Viser innlegg med etiketten Mytting Lars. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mytting Lars. Vis alle innlegg

søndag 8. oktober 2023

Mytting, Lars "Skråpå-natta"

 


Bok nr 3 om Hekne-veven. En fantastisk god avslutning! 

Boka starter med historien fra året 1613, da far til Hekne-søstrene, kom over den halvdøde søya og lammet hennes i fjellet, ovenfor Butangen. Han redde begge og tok dem med til vinter-setra og gav dem høy og kumelk. Lammet vokste seg til en langragget flott sølvgrå vær, som de kalte Lauvgangeren.  

Døtrene hans Halfrid og Gunhild ble året før ferdige med læretiden sin på Dovre, og var tilbake på Hekne gården. De var nå blant de dyktigste veverskene i Gudbrandsdalen. De brukte all ulla fra de to sauene i vevnadene sine. Vi hører mye om jentene og hvordan de jobbet, og hvordan de farga garnet. Bygdefolk kalte det de drev med som magi. 

Trolldomsfrykten var stor på den tiden, og i 1618 ble tre jenter fra nabobygda, Fron brent levende for trolldom. Hadde Hekne-søstrene trolldomskraft? Noen mente det og de ble beskylt, og det gikk stygge rykter om dem, men stemte det? Presten fra Fron kom, men søstrene, kunne de forhøres? Hva med den sølgrå væren som beiter der.??? 

Som vi husker fra Hekne-veven (bok nr.2)  Kristine ble gravid og Jehans ble far til tvillingene Tarald og Astrid Regine Hekne, i 1919. Det er familien på Hekne og prestens liv det fokuseres mest på i denne boka. Lillesøstera Esther kom til verden 1921, hun var blid, og fikk sønnen Eirik i 1938. 

Presten Kai Schweigaard er også en av de viktigste person i denne boka. Og sammen med Astrid, som han konfirmert er de er opptatte av den gamle trua, og fortellingen om hva som egentlig skjedde med dem, Hekne-veven og kirke-klokkene? Hvor ligger jentene begravet osv?

Vi har kommet til den moderne tid, før andre verdenskrig bryter ut. Jehans og Kristine har bil på ysteriet, og det anlegges vei til setra. Alt det nye av hjelpemidler, som blir vanlig og som man før ikke viste man trengte. Med folk i fjelllet og feriehytter, pensjonat osv.

I førkrigstiden er folk i Tyskland svært opptatte av det ariske og runene på kirka, hva betyr de? Stavkirka i Dresend skal tjæres på nytt, og det kommer ulike sekter, for å tyde tegnene på kirkeveggen. Rase-forsker Günter har kommet til Norge fra Tyskland og vil kjøpe kirkeklokka. Hvordan viste han om klokka, hadde noen sett dem?

Tarald er odelsgutten på Hekne, men er lite interessert i gårdsdrift, hvordan skal han komme unna det åket? Han er opptatt av bestefaren som kom fra Dresend og drar til Tyskland, og besøker gamle-kirka fra Butangen, kunstakademiet, og ulike arkiv osv. Der opplevde Tarald det litt skremmende, med parader og folke-ansamlinger som det lyste nazistisk reklame av, som han sa. 

Astrid og Tarald setter seg på stabburs-trappa og tar en alvors prat. Tarald har en drøm om å bli reklamemann. Han spør hva Astrid vil bli, lærerinne svarer hun. Hvem skal overta Hekne og passe på Esther og gården? De ville ikke bli slike som foreldrene sine, som jobber og sliter døgnet rundt .... 

Tarald har også med seg fra Tyskland noe skriftlig materiell fra Günter, som Astrid kommer over. Det sier noe helt annet om Hekne-veven, og hvordan den blir sett på. Skremmende og idealistisk! 

Victor Harrison tekte mye på hvem han er, og hvorfor han ble adoptert vekk. Han tenker mye på hvor annerledes livet kunne vært om han hadde fått vokst opp sammen med broren Jehans, i Norge. Victor giftet seg med tyske Elsa. De fikk to sønner Edgar f 1924, Alastair f. 1925. Victor jobber fremdeles med fly, han har en drøm om å starte med post-flytransport.  Astrid tenker og savner ofte onkel Victor og hun har brev-kontakt med han, familien bor i England.

