Viser innlegg med etiketten Larssen Vetle Lid. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Larssen Vetle Lid. Vis alle innlegg

fredag 12. januar 2024

Vetle Lid Larssen "De Stjernekyldige"

 

 

En historisk roman som faktisk bygger på faktiske hendelser, fra Wien til Vardø. 

Vi er i år 1767. Jens Finne Borchgrevink, en litt mislykket Botaniker, nordmannen som sammen med Hoff-astronom Maximilian Hell og hans ungarske samarbeidspartner astronom Swainowich, drar ut på en fantastisk lang reise fra Wien til Vardø.

De har fått i oppdrag fra det Dansk Fyrstedømme om reise til Vardø hus, i et astronomisk oppdrag. Det ble en spennende reise både teknisk, og om de rakk fram i tide. En utrolig spennende bok om hvordan folk kan oppføre seg ovenfor hverandre, på en negativ måte. Forholdet mellom disse tre mennene skildres imponerende, også hvordan samfunnet fungerte på denne tiden.

De tre reiste til Vardø, så langt nord og øst, fordi der kunne de observere Venus passasjen. Der vil det være mulig å fastslå jordens avstand til solen. Det vil være mulig en spesiell dag, den 3. juni 1769, og da hadde de 6 timer på seg til å måle og beregne dette ut i fra 4 ulike fastsatte kontaktpunkter. Da måtte alt utstyr og alt annet være i orden, de måtte ordne alt selv. 

De regne med at turen ville ta ca. to år med planlegging, og tid for komme opp dit, og til Vardø for å bygge observatoriet. Det er en ferd på 5000 kilometer en veg.  De to astronomene dro av gårde på hester og kjerrer. De visste det ville bli en vanskelig reise gjennom Norge, og de skulle plukke opp en kjentmann, en  tredje mann i Trondheim. De hadde hørt mye rart Norge og i Vardø. De måtte være forberedt på å møte et ugjestmildt folk, været var forferdelig og det vil bli en strabasiøs tur. 

De to Astronomiske kom seg av gårde fra Wien i 1768, en strabasiøs tur. På vegen stanset de hos Fyrstinnen i København. Fra Wien til Trondheim er det 3000 km. På vegen får vi høre mange morsomme episoder på hva de opplevde på ferden, utrolig fargerikt og morsomt fortalt. Fine beskrivelser av endringer i natur og folke gjennom Tyskland og Danmark. Ferge over Svinesund, Kristiania, langsmed Mjøsa, Gudbrandsdalen og over Dovrefjell til de endelig ankom Trondheim i mai, etter tre måneders reise på dårlige veier. Maximilian Hell var en underlig mann, og hadde med seg en hund, en Kongepuddel på hele turen.

Innimellom hører vi hvordan Jens Finne Borchgrevink fra Røros sin historie hang sammen. Faren hans ville at han skulle bli prest, men selv ville han bli biolog, men mislykkes i det meste. Han ravet rundt i Trondheim og havnet som et fylle-svin. Faren hadde sluttet å underholde Jens så Biskop Gunnerus i Trondheim, vil gi Jens en siste mulighet som en gave fra Gud, at han skulle få bli med på dette eventyret.

Astronomene ble godt tatt imot av Biskopen i Trondheim. Jens sier han har vært flere ganger i Nord. Vi må ha båt til de siste 2000 km, det finnes ikke veier, sier han. Vi reiser ikke om 8 måneder men om 8 dager svarer Maximilian Hell. Båt ble skaffet, og mannskap på 12 mann, forsyninger for et år og alt utstyret deres ble lastet ombord. Det ble mange avskjedsfester i Trondheim, i "Norges Athen" som de kaller byen. 

Ferden vider gikk med båt i august, ut på ishavet hvor de opplevde et fryktelig vær og store bølger. Hell var sjokkert, men «måtte man så måtte man holde det man hadde lovet» svarte de to astronomene i den kongelige i ekspedisjonen.

Det blir mange konfrontasjoner om bord. Noen litt på kanten og noen veldig morsomme historier når de ankommer de ulike stedene oppover nordlandskysten. Eks: Ungareren som skjønte hvert eneste ord kvenene sa, vi hadde jo samme språk.

