"På høye hæler over Grønland" av Siri Østli

 En morsom feelgood roman, som fikk meg til å trekke på smilebåndet mange en  gang. 

Jeg falt for tittelen på boka. 

Vi blir kjent med to venninner Sofie og Iselin. Sofie er ei frodig dame som er på leting etter den perfekte mann. Hun jobber som dekoratør og er tydeligvis dyktig, men har gått litt lei over at sjefen hennes aldri er tilstede. Hun bestemmer seg for å starte for seg selv. Sofie sin lillesøster Line skal gifte seg og moren er helt på tuppa og gir Sofie mange oppdrag ang bryllupet.  At hun blir stressa skjønner man jo. Mange morsomme episoder, kanskje litt for mye surrealistisk på en gang, med mannfolk, faren som har stukket av osv

Iselin er jurist og har blitt gravid, med sjefen. Hun er motsetningen til den frodige Sofie, hun er en vakker, kles bevisst og en selvbevisst 30 åring. Hun får virkelig prøvd seg mang en gang. 

Som jeg skrev ovenfor er dette en morsom roman, som man kan riste på hodet av - kan man man være så naiv? Samtidig er det et bilde av to kreative, livsnytere og  slagferdige jenter,  som ønsker seg en kjæreste og leve livet med. Likte også godt at de to venninnene var så ulike og samtidig så gode venner, fin skildring av kameratskap hvor de støtter og er der for hverandre. 

Slutten synes jeg ble litt tam, men egentig ok. Jeg har storkost meg med denne boka, som et avbrekk fra biografi lesingen og jobbingen for meg. 

Lest av Renate K. Jensen, lydbok fra Storytel 11t 36 min

Ravatn Agnes "Gjestene"

 

Misunnelse kan gjøre mye rart med folk?

Kai og Karin er et ektepar med to barn, de har fått låne ei hytte av en gammel bekjent av Karin. En jente hun vokste opp med, Iris som i dag er skuespiller. En konflikt ødela vennskapet deres og nå ville helst ikke Karin ha noe mer med henne å gjøre. Så en dag kom det umulige møte, helt tilfeldig ute på byen treffes de. Karin og Kai kom i prat med henne og Kai som er snekker ble raskt hyret til en jobb på hytta.

Dere kan få låne hytta vår, om Kai kan reparere brygga, sier Iris. Barna ble plassert hos besteforeldrene og de dro av sted. Oyyy, for ei hytte? En moderne overklasse hytte med "høy standard", ikke noen vanlig "skjærgårds stuga" i Oslofjorden, nei. 

Karin synes det er flaut og liker seg ikke der, særlig etter at hun hadde gått en tur og en mann hadde kommentert at dette er privat eiendom, men hun latet som ingen ting og pratet med han. Hun synes dette stedet var litt for tåpelig, overfladisk og snobbete. Det er jo alt dette hun kunne ønsket seg innerst inne, men aldri vil få, hun var jo bare en kommuneansatt jurist. Hun ville dra hjem, mens Kai synes det er døds kult å være der. 

Da Karin møtte mannen som sa at det var privat eiendom, hadde hun kommet med en løgn til han. Han hadde provosert henne og hun var litt rappkjefta og ble litt høy på seg selv som bodde på den lekre hytta. Det viser seg at mannen er Per Sinding og kona Hulda Ekhult, Karin sin yndlingsforfatter.

Kai og Karin blir invitert over til forfatterparet, etter at de har møt hverandre igjen. Det blir et psykologisk drama, hvor de forsnakker seg og ikke kan de sosiale kodene, og juger så de tror det selv. En spennende og morsom tematikk, som kanskje ikke er helt vanlig, men som jeg kan se for meg skjer i det virkelige liv. 

Morsomme scener, godt bygd opp dramatisk og et flott komponert plott. Her var det mange ting som slo sprekker, både ekteskap, troverdighet, innsikt og ekteskapet. Jeg satte like stor pris på lydboka, akkurat slik som Per synes det ble et morsomt skuespill. Jeg måtte til stadighet dra på smilebåndet, over alle påfunnene og tullprat. 

Lydbok fra Book bites, utgitt på Samlaget 2022, Lest av Sara Hellmann

Torgrim Eggen "Aksel Jensen biografi. Fra smokken til ovnen"

Biografien om forfatteren med alle mytene, kvinnehistoriene og galskapen

En bok jeg fikk lyst til å lese etter å at Sissel Gran nevnte denne biografien i boka si som jeg akkurat leste i juli. Jeg har faktisk bare lest Junior av han før og når  jeg fant biografien om Axel Jensen på Storytel, fordelt på 7 lydbøker, Axel 1932- 2003

Bok1: Handler  om Axel Jensen sin barndom og ungdomstid. Han var sønn av fetevarehandler Finn Jensen, Oslo/Trondheim. Faren vokste fra arbeiderklassen til å bli en stor mann i slakter bransjen og drev mange forretninger etter hvert. Han forlot sin kone Fredrikke og seks barn for å slå seg sammen med en rødhåret kvinne Agot. Aksel var en av hans sønner som faren dro fra og unge Axsel hadde liten kontakt med han. Dvs. faren fulgte ikke opp barna sine.  Edel Buchard tar hånd om lille Axsel i 1937 seinere tante Dagny, Finns søster.  Det vil si at  Axsel var en krevende gutt, så det ble et familieprosjekt å oppdra gutten. 

Axel var en eventyrer og var egenrådig. Han klarte å få seg artium og dro ut i verden på ulike ferder, både nedover i Europa og seinere til Afrika. Utrolig spennende fortellinger, men han brukte ikke sine opplevelser til å skrive bøker, i begynnelsen. Han var mest opptatt av å fortelle sære historier som lignet litt på Hamsun, eks: med hovedpersoner som  Nagel osv.  Det var seinere i sitt forfatterskap han skildret sine reiser og hva han hadde opplevd.

Bok 2, 4timer 7 min: Den handler mye om hans reiser til Afrika, fra 1954. Hvor han bodde med tuaregene i ørkenen og andre folkeslag med ulike overbevisninger. Det var mystikk, spiritisme og mange merkelige ting han og vennene hans var opptatt av å drev med. F.eks spåing i Taråkort, og tro på sjebenen som man blir spådd. Han skriver og skriver får noe ut i avisen, men ikke bra nok tekster til at bøkene blir gitt ut. Han treffer Marianne Ihlen 1954 og forlover seg med henne, han er stadig på reiser.

