting skjer …

Her går fortellingene nesten i hverandre og de oser av intensitet der han er på jakt i Hongkongs gater og skal lete etter Liz. Der får han plutselig lyst til å tenke fysikk igjen i de neonbelyste gatene, slik Liz sine tolv dukkehus hadde lyst..... 

Hopp og sprett fra det ene til den andre historien, men det er noen røde tråder, om leker, leken og oppveksten som fortelles på en sjarmerende vakker måte.

Hvorfor og hvor tilfeldig er det at han begynte med å studere fysikk og at man blir den man vil, eller ledes man til det?

Mye å undre seg over…

Anbefales på det varmeste til alle som liker gode fortellinger, for det er så mange morsomme replikker og historier at man sitter der med et smil om munnen.

Utgitt på Aschehoug 2019

sider 316

Leseeksemplar

"Tyvetallet" av Ketil Bjørnstad

Bjørnstad gutten får barn og livet endrer seg på mange måter for han.

Enten liker man måten Ketil Bjørnstad skriver på eller så har man gitt opp og sier at man ikke liker bøkene hans, det er min konklusjon.

Jeg storkoser meg med dem og var veldig glad når lydboka kom, men Anders Ribu som leser som en drøm. Tykke bøker er vanskelig å komme i gang med, men lange lydbøker er sjelden lange nok. Elsker å bla litt i boka og lese om igjen detaljer. 

År 2000 og overgangen gikk helt knirkefritt, ingenting av all skremsler om at merkelig ting skulle skje, datasystemer og alt skulle kollapse og bryte sammen, men nei da!

Han forteller morsomt om jazz konserten, der de trodde at alt hadde gått til helvete.

Ketil og Erik Bye samarbeider «To The bitter end» for Erik sin del. Erik dør og flere rundt han, det er en vanskelig tid. Vennen som har mistet sin sønn i et selvmord, noe så meningsløst, og han hadde ikke ingen ting å gi han av trøst.

Et gjennomgangstema er Lindholms død, hans gamle lærer som han stadig kommer tilbake til, for de fikk ikke gjort opp seg i mellom, etter aviskrangelen. Heldigvis møter han tilslutt kona hans, spillelærerinnen Amalie som gav han så mye, et sjarmerende møte.

Treholt saken er også gjennomgangstema i boka, jeg husket ikke at han holdt på å dø på Kypros. Det er utrolig hvor involvert han var i denne saken.

Reiser, ååå herre gud som han reiser, til Svalbard med Erik, Taiwan med Terje, i Bangladesh med C og hvor mange ganger var han i USA? Oy, pluss alt han forflyttet seg i Norge fra Nord til sør, hele tiden på fart. Jeg skjønner nesten ikke når han rakk å skrive alle bøkene han skrev i den perioden. Han samarbeidet med Liv Ullmann om en biografi (den har jeg ulest i bokhylla) om Ole Bull og triologien, pluss all musikken han skrev.

Han forflytter seg hele tiden og hans redsel for at noe skal skje er til stede hele tiden, en angst som dirrer i han.

Åsta ulykka var tragisk, husker det godt, det var en planleggingsdag på jobben i Elverum og det var blålys hele dagen forbi vinduene på skolen, forferdelig. Den skaket opp meg og mitt nærmiljø på en spesiell måte, å få dette så nært.

Oslo endres som alle andre steder og Benjamindrapet på Holmlia i 2001, husker vi alle. Tvillingtårnene like så, forferdelig. Truslene er over alt.

De flytter til eget hus, han og C. Skavlan søsknene styrer fredagskveldene og de har begynt å diskutere. Skal vi få barn?

Han var 48 1/2 år når de startet med adopsjonsprosessen. De ønsker seg ei jente fra Kina, men før det må det til mange møter om de er skikket til å bli foreldre, har økonomi til det......osv. Etter et veldig langt svangerskap og frustrasjon får de svaret de ventet på. Lykke, de hadde fått tildelt en datter. Her på Nordstrand skal datteren deres bo, sier Ketil. De får bilder av F- datteren som de skal adoptere fra Kina.  Er alt en drøm etter alt man har vært igjennom?

