Viser innlegg med etiketten Familien frå Rekneslia. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Familien frå Rekneslia. Vis alle innlegg

tirsdag 23. januar 2024

Edvard Hoem "Husjomfru"

Yngstedatteren til felemakeren, Julie og hennes liv.  

Vi blir kjent med yngste datteren til felemaker Lars Olsen Hoem, i Kristiansund. Julie Elisabeth var bare 11år gammel når moren døde. Julie hadde et spesielt godt forhold til faren sin og var opptatt av å hjelpe han til han døde i 1852. Hennes gode venninne Stella hadde giftet seg med Lars, og flyttet til Bergen. Hun hadde lovet Stella å komme og jobb i deres hus som "Enepige" etter at faren dør. Hun tar 18 år gammel dampbåten "Princ Gustav" til Bergen.

Juli sitt liv vet man egentlig lite om, hun bodde på og døde på Nordnes Gamlehjem, 75 år gammel i 1911. Hun hadde oppgitt at hun ikke hadde noen slektninger eller etterlate. Hm - hun hadde jo seks søstre som hadde barn, hvorfor var hun så alene i verden. Man pleide å holde kontakten via brev på den tiden, i alle fall med søsknene sine.

Stella fikk barn, ei jente kom til verden. Stella endrer seg totalt og det samme gjør vennskapet. Klaus kommer og han vil ha henne, men nei. Han skal dra til sjøs og det skal gå mange år før hun treffer igjen han. Bybrannen i Bergen endrer mye i Julies liv. Hun har blitt 20 år og hvor skal hun gjøre av seg....

Julie jobbet flere steder, i Bergen. Det har gått ni år og forfatteren vet ikke hva Julie har gjort i disse årene, så det er bare diktning. Tilfeldighetene gjorde at hun kom i kontakt med enkefru Kroepelin, som drev vinhus, der ble hun Husjomfru og lærte seg mye om vin osv. Før hun søkte seg jobb hos Bucher, som Husjomfru. 

Rasmus var en som likte Julie godt, han ville ha henne med på konsert, men hun takket nei. Fru Bucher ble syk så Bucher ville ha henne med på konserten. De skulle høre på Ole Bull og andre kjente kunstnere, hun fikk lånt en grønn vakker kjole, og Bucher presentert Julie som felemakerens datter. Så begynte en ny tid hos fam. Thesen i 1867. Hos Johan og Ulrikke, hvor Ulrikke ville være husfrue selv. 

Julie ble hos Thesen i 9 år, før hun hun ble med ekteparet Tøsdal til Amerika, i 1876. Med båt til Glasgow og videre til New York, før de kom fram til Silver Lake, i Iowa. Der Tøsdal skulle være prest. Amerika, de så endeløse åkere og et helt annet landskap enn det de var vant til. Magdalene Tøsdal var 30 år og Julie var 41 år når de kom til Amerika. Julie ble der i 5år og lærte mye om et annet land, og fikk et spesielt forhold til lille Aksel.

Hun kom tilbake til Bergen og ble husfrue i Peder Jebsens hjem. Julie var belærende ovenfor Peder, en gang og fikk sparken. Hun hadde heldigvis en venninne Caroline og de kokkelerte i sammen i mange år, på ulike steder og av ulik art utsalgssteder og med mye ulike kunder.  

Fine skildringer av Bergens miljøet og tiden, men jeg følte ikke at jeg ble ordentlig kjent med Julie, hun var en litt for mye "Teflon" dame. Ingenting bet på henne og hva hun egentlig følte, hun ble litt for diffust. Kun et par ganger i begynnelsen av boka ble hun levende for meg, når hun snakket om følelser. Det var nok derfor Caroline og Julie til slutt ble gode samarbeidspartnere, for de var ganske like.

Andre som har blogget om boka er Tine.

mandag 31. desember 2018

Hoem Edvard "Jordmor på Jorda - huset under blåhammeren"


En fortsettelse og mer utdypende bok om moren til Slåttekaren.

Historien om Marta Kristine Nesje gikk sammen med Engelen til Christiania hele vegen fra Romsdalen til Kristiania for å gå på Jordmorskolen, september 1821. Hun forlot mannen sin Hans Nesja og tre barn, Hun måtte få en full utdannelse, for folket kalte henne halvlært på folkemunne, det ville hun ikke ha på seg. Jeg har lest den første delen av boka før, i boka Jordmora på Jorda, fra 2008.
Denne er ikke hel likt, men starten ligner. Han sier selv at de siste 200 sidene er nye.