Krigen kommer til Norge, og her skjer det mye heftig og det blir litt av en spenningsroman. Spesielt fint at starten av krigen skildres så bra. Mytting beskriver Elverum og hvordan byen ble rammet. (fint innslag fra Mytting sin skrivestue, på Nysted i Elverum.) Morsomt at han tok med noe derfra og plasserte Astrid som lærerskolestudent der, når Elverum ble bombet. 

På Butangen dukker det opp tyskere som er på leting etter kirkeklokka og Hekne-veven, spennende. En god historie fortelling som virker troverdig, om folket på Butangen under krigen. Samfunnet som splittes på mange måter, men også de sterke samholdet med alle de man kan stole på, er ekstremt bra. 

Astrid og presten er begge driftige og modige folk, under hele krigen. Isumruggen var en morsom figur som imponerte meg og fikk meg virkelig til å trekke på smilebåndene. Victor kommer tilbake til Butangen med noe viktig, litt vel fantastisk, men en flott avrunding av historien.

Disse tre romanen har jeg virkelig kost meg med. Mytting er så dyktig til å få fram det indre i personene han skriver om, særlig de små dialogene og stemningsbildene.  Han har en god komposisjonen og spenningskurven er helt på topp. Jeg klarte nesten ikke legge fra meg boka. Her gir jeg full pott. 

 Tusen, tusen takk for en nydelig serie. Gleder meg til flere historiske romaner fra deg! 

Boka kom ut i 2023 på Gyldendal, 564 sider + fin info om navnene.  Kjøpt selv.

1. ste boka i serien Søsterklokkene

2. bok i serien Hekneveven

3 bok i serien er denne    

Lars Mytting blir bokbadet i Hamar Kulturhus.

tirsdag 26. april 2022

"Vårofferet" av Lars Mytting

                                       En Mytting bok som har gått meg hus forbi...hmmm

Løytnant Aksel Størmer, er en harding og en handlingens mann. Han har kommandoen over en bataljon som skal trenes opp for krigen i Afghanistan, men så skjer det et uhell under en stresstest med en av soldatene, han dør. Aksel ble sendt til en nedlagt militærleir i ei skogsbygd i Gudbrandsdalen, for å rydde opp der mens saken forskes. Var han virkelig skyldig i guttens død?

Her i Messingdalen opplever Aksel at en person spionerer på seg, utenfor det militære området. Det viser seg å være ei jente, Joanna som ikke har det så bra. Det blir en dramatisk episode og Aksel må redde henne i Lågen. Hun opplever mye mobbing på skolen og foreldrene er uansvarlige. Mange underlige ting skjer i bygda, men de forteller ikke Aksel om det. Han blir den nye personen i bygda folkesnakket går om. Han havner midt opp i et slekts-drama som ikke er enkelt å løse. 

Aksel var tøff mot de unge rekruttene, men han har et stort hjerte for de som faller utenfor og viser en enorm omsorgsevne for jenta, Joanna.  Iver Tallaksen er også en som har stort omsorgsbehov, som bygdefolket overser. Eller er det at de ikke vil blande seg inn i noe, men tisker og visker om det. Selv sliter Aksel med vonde tanker og drømmer over sønnen Eivind, som sitter i rullestol og som han har alt for lite kontakt med. Aksel er en tøffing, med et stort hjerte for de svake. Han får Iver til å fortelle fra opplevelsen sine fra Bosnia og Irak, han har opplevd mye vondt som han døyver med narkotika. 

Gunhild Smuksjøseter, lærerinnen til Joanna kommer og forteller om henne, hvordan hun har endret seg. En dag utspiller det seg en komplisert scene på skolen, hvor Iver er involvert.........røper ikke mer. 

Boka har med seg veldig mange elementer som vi kjenner igjen i fra Myttings andre bøker. For å nevne noen er det underlige ting som bygdefolket ikke avslører, det litt mytiske med ofring og magi som vi kjenner fra Søsterklokkene og Hekneveven, og om omsorg, slekt og bygdesamfunnet. Skogen og trærne hvor spesielt flammebjørk og malmfuru beskrives, som i : (svøm med dem som drukner). For ikke å glemme bilene(som i Hestekrefter). Mytting skriver på en fengende måte som beskriver personene så godt at vi ser dem for oss, det samme med bygdemiljøet. Alt dette gjør at han får meg hekta på kroken.  

