Kjartan Fløgstad "Dalen Portland"

 

En roman jeg ikke skjønte helt, da jeg leste den første gang i 1977.

Etter å ha lest diverse andre bøker av samme forfatter,  og - jeg har blitt eldre og mer samfunn og politisk orientert, nå synes jeg denne boka var svært bra. Dette er en underholdningsroman, med politisk vinkling og mange fantastiske fortellinger. Jeg føler at  man er med i en drømme verden, hvor alt kan skje, samtidig som vi følger den industrielle utviklingen i Norge. Her er det så mye som skjer hele tiden og de mest utroligste hendelser skjer, noen lystige andre som om man er med i et mareritt.

Det er mange personer som nevnes, men det er to hovedpersoner som vi følger. Den en er sjømannen Rasmus Høysand, som drar ut i verden og opplever de mest utrolige ting fra båten og ulike land. Mest fokus er det nok på all galskapen som skjer i Colombia. Nå har jeg vært i det landet to ganger, og i flere av byene forfatteren nevner, så det er spennende for meg å lese om. De handler om alt han kom ut for: - å bli lurt, -jobbet med farlig ting, -ble robbet noen ganger og tatt som fange av ulike bander. Det høres kanskje litt vilt ut, men jeg som har vært opptatt av Colombia i over tretti år, synes ikke historiene er helt ville. Eks. tenk bare på hva Ingerid Bertancourt  opplevde, i de 6 og et halvt år hun var fange hos FARC.

Til slutt kommer Rasmus seg hjem til Norge, utdanner seg som bibliotekar og treffer Ulla. Hun er ei over-klasse jente fra Eiksmarka.  Hun sier at faren er rik, reaksjonær og er en høyere mann, like vond som Ivan den Grusomme. Det i bryllup deres, Rasmus skjønner Rasmus, at årelang utdanning og makt er det folk streber etter, men han forventer noe annet. Rasmus mener at disse folka og særlig faren til Ulla er den mest uvitende og egosentriske menneske han noen gang hadde møtt. Rasmus forlater festen......

Den andre hovedpersonen er Arnold Høysang, han som finner seg i alt og lar seg dirigere i av de høye herrer i det sosialdemokratiske samfunnet Norge forlanger. Arnold er industriarbeideren og representerer Norge og utviklingen fra industristedet Lovra osv. Arnold var livredd for ikke gjør noe galt, en troskyldig, sjenert ung gutt. Ingunn ble forelsket i han og de ble gift og fikk fire barn. Vi følger dem gjennom flere år og kan danner oss et bildet av hvordan man etablerte seg fra 50tallet, med militærtjenesten, familieforøkelse, bilferier og husbygging osv. Arnold den stødige, sindige mannen som gikk på jobben som industriarbeider og fikk litt mer makt etter hvert.......

Forlaget sier om boka:  Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap. Han fikk Nordisk Råds Litteraturpris for denne boka i 1977

Forlaget sier om boka: 

Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap.

Ellers har jeg lest: Boka Nordaustpassasjen den handler også om Colombia, der ligger det med bilder fra vi var der siste gangen og stedene som er omtalt i boka. 

Bøkene  Due og drone og Grand Manilla er også ganske så politiske og samfunnskritiske. En god forfatter, jeg liker forteller stilen til. Ganske sær og spesiell, men må være skjerpa. 

Etter å ha lest om Kjartan Fløgstad (fra wikipedia). Han har et enorme forfatterskap, det merkelig at jeg ikke har fått med meg flere bøker av han, (kun 4), for jeg har flere av denne karen i bokhylla som vi har fått, eller arvet. 

Utgitt på Samlaget 1977, 213 sider, nynorsk. Fra egen bokhylle. 

"Nordaustpassasjen" av Kjartan Fløgstad

En usedvanlig fortelling!

Dette var en bok jeg ikke helt har klart å skjønne, eller rettere sagt jeg skjønner hva han prater om, men finner ikke så mange knagger å henge alle fortellingene på slik at det blir en helhetlig roman/fortelling. Fortellingen er som et overfylt beger som vil fortelle alt på en gang og de litt sære og noen ganger litt morsomme historiene kommer snublende over hverandre i tid, sted og med så mange ulike mennesker at det er helt umulig å få en klar sammenheng. I alt dette som er en miks av fakta, drømmer og fiksjon. Hva vil han egentlig forklare?