Edvard Hoem fornekter seg ikke, dette er en gripende roman som sier så mye om slitet og fattigdommen fra begynnelsen av 1800 til 1877 da Marta Kristine dør. Alle barnefødslene, hun var med på og ikke alt gikk like bra. De lange avstandene når man trengte jordmor og alle barn hun selv fikk med Hans. 

Hans var hennes gode venn fra barnsben av og de endte opp som ektepar, selv om hun fikk et barn, Ingeborg først. Hans var ute i krigen og der opplevde han forferdelige ting som preget hans sinn resten av livet. 

Sommeren 1822, går hun tilbake til Romsdalen og resten av livet som utlært jordmor. Marta Kristine gruer seg og gleder seg til å komme hjem. Det er et sjokk for henne, etter de ni månedene hun var borte, har begge hadde forandra seg. Hans var en mann hun elsket, men psyken hans var nok vanskelig å takle.
Hun elsket mannen sin til siste stund, selv om hun måtte leve uten han de siste 37 årene av sitt liv.

Marta Kristine var nok et rivjern av ei kvinne og husmannsdattera som nekta å bøye seg for folkesnakket. Hun var fantastisk flink til å organisere den store familien.

Livet i huset under Blåhammaren er så nydelig fortalt. Om slitet, lykken over småting og de tunge dagene. Marta Kristine sin ømhet til faren Anders som var henne så nær og som hun lærte så mye av. Hun lignet nok på han som så igjennom de små ting i livet og fikk med seg helheten og virkeligheten.

Denne romanen bygd på historiske fakta, og her som i de andre bøkene poengterer han ofte det. Jeg elsker bøkene til Hoem og særlig når han leser dem selv.
Denne boka er egentlig starten på hele serien om utvandringen han har skrevet om. Slåttekar i himmelen er hennes sønn Knut, som får sønnen Hans. Dette er egentlig 1. boka i serien. 

En poetisk vakker historie som man ikke klarer å slå av om man hører den på lydbok!
En slektshistorie med så mange levde bilder skildret i hendelser med lyset og mørket i seg, uten at det blir banalt en eneste gang. 

Hoem skriver med en elskov til naturen og menneskene, jeg ser han for meg der han sitter med et smil og betrakter alt levende foran seg.

De som ikke har lest serien har noe å se frem til, om man liker slekts fortellinger.

De andre bøkene i serien: 
Jordmora på jorda fra 2018,
Slåttekar i himmelen, 2014
Bror din på prærien
Land ingen har sett
Liv andre har levd


Spilletid 9.12 minutter
Lydbokforlaget 2018
Lytteeksemplar

tirsdag 5. desember 2017

Hoem Edvard "Liv andre har levd"




En usedvanlig vakker familie krønike er avsluttet.

Dette er fjerde bok i serien Edvard Hoem har skrevet om sine forfedre. Boka er en roman og scenene er oppdiktet, men med fakta stoff om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem, det bygger på hans innsamlete materiell. Tror det er en fordel å ha lest de første for å få fult utbytte av bok fire.

Han begynte med første bok: "Slåttekar i himmelen" der vi blir kjent med
Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.
Vi følger livet til Nesje og Serina som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han å bygsle tomt og bygd hus og brøt ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.
Noen reiser til Amerika, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt for å komme til Sør Dakota. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna.


Andre boka "Bror din på prærien", handler mest om Eilert Knutsen som 16 åring drar til slektningene i Amerika. Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje.  Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører vi også om.
Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling gjennom en flott fortalt historie i et særegent poetisk språk. Særlig p.g.a. at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Tredje boka" Land ingen har sett" I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.
Eilert Knudtson,(som han het nå) broren hans som dro til Amerika og livet hans. Brevene de to brødrene skriver til hverandre om livene sine som bønder, familiefar og utviklingen i samfunnet.
 Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

Nå i denne boka: kommer vi helt frem til hva forfatteren selv husker som liten.  Eilert Knutson døde på min bursdag, på min 10 årsdag, sier Hoem. 