Bok 3, 3timer : Hydra, intrigenes øy 1957-62 er tema i denne lydboka. Axel og Marianne blir inspirert til å dra til Hydra. Et fattig men lever et fuktig liv. Marc Chargall er der og tegner en bok. Axel får 10.000 kr fra Groth til å skrive et bok. Han kjøper et hus på Hydra, hvor han og Marianne bo. Axel finner en ny kvinne og Marianne treffer Leonard Cohen. Axel er ingen familiemann, kun en egosentrisk mann. Mye dop og et helt vilt liv lever Alex og vennene, med LSD og andre sentralstimulerende midler. 

Bok 4,  3t 24 min: 63- 68. Axel lever et playboy liv og møter Luice som han gifter seg med 6.feb 1963. Etter en mnd er hun lei Norge, å bo i kollektiv  og Axel, hun drar hjem til USA. Axel flytter inn hos tanten og begynner i pølsmakerlære, noe som ikke er noe for han skjønner vi. Det er 3. gangen han kommer hjem, fattig og trenger penger , for skrive gjør han ikke.

Lena som han kjenner fra Hydra (L. Cohen sin tidligere kjæreste) blir Axel sin nye kvinne. De vil vekk og flytter fra Oslo til Irland og videre til London. Lena får sønnen  Jacob i 1964. De lever fra hånd til munn og strever. Kun en pub kveld i mnd, men Alex liker seg. De flytter til Fredrikstad, og Alex er opptatt og facinert av Lsd, han prøver ut alt mulig. i 1967 får han datteren Camilla med Lena, ekteskapet halter, hun skjønner han har andre kvinner. Alex opptatt av politikk, taler for Vietnam. 

Bok 5:  3t 13min "Fantastisk" 1968-74. han publiserer ingenting i disse 5 årene. Fortellingen om Lem, naboen til Eb, jobber han med, men det går sakte. Han knytter til seg Terje Brofors - mer kjent under navnet Puchwagner og andre tegnere. Harald Medbø er også en av hans venner ( han som lejte munken i Nidarostommen). Aksel bor sammen med Astrid Bye, men hun doper seg for mye og det bli slutt. Han treffer den indiske Prathiba, gifter seg med henne og drar til India, et land han har drømt om å dra til, de opplever mye og han, utgir boka "Mor India" utgitt 1974.  

Bok 6: 4t, 3min 1974 kjøper Axel Galliasen Zevs fra 1905. Det skal vise seg å bli et dyrt prosjekt (mange dyre  reperasjoner), de hadde den som bolig i 16 år. Utrolig hvordan Axel kunne få så mye penger til drømme-prosjektet sitt om båt ekspedisjonen til ....

I 1976 drar de for andre gang til India, fordi faren hennes er syk og Axel drar opp i fjellene til et forlatt hotell. Der finner han mye int. stoff og begynner i Maranchaens vinterpallas.

Utover i åttiårene er går det opp og ned med alt. Boka Junior og Senior kom ut, men med mange kritiske blikk. Forholdet til barna sine og hvordan det går med dem, får vi høre om, ikke oppløftende. 1985, oppsøker Camilla faren. Det viser seg at Tale (Ingas datter) og Camilla (Lenas datter) er halvsøsken. Tale har respekt for faren, hun utgir boka. Axel (sønnen til Marianne) går det dårlig med. Jackob, alle elsker han, han vanker sammen med kunstnerspirer som ung, men det går dårlig med han. Louis, sønnen han fikk med Ponam (datteren til Prathiba) gikk det heller ikke godt med, hun og Axel motes på Gaustad psykiatriske sykehus. Omsorgsfull far var han ikke. 

1984, drar de med båten ut av den svenske skjærgård til England, for å reparere båten, det blir en skummel overfart, hvor mye skjer. Etter det vil han dra til Egeerhavet, men strander i Oslo og Axel blir festival-keiser ikledd hvit dress av Poesi-festivalen i Oslo 1985. Morsom om hvordan Axel jobber og hvordan det gikk. Axel står også ansvarlig i 1986.  

Bok 7: 2t 33min. Den siste boka handler mye om Salman Rushdie- saken. Aksel lider av sykdommen ALS  og blir sengeliggende, det byr på godt og vondt. Makt og maktesløshet, kunne det være en ny tittel på en ny bok. Han ligger vanligvis på dagtid 1995, om kvelden kommer venner og han sitter i rullestol. Axel er ikke en enkelt person å pleie, Prathiba blir kontrollerende og sliten av alle pleierne, etter mange år. Han skriver og skriver, særlig i avisene og Alex kaller den Nimbus-rapporten. I 1998 får Prathiba ansvaret for å pleie han og flere hjemme. Han mister synet og får diabetes og er lam fra snippen til tærne. Han får god hjelp tilslutt, også med å ferdigstille noen bøker, men er de virkelig skrevet av Axel eller er det mye diktning av Erik (pleieren hans) som tolker og skriver ned hans upubliserte skrift som blir boka Jumbo i 1998.

Dette har vært en utrolig flott skrevet biografi over livet til Axel. Han var en ganske sprø fyr, som sikkert var ganske så umulig å leve med. Alt dopet, sinnet og den egosentriske fremferden hans. Men, han må ha hatt mye sjarm og vært en god ambassadør for seg selv som klarte å fikse så mye ang. penger, forskudd på utgivelser av bøker det ikke ble noe av. Hans ville og lite planlagte utfordringer som reiser, festival osv. Litt av en impulsiv, morsom og utrolig godt beskrevet bok ang. tidsbilder, navngitte folk osv. Takk til forfatteren som leste boka sevl, veldig bra.   

Utgitt på Storytel i 7 lydbøker. Utgitt 2019. Torgrim Eggen fikk Brageprisen for denne boka i 2019 og Språkprisen 2020.

Andre som har lest boka: Tine og Anita (fant ikke omtalen)

Dette ble i hu og hast skrevet, måtte bare få skrevet ned noe fra notatene mine. Jeg reiser på en liten ferietur til Sverige i morgen, så her går det fort i svingene for tiden. 

"Vi kom fra Liverpool" av Thomas Marco Blatt

 

En roman om familien O`Brian i Liverpool og livet deres der, i 1989

Faren Fred O`Brian er bare 45 år, han har hatt et alvorlig hjerte-infarkt. Han ligger på sykehuset og familien møtes hjemme i October Street i Liverpool. Kona Helen er helt knust og vet ikke hvordan dette skal gå. 