De kom fram til Vardø. Hvordan skal de få bygget tidenes viktigste observasjon. Isolasjon, vinden, kondens, mugg og kulden. De måtte ut og studerte den lokale byggeskikk. Vardø var ikke noen småby men et sted med ca.100 innbyggere bestående av Nordmenn, lapper, kvener, russere og noen kommandanter og de militære.

Denne boka handler om hvordan folkene gikk hverandre på nervene og ville tråkke på hverandre for ære og stolthet. De snikker i hverandres saker, og hvem skal man tro på, alle juger og dikter opp de villeste historier.

Sognepresten Kaurin som Jens måtte bo hos, legger Jens for hat og kaller ekspedisjonen for katolsk. Fordi ekspedisjonen forlangte å få tømmeret han hadde samlet gjennom flere år til Nykirke, som skal restaureres. Den tørrlagte presten klarte ikke alt dette og havnet på flaska.

Jens fikk bare oppgaver som alle andre kunne gjøre, utføres av soldater osv. Han skulle jo botanisere, men det fikk han liten tid til. Ungareren var bare opptatt av språket.

Jens hadde lovet Sognepresten å holde gudstjeneste den 27 nov. Han gruet seg, men preken ble en braksuksess. Jens forelsker seg i Dorotea, og kvinnehistorier ble det også, som ikke endte så godt. 

Jens drar av gårde og finner diverse blomster, han finner 11 ulike arter og får presset dem. Dette forteller han til M. Hell. Hell svarer bare bra, men du må bidra til byggingen av observatoriet, for det er det som er viktig.

Store konflikter oppstår mellom alle tre. Hell og ungareren er aldri fornøyd med Jens, bortsett fra talen hans. Jens blir en syndebukk for alt som skjer og han blir stadig kastet ut fra bostedene sine, hard og brutalt i vinterkulda. Han finner de utroligste stedene til overnatting. 

 Vardø observatorium skulle bli perfekt, det beste, var visjonen til de to astronomene. Det var 76 punkt rundt om jorda som skulle måle Venuspasasjen, men Vardø var det viktigste. Jens mente han måtte sikte til topps og skaffe seg et navn, slik at han også kunne bli til noe. 

Jens smisker seg inn på Hell, og de blir venner. Plutselig vil Hell slippe Jens fram og de ser stjerner som flykter fra sin egen refleks. Ser du den nye stjernen, den døper jeg "Tripola Borchewinci", sier Hell. De allierer som mot ungareren. Jens er så lykkelig at han nesten svever over å være den perfekte assisten. 

Men det varer ikke lenge for noen har ødelagt botanikksamlingen hans. Alt var ødelagt, knust, trampet på og "Flatstjernen" gnidd på veggen, Herbariet var også ødelagt. Hell sier det må være hunden som har gjort dette......?

 Konfliktene tar seg opp og det blir verre og verre. På ferden til Nesseby en vinterdag går det helt galt. Jens må redde ungareren fra isen og selene i havet. Da ble astronomen og Jens venner og han får nye oppgaver på observatoriet. Ekspedisjonen ble fulgt med argusøyne over hele verden, så brev-dokumentasjon var viktig.

 Observasjonene, fikk de gjort og Jens følte seg lykkelig ved å ha deltatt på dette. Ungareren er rask med å utgi og forelese om resultatene og tar all æren, så her oppstår det enda en Maktkamp om hvem som gjorde hva. I etterordet får vi endelig vite om sannheten som kom for dagen i 1883. 

 En fantastisk historie, utrolig morsomt og beskrivende godt fortalt om tiden, folket og maktkampene om posisjoner som folk tilstrebet den gangen. Har vi blitt så annerledes, og endret oss på det punktet i dag monn tro?

 

Denne har jeg virkelig storkost meg med og Anbefales på det varmeste.

Det ble en litt for lang anmeldelse, men slik blir det når lydboka er lang. Jeg noterer noen fra hendelsen etter å ha lyttet ca. en time. Her er det mye jeg ikke har sagt noe om, så her er det mye å glede seg til av sjalusi, frost, uvær, kjærlighet, slavearbeid, forgiftninger, løgn osv.

Boka utgitt 2023, Bonnier Norsk Forlag 567 sider, og på Book Bites lydbok nesten 16 timer. 

Lest fantastisk bra av Lasse Lindtner

onsdag 27. desember 2023

Vetle Lid Larssen "Juleroser, den magiske øsen"

Den magiske øsen.