Boka tar oss med til Eilert som har mistet sin kone Marta og er bonde på Alberta-prærien. Eilert sitter nå alene igjen med sine åtte barn og bestemmer seg for og reiser hjem til Norge på besøk, etter 34 år. Han ankommer Molde i 1927. Han har besøker broren Georg Bastian i København på turen., skredderen som måtte rømme landet da han nektet militærtjenesten.
Lars, 16 år sønnen til Anton Edvard og Berit Anna, blir med Eilert til Canada. Lars er tilsynelatende en stor sterk gutt, med mye pågangsmot. Men, det er noe som plager han hjemme og han vil ut og se verden. Det utvikler seg til en trist historie for han..., Uff, som han slet og ble sendt hjem.

Barna til Eilert vokser opp tar utdanning og Eilert får seg ny kone, Kate Ness. De harde 30 åra er forferdelige og spennende å høre om. Harde kår på 30 tallet, det får en til å grøsse på ryggen. Eilert kjøpte seg tilleggsjord på 20 tallet, men når avlingene ikke kan høstes, krise!
Barna som gjør andre valg enn foreldrene og flytter langt vekk. Ruby, den minste jenta med Downs syndrom som alltid vil forbi et barn og de tre jentene som tilslutt flytter inn i hus i Calgary med Ruby og Eilert. Store vanskelige valg og endringer i livet. 
Kan vi alltid velge selv?

Han kommer inn på boka og forteller i korte trekk fra boka: "Mors og fars historie". Der han forteller om far Knut som var predikant 7 mnd. i året og moren Kristine fra Fåberg, Gudbrandsdalen. Hun jobbet som kokke, og hadde en datter med en tysker. Denne boka er egentlig ikke med i serien. (det burde den). 

Siste brevet fra Eilert kommer fra Calgary 12. desember 1958. Sønnen Knut leste det høyt for faren Anton Edvard, der Eilert skrev fra bryllupet til barnebarnet sitt, Sofias eldste datter. 
Berit Anna og Eilert døde i 1959 begge to. Da var det bare Anton Edvard igjen av barna til Serinna og Slåttekaren Knut.

Boka er så fantastisk god! 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!



Litt gammelmodig i fortellerstilen, og det passer så perfekt. Jeg liker slekts-historier godt og her fortelles den i et riktig stemningsleie og fortellerteknisk.

Det er ikke bare slekta, men all granskningen Edvard Hoem har gjort for at dette skal bli så riktig som mulig. Den viser tidsbildet og utviklingen på en flott, enkel og rett fram måte. Hvordan vi utviklet oss i litt ulik tempo i Canada og her hjemme. Eks: siste gangen Eilert var hjemme i Norge tok han fly.


De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd

 "Familien frå Rekneslia" Alle lydbøkene har Edvard Hoem selv lest. Han har en vakker røst og leser veldig bra!
Boka Barndom er også fin, om hans barndom.

Produsert av LYDBOKFORLAGET
Sjanger: Skjønnlitteraur
Nynorsk
utgitt 30. nov 2017
Spilletid 13.03.13
Lyttereksemplar


Håper han får mye  heder for denne fantastisk bokserien, det burde han! 
Dette er vår nære historie!


søndag 20. november 2016

Hoem Edvard "Land ingen har sett"



Hoem skuffer ikke denne gangen heller!

I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.

Anton Edvard hadde det ikke så lett som barn, han kunne ikke forstå hvorfor han ikke kunne bo hos mor, far og søsknene sin, han savnet dem. Han lærte seg tidlig å tie, men hadde et kraftig sinne i seg. Dagene på skolen var ikke enkle, der han ble mobbet(som vi sier i dag). Han hadde sine drømmen, men 25 år gammel overtar han Hoemsbakken, et småbruk i Fren i Romsdalen. Han er en driftig kar med store drømmer og bygger hus. Han gifter seg med Berit Anna i 1908 og annet hvert år blir det en munn mer å mette. De klarer ikke bare å leve av gården  og Anton Edvard må hvert år dra på fiske.

