Cora Sandel "Alberte og Jacob" en 1001 bok

 

       

Lest i Elidas "1001 bøker" Kategori 12: Bok utgitt mellom 1901 og 1960

Alberte og Jacob ble utgitt 1926, 

Dette er første boka om Alberte i en serie på tre bøker, jeg trodde at jeg hadde lest den men, nei. Dette er en triologi som regnes som et hovedverk i Norsk litteratur. Den første bok i serien er på 1001 lista. 

Boka starter med fine skildringer av en by i Nord- Norge, for så å omtale folket som bor der, hvordan de er og ser på hverandre. Alberte er en kvinne som kommer fra sosieteten et sted i Nord Norge, på begynnelsen av 1900 tallet. Faren er Sorenskriver, men sliter økonomisk. 

Boka tar opp essensielle problemer ved å være ung, og forventningene foreldrene har til Alberte. De vil ha henne godt gift, slik som andre jevngamle jenter, og at hun  oppføre seg sådan. Amalie er en taus, innesluttet jente som vet godt hva hun “ikke vil”. Hun vil ikke ha kontorfullmektigen Grønneberg, som har begynt å komme hjem til dem på frierføtter. Samtidig registrer hun at flere av hennes venninner gifter seg, eller har måtte gifte seg.  

Alberte savner broren Jacob som klarte å komme seg vekk fra småbyen, og gikk til sjøs. De hadde et spesielt godt søskenforhold og støttet hverandre på alle måter. Hun søker trøst og ro ved å sitte på Jacob sitt rom. Foreldrene sliter, moren er som en jakthund på Alberte. Hun følger med på alt hun gjør. Faren har hun et bedre forhold til, men han har sine problemer. Hun vil gjerne få mer utdanning, men vi har ikke rå sier faren. 

En dag ligger det et brev til moren, fra svogeren, som hun leser i smyg. De bor i Kristiania og var nordpå med familien sist sommer. I brevet står det "Vi lever i en klasse som krever sitt, slik har Lydia blitt kjent med sin tilkommende. Alberte kan ikke te seg og har mye å lære, hun vil bare bli veggpynt her i Kristiania. Alberte bør finne seg en ung mann der oppe i ishavet". 

Hortensia lukter lik, den som blomstrer så flott. Blomsten hun fikk fra fullmektigen Grønneberg som moren ber hjem til dem. Alberte vil ikke snakke eller se på han, hun synes han er vemmelig. Hun melder seg inn på turning og går to ganger i uke, for å komme vekk. Fullmektigen vil hente henne og følge henne hjem. Alberte blir møtt av fullmektigen i allés påsyn, og hun håner han. Hun ber om unnskyldning ved trappen, hjemme. Hun får medlidenhet med han, men vil ikke ha han. 

Folkesnakket er over alt, om mangt og meget. F.eks. om Beda som skal gifte seg med den 20 år eldre byfogden. Hun vil vite hva folk mener om dette, så hun lytter og vurderer. Hun treffer Breda og hun sier at du er hjertelig velkommen til oss, etter at vi har vi giftet oss og flyttet. Alberte som kjenner den fri Breda, hva har skjedd med henne? For ikke å snakke om Palmine faller, da hun gikk på magen over bommen, hun er med barn. Er det flere? 

Helmine har blitt forlovet, et krav at hun også må snart. Hun føler seg halvgammel, å vurdere å ta sitt eget liv, men gjør det ikke. Hun vil vekk, hvorfor fikk hun ikke posten på Røst? 

Dette er en psykologisk skildring av et ungt sinn, hennes tanker og handlinger, som mange nok kan kjenne seg igjen i. Bortsett fra det enorme presset om å gifte seg med den rette. Det er hennes følelsesliv, frykten om ikke å være bra nok og forventningene alle har til henne.

En strålene god roman, så bok 2 i trilogien er allerede satt på play. 

 Lest av Gjertrud Jynge, fantastisk god lest. Spilletid 10t 25 min, fra Storytel.

Frode Grytten "Den dagen Nils Vik døde"

Nils våkner og har bestemt seg for at dette er hans siste dag.

Nils sitter ved frokostbordet og skriver et postkort til de to døtrene sine, om at dere må ikke bli uenige når jeg ikke er her mer. Han rydde litt i huset, kaster madrassen ut og tenner på den. Studerer klokka hans kjære kone avdøde Martha kjøpte til han, en alt for fin og dyr klokke for han som bare har vært ferjemann. 

Nils gikk ut av huset kl.7, etter å ha gått igjennom hele huset for siste gang. Tok med seg reise-radioen, lommelerka og tente utelyset, for så å gå ned til båten for siste gang. Båten som har vært hans arbeid i alle år, fra han ble utlært ferjemann av faren, 14 år gammel.

Å være ferjemann var å frakte folk til alle de stedene de skulle til, og fra rundt fjorden. Båten gikk fram og tilbake, i sirkler og til alle de stedene folke ringte fra og trengte skyss, både seint og tidlig.

Han minnes mange av sine passasjerer, og hunden Luna som han fortsatte å snakke med i årevis etter at hunden var død. Mange morsomme situasjoner, med mange spesielle folk og ærender. Fødende kvinner, sjuke folk, døde folk, arbeidsfolk og folk høyt på strå, presten osv.

Morsom fortelling om kona Martha som han var så glad i, som han elska og tenkte på fremdeles, selv om de også hadde hatt sine konflikter. De to døtrene som fikk seg menn, men ingen barn. Det var en stor skuffelse for Nils, å ikke oppleve å bli bestefar.