En skikkelig god bok som jeg virkelig har kost meg med, den fortjener en sekser! Hvordan har denne boka klart å lure seg unna, undrer jeg meg over. Jo, den kom ut før Søsterklokkene, som ble en suksess. Anbefales!

Utgitt i 2010, på Gyldendal, 334 sider, kjøpt på bok-salg. 

onsdag 21. oktober 2020

Hekneveven av Lars Mytting


En fantastisk fin historie med gode fantasifulle fortellinger, attåt! 

Dette er bok nr. 2 om Heknevevnaden, tvillingene, tro, overtro og ulike tolkningen av symbolbruk. Den første boka heter Søsterklokkenedet er nok en fordel å ha lest den boka først for å skjønne historien i denne boka.

Boka starter i 1903. Presten Kai Schweigaard steller Astrid sin grav og reflekterer over at det har gått over tjue år siden Astrid Hekne døde. Kai var litt forelsket i Astrid, den 19 år gamle jenta som var så sint på han fordi stavkirka på Butagen skulle demonteres og selges til Tyskland og de skulle få ei ny kirke. Kirkeklokkene også, dette var en skam, for hennes familie hadde bekostet søsterklokkene. Klokkene var et minne over Halfrid og Gunhild Hekne. Tvillingsøstrene som vevet Hekneveven om dommedag "Skråpånatta".

Astrid ble gravid med den tyske arkitekten Gerhard Schönauer. Hun dro til Kristiania for å føde tvillingene, men det var bare Jehans som overlevde av de tre, fikk vi å vite i Søsterklokkene.  Jehans ble bortsatt til en fattig husmannsplass under Hekne gården av onkelen Osvald som hadde overtatt gården Hekne, ved Fåvang.

Presten Kai vil finne ut mer om hva som egentlig skjedde med Hekne-søstrene da de måtte gå i skjul i årene 1611- 1613 og hvor er Hekne veven nå? Den gang var det uro i landet og mange skotter kom gjennom dalen. Det er en historisk fin fortelling om hvorfor skotterutene enda er i bruk i mange av Gudbrandsdals bunadene. Presten Kai blir besatt av å lete over alt i kirka, i bygda og utabygds etter vevnaden. Hekneveven som ble gitt til kirka den gang, etter at de døde. Vi hørere stadig om hva figurene, bordene, fargene og myter som er i vevnaden omhandler og alt som sies om dem og hvordan folketroen vet at den skal vise veg inn i framtiden. Presten føler at det er et svik han bærer på ovenfor Astrid, vevnaden må han finne.

Jehans hva med han? Han hadde bodd hos presten i helgene for han hadde påtatt seg litt ansvar for han, men så en dag ble de uvenner og Jehans dro tilbake til de fattige fosterforeldrene. Der måtte han hjelpe dem med pliktarbeidet som fulgte med en husmannsplass. Men Jehans likte seg aller best i fjellet, på jakt eller på fiske. En dag treffer han på noen engelske jegere og han skjønner at han må hjelpe den ene, da han blir skadet. Dette endrer livet til Jehans, han må ta noen valg.....

Uten at jeg skal røpe noe mer av fortellingen, noen eksempler på hva jeg likte aller best med denne boka: 

Veldig interessant å høre om vevnadene, både teknikker, bruk av renning, farger og mønster som Kai får vite av ei kunnskapsrik kvinne på Dovre. Om "Skottetoget" Sincklar historien og hvordan den har preget dalen, både den gang og faktisk i nåtid.

England og hvordan engelskmenn fikk seg rikdom i utlandet og levde storstilt i sus og dus, med tjenerstaber både i hjemlandet og utlandet, en veldig kontrast til livet på Butangen. De første flyene som kom og hvor farlige slike fly var før 1. verdenskrig.  Fattigdommen, stoltheten og hva rikdom kan gjøre for valg videre i livet. 

Jehans sitt pågangsmot, stolthet og drift til nytenking sammen med kona Kristine, det var en sterk historie, som handler om å holde sammen og prøve hverandre ut til det ytterste.

Historien fra Dresden og stavkirka som ble flyttet dit og hva som hendte der, nydelig!

Utviklingen av samfunnet, fra håndredskaper og til et moderne landbruk, teknikkens utvikling fra jordbrukssamfunnet  til et moderne samfunnet. osv .....