Om boka står det bakpå: Spania under borgerkrigen. Demokratiet er på vikende front. To små gutter blir evakuert fra den tapte siden. En av dem havner i Sovjet, den andre i Mexico. Samme utgangspunkt to helt ulike livsløp, hvor er de i dag to mannsaldre seinere? Hvem er fortelleren, og hva vet vi om samfunnet i dag? Nordaustpassasjen er en roman om livsveier, sjøveier og utveier gjennom nye farvann, når isen smelter og det ideologiske klimaet skifter. Er det fabeldyr vi ser for oss når vi hører hovtramp over sletta?

Boka starter på en båt som drar nordover og vi blir kjent med ulik personer. Fortellerstemmen er Kjell Kistefoss, som sier:  Vi blir leverandører av en handelsvare:  

Pål Likør, han har vært barnevernsbarn, mobbeoffer og har gått på ski over Grønland. Der møtte han ei spansk jente i - 42grader som spurte han om hun kunne parkere her? Han er opptatt av polarområdene, polarlitteratur. Plotter Doggerland er en sjømann som har seilt over alt, i sør og mellom Amerika, sovjet - over alt. Han starter tidlig på kvelden før han blir for full å drømme om ikke og våken fyllesjuk. Birger Barens, fikk gebiss til konfirmasjon og har seilt verden rundt og vil alltid fortelle. "Eg” og vil alltid ha det siste ordet og skyter inn,"men"…. Han skryter av å ha har vært toppidrettsutøver, spilt baryton over alt i verden. Alle hadde jobbet på store båter og er kjente i hver en havn. 

De forteller sine historier og plutselig er vi i Spania, på filminnspilling i ørkenen på en western spagetti-film. Her er det flettet inn mye politisk og Kjell lurer på hva han har rotet seg opp i. Plutselig får han et postkort om at han skal dra til Colombia, til Cartagena (de Indias). Det gjør han og hans turer langs kysten der, er spennende for meg som har vært der, og er veldig godt og riktig beskrevet. 

Siden Fløgstad hopper i tid og sted, så gjør jeg det også, med disse ferietur bildene  fra Colombia, rundt og i  Cartagena, i Colombia. Mannen min i typisk Colombia hatt og Maribel, februar 2001. 

Cartagena er en flott by, og øyene i caribien utenfor Cartagena er helt magiske.

Kjell Kistefjell startet et slags frilands prosjekt for Radio Free America (RFA), med formål å berge kapitalismen, fra en senderstasjon på en båt i karibien. Her forteller han om det republikanske gullet og tsarskatten, som ble smuglet fra Spania til Sovjet og om: Kista som det var mye mystikk rundt og ble åpnet, der lå det ingen skatt, men….

Tidligere i historien forteller han om Fredrik Hakking, som ble rik på sitt bordell med toppløse jenter, hvor jeg så for meg tv serien Exit ( som nylig har gått på tv 2020-21).

Men hvor er historien om de to guttene, jo om man leter med lys og lykter klarer man og mane frem disse, men det er ikke lett, for de drukner i alle historiene. Men for meg er ikke det så farlig. Jeg betrakter dette som en eventyrbok, men mange rare folk og historier.

 Fløgstad skriver så morsomt og har så mange flotte ord og vendinger i sitt ordkløveri og ordspill, så jeg blir betatt av hans skrivekunst.  

Bok ble utgitt på Gyldendal, 2012, har 425 sider. Heldigvis fant jeg boka som lydbok på Storytel med spilletid 15 t, 26 min, lest av Anderz Eide. Utrolig bra. Men, her hadde jeg ikke klart meg med lydboka uten å kunne følge med og lese på nytt i selve boka, han hopper frem og tilbake til, fra 50 tallet til attentatet A.B. B hadde i Oslo i 2011. Slik kommer han innpå mange ting og setter dagens samfunn i et nytt perspektiv, er demokratiet i fare?.. Den boka har tatt sin tid, men har var absolutt verdt det å få med seg om man liker Fløgstad og det gjør jeg!  

Ord Fra Omslaget: OM Å REISA LANGT OG LENGER BORT FOR Å KOMMA HEILT TIL KORT

Vasquez, Jean Gabriel "Ruinene form"

En veldig spesiell bok fra Colombia, den handler om konspirasjonsteorier, korrupsjon og om å være forfatter 

Dette er andre bok jeg leser av denne forfatteren. Den første var "Lyden av ting som faller", en god bok fra Colombia. Ta gjerne en titt på den lenka. Denne boka refererer han fra mange ganger i denne boka også. Jeg er så fascinert over hans historier fra Colombia. Veldig mye av hva som skjedde politisk, sosialt og i narkoverden er også her svært vesentlige deler av denne fortellinga. 
Dette er en bok som handler om svært mye, men en lite smak får du.