Anton Edvard, skriver brev til broren Eilert  Knutsen i Donalda på Alberta- prærien. Det er han det handlet mest om i "Bror din på prærien" De har ikke sett hverandre siden Anton Edvard var 7 år og måtte flytte, men kontakt har de via brev og han forteller hvordan det står til og hvordan livet utvikler seg på den lille gården på 40 mål dyrka mark i Romsdalen. Via brev får vi innsikt i utviklingen og hva de driver med og kan på den måten følge dem, fra to tomme never og livet fremover i boka. Dette er nok både til inspirasjon, sjalusi og litt maktkamp mellom dem, hvem gjør det best.... De har en felles sterk tro i religionen begge to, noe som var vanlig dengang. Noen ganger hjelper det heller ikke med troen, når naturen vil det anderledes..
Husker bestemoren min som snakket om misjonsarbeidet, basarer osv, det var samlings punktene i livet deres. Jeg er imponerende at en slik kontakt ble opprettholdt via brev, selv om man kanskje aldri ville møtes igjen.

I Canada på Alberta -prærien bor Eilert, med kona Marta og etterhvert en voksende barneflokk. Han er en stri, stor og religiøs mann. Han har en stor gård, men det er et slit og strev fra morgen til kveld. Han føler at han aldri får gjort nok, han har så mange planer og noen ganger er ikke livet en dans på roser f.eks når tennene verker. Han er svært religiøs og mente at det var høyere makter som styrte livet hans, slik at han frelste Rob....
Han tenker allerede i 1914 å reies hjem, for da er det 20 år siden han dro til Amerika, men med krig i Europa dro han ikke. Moren var blitt enke to år før og sørget over mannen  og de to barna som var så langt unna,.

Boka handler mest om Anton Edvard og Eilert, deres liv og familie. Historiene om Tante Gjertine og Ole, som Eilert kom til i bok 2 er  virkelig med å "spriter" opp boka.
Vi møter dem igjen her og de er blitt helt  tause overfor hverandre, et ektepar i 60 årene. De slakter og gjør det de må gjøre, nærmest på automatikk. Men, så kommer det en mann inn om og tilbyr Ole en jobb. Det blir et virkelig brudd i romanen som er så spennende at man blir besatt.  Det var så uventet, selv om jeg viste at Gjertine var en meget egenrådig og spesiell kvinne, men jeg vil ikke røpe alt......
Jeg han jo si at hun etter 30 år på Dakota-prærien drar for å besøke sønnen Sivert og Klara, tre døgn på tog tar det å komme til dem. De har bo satt seg i Ravenscrag i Saakatchewan i Canada. Han kaller seg nå Severt Olson og er ikke så begeistrer for at hun kommer, uten å si ifra....

Hjemme i Norge opplever Serianna bybrannen i Molde og hun har nærmest blitt en "kjendis"i bybildet. Hun flytter etter brannen til Kristina, datter med fam.

Boka avsluttes med at Anton Edvard drar  tilbake til Europa for å besøke Norge, han har blitt 50 år og enkemann. Han stopper opp i København og besøker broren sin Bastian Georg Knutskov, så da får vi høre hvordan han har det og har hatt det siden han flyktet til København i 1916. Et flott møte....

En bokserie jeg elsker!
Fantastisk bra!

Hoem forteller i etterordet at han jobber med neste bok, så jeg gleder meg. Han leser boka selv og det er med en innlevelse og en vakker dialekt som gjør stoffet enda mer opplevelserikt og nært.

Boka handler om livet, kunsten å finne muligheter til å overleve og livet med  barnefødsler og kvinner som begynner å si i fra at nå får det være nok barn. "Barn er guds gave mener mennene", men det mente ikke kvinnene og legene. Slik blir det konflikter ut av.
Man føler slitet og strevet gjennom fortellingen. Utrolig godt fortalt, med alle ny-vindingene som kommer i jordbruket. Automobilen som kommer, livet som endrer seg med musikken og jaget etter skole ,utdannelse og lykke. Historisk veldig bra referert som en historiebok.

Boka er en roman og scenene er oppdiktet,  men med fakta om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem  bygger på innsamlet materiell. Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. ....planlagt utgitt?