Det er en bok om sagn, tro, overtro, kjærlighet, bygde-sagn og historier om håndverk og tradisjoner osv. Liker man å lese om slikt er dette den perfekte bok!

Veldig godt lest av Lars Mytting selv, det var så herlig å høre denne boka på Gudbrandsdalsdialekt. For meg er dette en velkjent dialekt, siden moren min kom fra Fron, Gudbrandsdalen. Kai Remlov leste den første, han kunne ikke dialekten og det ble litt visuell støy. Dette var helt nydelig, perfekt!

Topp skår fra meg! Anbefales på det varmeste!

Spilletid 14.08.04, Lydbokforlaget, Lytteeksemplar.

torsdag 20. september 2018

Mytting, Lars "Hestekrefter"


Erik, en mann som kjemper for tradisjoner, kjærligheten og om å være seg selv!

Erik Fyksen er 16 år, forvirret over at han ikke blir sammen med Tora, bilopphoggerens datter. Erik elsker gamle biler og Tora. Han er sint på at hun har reist til Nord-Norge til moren sin. Ekstra sint er han på Harald Jøtul, som er "så tøff" og har bil. Hvorfor hadde Tora sittet i hans bil?

Erik begynner å jobbe på en bensinstasjon i alle ferier og helger. Han er dyktig og årene går. Han blir etterhvert eier av Mobilstasjonen i Annor, et oppdiktet sted i Gudbrandsdalen.

Så en dag! Vegen skal legges om?... Han vil miste alle kundene, det betyr konkurs. Hvordan skal han ordne seg?
Det er ikke bare han som skjønner dette og en dag han er hos tannlegen lurer også han på hvordan Erik skal klare seg, når vegen blir lagt om. Tannlegen er en skikkelig luring, skravlebøtte og skravlekjerring. (Det var virkelig mange nedsettende ord om kvinnfolk på et brett, etter å ha hørt Helene Uri som har skrevet bok om dette temaet, blir man oppmerksom på ordbruken sin)
Tannlegen forteller at det er Harald Jøtul som står bak, for han er jo leder for skytterlaget og vil ha landsskytterstevne til bygda. Rotfylling og bilmekking blir byttetjenester.

Dette er en bok som jeg vurderte etter noen sider, denne er ikke noe for meg, for jeg er ikke så veldig opptatt av motor og biler, men den endret seg fort og jeg ble hekta.
Det er så mange morsomme og allikevel viktige ting som kommer fram i boka, ting som sier veldig mye om utviklinga i samfunnet. Byfolk sitter og styrer over bygde Norge. Erik er på seminar i Oslo og skal høre om hvordan, de skal kapre kunder. Denne sekvensen om markedsføring av bensinstasjoner som skal ha ny og få fancy nye navn er en fryd å lese, virkelig tatt på kornet.
Bensinstasjonene skal være for menneskene og deres behov, ikke for bilens skyld. Trenger man å skifte lyspære gjør man det på verksted, ikke på bensinstasjonen, sier Ellen Lysaker, fra administrasjonen i Hydro-Texaco.
Erik vil ha verksted, smøregrav og reservedeler for kundene, han vil ikke ha et gatekjøkken.

Kjærligheten er gjennomgangstemaet i boka, hvordan kan man som ung trekke dumme slutninger som man bygger livet sitt på slik Erik gjør mot Harald Jøtul. Tora satt i bilen sammen med han, hvorfor? 
Når han ikke fikk Tora og Elise Misvær dro til hovedstaden, da kunne alt være det samme. Han har blitt 34år og ser en potensiell kjæreste i alle vakre kvinner, men er for selvsentrert, tvilende og avvisende.

Ellen Lysaker, fra administrasjonen for Hydro-Texaco kommer på uventet besøk etter at Knapstad hadde tystet på at han, angående ny-tomten Rabben. Det blir litt av et morsomt munnhuggeri, sannhetsord om bensinstasjonen og driften. Naturligvis stopper bilen hennes og det utvikler seg, natten og fest. Ganske morsomt!

Tora, bilopphoggerens datter kommer innom, det blir skandale, hvorfor skjønner han ingenting???