Til Boka:

Boka er skrevet med Jean Gabriel Vasques som forteller, hovedpersonen er derfor jeg.  Vi venter på at min kone M som skal føde våre tvilling døtre, men hun er bare i 24 uke og har ligget på sykehuset i flere uker allerede, vi er redd for en for tidlig fødsel og alt for tidlige to premature barn. Hun ble liggende på sykehuset i mange uker, der traff jeg igjen, min gamle venn. Francisco Benavides er kirurg og jeg ble kjent med han da han fjernet en klump i kjeven min for mange år siden i 1996. Jeg ble kjent med Benavides og ble invitert hjem til han. Der traff jeg en venn av Benavides, advokat Carlos Carballo. Han ble jeg så sint på at jeg kastet et glass på han.! 

Vi er i 2014, jeg ser på tv at min venn Carlos Carballo blir ført inn i en politibil. Han har gjort innbrudd i et museum, for å stjele en dress med fire kulehull som tilhørte Gaitan, som ble drept i 1948! 

Historien handler om en besettelse av hva som egentlig skjedde med Jorge Eliécer Gaitán, han var en colombiansk politiker og en leder av den populistiske bevegelsen i Colombia, da han ble skutt på åpen gate den 9. april 1948. Han var presidentkandidat og folkets helt. Mordet på han ble innledningen til borgerkrigen i Colombia fra 1948 til 1965. Det var hans motstander Juan Roa Sierra som av folkemengden ble beskyldt for å ha drept presidentkandidaten.

Her snakker vi om en mann som var like kjent i Sør-Amerika som mordet på Kennedy, Kennedy gåten fra 1963. Hvem skjøt egentlig? 

Oswald ble fengslet, men var han alene? 

Masse konspirasjonsteorier finnes, se: The Zapruder Film

Oswald var Kommunist og Roa var nazisympatitør, her er det mange konspirasjonsteorier som svirrer.....

Carballo er advokat og besatt av å finne ut alt om dette. Jeg møter han igjen i min forfattervenn sin begravelse R.H, en god venn jeg har kjent siden studietiden. Carballo leser alt jeg skriver og vi liker det samme. De diskuterer Orson Wells han med filmen Citizen Kane, den verdensberømte filmen fra 1941. Hvorfor kom ikke han til Colombia, men har skrevet noveller om at han har vært her... 

Carballo vil at jeg skal skrive en historie, som han sier R.H. har påbegynt. Du må gjøre den ferdig. Han kommer med et papir som viser at R.H. ønsket det, kona til avdøde forfatter avviser dokumentet som løgn og fantasier. Det er mange spenningsmomenter. 

Døtrene mine ble tatt med keisersnitt i 33 uke. De kommer hjem men de er helt avhengig av oksygenbeholderene. Men når jeg glemmer å møte kona og ungene på kontroll på sykehuset eksploderer hun over min egoisme, som selvopptatt forfatter. 

Vasquez flyttet fra Bogota til Barcelona allerede i 1996, han ville vekk fra all volden i Colombia. Boka har med mange historiske hendelser og utrolig mye om Escobar/narkostridigheter og mye av det som skjedde av bomber i Bogota og særlig i Medellin. Dette husker jeg veldig godt fordi jeg var der i noen uker på slutten av 80 tallet og det var voldsomt med væpna vakter og politi over alt i Andesfjellene.

Etter 16 år i Barcelona, flyttet han og familien hjem til Colombia igjen. Han møter igjen Benavides, som han hadde løyet for angående en hemmelighet han hadde fortalt til Carballo om noen gjenstander. Benavides hadde hatt et innbrudd og var sjokkert det. Egentlig rene kriminalromanen midt oppi alt.

Etter å ha flyttet tilbake til Bogota gjenopptar han kontakten med Carballo, han jobber hver natt med en radiosending «Nattuglen" Der er Vasques invitert som gjest og da kommer drapet på Rafael Uribe Uribe 15. oktober 1914 opp. 

Her kommer det opp veldig mye spennende om hva som har skjedd i Colombia opp gjennom tiden av uro og politikk.

Det ble veldig mye om saken R. U. Uribe og etterforskningen etterhvert, men på slutten av boka skjønte jeg hvorfor det var med. (men det var kjedelig, litt eventyraktig der og da).

Boka avsluttes med at vi skjønner Carballo sin søken etter sannheten, og slutten likte jeg veldig godt

  

Jeg likte historien veldig godt, den har fine historiske korrekte skildringer og historier. Den var tykk og litt seig å lese, ikke fordi den var kjedelig, men på grunn av at jeg måtte slå opp og undersøke litt mer underveis. 