Joseph på 17 år (Joe) forteller om Emma som er 19 år og drømmer om å flytte til London, men jobber nå i en brukthandel i Liverpool, hos Stuart.  Joe, har et klart mål i hodet. Han skal ikke bli havnearbeider i Multon slik faren har vært. Han skal bli proff fotballspiller, og venter bare på å bli oppdaget. Joe sin søster Emma har boka Elskeren av M. Duras på rommet sitt, han snikleser i den og drømmer seg vekk og ser for seg, han og Ivy.   

Fred sin bror David kommer ofte til familien, han har tatoveringer av amfibier og fisker over alt på kroppen. Han har lånt penger av Emma, som hun krever tilbake, slik at hun kan flytte til London. David skal fiks det sier han. Hva driver egentlig David med, hva tjener han penger på ? 

En dag i brukthandelen blir Emma kjent med Andy. Han er en gift, voksen mann med to barn. Vi skjønner at Andy ikke er den ærlig og hensynsfulle mannen Emma trodde han var, og det skjønner hun også. 

Fred dør og i begravelse holder David en tale, hvor han forteller om barndomsminner, med broren Fred,. Joe spiller fotballkamp seinere på dagen og han får der et tilbud han bare hadde drømt om kunne gå i oppfyllelse. David hadde kjøpt billetter til familien som skulle være en gave fordi moren deres Helene, hadde bursdag og alle skulle på fotballkamp.

Liverpool og Nottingham Forest skulle møtes i FA-cupens semifinale på fotballstadion Hillsborough Stadion i Sheffield, den endte tragisk. De opplevde Hillsborough tragedien i 1989, der 96 mennesker ble trampet i hjel.   

En god bok og en god roman om arbeiderklassens drømmer og håp. Om familie O`Brian som opplever alt for mye traumatisk på en gang. Boka forteller både om lyspunktene i livet, og tragediene, slik livet kan være. 

En kort bok som forteller mye, fordi den sier så mye om hvor sårbare vi er.

Utgitt på Kolon Forlag 2021, 170 sider, Leseeksemplar fra forlaget  

Det regner fugler av Jocelyne Saucier

En roman fra Canadas dype skoger, om menn som vil leve det frie livet i skogen.

 Det bor tre menn langt inne i de Canadiske skogene, de har hytter like ved hverandre, men kan ikke se til hverandres hytter. De treffes daglig og samarbeider om diverse ting. Det kommer en kvinnelig fotograf (som har hørt om legenden om Boychuck, som overlevde storbrannen som rammet Canada i 1916, der han mistet hele familien sin. Hun jobber med et prosjekt og vill fotograferte de overlevende, og høre deres historie. Charlie kjenner ikke til den historien. Men, Ted eller Ed eller Edward som han kalte seg, må være Ted. Han er død, han døde i forrige uke sier Tom og Charlie, som viser henne graven til Ted. De gikk etterpå opp til hytta til Ted, hmmm...

 De to andre herrene er ingen ungfoler, Tom er 86 år. Han er en gammel fyllik, som alle ville sende til et gamlehjem. De to ungene hans hadde underskrevet på en slik plassering. Men, Tom ville ikke dø innesperret og flyktet til skogs. 

Charlie er 89 år og hadde jobbet i posten, med kone og to barn. Han hadde en drøm, om å bli pelsjeger og da han for 15 år siden nesten døde, dro han til skogs, fri som fuglen og hadde ingen ansvar mer.

 De tre mennene har alle sine historier om hvorfor de vil være fangstmenn og ensomme i skogen, mange fine fortellinger om det, som jeg hopper over her. Bruno og Steven var  portvoktere deres og deres gode hjelpere. To hasjdyrkende og hasjrøykende menn, som henter alderspensjoner, matvarer og medisiner osv. til dem. De to er de enste som er bindeleddet mellom de tre mennene og verden. 

 Ted var mannen som opplevde den store brannen i det nordlige Ontario på begynnelsen av 1900 tallet, den førte med seg grusomme ødeleggelser. Ted, overlevende da byen hans  brant opp i Ontario, i 1916, og han fant familien sin død i kjelleren. Han ble en legende som fikk mer og mer historier på seg for hver gang hans historie ble gjenfortalt. Dessverre hadde Ted død stille og rolig en kort tid før fotografen kom på besøk. Men, han hadde malt hundrevis av malerier.

 Marie-Desneige er tanten til Bruno. Hun hadde levd på en Psykiatrisk klinikk i 66 år. Ble innlagt som 16 åring, etter en katastrofe. Bruno hadde aldri hørt om henne, men da moren fikk nyss om dette tok hun kontakt med Bruno. Han og tanten ble enige om at dette var ikke noe sted å være for henne. Bruno ba tanten pakke kofferten, og så rømmer de derfra. Han ringte til moren og så at tanten hadde stukket fra han på bensinstasjonen, og leteaksjon ble startet. Men ingen leter lenge etter en 78 år gammel kvinne, så Steve og Bruno tok seg av henne. Hun fikk en ny identitet og hun ble integrert i de gamles samfunn rundt innsjøen.

 For Charlie og Tom ble dette litt overveldende, og de satte i gang og bygge et hus til Marie-D ved siden av Charlie sitt hus. Ting utvikler seg mellom dem, som vi ser på coveret. En ganske morsom, og søt historie.

Den kvinnelige fotografen og Marie-D. ble gode venninner og etter at de har vært inne i Ted sin hytte og sett på bildene der, klarer de å se hva han har malt. Det er den store skogbrannen som han har skildret. Det er 367 malerier totalt, mange fra brannen, også er det malerier som viser til de to tvillingsøstre Angie og Margie Polson.  En fin og rørende historie, jeg røper ikke mer. 

 Dette er en fin og spesiell fortelling. Den hadde et vakkert syn på mennesker, om man er outsidere, eller spesielle av andre grunner. Stedet til mennene ved innsjøen ble aldri det samme, etter at Marie-D og fotografen kom inn og forstyrret deres verden, men hyggelige ting skjedde også. Fotografen fikk til en stor utstilling, og Angie fikk sett maleriene og etterlot seg et brev i galleriet, hun var 102 år gammel. 