Erik oppsøker Knapstad. Erik saboterer bilen hans og tvinger seg til en god avtale.  Jøtul fikk ikke kjøpt Rabben. Erik får avtale om tomta og Ellen har han fått overtaket på.
Men blir det ny veg?....Ja, det ble ny veg og en fryktelig nedtur for Erik.

Når alt går i dass, da skrur han sammen drømmebilen og kjører 230 mil til Kirkenes, (synes jeg seg han!) For hva er egentlig meningen med livet?
Erik skjønte iallfall det.

En bok jeg ser for meg som en film, den hadde vært fantastisk å filme. Den tar opp i seg ungdom som er besatt av motor, hestekrefter og hva som kan skje når farten og det å tøffe seg blir livsfarlig.

En morsom bok, med en trist tragisk undertone. Boka har en humoristisk snert, så smilebåndene får ikke fred. Dette handler om en mann som har litt andre verdier enn kommersielle selskaper som bare tenker penger, og mangt et sannhets ord blir sagt om dette.


Dette er Mytting sin første bok.
Utgitt 2006 på Gyldendal, 272 sider
Arvet.



Jeg har akkurat lest «Søsterklokkene» som var en fantastisk bok, det samme synes jeg om «Svøm med dem som drukner». Derfor var det fint å lese hans første bok. Han kan virkelig fortelle og er flink med alle detaljer som gjør historiene troverdige.

Bilde jeg har tatt av et bilvrak i Gudbrandsdalen, var det en slik bil?


 Jeg trodde ikke denne boka skulle være noe for meg som bare vet hvor diesel lokket er 
og kan tanke bilen. Der tok jeg feil!


mandag 10. september 2018

Mytting, Lars "Søsterklokkene"

 
Stavkirkenes undergang på slutten av 1800tallet om stolthet, kjærlighet og å se!

Historien begynner med en fryktelig historie om tvillingsøstrene, Halfrid og Gunhild Hekne. De var sammenvokst fra hoften og ned, de laget de vakreste billedvever. Den siste veven de vevde før de døde, var Hekne-vevnaden av dommedag (Skråpånatten). Når de døde ble to klokker støpt, med inskripsjonen Halfrid på den ene og Gunhild på den andre. De ble montert i stavkirken og hadde en særdeles vakker, malmfull klang.

Astrid Hekne er nitten år og gjør tjeneste hos den unge presten Kai som har kom til bygda i 1879. Astrid blir avskjediget da husmoren tror det er noe mellom dem. 
Det er iskald vinter, Astrid og legdekona Klara, hun som vet og forteller så mye rart om gamle dager, de drar til kirka. Klara fryser ihjel i den iskalde kirka, under den lange gudstjenesten. Presten lover at det skal bli endringer, slik at ingen behøver å fryse i hjel i denne gamle stavkirke på Butangen mer.

Gerhard Schönauer er en arkitektstudent fra Dresden og han blir send til Norge. Han sendes til Norge for å se, registrer, tegne og stå ansvarlig for å få gjort alt arbeide med å ta med seg hjem en stavkirke. Det er den på Butangen, som er kjøpt og skal settes opp i Dresden.  

Gerhard viste ikke at det fantes så mange fantastiske stavkirker i Norge, så eksotisk.  Vi får historien om stavkirkene som på slutten av 1800tallet ble solgt eller revet og brent, når de gikk av moten og var for gammelmodige og alt for små for den voksende folkemassen i landet. 
Fra at det var bygget ca.1000 stavkirker i Norge, er det bare på en kort tid redusert til at det bare finnes igjen ca. 50 stykker. Middelalderkirkene i tre var for små, kalde og upraktiske syntes folk, de ville ha mer moderne kirker. 
En flott beretning om det historiske som skjedde. Vår felles germanske kultur fra middelalderen, med treskurd, smijern, alle de kunstneriske utsmykningene, ornamentikken, symbolikken, byggekunsten osv. som tyskerne så verdien av å ta vare på.

Astrid går og snakker med presten. Han mener vel ikke å selge kirken med klokkene som hennes slekt har gitt til kirken? Hun er i opposisjon mot presten og hevder at alt sølvet i slekten er i klokkene. Hekne var en rik gård og nå er de fattige, har nesten ikke til mat på bordet.

Gerhard finner ut at portalen og dragehodene mangler. Presten vil ikke beskyldes for det som har skjedd for lenge siden.  De blir funnet og de blir enige om noe...... sier ikke mer.