Veldig mange henvisninger og diktere jeg bare måtte sjekke opp underveis som han henviser til. Han underviser i litteratur og det ender med at vi som leser også får litt av en undervisning i hvor ulike forfattere har hentet sine personer fra. 

Eks: Hvor G. Marques henter sine romanfigurer fra til boka "hundre års ensomhet" og hvordan han løy ang. når han var født. Mange spennende og fine detaljer.

Alle kjenner vi jo til Ingrid Bertancourt sin opplevelse med å sitte 6 og 1/2 år i fangenskap i Colombia. 

.

Bilde fra coveret av forfatteren, han regnes som en av de viktigste latinamerikanske samtidsforfatterne. Han har fått mange høythengende priser for bøkene sine.

Utgitt på Aschehoug, 2018

Utgitt i 2015 orginaltittel: La forma de las ruinas

Boka har 522 sider

Norsk oversettelse: Christian Rugstad
Leseeksemplar fra forlaget.

Garsia Marquez Gabriel "Hundre års ensomhet"

En eventyrfortelling som er både surrealistisk og magisk på samme tid...

Jose Arcadio Buendia, er initiativtaker, foregangsmann og pådriver for å dra og finner drømmestedet som de kaller Macondo langt inne i urskogen i Colombia. De er en delegasjon på en del unge folk som bygger opp landsbyen med ca 20 hus. Han er gift med Ursula og hun har arvet noen gullpenger. 

Så en dag dukker sigøyneren Melchiades opp og fortryller Jose Arcadio ca en gang i året med nye ting som går på lurerier om magiske stenger, forstørrelsesglass og forskning av ulike slag osv. Han går helt inn i denne verden og ofrer seg, totalt. Ursula må streve med barn, hus og landbruk.

Sønnen Jose forelsker seg i en sigøynerjente og drar av sted ut i verden, mens Rebeka en fjern slektning dukker opp og har  en sykdom som gjør at hun ikke sover. Den er smittsom så alle får den. Det høres helt vilt ut men er skrevet utrolig morsomt og fengene. De finner på så mye rart. Dette er som i en eventyr- drømmeverden, eller fantasy vill vi kalle det i dagens termoligi!

Ursula bygger på huset og ønsker at dette skal bli et felles bosted for barn og barnebarn, hele storfamilien.
Sønn nr to Aurelino, lever sitt liv på sitt gullsmed veksted og forelsker seg først som voksen i et barn som ha får giftet seg med etter mange år, det er Remidos, men det ender ikke bra når hun skal føde tvillingene.

Begge brødrene har barn med den lettsindige kvinnen Pilar som flytter inn hos Ursula etterhvert.
Far selv tørner ganske gal og bor i hagen, som en fange mens livet går sin gang, på en svært unorsk måte som er ganske impulsiv.

 En dag dukker også en stor mann som er heltatovert over hele seg, det er den eldste sønnen som har vært på de syv hav og blitt stor og sterk. Han har et lem har forguder og bedårer alle kvinner med, Rebeka og han blir gift.
Det skjer så mye merkelig i denne boka, men alt dette er jo storryen, en fantastisk gripende fortelling. Det er litt vanskelig å følge med siden sønnene enten får Jose pluss farens navn, foran eller bak sitt navn. Så det går litt i surr av og til, masse navn, familie og merkelig fantasier og historier skjer.
Ursula, moren er den sterkeste og en dag tar hun over styringen av hele byen, da sønnen sitter fengslet og skal henrettes, etter krigsrett uffff. Mye krig om land og eiendom, men jeg sier ikke mer....

Drømmen om fristaden/ drømmestedet Macondo ender med noe annet enn de forventet, men slik er det noen ganger når for mange skal leve ut sine drømmer på samme sted...

Boka er som små noveller som bør leses pasjonsvis, det er mitt tips.

Her kunne beretes i det lange og brede, men jeg stopper her og har bare en utfordring, Les den selv!
Den er fantastisk, han vant Nobelprisen på denne boka og det sier ikke så lite.