Fotografen, hun ble preget av hva hun hadde gjort og opplevd. Livet hennes ble endret etter dette og hvordan det endte står i boka, for hun traff Richard.... 

En rørende roman som hyller kjærligheten og alderdommen med en ny sjanse, selv om man har blitt gammel. Litt trist også, men slik er livet. Dette er en bok om de gode fortellingene som man ikke så lett klarer å legge bak seg. 

Lest av Mads Oustal og Anne Ryg. Fra Cappelen Damm. spilletid 5timer, fra Storytel 2021.  Orginaltittel er; "Il pleuvait des oiseaux" oversatt av Gøril Eldøen, 2020

Marit Eikemo "Gratis og uforpliktet verdivurdering"

  

 Drømmehus deres er lagt ut til salgs!

Hanne og Andreas ønsker å kjøpe seg et hus, nå er drømmehuset til salgs og de studerer prospektet av huset i Lerkeveien 41. Dette er vårt drømmehus og der kan vi starte et nytt liv med barna, sier Hanne. Men, huset er for dyrt, de har for liten leilighet for å få lån på den, Hanne søker alle muligheter, for hvem kan egentlig hjelpe dem?

Alle vennen deres er nå godt etablerte. Hanne og Andreas har hele tiden drømt om å få den rette jobben osv. før de skulle ha barn, det har de vært enige om hele tiden. De ser mindre og mindre til vennen som har barn, hus og hytte på Geilo, mens de bor på 70 kvadratmeter i fult kaos, hvor alt flyter. 

Hvorfor fikk vi ikke barn som alle andre når vi var unge? De traff hverandre når Hanne var 28 år og Anders 33 år. Nå har det gått 16 år og de har to småbarn som går i barnehagen. Ekteparet sliter med alt, -kommunikasjon, -barna, -rotet, - osv. Hanne føler at det alltid er henne som må ta seg av alt. Alt skal bli annerledes bare de får det huset, sier hun. De bor i en firemannsbolig i 2.etg. Hun leverer ungene på 3 og 5 år, Sanne og Sverre er i barnehagen, hun drar på kontoret, hver dag og Andreas jobber i Avisa.

Vi følger familien de siste dagene før budrunden. Hanne som er en drømmer og vet hvordan hun vil ha det og lever seg så godt inn i drømmen at hun nærmest ikke eksisterer i dagliglivet. De ordner mer lån og får ny takst på egen leilighet, men holder det? De er på visning og prater negativt om alle feilene huset har og hva som må endres, så de andre tilstede hører hva de sier. De føler at de gjorde en god jobb på visning, ved å prate huset ned.

Siste kvelden prøver de å gå igjennom prospektet, rom for rom. Denne kvelden får vi høre hvordan deres samliv, sidesprang og mye av hva som har hendt i alle de årene de har vært sammen. Hvor glade de var for mange ting, alle reisene og naturopplevelsene de har hatt, men når Hanne begynner å fortelle om sitt virkelige liv for å beskytte den hun er så glad i, Andreas tar det helt av. Dette ble en virkelig helomvending i boka, som i dagens samfunn ikke er så rart. Røper ikke hva det er ....

En svært aktuell bok enda, selv om det er tre år siden den kom ut. Drømmehuset er like mye drømmen om limet som skal klistre dem sammen som familie, klarer man det? Hvordan vil Hanne og Anders se på hverandre etter denne natta? 

En utrolig bra bok, med et tema som er dagsaktuelt og utfordrende. Hvem og hva lar vi oss styre av? .......

Jeg synes Hanne var litt vel ekstrem i å tenke at huset skulle redde familiens tidsklemme og orden, men skjønner på mange måter hennes valg. En god bok til samlivs diskusjoner?

Det, som jeg synes ble hovedinnholdet, kom midt i fleisen på meg, totalt uventet. Jeg har vært der selv og tatt stilling til mange av hennes valg, fra en helt annen vinkel og på en annen måte.   

Utgitt 2018, book bites, innlest av Gjertrud Jynge, ca. 7 timer

Dette er en bok jeg lånte og begynte på da den kom ut, og alle leste den. Jeg la den fra meg halvlest, synes den var banal. Slik går det noen ganger, men etter å ha hørt den ferdig som lydbok har jeg snudd helt om og synes boka var veldig bra, slik er det å gi opp for tidlig.

"Emily L." av Marguerite Duras

Denne boka handler om den unge overklassejenta som forelsket seg i Captain. Hun fikk ikke lov av foreldrene til å gifte seg. Han var ikke passende mann for henne. Foreldrene dør og etter ti år giftet de seg. 

Nå har de blitt et fordrukkent par som sitter og døyver sine savn og drømmer med alkohol. Hun med en dobbel bourbon og han med svarte Pilsen på en bar i Quillebeaf, der Seinen renner ut i den engelske kanalen. Det ser ut som om hun sover og han har all oppmerksomheten rettet mot henne. De kommuniserer ikke med hverandre mer.  

Ved et annet bord sitter  fortelleren og hennes elsker og betrakter dem. De dikter opp denne historien om hvem de er dette engelske paret. De forteller deres historie om Emily L. og Captain. Om deres  kjærlighetsforhold som var så sterkt, alle drømmene de hadde, men som ikke er mer.  

Hvor lenge hun ventet på han og diktene hun skrev, hva de har bedrevet i alle disse årene. Hvordan hennes barndom og ungdomsopplevelser blir flettet inn og i historien på en eller annen måte, i allefall knyttet opp til hennes egne opplevelser.  

Captain likte ikke at hun skrev dikt, han ble forbanna på henne, for han synes at det var som en smerte hun hadde kastet over han. Hun ville ut på havet og vekk fra alt, fra barnet som døde og hunden som døde, alt. Hvordan de bare sitter der og hvor de skal videre, skal de videre?    

Hva som skjedde må dere lese selv, for det røper jeg ikke. 

Duras skriver om den umulige kjærligheten, hvor folk ikke kan kommunisere mer, hvor alt har stoppet opp og alt har blitt dødt. Å drikke sammen var det eneste de bedrev nå, hva skal til for å glede dem?

Duras skriver mer om den mentale opplevelsen hos menneskene. Hva de tenker, føler og har gjort og hvor de vært på sine reiser alle disse årene, får vi ikke vite konkret.

Jeg likte romanen godt, den kan virke litt dyster, men er det ikke. Det var en tankevekker og fin roman.