Gerhard tegner ned og merker hver stokk etter et eget skjema, etterhvert som bygget blir demontert.. Han er superfornøyd.

Både presten og Gerhard er forelsket i Astrid,........... men hvem som fikk henne må du lese selv.

Nybygget, reiser seg, takbjelkene reiser seg. Presten holder andakt i prestegården i mellomtiden. Presten flytter gravsteinen, så ingen ligger der de døde ligger. 
Høsten, når blir kirken ferdig? Bygdefolkene er urolige, ingenting blir som før. Hva med kirkebenkene med navn....de gjør opprør.
Vanlige folk som strevet med å overleve, det er mye fattigdom, sykdom og alkohol blandt småbøndene. 

Hvor er Astrid?  
Høstmørket hun var inne i nettenes natt, hun kjenner på magen og minnes nå: " Når veven er vove skal oss to komme at". Hun går til Framstadkjerringa, den synske. Hun skjønner med en gang at det er tvillinger, for det er det ofte i den slekta, sier hun. Bestefaren din var tvilling. Er det to, når kommer de! Astrid sier hun er redd. Du må ri på tverrstokken, sier Framstadkjerringe. Synet Astrid får: "Hun ser en mann som bærer på noe, kommer ned over fjellet"

Gerhard har vært på rundtur i Norge, han har sett og registret mange kirker, på 4 mnd. Mange kommer han for seint til å se, andre ganger er han tilskuer til at stavkirkene ble brent, eller ble demontert til nye andre hus. Han skjønner ikke at nordmenn ikke ser skjønnheten i den vakre kirken. Han hadde en ide om å bygge en stavkirke, slik de ville blitt om de hadde blitt utviklet.. 
"De burde het søylekirker, ikke stavkirker, sier han". 

Kai, presten gledet seg til at tyskeren var ute av huset. Ingen ville fortelle eller drive med slarv om Astrid. Kai skjønner hva som har skjedd og spolerer Gerhard og Astrid sammensvoren het. Litt av et kaos og maktkamp mellom de to mennene oppstår. 

Alt fra stavkirken fraktes vekk.
Gerhard skjønner at han aldri vil få ære av hva han hadde gjort av arbeidet, med tegninger, registrering og demonteringen. Det er hans oppdragsgivere som får all ære når han kommer til Tyskland. 
Han gjør noe som han har planlagt med søsterklokkene.... det koster han nesten livet. Tyskerne fant kirkeklokken Halfrid, den skal til Dresden. Den andre skal de finne.....

Merkelige ting begynner å skje ute på Løsnes vannet.....det er som noen taler der ute. Astrid har sterke følelser for fortiden og slekten. Hun vil ta vare på minnene om kulturen som var. Fant de vevnaden?
Astrid vil til Kristiania for å føde, det blir en hard fødsel.....

Presten slutter å tro på gud.  Han var ingen forkynner, men fortsetter som prest. Han tar seg mye av Astrid sin sønn og vil lære han andre språk. En dag Kai og guttungen er ute og fisker sier han "Vil du bre om meg reise-pleddet".  Han viste ingenting om reise-pleddet, så vi skjønner han også har synske evner. Gutten husker hva moren fortalte han.

Presten, Kai våkner om natten, han satte seg opp, han merket noen i rommet, en tassing. Han sanset Astrid. Messingskrinet med ringen er borte når han sjekker.....

Dette er en bok om overtro, sagn, underjordisk og overtro, kjærlighet, bygdehistorier, ødeleggelse av vår kulturarv, mange flotte historier og spennende både lokalt og nasjonalt. En bok om håndverk og håndverkstradisjoner som er utrolig bra skildret.  
Denne boka tror jeg blir rene norgesreklamen ang håndverkstradisjonene vi har i Norge og stort besøk til alle de stavkirkene som enda står. Vi forvalter en unik skatt i dem. 

Jeg virkelig har storkost meg med, en fantastisk bra roman. Hvordan han knytter dramatikken i fortiden med sagnet fra gamle dager om søstrene Hekne. Til livet, håndverket, levemåten, troen, sagnet, det underjordiske og overtro, klasseskille og knytter det sammen med fortellingen om livet i byde Norge på slutten av 1800 tallet.
Genialt!