Produsert av: LBF    LYDBOKFORLAGET      
Serie: Familien frå Rekneslia
Første utgivelse: 15.11.2016
ISBN Lydfil: 9788242163974
Målform: Nynorsk
Sjanger: Roman

Takk for lyttereksemplar

mandag 16. november 2015

Hoem, Edvard " Bror din på prærien"




Eilert, ble sin egen lykkes smed

Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje fra boka "Slåttekar i himmelen". Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører også om.
Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling  gjennom en flott fortalte historie i et særeget poetisk språk. Særlig pga at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Litt fra boka:
Gjertine, som er Eilert sin tante vil at han skal komme til Amerika. Han drar avgårde 16 år gammel på den lange ferden fra Kristiansund til Amerika. Det er en lang ferd som det beretes og hvor han opplever mye nytt. Han kommer frem etter seks uker, men møter en deprimert Gjertine. Hun er kona til salmaker Ole og de har bygd hus og jobber for å overleve i Day County i Sør Dakota, men livet, ensomheten er ikke lett å takle langt fra alle kjære og alt kjært som er i tankene deres hele tiden.

Tanta Gjertine er en spesiell dame, som drar på jakt og skyter. Hun vil at Eilert skal dra til Minnapolis for å utdanne seg til prest, på seminaret i den norske kirka. Med krav om at han skal komme tilbake til dem og være der  i 10 år som prest etterpå. Det ville han ikke, så han dro avsted  til Webster og fikk seg jobb der.

Eilert var en vakker og staut mann, lys, med blå øyner og 196cm høy. Jentene ser langt etter han, men han  har sine mål i livet og vil ikke binde seg og lever slik han vil. En skikkkelig arbeidskar var han.
Olava (datteren til Ole)  har blitt gravid og Gjertine spør om han kan gifte seg med henne. Slik blir det ikke, da hun gifter seg med barnefaren. Eilert syns han blir utsatt for mye merkelig, begynner å drikker. Han og Frances har en elskovsnatt, han skulle iallefall ikke bli prest, det bestemte han seg for.

Eilert sier opp i Webster og drar til Ola (onkelen) og Sara. Der Mari Olsdatter fra båten oppsøker han på loftet, hun vil så gjerne ha Eilert, men han vill ikke ha henne. Mari dro videre. Eilert jobbet i mange bransjer, på slakteriet, bakeri, fabrikker og har lærte mye på de tolv årene han ferdes som fri arbeidsmann rundt om i Sør-Dakota.
Etterhvert måtte han bestemme seg og Eilert drar den lange vegen til Albertaprærien i Canada, der han tar land ved Hesteskoen  i Donalda høsten 1905. Han treffer sin kone Marta, mens han jobber i et bakeri og de slår seg sammen, skaper et hjem  og får to barn.
Da Marta vil hjem for å feire morens fødselsdag og han blir sittende alene lurer han virkelig på -  hva hadde han der å gjøre? Langt ute på prærien? Det ble noen tunge dager, med savn etter kona og dobbelt lykke da hun kommer tilbake og forteller at hun venter barn nr tre.

Hjemme i Norge sliter Nesje og Serrina på plassen sin og ser at de begynner å bli gamle og alt er tungt. Da Nesje er 70 år får de skjøte på gården, men må selger den da helsa ikke holder lenger. De har ingen som kan overta og vet ikke om de får sett noe mer til Eilert og Bastian Georg mer.

Boka veksler mellom Amerika og familien hjemme, det er trist å sitte der og se at alle barna er ute av huset og langt ute i verden, alt savnet og alle tankene. Faren dør i oktober 1912, og han fikk aldri se sin sønn Eilert igjen. Da Eilert fikk telegram om dette, gikk det hardt inn på han. Han kunne reist hjem sist vinter, men valgte å dra rundt som evangelist  isteden.
Han takket kona for hennes forståelse....

Ei vakker fortelling som jeg ble like så bergtatt av som boka "Slåttekar i himmelen". Jeg liker stilen og fortellingene til Hoem. Han er så nøyaktig i sine beretninger om håndverk og jordbruk  og så presis på alle fakta opplysninger han kommer med, men dette blir aldri kjedelig.
Jeg er interessert i historien fra den gang og syns dette er spennende, jeg har også hatt forfedre som har slitt der ute, så takket være min oldefar som dro hjem etter mange år i Amerika, er jeg her. Se under "Slåttekar i himmelen"
Dette er en fantastisk flott bok/lydbok som må leses eller høres selv, det skjer så mye.

Håper vi får høre mer om Nesje-familien og at det kommer noe om Bastian Georg, skredderen som  flyktet fra militæret og rømte til Istedgate i  København, Danmark.