Boka utkom i 1987, på norsk 1989. Oversatt av Annie Riis, Gyldendal, 116sider. Fra Biblioteket.

Litt om M. Duras, fra den grå boka om henne: 

Denne boka var den første romanen hun skrev på tjue år som hun kaller "roman". Hun skrev en bok som hører sammen med denne:"Sommerregn fra 1990". 

Hun var aldri en erklært kvinneforfatter, selv om hun skrev feministisk litteratur og filmene hun laget . Hun gikk i åpen konfrontasjon mot Simone de Beauvoirs som erklærte seg feminist, for M. Duras ville ikke bli satt i bås. Hun hadde sett og opplevd studentopprøret i -68 som det ikke kom noe ut av, sa hun. 

Fra tidlig i åttiårene, etter alle filmene er hun den skrivende Duras igjen. Hun skriver om den umulige kjærligheten og ensomheten. Hun skrev om natten og drakk mengder med alkohol og piller. Bare skriving gav hennes liv mening, sier hun. Hun er fysisk redusert og det endte i mange sykehusopphold. 

Hun treffer den 35 år yngre, homofile studenten Yann Andrea. Han blir hennes venn, støtte og kjæreste. Høsten 1982 legges hun seg inn for avrusning og det ble mange bøker før hun døde i mars 1996 (født 1914 i Saigon)

Marguerite Duras utgav over femti romaner og fortellinger og regnes som etterkrigstidens mest betydelige franske forfatter.

 1. Lest biografistoff om henne, å skrive, her

 2. Moderato Cantobile, roman fra 1958

 3. Emily L., roman fra 1987

 4. Elskeren

"Olga" av Bernhard Schlink

Olga som ventet og ventet på sin kjære Herbert!

Jeg leste boka "Høytleseren" for mange år siden, (fra 97, før jeg begynte å blogge, den ble filmatiser: The Reader fra 1995) 

Nå har han kommet med enda en vakker fortelling og spesiell bok.  En usedvanlig godt komponert, spennende og følelsesladet bok. 

Olga, var et spesielt barn. Foreldrene hennes døde da hun var liten av tyfus så hun vokste opp hos farmoren i Pommern. Farmoren og Olga kom ikke så godt ut av det med hverandre. Olga ville lære mer, spille piano, lese bøker, var ensom og ville bli lærer. 

Hun treffer rikmanns-gutten Herbert, drømmeren som elsket å løpe når han var gutt, poserte som keiser når han ble fotografert. Seinere som voksen var den drømmen om å oppleve eventyr ute i den store verden. De forelsker seg og han reiste til Afrika som soldat, til Argentina, Russland og tilslutte en ekspedisjon til Arktisk.

En imponerende fortelling om livets mange sider på livets reiser fra 1900 tallet og frem til 70 tallet. Historien og livet gjennom to kriger, venting på Herbert som trodde han kunne klare alle ekspedisjoner. Han valgte å leve sitt liv, siden Olga ikke ble betraktet som et godt nok gifte til Herbert, av familien og godset Schröder. 

Bok består av tre deler, den første delen har en fortellerstemme. I del to er det Ferdinand som er fortelleren, om hans oppvekst og hva Olga har betydd for han. Hans reise til Tromsø og leting etter brevene. 

Del tre er alle brevene fra Olga til Herbert, hvor hun forteller sannheten om livet, kjærligheten og sviket til han. Hvordan lengsel, kjærlighet og frustrasjonen har vært for henne i årene fra han dro i 1913 - 1971.

Del tre var så rørende at jeg begynte på boka en gang til, for jeg hadde ikke fått med meg/husket alle detaljene, siden jeg har lest den over et litt langt tidsrom. Tredje del oppklarte så mye og gav boka en helt annen og ny mening, vakkert, vondt og overraskende.

Fantastisk bra, hvordan Bernhard Schlink klarer å formidle den lidenskapelige kjærligheten mellom to mennesker og hvordan de selv kan behold viktige hemmeligheter for hverandre. Samtidig forteller boka om tysk historie over hva som skjedde både reelt i verden og med oss som mennesker.  Hvorfor man var nødt til å velge sider og å holde kontakt.

En utrolig bra roman!

Bernhard Schlink f 1944, forfatter, jurist og professor ved Humboldt- universitetet i Berlin 

og Cardozo School of Law i New York.

Utgitt på Gyldendal 2019
sider 256
Oversatt: Sverre Dahl
Kilde: Leseeksemplar

Frøken Island av Audor Ava Olafsdottir

Det å ha drømmer, lengsler, kjærlighet og om å få ro til å skrive bøker!

Ei jente med navn Hekla, drømmer om å bli forfatter. Vi er på Island i 1963 og Hekla pakker sine saker og drar fra bygda Dalir med bussen til Reykjavik. I Reykjavik skal hun bo hos sin homofile barndomsvenn Jon John, som har en leilighet der. 

Hekla må jobbe på dagen og tjene penger, hun serverer og rydder på et spisested. Om kvelden og natten skal hun skrive på sin medbrakte skrivemaskin. Ingen må få vite det, at hun skriver, det er en hemmelighet, for hun skriver ikke under eget navn. Man må ha et mannsnavn for å få gitt ut noe.

Jon John jobber på en båt og han blir mobbet fordi han er homofil og er dritt lei av jobben til sjøs.  Han er en motebevisst ung mann og i England kjøper han siste mote av klær til Hekla, som hun tar på seg da hun følger han til båten neste gang båten skal dra ut. De er bare venner, men føler begge at de er litt annerledes enn andre. Han med symaskin og hun med skrivemaskin.

Vi må tiden tilbake til -60 tallet, der handlingen er hentet fra. Det kommer veldig tydelig fram i kvinnesynet, den vakre jenta som ikke ville bli Frøken Island, men bruker sin tid ved  skrivemaskinen på nettene. En tid der menn er poeter og kvinner er husmødre og får dårlig betalte jobber og de kan iallfall ikke skrive.

Men hvor mye har egentlig endret seg? Ikke når man tenker på metoo.

Denne lydboka fenger og det blir sagt mye mellom linjene som man skjønner ut fra konteksten, om kvinnesyn, homofobi, de store kontrastene mellom by og alt det gamle på landet med skikker og toleranse om den nye tiden .....