Vi har selv vært igjennom adopsjonsprosessen og blitt veid og målt i stort og smått om meninger om ditt og datt. En forferdelig anstrengende og utmattende tid, som Ketil beskriver veldig godt.

Foreldrene eldes og faren får hjertesvikt, de trenger mer og mer hjelp. Livet til Ketil endres totalt med F i huset, han ser annerledes på folk, barn og omsorg generelt. Huset forandret seg og rutinene endres. Foreldrene finner seg tilslutt til rette på Uranienborg hjemmet på slutten av tyvetallet.

Alle vennene han har og klare å pleie kontakt med er imponerende. Han er en følsom person som blir keitete og sjenert i selskap med dronningen når han spiller på hennes 70 årsdag, det er rørende han har mye selvironi.

Ensomheten i bilen, flyet eller bussen der han fraktes til en konsert etter den andre liker han på en måte også, jeg skjønner godt han har behov for litt alene tid, med så mange jern i ilden.

Terrorfrykten og hvordan Norge er med i kriger opptar han, veldig mye. Han har en spesiell dødsangst, men går ikke til lege med sitt eget hjerteflimmer, før han havner under kniven han også....

I denne boka kommer vi nærmere han og hans følelser for alt hva som skjer i verden, med venner, han selv og familien som både har fått et nytt medlem og den kjærlige omsorgen han har for både F og foreldrene som trenger hans hjelp. Hans indre følelser er vakkert beskrevet!

Gleder meg allerede til siste boka!

Aschehoug 2019,
Sider 827, Leseeksemplar
Lydbokforlaget 2019
spilletid 29.41, Lytteeksemplar




Dette er en serie med bøker som Ketil Bjørnstad driver og skriver: Verden som var min:

1.  Sekstitallet, -verden som var min, Barndom
2.  Syttitallet, han satser på musikken
3.  Åttitallet, - Oda, musikk, jappetid, Sandøya,Treholtsaken
4.  Nittitallet,   aktiv, flytter, gifter seg med C. Oslo, Paris,osv.
5.  Tyvetallet, livet endrer seg i familien, med barn og foreldrene
6.  Siste tiåret

Setterwall Carolina "La oss håpe på det beste"

Å bli alene med Ivan på åtte mnd, når barnets far dør

En biografisk bok om hva forfatteren selv opplevde, når hun mistet sin Aksel. De var et par som hadde en 8 mnd. gamme sønnen, Ivan. Carolina sov inne hos Ivan om natten pga av han skrek så mye om natten, og hun fikk roet han ned ved å amme han. De var begge utslitt og ikke helt gode venner. Om morgenen skal hun vekke Aksel, han ligger død i sengen 34 år gammel. Det blir naturligvis et stort sjokk for henne.

Boka er skrevet som en dagbok/minnebok til Aksel, hvordan hun opplevde å treffe han, bli kjærester og hvordan de mer og mer ble et permanent par, som kjøpte seg leilighet, fikk katt og etter mye diskusjon ble det et barn, Ivan.

Hun forteller hva som har skjedd, og tiden etterpå. Hvilken tanker og oppgaver hun plutselig sto ovenfor, etter at Aksel døde, alene med lite barn. Mange fine refleksjoner.

Boken er godt fortalt med passe tilbake glimt av livet de har hatt sammen  (2009 - 2014) og det livet hun fikk etter at Aksel døde. Hun føler seg så hjelpeløs og alene i verden, hun har mange som trår til for seg. Hun er litt kontrollfreak, men sorgen, alle tankene og hva hun føler at hun må gjøre, som å flytte. Komme vekk fra leiligheten de bodde i, den skjønner jeg.

Den har et trist budskap, hvordan går man egentlig videre etter et slikt sjokk. Min mening er at hun er veldig selvsentrert over små bagateller. Hun bruker psykologer og hjelpeapparatet på alle måter, litt for mye og hyppig over små ting, hun har jo familien rundt seg hele tiden. Hun sliter nærmest ut familien og venner som bor og ordner opp for henne mye i starten etter dødsfallet.