Vetle Lid vil ikke feire jul sammen med familien, han ville drar til Venezia, han hatet alt maset med jul. Han leide en leilighet i Venezia, og dro dit. 

 Han har to sterke minner jule-minne. Det 1.ste er mormoren som serverte Biff-Stoganoff etter midnatt, med pærebrus til. Maten ble servert hvert år, med en stygg øse. 

Hans 2.dre juleminne er et bilde, en reproduksjon av Leonardo "Marias Bebudelse". Bildet viser den knelende engelen Gabriel, med liljen i hånden. Dette bilde og øsen er de to viktigste hendelsene i julen for meg, sier Vetle Lid Larsen.

 Venezia blir nærmest tømt av turister, butikkene stenger og det regner. Det blir mer og mer stille i byen, og det er iskaldt. Julefreden hadde senket seg over byen. Han følte seg lykkelig over endelig ha tatt et valg, å dra vekk. 

Han ser mange bilder av Marias Bebudelse, og alle utlyste en stille ro. Så ser han et av annet bilde Marias bebudelse. Nå var det ikke et bilde av den vakre kvinnen, men et bilde av en eldre kvinne, en stor fattig, sliten kvinne malt av Tinteretto. Han treffer en mann, jeg er intendanten på Escola Grande og heter Cagotchi sier mannen. Cagotchi viser han rundt og der var det mye kunst. Cagotchi invitert han på middag, lille juleaften. Vetle nølte over innbydelsen, men takket tilslutt ja. 

Han dro til Cagotchi på lille juleaften og fikk servert samme retter som Tintoretti fikk servert lille julaften, ifølge et brev som han skrev i 1587. Kokka, kom med rett etter rett, og den stygge øsen brukt hun også. 

Han fikk servert en så fantastisk vin at, så han glemte å savne Norge. Smaken var som en blomst, de to drakk og hygget se. Vinen en amarone, Citarellie var så smakfull med god ettersmak. For en fantastisk liten julaften. Han husket ikke hvordan han kom hjem til leiligheten han hadde leid.

Neste morgen, våknet han og ved siden av lå øsen. Han fikk panikk, kom seg ut av huset og fikk levert øsen til portnersken. Han tok fly hjem til Norge på julaften, og rakk serveringen hos mormoren. Han kom hjem som den bortkomne sønn. Grep øsen i Stroganoffen, og åpnet Cintarellien, og alle fikk smake og alle nøt den utsøkte vinen. Øsen har han arvet etter mormoren.

En morsom og fin historie. 

Juleroser er en serie om historier som ulike kjendiser husker. 

 Lest av Trond Teigen, utgitt 2020. Book bites. 

tirsdag 27. oktober 2015

Larssen Vetle Lid " Hvordan elske en far og overleve"




To sterke personligheter, far som sønn

En biografisk skildring av forholdet mellom skuespiller Lars Andreas Larssen og sønnen Vetle. Hvordan deres liv var, konfliktene og kampen om karrière, kvinnene, selvhevdelse og den kjærligheten som tross alt lå i bunnen.
Alle vet hvem Lars Andreas Larsen var som skuespiller, så og vokse opp som kjendissønn er og var nok ikke lett. Særlig da faren ble syk og fikk Alzheimer og sakte forsvant for Vetle og familien.

Vetle var mye på Nasjonalteateret og ble kjent i huset der og for ikke å snakke om farens barndomsrike Melbu hvor han tilbrakte mange ferier.  De hadde et vanskelig forhold, sier han. Men, jeg vil heller si at de var to likemenns som hele tiden vil vise seg for hverandre, på godt og ondt.

Kampen mellom dem var utrolig, men sjarmerende og fantastisk reflektert og godt beskrevet. Hvordan han flyttet sammen med Lars Andreas når skilsmissen mellom mor og far ble reell. Moren og broren flyttet for seg og de mistet fullstendig kontakten i mange år. Noe som han skriver om og er litt fascinerende at en så ung mann kan ha så mye stolthet i seg. Dengang da han i slutten av tenårene får beskjed om at nå var han voksen. Far skulle flytte til Trine, kone nr to så han måtte finne seg et sted å bo og få seg noe å gjøre. Det ble et voldsomt brudd...