Hvordan Starkadur, kjæresten er godtatt i de sære dikter kretser, hvor kvinner  blir betraktet som flotte damer. Hekla var en banebryter som ville fram og vise at hun også kunne.

Det er  sikkert like mye som har endret seg på Island, siden den tid som her. Historien om venninnen som ble gravid og venter nr. to når hun var 22. var jo normalen.  Hekla var en moderne kvinne som viste hva hun ville, men hvorfor hun ville utgi boka under gamle kjæresten sitt navn, er litt vanskelig å skjønne for oss i dag.

Dette er beskrevet veldig bra, en bok som får en til å tenke. Den er humoristisk, ærlig og sier mye om holdninger fra 1963. Har det medmenneskelig og synet på mange ting endret seg så veldig?

Boka ble vinner av Prix Medicis etranger 2019

Utgitt på Lydbokforlaget 

utgitt første gang 2019

spilletid 5.22.53

Innlest av Katrine Thorborg Johansen   

Kilde: Lytteeksemplar

Jeg har tidligere lest boka "Arr" den var bra! Den fikk Nordisk råds litteraturpris

Kinnunen Tommi "Skår"

En fantastisk fortelling om tre søsken!

Det er 1949 i Finland, tre søsken og deres liv handler denne boka om. Jussi er den vi blir først kjent med, en sensitiv, litt naiv (tilbakestående) gutt som lever i sin verden og klarer aldri å innpasse seg helt hverken i arbeidslivet eller å oppføre seg som en voksen mann. Han sår blomster i åkeren i stede for poteter eller andre grønnsaker, han er glad i det vakre. Han bor sammen med søstrene Helmi og Raili på Tyynelä-torpet. 

Hjørnesteinsbedriften i bygda er glassverket. Der jobber Helmi og sammen med den franske glassblåseren Reko har de datteren Saara. Helmi sin historie er så trist at den vil jeg ikke si noe mer om. Hennes fortelling er fra 1950.

Raili forteller i 1951. Hun er en ensom kvinne og ønsker ikke å binde seg til noen eller ha noe fast jobb. Hun er sterk, streng og oppleves kald, men det er først i slutten av boka at vi får  høre hennes opplevelser fra Helsinki, før og under krigen. Da skjønner man hennes valg og hvorfor hennes skjebne ble slik.

Moren, døde en dag på veg til glassverket, mens faren sier de til Jussi er i Amerika, men det er nok ikke den hele sannheten skjønner vi etterhvert.

Denne boka portretteres gjennom en fastsatt dag og hvert sitt år, hvor vi får høre om livet før og nå og hva de tenker om søsknene sine. Tre helt ulike menneskesinn, selv om de er tre søsken har de motsetninger og allianser med hverandre. Krigen ligger som et bakteppe i fortellingen og sammen dannes alt dette til en gripende fortelling. 

Jeg vil ikke røpe noe mer fra fortellingen den må leses selv, men tittelen på boka er så bra! 

Den sier så mye om innholdet, både glassverket, glasset som bruks, teknikker og dekor satt opp mot samfunnet og klasseskillet. Den nye tiden som kom i etterkrigstiden med alle som endres, alt håndverket og stoltheten som blir byttet ut med det industri fremstilte glass. En tid hvor mange blir til overs og mange sliter med etterskadene fra krigens grusomme opplevelser.

Det medmenneskelige, med Jussi som sikkert var et skår i foreldrenes ekteskap, Raili sitt liv og opplevelser hun har og Helmi sine drømmer om det gode liv med Reko.

Fantastisk bra! MÅ leses!

Jeg har lest de to andre fantastiske bøker han har skrevet, han skildrer mennesker, samfunn og liv så fantastisk:

Der fire veier møter, fra 2016 

Lyset bak øynene, fra 2017

Pax forlag

utgitt 2019, sider 2...

Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har lest boka:Tine         Linket opp til: En smakebit på søndag

Hveberg Klara "Lene din ensomhet langsomt mot min"

Dette er en bok man må lese, den er utrolig leken, morsom, sår og humoristisk

Rakel var et ensomt barn, hun har en mor fra et annet land som ikke var så flink i norsk og derfor føler Rakel seg litt annerledes. Faren var hennes gode venn og lekekamerat. 

Hun føler seg ofte utenfor, har vanskelig for å få seg venner, for hun tenker så annerledes. Hun elsker å spille fiolin og gruble over matematiske små finesser og ordspill.  Hun har fantasivenn David, hun snakker og forteller han om alt, de skjønner hverandre. Molde er Rakel og David sin by.

Rakel flytter til Oslo for å studere matematikk, 19 år gammel. Litt barnslig liker hun trapper og teller trappetrinn. Da hun var liten lekte hun at trinnene i trapper var tangenter, hun var musikalsk og spiller fiolin. Hvordan hun leker med tall og ord er ganske så fascinerende, hun ser det poetiske i det. 

Slik blir hun kjent med matematikkprofessoren Jakob, og hjelper han med tankenøtter. Jakob ser hun at hun har et matematisk syn som er helt spesielt. Rakel hevder at matematikk er poesi.

Jakob jobber med en bok om verdens første kvinnelige professor i matematikk, Sofja Kovalevskaja, russisk f.1850-1891. Han er et menneske hun kan snakke med om alt.

Rakel får et forhold etterhvert til Jakob. Han sier at om åtte år skal jeg gifte meg med deg, men ....menn. 

Rakel blir syk, de skjønner ikke hva som feiler henne. Hun har 40 i feber, fallende blodverdier, havner på sykehuset. Tar sine eksamener  etterhvert og begynner på doktorgrad. Rakel og Jacob reiser på seminar rund om og kan være sammen på slike turer. Hun venter på at Jakob skal forlate sin kone, han er ikke troverdig...

Del to: Klara blir veldig syk, ME, (noen jeg skjønner Klara Hveberg også har hatt.)

Rakel må slutte å arbeide og flytter hjem til sine foreldre, på pikerommet. Der ligger hun og tenker på seg selv og Jakob. Hans arbeid med Sofja Kovalevskaja (måtte jo Google henne- så spennende dame) hun har så mange likhetstrekk med det Rakel opplever.

Dette er en helt spesiell roman, vakker og sår på samme tid. Ensomheten som tror at hun har kommet ut av, men kjærligheten er ikke til å stole på.

Det er alt for mye man kunne sagt om denne boka, men at matematikk er kunst og at man kan se så mye i det er utrolig spennende. Hvordan hun ser på musikk og billedkunst og kan ikke leve uten det..