Hun er litt for kjapp til å ta avgjørelser, tenker seg ikke om to ganger før aksjon. Noe av stoffet er for utbrodert, noe burde det vært strøken fordi det blir for kjedelig, for mange ord om det samme. Vi skjønner jo, uten alle forklaringene.....

Og hva med alle telefonsamtalene og SMS, kanskje kunne hun ha spart tid på og kuttet ned på dem, hvorfor skal man formidle alt med det samme, er det rart man blir tappet av energi. Hun er en selvstendig kvinne på over 30 år. Man bruker opp familie og venner ved å komme med for mye informasjon hele tiden.

Sommerferien med stemoren og søsteren er historien om en alt for bortskjemt jente/kvinne som ikke kunne innrette seg etter andre. Hun er utrolig egosentrisk i sin lille verden, skremmende.

Ja, hun har vært igjennom et voldsomt tap ved å miste Ivan sin far, men hun kan ikke sette seg inn i at andre har det vanskelig eller vil leve sine liv.

Tenk på alle de som får barn alene, eller at mannen din dør og man sitter igjen med f.eks. tre små, da skjønner jeg at dagene ikke strekker til, hun er alene med et barn.

Hun er veldig flink til å gå turer med Ivan, men gir han litt vell mye oppmerksomhet ang legging – mye, dull, dull.

Denne boka har fått flotte omtaler i aviser og i media, men ikke alt falt helt på plass i mitt hode. Hun skriver godt, men for mye følelser, en veldig svak firer er min egen oppsummering over denne boka.

Utgitt på svensk 2018

På norsk 2019 utgitt på Aschehoug

sider 407

Kilde: biblioteket  

Louis Edouard "Hvem drepte faren min"

Kan man skylle på andre for hvordan livet har blitt?

Denne boken bygger egentlig på hans første roman "Farvel til Eddy Bellegueule" som han gav ut i 2014, 22 år gammel. I denne boka forteller Edouard om sin oppvekst i nord-Frankrike, om sin familie som er industriarbeidere. Det er med mye vold og en familie uten tradisjon for utdanning og hat til alle homofile. 

Jeg opplever denne boka som en videreføring av hans første bok, hvor han her ser på faren med litt andre øyner. Her blir det nesten et forsvars skrift på hvorfor faren har blitt slik han ble og det som skjer i Frankrike nå..

I denne boka forteller han om sin far, mannen som er sterk, stor mann, med barnslig humor og hans hat til utlendinger, og hans homofobi. Louis skjemmes enda over ord faren har sagt til han, men forteller også om en far som har prøvde å vise han sin kjærlighet, bak masken han bar som familiens overhode. Faren ble utsatt for en arbeidsulykke og ble arbeidsudyktig, svekket, bitter og syk.

Louis bruker faren sin som eksempel på hvorfor Frankrike utsetter de svakeste i dagens samfunn. Han navngir mange av politikerne ved navn og redegjør for synet og sympatien til hvorfor "de gule vestene" har fått en så stor oppslutning i Frankrike.

Det har lenge vært begått urett i fransk politikk og da særlig mot de fattige.  Han viser med farens historie hvordan politikken i landet gjør de fattige enda fattigere, de som er uføre og arbeidsudyktige, mens de rike får skattelette.

En ekstrem liten og kort bok. Med ett er man inne i Louis sin fortellerstil og man blir grepet av hans historie, hvor han viser omtanke og vil se farens gode sider. Boka er i "du" form som et brevrettet til faren sin. En veldig  personlig og god historie.

En god, ærlig og informativ bok! Veldig bra!

ANBEFALES!

Dette er hans tredje bok, den første "Farvel til Eddy..referert til over. Hans andre bok var "Voldens historie".
Meget bra bøker!


Utgitt på fransk 2018
oversatt av Egil Halmøy
Aschehoug, 2019
sider 78
Kilde: leseeksemplar