En bok jeg virkelig har storkost meg med, fantastisk flotte formuleringer og refleksjoner over småhistorier som feks. Lars stjal hobbyen min. Vetle fikk som ungdom en fasinasjon av å ta bilder, særlig svart -hvitt bilder. Faren ble interessert i hobbyen til Vetle og de hadde noen flotte turer i sammen gatelangs, i storbyer og ute i skog og mark. Men, faren var så dyktig til å få frem det beste ang. komposisjon, form og det å fange lyset. Så en dag snek Vetle seg til å sende inn og tok et av hans bilder og leverte til fotoklubbens konkurranse. Hvem vant? Naturligvis Vetle, med farens bilde. For et svik og så dårlig samvittighet han fikk. Da la han fotografiapparatet på hylla, noe ikke faren gjorde. Akk så vakkert og rørende at da Lars Andreas laget en halvtimes program om foto på TV, da startet han det hele med et hjerte som det sto Vetle inne i.....

Det er flott at han skriver så ærlig og oppriktig over farens sykdom som han hadde i 10 år. Det var nok ikke lett, for Lars Andreas var nok som en pest og plage en stund, som da han stakk av og de hadde GPS på han. Han var en stor skuespiller og mange elsket og hedret han i kirken, men han var egentlig venneløs. Hvordan han sakte forsvinner som far, er hjerteskjærende og trist.

Les denne fantastiske biografien! Anbefales på det varmeste, for det er så mye varme i teksten, tankene og refleksjonene som varmer. Han elsket virkelig sin far og faren elsket han. Poetisk vakker!
Dette er ikke en bok om Lars Andreas Larsen, men om forholdet far-sønn og alzheimer, som rammer mange familier. Lars Andreas Larsen døde i januar 2014.

Jeg tror ikke man bør være mann mot mann for å kjenne igjen denne kampen. Jeg kjenner den iallefall igjen som mor, opprøret, sinnet og frustrasjonen både ifra egen ungdom og med ungdommer i huset.
Det er noe av det man vokser på, noen å bryne seg på, er det ikke?

Link til andre som har omtalt boka, se Tine sin omtale


Antall sider er 197,  med mange og poetiske korte avsnitt.
Utkom 2015 på  Kagge forlag,
Takk for lesereksemplar

mandag 16. juni 2014

Larssen Vetle Lid "1001 natt"


En forferdelig historie som jeg ikke kjente til!

En bok som bygger på virkelige dokumenter og virkelige hendelser. En bok som forteller om hvit slavehandel  på slutten av 1700 tallet, som jeg aldri har hørt om!
Jeg som har lest og undervist i kunsthistorie i vg, skole i årevis og  har aldri hørt om dette???
Har jeg lest feil bøker? Barbarerstatene har jeg hørt om, men ikke tenkt noe mer over.....

VOWW, for en spennende og interessant bok dette var! Er det virkelig mulig.....
Vetle Lid Larsen har gjort en kjempejobb med å få fanget alle disse dokumentene og satt de så fantastisk bra inn i tidsbilde, her er det snakk om skikkelig bra resach. Han har studert tusenvis av sider med dagboknotater, brev, dokumenter osv. Til og med Ludvig Holberg sin uttalelse om at han var redd for å bli tatt som slave er med, så de viste, men handlet ikke....
En imponerende bok, les denne eller hør den! Jeg er halvt i svime av alle opplysningene.....og bokutgaven kom kjapt hjem, for der var det blant annet dette fine illustrasjonsbilde.



Fra boka:
Vi hører om skipet " Jomfru Christiana" og ombord er Niels Moss fra Trondheim. Som ønsker å bli styrmann.
Hele skipet blir kapret utenfor kysten av Alger i 1767 og  hans historie bygger på dagboknotater fra tiden har var slave i ALGER til han kommer hjem nesten 3 år etter.

Kort fortalt: Niels Moss, 26 år gammel er blitt tatt som  fange, fratatt alt og sammen de andre fra skipet fraktet inn til Alger etter en hard, strabasiøs tur uten mye mat og drikke som fange på kaprerskipet. I Algier blir de fraktet gjennom noen smug av gater med bare noen filler som skulte kjønn og rumpe og stilt ut til salgs på slavemarkedet og vurdert sammen med 8 andre nordmenn. Der ble de vurdert som om de var på dyrskue, ble sett inn i munnen, gransket over hele kroppen og vurdert, men ble ikke solgt. Da havnet han i slavefengselet Bagnio Beylik med jernklave om foten og måtte være statsslave. Et slit med hard jobbing, lite mat og under dårlige forhold.