Dette er ikke en trist bok, for den er skrevet på en humoristisk og lett måte. Mellom linjene skjønner man at slik er det ikke. Hva hjelper det med lykketall?

En fantastisk spennende bok, denne skal jeg høre en gang til....

ANBEFALER ALLE Å LESE DENNE!

 Forfatteren selv har en doktorgrad i matematikk, en avhandling om fraktal geometri. Når hun på slutten av boka snakker om bokstav forbytting skjønner jeg at Klara Hveberg og Rakel Havberg må være samme person. 

Historiene med Nav må hun ha opplevd selv for å kunne skrive om, hvordan hun måtte forsvare seg og gå på kurs osv. Det var helt surrealistisk..(men ser fra avisoppslag at hun har hatt ME)

Utgitt på Aschehoug 2019
Sider 305, leseeksemplar
Lydbokforlaget ca 6 timer
lytteeksemplar



Jeg er født i et hestens år, (utfra Kinesisk) det må jeg finne ut mer om..





Andre som har lest den: Tine

Sætre Geir "Noen å høre til"

Døm ingen før du kjenner deres  opplevelser og indre drømmer.

Oscar mister sin undervisningsstilling ved universitetet i hjembyen Madrid,(kun for en periode,) men får en tilsvarende stilling ved universitetet i Malaga. Dette er et sjokk for han, fordi hans er et vanemenneske og ønsker minst mulig kontakt med ukjente mennesker, steder og settinger, han har sosial angst.

Han bestemmer seg og drar til Malaga. Der må han bli kjent med en ny arbeidsplass, nye rutiner og mennesker, han gruer seg....og hva med leiligheten? Hva skal han gjøre med sin elskede leilighet, hvor han har bodd hele sitt liv?

Han gjør en morsom og uventet vri, han leier ut leiligheten til 4 ulike folk. De har den en dag i uke hver og et av kravene for å bo der er å skrive i dagboka, når de har vært der. 

Det er fire strenge kontrakter som utstedes og betingelsene må overholdes, ellers får de finne seg et annet sted å bo. Hæ, tenkte jeg hvem vil leie en leilighet med de betingelsene? Det må jo være noen som skal ha seg et sidesprang eller noe sånn? 

Oscar selv skal bo der annenhver helg da han og vennene (Alberto, hans eneste venn) skal på fotballkamp. Oscar er en skikkelig snåling, han vil ikke ha noen sittende på setet ved siden av seg på togturene mellom Malaga og Madrid, så han kjøper to seter. Hans intimgrense betyr veldig stor avstand til andre.

I Malaga er det ingen som vet at han har sosiale angst, kjenner hans lyter og han rekker ikke å fortelle det før han blir dradd med på lunch, med vin og hygge, fra folk på universitetet.

Carla og Oscar blir gode venner. På onsdager er det en fast gjeng som går på tur, der treffer han mange hyggelige folk. Han blir med og de hygger seg med god mat, er på fest og lever et helt vanlig liv med mye vin og glede. Oscar tiner opp og forteller selvironisk om seg selv og folk tar han som han er. Han endrer seg sakte men sikkert og etterhvert blir en totalt annen person i Malaga. Hvordan han ser på seg selv og livet, en herlig endring av en tørrpinn! 

Oscar gleder seg til å komme hjem til dagboka annen hver helg, er en opplevelse i seg selv for Oscar og oss leserne. Der skriver de fire personene til hverandre og kommenterer. Slik blir vi også etterhvert "kjent på den måten" med de fire leieboerne og Oscar sine drømmer, tabuer og hvordan de er og har det. 

De skjønner problemer, kjefter på hverandre og informerer hverandre om livet, kjærligheten, politikk, dop trafikk i Sør Amerika og alt det med og mellom menneskelige. De er rett og slett bare seg selv, og deler sine innerste tanker. Dette er ryggraden i boka og alle historiene og opplevelsene synes jeg er utrolig morsomt og følge, til de fem personene.

Hvordan totalt fremmede mennesker begynner å tolke, setter hverandre i bås og alle fordommene mot mennesker som bare har skrevet noen ord om seg selv, hvor lett de kommer opp i hodet og ned på papiret. Hvor lett oppfatningene endres og hvordan de stadig ser på hverandre med nytt lys og prøver å hjelpe hverandre i vanskelige situasjoner. Litt av en sosial antropologisk studium. Her humrer jeg virkelig over de fallende kommentarene som kommer.

Oscar forandrer seg og hans historie blir en helt annen enn jeg hadde tenkt meg. Julie var kanskje litt overdreven, men veldig humoristisk. Paco sin skjebne skjønner jeg og de to andre var jo egentlig bare søte historier, slik livet er.

Jeg har kost meg med boka, den var spennende og jeg gledet meg til å lese hva som kom i dagboka, av spenstige uttalelser og erfaringer. Der var det litt av hvert!

En litt annerledes fortelling ble det, jeg hadde forventet at det skulle slutte på en annen måte, men bra slutt. Jeg har humret og kost meg med fine beskrivelser fra Malaga og Madrid. 

En hyggelig bok som sier mye om oss mennesker, den kan absolutt anbefales å lese! 

Tittelen på boka sa meg ingenting før den var lest, men etterpå var det en god tittel, som passet perfekt.

Sætre Standup and Write
Utgitt 2018, 306 sider
Leseeksemplar


   
Noen bilder fra mine turer: Ronda, den gamle hovedstaden, Fra borgen i Malaga og Kunsten i Reina Sofia, Madrid.
Det er utrolig mye fint å se i Spania. Jeg drømte meg vekk til steder jeg har besøkt der, når jeg leste.


Andre som har lest boka : Anita, Tine, Beate

Dette er andre boka jeg leser av denne forfatteren, den første var helt i en annen sjanger og heter:"Knuste Hjerter og Halve Sannheter"

Stefánssons, Jón Kalman "Menneskets hjerte"

3. bok i Trilogien om gutten!

Bok tre fortsetter der bok to sluttet, med fire mennesker som er ute i stormen på fjellet, tre levende og en død. Jens mistet fotfeste for han irriterte seg over gutten som ikke kunne holde kjeft. De faller i en fykende fart nedover en bakke eller er det en fjellside, eller kanskje ligger havets dyp der nede under dem. De skrikende menn i dødsangst med kisten nedover bakken og de stanset med et brak i noe hardt. Og så slukner verden.