Til Slutt:
Totalt er dette en fantastisk drømmebok, om en familie som er svært spesiell. Landsbyen og drømmene deres! Den kan ikke refereres til for det er så mye som skjer og på alle nivåer, litt hippiaktig og avhengig av tid i liv du leser boka og hva du ser i den.
Det er som Sigrid Undset sin romanserie om Kristin Lavransdatter. Første gang men leser den som ung ser man noe og fenger seg ved det. Neste gang man tar den opp og man har fått familie og er midt i livet ser man andre ting. Så jeg må se og lese den serien igjen om noen år for da er det bare kanskje Kransen som er fantastisk??? (Jeg har illustrert denne boka i hatten)

Dette var egentlig min drivhusbok, dvs boka som ligger i drivhuset som jeg leste litt i når jeg slappet av der. Det passet den egentlig veldig bra til for det er som små noveller, men har et romanforløp. Det som ikke var så enkelt var alle navnene som er de samme bare i ulik rekkefølge i familien, men pytt det er småting.
Det er jo en skikkelig eventyrbok som jeg har lest før, første gang på 70 tallet. Den andre gang da denne kom ut i 1998 fordi jeg er opptatt av Colombia og har tre adoptivbarn derfra og har vært der et par ganger.
Ok, jeg ble ferdig tilslutt, men det gikk lang tid (for jeg hadde rotet den vekk, forlagt den)det gikk høst og vinter før jeg ble ferdig

Utgitt 1967 første gang og kom  på norsk 1970.
Denne boka utkom på Den Norske bokklubbens i 1998, Århundrets bibliotek, 366sider.
Min egen bok fra bokhylla

Juan Gabriel Vasques "Lyden av ting som faller"

Et tilfeldig bekjentskap kan komme til å prege deg resten av livet!

En flodhest har rømt fra en dyrehage og blir skutt. Det settes igang en tankestrøm  i hodet til Anotonio om Pablo Escobars mystiske rike og dyrehage som ble beslaglagt i 1993 når Pablo Escobard ble drept i 1993(narko kongen i Colombia). Anotonio Yammarra, var der som 12åring  og så den, uten foreldrenes tillatelse og tankene spinner rundt i hodet hans og minnes sine opplevelser fra den gangen.

Anotonio begynner å tenke på hans kortvarige bekjentskap til Ricardo Laverde, hans liv og skjebne fra det gang han ble kjent med Laverde, den 48 år gamle tause mannen ved biljardbordet Bogota. Som han fikk i tale etterhvert og de fikk et kortvarig bekjentskap selv om Anotonio bare var en 26 år gammel mann, var han  lektor i juss  på universitetet i Bogota, Colombia.

Ricardo Laverde gjorde et inntrykk på han som han ikke kan forklare, det var noe mystisk og magisk med denne mannen, men hva.....

Lavenda har sittet inne i 20 år i fengsel, hva har han gjort? De drikker seg fulle og Anotonio følger Laverde til bostedet hans, der Laverde vil at han skal være med inn,  men det får bli en annen gang, mener Anotonio. Det er snart jul og hans kjæreste og tidligere elev Aura er gravid, de venter barn sammen.

Den 21desember 1996 styrter et fly som skulle gå inn for landing i Cadis, ombord på dette flyet var Laverdes kone, Elena Fritts. Det var 20 år siden de så hverandre sist, siden Laverde hadde sittet i fengsel. Men det blir ingen møte som vi skjønner.

Da Anotonio og Ricardo treffes etter jul sier ikke Ricardo Laverde noe om dette flystyrtet, han forteller ingen ting. Han er bare opptatt av å få hørt på en kassett.
De blir begge beskutt på åpen gate, når de går av gårde... 

To år seinere i 1998 drar Anotonio  tilbake til åstedet der de to ble skutt. Laverde døde, men Anotonio overlevde på en mirakuløs måte. Han var sint, bitter og fortvilet over alt han hadde lidd og måtte gjennomgå av smerter disse årene. Nå er han moden for å ta en kikk og besøker bostedet og vertinnen til Laverde, der han får høre mer om Ricardo og han får høre på den lydkassett...... 

Maya Fritts, datteren til R. Laverde ringer Anotonio ni mnd etter at hans besøk hos vertinnen til avdøde Laverde. Datteren til Laverde tar kontakt Anotonio, hun er birøkter og bor på landet og kommer ikke fra, så Antonio må drar til henne. Der blir han fortalt Ricardos og hans familie-historie.... spennende.

Litt om:
Moren, Elena Fritts, var en amerikansk jente fra Florida som var lei Vietnamkrig og håpløshet, hun vil gjerne gjøre noe annet og jobber for fredskorpset i Colombia, slik kom hun til Colombia. Elena får leie et rom hos fam Laverde og der blir hun kjent med Ricardo og de blir venner,- treffer tonen...
De gifter seg og Ricardo sier at foreldrene eier ikke nåla i veggen, så et slikt liv vil ikke han ha. Man skjønner etterhvert at vennene Mike, Carlos og Ricardo har skumle ting på gang.........Elena og Ricardo flytter til La Dorada i Magdalenadalen.