Utgitt 12.11. 2015 som lydbok fra Lydbokforlaget.Takk for lydfil fra forlaget!
Spilletid nesten 12 timer.
Lest av forfatteren selv, fantastisk bra!
ISBN CD: 9788242171009
ISBN Lydfil: 9788242162618

tirsdag 9. desember 2014

Hoem Edvard "Slåttekar i himmelen"




En fantastisk fargerik, herlig roman som bygger på noe familiefakta.

En bok som setter meg tilbake til en annen tid og måte å tenke på når man omgåes mennesker. Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.
Veksten i Norge kommer parallelt, så man kan undre seg på hvilken turbulent tid dette tross alt må ha vært på det følesesmessige plan, med alle skiftningene og endringene i samfunnet og samtidig reiser de nærmeste venner og familie vekk til Amerika. Når de drar er det usikkert om man ser de igjen i dette livet.

Vi følger livet til Nesje og Serinna som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han bygsle tomt og bygd hus og brøti ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.

Søsknene til Serinna, brødrene Ola og Erik som overtar Bortegarden. Ola som nærmest røver Sara som blir hans kone, morsomt. Erik, finsnekkeren og Anne som er barnløse, men tar over tantebarnet.... ? Jeg trodde kanskje man satt enda verre i det, for å gi bort barnet sitt.  Hoem inne på utrolig mange temaer i denne boka.

Langt bort til Amerika går ferden, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt fo å komme til Sør Dakota, der familiene drar i denne boka tok en mnd. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna. Følget ankommer Kristiansund, London, osv og til Canada st.hans aften der vi får en flott beskrivelse av landet de reiser igjennom av farger, frodighet, prærie osv til de ankommer Hans og Ingeborg sitt hus utenfor Webster. Hans, er broren til Ole og Ingeborg er moren deres og har blitt gammel på disse tre årene de har vært i Amerika. De får bo i det store huset til Hans over vinteren, mot at de tar opp en stor åker med poteter for han. Hans er ugift, han undrer egentlig på om han skal fortsette og bo der eller reise hjem. Gertine har foralt om nordlands jenta Karina som var med båten, så ble han forhekset av henne?...... det må du lese selv.

Ole salmaker finner seg land og Gertine er den som drar for å registrer dette.Hun kan både lese og skrive og vil ha rett uttale på navnet sitt og endrer navnet til Hjertine, slik at det skal bli lettere og få rett uttale på det.

Nesje og Serinna har blitt i gamlelandet og de skjønner ikke hvorfor Gjertine ikke har så beskrivende brev mer, men hun vil at en av sønnen deres skal reise dit og det gjør han...
Boka er full med fantastiske historier.

Familien hadde nok en annen betydning den gang, men drømmene om å lykkes og komme seg opp og frem i livet er nok de samme i dag!

En fantastisk flott bok, så få med deg denne boka, den er skjønn!
Man tror at det har vært skrevet nok bøker om dette temaet. Nei! Hoem har en helt spesiell forteller stemme, men et flott persongalleri. Hans grundige detaljerte beskrivelser av historien, steder, verktøy, håndverkstradisjon osv er fantastisk.

Jeg er så enig med Rose Marie i hennes grundige uttalelse.
Nominert til P-2 lytterpris, 2014

Forfatteren, Edvard Hoem leser selv og er en utrolig dyktig oppleser, med herlig stemme, dialekt og patos.
Boka tar 9 timer og 30 min.
Takk til Lydbokforlaget for lyttereksemplar
Utkom i 2014



Et lite eksempel på at noen dro hjem til Norge igjen har jeg her:

Dette er min oldemor.
 Anna Engebretsdatter Kvigstad f. 13.04 1870 - d. 22.11. 1958 med
Anton Ommundgaard f 25.12.1854- d.11.06. 1929.
Anton var i Amerika i ca 20 år før han vendte hjem til Hundorp og giftet seg med Anna. 
Han var 44år gammel når han ble  far til min bestemor Adele og fikk tre døtre til. Så noen vendte hjem til gamlelandet! 

.


De bodde på gården Kvigstad på Hundorp, Gudbrandsdalen




 Bestemor
Adele Kvigstad f 27.07 1898 - d. 1987 med
Oluf Kleven f 16.08. 1902 - d. 02.11 1949