Jeg trodde de døde, men det gjorde de ikke og de falt heller ikke i juvet, men braste inn i et hus, ikke hvilket som helst hus heller, men i doktorens hus. Er jeg levende eller død spør gutten seg om. han biter seg i fingeren og au... jeg må jo være levende.

Hvor er Hjalti og hvor er kisten? Det er det første gutten spør om etter at han har registrert at Jens ligger på rommet sammen med han. Gutten kommer godt fra det, men Jens er det litt verre skader, han har store frostskader. De kom som et smell inn i husveggen. Dette var min siste postreise sier Jens, da han rir hjem til faren og søsteren sin.

Det er en vakker kvinne der, med grønne øyner, hun heter Alfreidur. Hun følger etter gutten til kirka, der Asta ligger, noen merkelige scener utspiller seg.

Menneskehjertet har to kamre. Det ene for lykke og det andre for fortvilelse, derfor er det mulig å elske to mennesker på samme tid. Kroppen kan, men ikke samvittigheten og det blir vanskelige valg.

Dette er et utdrag fra boka og den handler mye om denne tematikken.

Andrea som drar fra sin mann Pietur. Hun klarer ikke å forene seg med tanken på at om han hadde kunne vist mer medmenneskelig og omtanke, så hadde ikke Bardur frosset ihjel. Hun skyller på mannen sin for at Bardur døde, det kan hun ikke leve med. Andrea finner en slik trøst i Bjarni, den historien er sjarmerende og sterkt, noe ofte kvinner måtte takle og jeg tror hun fikk et godt liv med han.

Geirthrudur som gifter seg med overlærere Gisli for å få makt over steder, hun er kvinnen som bruker sin kvinnelist for å komme frem her i verden. Hun er en skikkelig kvinnesakskvinne og ordener alt slik en mann gjør for seg. Hun rir som en mann med bukser til og med. Det blir ikke likt på handelsstedet og kjøpmennene prøver på alle måter å stoppe henne.

Gutten som likte Ragnheidur og hun likte han. Ragnheidur ble sendt til København, for hun var en overklassejente, og gutten var en idiot som forlot sine kamerater og sjøbua. Dessuten bor han hos Geirthrudur. Faren hennes truer gutten med at han må ikke nærme seg Ragnheidur, men hvordan gikk det?... jeg sier ikke noe

Da, brevene fra Alfeidur, den grønn-øyde jenta han traff i Slettueyri kommer begynner han å finne seg selv, men med en tragisk utgang.

Faen ta, han Koldbeinn! Tenkte jeg. Hvorfor skulle han absolutt være meg gutten på den båtturen. Han var en sur, gretten, blind gubbe som sa at gutten skulle få alle bøkene hans, også gikk det slik......egoist, eller var det et uhell. Hva som skjedde røper jeg naturligvis ikke, men der sluttet boka.

Konklusjon: Den siste boka var noe litt Hamsunds over med mix av Per Olov Enquist i fortellerstil. Hva jeg mener med det med det er om tiden og alt det moderne. Folk er vitebegjærlige og vil lære språk og nye ting som kommer inn til tettstedet. Det minner om Hamsun sin negative holdning til det moderne som han latterliggjør og folk som er opptatt av å vise seg fram med egne dampskip,(eks: Segelfoss by) telefonen som kommer, utdanning, og datteren .... som kommer i kjole fra Worth, hvaaa?  

Dette er sikkert mange som ikke vet hvem Worth er, da må man kunne sin tekstilhistorie. ( Jeg har jo jobbet i vg. skole med div.formgivingsfag og som lærer på Design -Tekstil 2 og 3 klasse).  Derfor en liten forklaring på hvem Worth var: 

Carles Frederick Worth f 1825 - 1895 var en engelskfødt moteskaper i Paris og den første, far for betegnelsen Haute couture. Det betyr et klesplagg med den ypperste søm og betegnelse på klær som er individuelt sydd for kunder i fra ledende motehus. 

Har man vært på Island vet man at der finnes det mer forfatter og designere enn noe annet sted.

Forfatteren binder sammen så fantastisk mange temaer som livet hvem er vi? Hva skal vi bli? Hva er viktig? kvinnefrigjøring, klasseskille, bøker og leseglede, lese-skrivekunnskaper, tradisjoner i klær- mat - holdninger- overlevelse, kultur-historie osv. imponerende og spennende?

Denne bok-serien som har vært litt av en reise på Island. Jeg må nok innrømme at dette er blant noe av det beste, fantastisk bra! Serien er spennende, godt skrevet og gripende.

For hundreår siden, eller i dag, vi er de samme menneskene med hjerter, tanker, drømmer og alle er på søken etter å få oppfylt den. Få det beste ut av livet!

Denne serien anbefaler jeg virkelig, knallgod!

Utgitt 2011 på Island 2013 på Press forlag.
Lydbokforlaget 2018, spilletid 11:34:38
Oversatt av Tone Myklebost
Veldig flott lest av Bodil Vidnes- Kopperud
Lytteeksemplar

Serien om Gutten fortsetter:
Bok 1: "Himmelrike og helvete"
Bok 2: "Englenes sorg"
Bok 3: "Menneskets hjerte"

Det som er sikkert er at Island er et moderne land. Utrolig mye spennende arkitektur, design, kunst osv.
Flere bilder fra turen i 2013. 

.

 Reykjavik med konsert huset Harpa. Der var vi på konsert 1.ste kvelden.
Med konsert av Bernstein og Mahler

Et imponerende bygg.

Den blå lagune var herlig, der var vi og badet til seint på kveld. Det blåste og regnet som jeg har forsøkt å ta et bilde av. Men i vannet var det herlig varmt!

 Utrolig mange design butikker, med spennende og anderledes varer. Dette bildet er fra Spaks, det er  designeren Bjørg Ingadottir som står bak dette designet. Hun var selv i butikken og ekspederte/snakket med oss.
Hun hadde utdannelsen sin fra Danmark, bosatt på Island.

Her var det skikkelig utvalg for oss sjopping (glane) glade!

Sko, som disse i fåreskinn, hesteskinn og dekor av hestehår.
Laget av Halldora, som selv ekspederte meg.

Jeg kjøpte et par slike i svart. Se flere hos www. halldora.com