Vi får kunnskap om Ricardo sin bardom og oppvekst, hos en far som ville at han skal ta økonomistudier, noe han starter på mot sin vilje. Det er flyger han ville bli og det brant han for, bestefaren støttet han og ordner flytimer for han. Historisk om flyhistorie og flystevne hvor alt gikk galt...

Ricardo jobber lite, men har mye penger. Dette er penger fra narkotrafikken som han flyr til USA, Bahamas osv. Han vil gjerne ha barn og det går opp for Elaine at hun er gravid når de er i Manizales. (Der hentet vi tre adoptivbarn i 1989)
Maya blir født i 1971 og etter fem år skal Ricardo ta en siste tur, men kommer ikke tilbake. Maya får vite at han er død og moren dikter han opp som en romanfigur for datteren. Maya har blitt voksen og vil gjerne treffe Anotonio, kan han fortelle litt om fars liv? Hvem var han?......

Romanen forteller om Colombia, binder historier sammen med kjente store hendelser i verden og plasserer fakta og fiksjon sammen på en fantastisk måte.  Narkotrafikken og fredskorpset som lærte bøndene til å dyrke marihuana og kokain osv.
Utrolig mye skjer.... ..den må leses selv, men slutter litt trist, stakkars Anotonio.

En fantastisk bok!   LES DEN! Virkelig god bok som kan anbefales!
Vinner av IMPAC-Prisen  2014 og av de XIV Alfaguara prisen og  har blitt utgitt i 25 land

Andre som har skrevet om boka:
Les et mer dyptpløyende innlegg hos Rose- Mari, det var der jeg fanget interessen for boka.

Ugitt på Aschehoug 2015, oversatt av Christian Rugstad, originaltittel "El ruido de  las cosas al caer"

Boka har 287sider.

Takk for lese eksemplar fra forlaget!

Noen ord til slutt:

Jeg var som fortalt over 1.ste gang i Colombia i 1989, da fikk vi ikke lov til å kjøre bil gjennom Magdalena dalen (av adopsjonsmyndighetene, det var for farlig) og jeg skal love deg at det var ganske så skummelt og lovløse tilstander i Manizales som ligger høyt oppe i Andesfjellene også. Men, vi var jo der i flere uker, så noen turer rundt om og ned i Magdalena dalen ble det. Mange gjenglemte, fattige, hippier langs vegen osv....

Det er ikke ofte det oversettes bøker fra Colombia, den siste jeg leste og som omhandlet livet i Colombia var Ingrid Bertancourt . Hun som satt som FARC fange i jungelen i 6 og 1/2 år.

NOEN Colombiabilder fra 2001

Byliv og hus 

Slik ser bussene ut i Colombia

Der spilles det  salza musikk og alle bussene er ulike/individuelle innvendig

Colombia er et utrolig frodig og flott land

Å slappe av under en parasoll i sola er herlig.

Dette fra Colombiaturen vår i 2001, med mann og datter.

For 25 år siden var vi i Colombia og hentet hjem tre adoptivbarn!

Her kommer vi fra retten hvor vi har undertegnet dokumentene på at vi overtar ansvaret for disse tre barna.

Fostermor var og overleverte barna til oss på hotellrommet i slutten av juni 1989.

Dette var i en by lagt oppe i Andesfjellene som heter Manizales.

Å plutselig ha ansvar for en 7, 3 og 2 åring var litt uvant, men det gikk veldig greit!

Det tok litt tid å venne seg til disse voksne menneskene som ikke skjønte alt de sa.

Vi hadde lært oss ganske bra spansk, men Colombiansk er ikke helt likt.

Vi lekte og var rundt omkring i nærområdene

Etterhvert ble dokka og Maribel knallvenner. 

Moren min var heldigvis med og her vil Ana Rita sitte på fanget hennes

Etter et par uker i Manizales dro vi til Bogota og var der noen dager sammen med mange andre adoptivforeldre og barn. 

Vi hadde en lang reise hjem til Norge med mange flybytter og da vi landet på Fornebu. Ingen viste egentlig at vi kom hjem akkurat da, det  var så mye usikkerhet med mellomlandinger.
Vi utrolig slitne og de siste som somlet seg ut av flyet. 
Men, der sto nesten hele slekta og ventet på oss!

Vi bodde dengang på landet med sauer, så det var litt av en overgang.