Det er mange forferdelige historie vi får høre om, og hvordan afrikanerne så på hvite. Det var under det Otomanske riket og det var tyrkerne som regjerte, slik de hadde gjort i 244år allerede. Fortsatt bodde det ca 7000 tyrkere der, omgitt av et par milioner maurere. Mye spennende historiske fakta er nøye med i boka. Særlig hvordan jødene ble behandlet er et tankekors, med  tanke på at det bodde ca 5000 jøder presset sammen i ghettoer i landets sentrale byer. Menneskesyn som man rister på hodet av......

Niels Moss ble sendt til en annen leir og var optimist, men det viste seg at der var det enda verre å dele rom sammen med ville dyr i bur som av og til kom seg ut. Dette kan jeg og vil jeg ikke fortelle her......dette er rett og slett en forferdelig, jævlig historie og jeg er fascinert over at han overlevde!
Han var ikke alene der, men sammen med ca1500 andre nordiske-kristne slaver.

Den andre personen vi kommer tett innpå og hører historien om er Christian Børs, 23 år  fra Bergen. Han er høy og vakker og vokser i gradene til han blir den muslimske herskerens personlige kaffe skjenker som heter "Deigen". Han får en svært høy rang, men var en utrolig farlig stilling. Ingen stolte på hverandre....
Christian får mat og klær. Hans kaffe skjenkeruniform finnes enda i Bergen.

I januar 1770 planlegges det at 7 krigsskip skal dra ut fra Danmark, det er den dansk-norske flåte. De skal  reise ned å frigi de 41 dansk-norske fangene som er slaver der da. Kaas som selv har vært slave i Alger og sluppet fra,  er nå kommandant. Mange historier om ulike personer er flettet inn i historien som settere en ekstra spiss og kulturhistorisk plassering av hele historien, fortellingen.
Da de kommer til Cadis i Spania etter mange mnd etter er det mange syke og det er mange som dør.
Slaget om Alger taper de og fangene får det enda verre.
Niels Moss skriver at det er så kaldt der om vinteren. De hugger trær som de må dra inn til byen, barbeint og de fryser og var helt utmattet. Helt til freden kom i 1772. Da hadde de vært slaver i 2år, 7mnd og 18 dager og jernene ble fjernet fra anklene. Da så de  ut som spøkelser og var helt utmattet når de gikk ombord i skipet som skulle frakte dem hjem.

Christian Børs kom til frigjørings skipet i sin uniform og var ved godt hold. Han hadde lidd psykisk og forble taus om det.... Han reiste tilbake til Bergen og ble en mektig mann med kone, barn og etterkomme re.

Et illustrasjonsbilde som sier litt om situasjonen på havet, været, ensomheten og håpet.
Bilder er jo malt av: Christian Krogh og heter Leiv Eriksson oppdager Amerika, fra 1893


Niels Moss dro tilbake til Trondheim og følte han hadde vært borte et helt liv. Hans store drøm var å bli styrmann, i 1776 dro han ut igjen på havet. Vinket til kona og de to stebarne og omkom på sin første tur.   Han og Jens Vinding skrev  en liten bok om Niels sine opplevelser fra fangenskapet i Alger rett etter at han kom hjem til Trondheim, den er det eneste som er etter han.

EN virkelig fantastisk bok!
Fullpakket av faktahistorie, veldig spennende og godt komponert.
ANBEFALES!

Lydboka er lest inn av fantastiske Anders Ribu, og varer i 11timer og 3minutter.
Utkom i 2013 på Cappelen Damm AS

søndag 28. februar 2010

Larsen Vetle Lid "Norske helter"




Hvem er egentlig hvem?

En morsom og absolutt anderledes bok om en asylsøker som havner i en bilulykke. Hovedpersonen er utvist fra Norge, men stjal Frank Jørgensens bil for å besøke sin datter.

Innesperret på et sykehus isammen med hvem?
.. identitetproblematikk, språk..og skal han fortelle noen hvem han er? mye morsomt.
Ulike dramatiske ting skjer og hans eneste kontakt med utverden er en advokat som som aldri er på kontoret.

Vetle Lid Larssen leker seg i mange sjangere samtidig, både krim, drama, fiksjon og kansje litt faksjon. En morsom, rå, gripende, ironisk og nådeløs bok.

Han skriver veldig godt og fengende, en blir dradd med. Den enes død, den andres brød!!!!!