Ja, da er det bare å vente til del 2 kommer. Hørte på radioen at Mytting sa at den er på skrivebordet enda. Spennende!

Helt til slutt!
Kai Remlov, leser bra, men han kan tydeligvis ikke særlig mange gudbrandsdalske uttrykk. Der leker han seg fram til hva som han tror står, tonemet blir helt underlig og sikkert uforståelig for dem som ikke gjenkjenner ordene. Jeg er fra Lillehammer, mor fra Hundorp, Gudbrandsdalen, så jeg skjønner godt den dialekten.

Denne burde vært lest av en gudbrandsdøl, da hadde den vært en enda bedre  lydbok.
Men, jeg er veldig imponert over Mytting!

Denne boka må dere der ute få med dere!

Utgitt på Gyldendal og LYDBOKFORLAGET, 2018
Spilletid, nesten 13 timer 
lytte-eks fra Lydbokforlaget

Andre som har lest boka: Tine

torsdag 18. desember 2014

Mytting Lars "Svøm med dem som drukner"



Familiehistorie som et rebusløp, med stadig nye poster!

Vi er på 90 tallet og hovedpersonen Edvard Hirifjell er 23år gammel og bor sammen med bestefaren Sverre seks mil nord for Lillehammer, på Saksum i Gudbrandsdalen. Hans foreldre døde i en ulykke i 1971, da de var på biltur i Frankrike. Edvard har siden dengang bodd på besteforeldrene  sin gård, Hirifjell.

Der var det en fantastisk flott flammebjørk skog som broren Einar (til Sverre) plantet og stelte med, slik at det ble flammebjørk. Spennende å høre om hvordan man gjorde det. Einar ville bli møbelsnekker og var på 30tallet en berømthet for sine arbeider i Paris med Art Deco stilen.
De to brødrene var veldig ulike og var i konflikt, dette og skogen er hovedtematikken i boka.

Når bestefaren død i 1991, er det laget en fantastisk kiste som begravelse byrået har. Men de hadde ikke lov til å fortelle om dette til folket på Hirifjell, den skulle være til Sverre evt om Edvard døde først skulle han begraves i den.

Edvard tar kontakt med presten Tallaug og han forteller litt av hva han vet og dette bringer Edvard ut i verden for å finne sine røtter. Han drar først til Shetland der Einar bodde og seinere til Frankrike. Detter er storryen som jeg ikke vil røpe for mye av......

Boka er om savnet etter foreldrene, hvem er jeg? Hvem er mine andre besteforeldre? Hvem kan jeg stole på? Hva slags arv var det mor hadde? Mange spørsmål......

Denne historien tar oss med og vi får høre om de tragiske historiene fra krigen, både 1.ste og 2.andre verdenskrig. Om drømmer, kjærlighet, lengsel, savn, usannheter, sorgen, fattige og rike, politiske ståsteder, tap, skog, vann og røtter, men aller mest om familie hemmelighetene. En fortelling som Edvard stadig finner nye snorer å dra i som åpner for nye oppdagelser som en Pandoras boks. En fasinerende reise!

Jeg likte boka ganske godt, den var spennende. Noen ganger litt tilfeldig at han falt over de riktige snorene kanskje? og førte han videre. Men, det var så mye vakkert beskrevet i boka, det var som en hyllest til estetikken og det vakre håndverket og treet, beskrivelse av teksturen og strukturen i treverket. Hvor evigvarende og vakkert det kan være bare man lærer seg å se det. Et tankekors er jo det at "å lære å se! er en sak som er viktig og vanskelig å lære på lik linje som å tolke en tekst, lese, formidle osv...
Men det var noen litt vell langdryge passasjer man kunne kuttet ned på, der man kunne antydet og vi hadde ut fra konteksten forstått resultatet.

Spennende og morsomt  familiedrama satt inn i en fin historisk sammenheng.

Spilletid 12t 50 min
Lest av Axel Aubert, veldig bra!
Utgitt av lydbokforlaget


GRATULERE MED BOKHANDLERPRISEN 2014


Lars Mytting, født 1968 på Fåvang i Gudbrandsdalen. Han bor nå i Elverum med familien. Han hadde/har skrivekontoret sitt i Elverum, på Nysted. Elverum Kunstforening sitt gamle tømmerhus.
Han satt iallefall der og skrev boka "Hel ved", som ble veldig populær.