Ana Rita og Marcel i kalde nord med mye klær, det var litt av uvant. 

De storkoste seg sammen med alle dyrene våre

Nå var de blitt norske og mamma var ikke sein om å sy bunad til dem.

Tre flotte barn som har blitt voksne mennesker og har det bra.

Og vi kan høste fruktene ved å ha barnebarn på besøk, dette er Aleksander som er hos oss nå denne uka.

Colombias store dikter døde 18 april!

Bilde fra Cartagena, Colombiaturen 2001

Gabriel Garsia Marquez er en stor forfatter og nobelprisvinner i litteratur fra 1982,  fra Colombia. Jeg hørte dette at han var død på radioen på hytta, hvor jeg har mesteparten av mine romaner. Der fant jeg igjen hans fantastiske bok "Hundre års ensomhet" og startet å lese den på ny.

Cartagena, bybilde

Colombia har ikke så mange kjente forfattere, eller det som er mer rett å si: Vi kjenner ikke så mange forfattere derfra, eller de er ikke oversatt fra spansk til norsk.  Men, Gabriel Garsia Marquez er som et nasjonalsymbol og regne i Colombia og med det erklærte de landesorg i tre dager. Fantastisk!

På standa ved Barranquilla, der han gikk på skole, 

dette er mannen og datteren min i 2001

Jeg var utrolig opptatt av han for 25 år siden, for da gikk vi å ventet på å hente adoptivbarn i fra Colombia. Så jeg prøvde å sette meg inn i alt mulig fra dette landet og historiene hans fenget meg. Til sommeren er det 25 år siden vi dro langt oppe i Andelsfjellene, Manizales og hentet tre barn/søsken med oss hjem. De er nå voksene og vell etablerte men, vi planlegger nå en tur tilbake dit for å kikke oss litt mer rundt omkring sammen med barna? Vi får se.
Bildene er hentet fra turen vi var på til Cartagena, helt nord i Colombia i 2001. I Cartagena og nabo byene/ områdene bodde og levde Gabriel Garsia Marques i mange år av sitt liv.

Utenfor havnebyen Cartagens, vakre karibien

Litt fakta om han hentet fra faktaheftet til "århundrets bibliotek":
Gabriel Garsia Marquez, ble født 6. mars, men om det var i 1927 som faren hevdet eller i 1928 strides de lærde om. Han var sønn av Luisa som var en kvinne fra god familie og en landarbeider. Hennes familie likte ikke dette, men vesle Gabito kom til å vokste opp hos sine besteforeldre og levde sine først åtte å sammen med dem. Hjemme hos oberst Nicolas Marquez og Tranquilina i deres stor villa "full av spøkelser".

Bestemoren var en stor forteller og var åpen for overtro. Hun skilte lite på det  levende, døde eller de hinsidige. Når hun fortalte, lød det fantastisk, selv om hun ikke skilte så mye mellom det hverdagslig og den magisk fantasien. Gabriel sier at "Alt jeg har skrevet om, skjedde før jeg fylte åtte år", en fantastisk påstand!

Han studerer til jurist men gir opp dette og blir spaltist og journalist i ulike aviser og magasiner. Han giftet seg med Mercedes og fikk to sønner med henne. Hun var hans støtt og stabilitet hele livet hans. Da han i 1967 utga "Hundre års ensomhet" ble den en enorm salgssuksses over hele det spansktalende Amerika og Spania.
Ingen andre har oppnådd slike salgstall og det fra en nesten ukjent forfatter fra Colombia. Det var denne boka han fikk nobelprisen i litteratur for i 1982. Han skrev mange filmmanus jobbet i colombiansk tv og var svært mangesidig. De bodde både i Venezuela og Europa innimellom at de levde i Colombia.

Tradisjonell billedkunst i tekstil fra Colombia

Så nå skal det bli morsomt å lese denne boka på ny, med nye øyner og erfaringer.
Men, jeg åpner utstilling på lørdag, sammen med broren min Geir, så det må nok vente litt til åpningen er over.  Kommer mer fra boka i seinere innlegg... 

Bertancourt Ingrid "Selv tausheten tar slutt"

En sterk bok av en vever kvinne!

Ingrid Bertancourt drev valgkamp for presidenten i Colombia da hun ble bortført i 2002. Hun hadde inngått en avtale med FARC to uker før hun ble tatt som gissel. De hadde gitt sitt håndtrykk på at de skulle beskytte henne mot terrorhandlinger. Slik ble det altså ikke, det ble 6 og ½ år i FARC sitt fangenskap i jungelen i Colombia.

Boka begynner ved at hun nylig er tatt for å rømme for fjerde gang, dette var i en periode hvor hun ikke var så overvåket. Noen ganger måtte hun ha lenke rundt halsen som en hund. Hun var livredd for hva som skulle skje med henne nå.

Vi får høre om hvordan de ulike FARC-leierene som hun var i fungerte, det var ulike leirer som ble drevet ulike steder i jungelen og det underlig var at det var så mange kvinner med i FARC bevegelsen, undret hun seg over.

Hun lever et liv i fangenskap som det bare er å ta av seg hatten for, hun led både psykisk og fysisk, men klart å holde ut uten å bli varig skadet. Hun var sterk selv og troen på å klare seg må ha vært en viktig drivkraft for henne. Hun pratet de sterkeste mannfolkene i senk, - i senk så enkelte blir ydmyke for henne verbale språk tolkninger og kunnskaper.

Hun måtte stadig på vandring lenger og lenger inn i Amasonas jungel. Hun ble tatt sammen med en annen kvinne Clara, Hun var en ugift kvinne i førtiårene. De fikk et veldig anspent forhold til hverandre etterhvert, fordi de levde helt tett på hverandre. Periodevis levde de under en myggnetting på 2 x 1,5meter.

Man kan undres hvordan hun fikk dagene til å gå, men hun startet med å lese bibelen, brodere og vevde mye. Drømmen var utrolig viktig for henne, frykten for å dø, drømmen om frihet og motet til håpet om en dag å bli fri og treffe igjen barn og mann. Meldingene på radioen og håpet om at hun skulle frigis var hele tiden tilstede. En imponerende dame.

En sterk bok, som en spenningsroman - men den er virkelig!

Jeg prøvde å få opp Renauds sang som ha laget til Ingrid, den heter "Dans la jungle", men fikk det ikke til så her er en snutt fra frigivningen av henne:

Ny tur til Colombia, ?!

Som adoptivmor til tre barn fra Colombia drømmer/ planlegger jeg/vi atter om en reise tilbake til Colombia for 3.gang, nå vet jeg sannelig ikke om jeg tør. Den første gangen vi var der, var jeg og mannen min og hentet tre barn som vi adopterte fra Manizales i 1989 langt oppi Andesfjellene.

Vi synes det var skummelt, med menn med maskingevær over alt, men det gikk greit. Vi fikk dengangen ikke lov å kjøre bil fra Bogota til Manizales pga av all narkohandelen. (Nå er det enda verre, har jeg sett på TV).

Mange spennende ting skjedde, eks: Vi var en del rundt i leid bil med sjåfør, da så vi mye gjenglemte hippier, natur, fattigdom og det vakre landet.

På en av turene var en landsby vi var i som het Palestina, dit kjørte ikke sjåføren inn på torget for det var for farlig. Det var et farlig sted, sa han og det følte vi også, Det var ekkelt å være der for vi ble så beglodde, som fiender.

Ellers var det en fantastisk reise og opplevelse som er helt uforglemmelig. Den endret våre liv, å få tre barn med en gang ble mange til mange omstillinger. Derfor er Colombia er en del av verden som jeg er veldig opptatt av, naturligvis.

Andre gangen var vi i Colombia bro vi ikke til dit barna kommer i fra, men helt mot nord i Cartagena, det var i 2001. Da var vi på ferietur i tre uker og var rundt om i området over alt. Flott tur hvor vi så mye spennende, reiste på turer etter Lonly Planet boka. Det ble noen minneverdige turer til langt inne i mangroveskogene til langt ute på øyer i det karibiske hav. Skremmende bussturer i høy hastighet og mye fattigdom flyr enda over netthinnen. Spannede og slitsomt, man gikk i konstant frykt, vi havnet midt oppi et væpnet ran og var vitne til at en dame ble robbet. Men ingen ting skjedde med oss. I ettertid har min mann med lys hud og blond hårete mann fått betegnelsen "Patron" når noe viktig skal avgjøres, for vi hadde jo horder etter oss som ropte det til han, for han var jo mannen man skulle henvende seg til. Og spansken var langt borte, alt for mange år siden den var aktuell. Colombianerne ellers var positive og vennlige folk, de synes det var flott at vi hadde barn fra Colombia og at de fikk se landet sitt igjen.

Ingrid var i jungelen i mot Amasonas som ligger sør for Bogota, hovedstaden og mot Ecuador og Amasonas.
Dit har ikke jeg tenkt meg.

Boka utkom i 2011 og 580 sider