 Ferjemannen Nils var ikke en mann av den mest pratsomme typen, men en stødig mann som viste å holde sine ord. Å være fergemann alene kan være ensomt, han ansatte en gang en Jon, som hjelp på båten. Jon var en unggutt i opposisjon til mye, de ble kamerater. Nils var en  som så og aksepterte Jon slik han var. Nils betydde svært mye for Jon. At Jon og Nils ble venner likte faren svært dårlig, faren ble sjalu på Nils.

Nils tok også affære en gang, han reddet en hund fra å bli skutt av politiet. Det var Luna, en god venn i storm og stille. En tankevekkende roman om folk, hjelpsomhet, ensomhet, fraflytting og nye tider.

En fantastisk flott roman, en bok jeg ikke kommer til å glemme med det første. En varm og herlig bok over levd liv og tid som har vært.

Vinner av Brageprisen, skjønnlitteratur 2023

Utgitt 2023. Forlaget Oktober, Lydbok fra  Book Bites. 4t 28 min. Lest av Lasse Lindtner

Jon Fosse "Eit nytt navn" Septologien, 3 og siste bok.

Tredje lydboka, i serien  Septologien

Asle og Ales ble kjærester, med en gang etter at de traff hverandre på buss-kafeen. To timer etter kysser de, og Ales sier: "vi har møtes for resten av livet". Asle skal se på hybelen, Ales sier at det er best at han ser på hybelen alene.  Han fikk leie hybel hos Halldis Åsen, der kan han lage mat, dusje og vaske klær. Han blir invitert inn i stua, og stua er full av bilder. Hun ville bare ha studenter fra Hardanger, for hun likte liker så godt å høre nynorsk. Hun leier ut hybel ikke bare for pengenes skyld, men for hygge..... Hun åpner døra til et soverom, med fantastisk gamle rosemalte møbler. 

Alle bildene i stua har Halldis kjøpt av Beyer, han er svogeren hennes, sier hun. Halldis skal presentere Asle for Beyer, lover hun Asle. Beyer vil bli imponert over å få se bildene dine. 

 Asle sitter i stolen sin på Dyngja og ser utover sjøen, han tenker på den andre Asle som ligger på sykehuset. Han som har vært gift to ganger, og nå ligger på alene på sykehuset. Hadde ikke han funnet han hadde han død i snøen i fylla. Asle vil slutte å male eller, kanskje jeg vil male bilder bare jeg kommer til messe 1.juledag i Bjørgvin, tenker han. Tankene går tilbake til da han flyttet inn på hybelen, Alis likte ikke Halldis Åsen og sa at han ikke kan bo der, det stinket vin og sigaretter.  

 Alis kjenner også Beyer og sammen de besøker galleriet hans. Beyer husker Asle og forteller at han har de fem bildene han kjøpte av han for mange år siden, de har han hjemme, for han liker dem så godt. Alis og Asle går til den katolske kirka, der Alis er medlem. Asle som ikke er troende synes dette var et spesielt fint sted, med god atmosfære og ikke noe påtrengende. Var dette noe for han? 

Når han kom tilbake til hybelen, da inviterte Halldis Asle på vin og kake, hun vil at han skal male et portrett av henne. Hun vil at han skal begynne allerede i morgen. Han gjør korses tegn og blir fylt av noe underlig. Asle konverterer til den katolske tro og Alis og Asle flyttet sammen. Beyer fikk se bildene til Asle, og ble imponert. Det blir nok til to utstillinger, men du må ikke drikke så mye, det må du slutte med, sier Beyer til Asle. 

 Asle har bestemt seg for å slutte å male, drar inn til Bjørgvin og leverer de ni siste bildene sine til Beyer. Det er lille julaften og han går til messe, han føler at Alis er med han. Han ber for de to vennene sine. I morgen skal jeg dra med Åsleik til søsteren hans. Han kommer seg hjem og de drar med Åsleik sin båt til Guro for å feire jul, Asle har med seg hunden sin Brage.

Der treffer han Guro som har huset fult av hans bilder, hun er litt pågående mot Asle. Ble det romanse? 

 Denne siste boka synes jeg var litt mye repetisjon av hva vi har hørt før, det er jo en skrivemåte Jon Fosse bruker, men noen ganger blir det litt mye. Han tar opp mange vesentlige punkter som går på det med/mellom menneskelige som er viktige for oss alle. F.eks. det å se hverandre, hjelpe hverandre, takle andres svakheter, akseptere folk som de er, uansett tro og levemåte osv. 

De første bøkene i septologien:

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Boka "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Denne "Eit nytt namn" utgitt 2021

Utgitt 2021, Lydbok lest av Anderz Eide 6t.30 min, storytel

Jon Fosse "Eg er ein annan" bok 2 i Septologien

Bok 2 i Septologien av Nobelprisvinneren 2023    

Den andre boka fortsetter der den første sluttet. Her følger vi Asles barndomsminner og ungdomstiden kommer tydelig fram. Foreldrene som ikke likte at han skulle gå på Kunstskole, for det var en umulig drøm, det kunne man ikke leve av. Foreldrene hadde ikke tro på at han ville kommer inn, så han måtte først gå engelsk-linja på gymnaset i Aga. Han er lykkelig over å komme hjemmefra, får egen hybel og treffer andre folk, på godt og vondt.

Asle tenker mye når han kjører bil til Bjørgvin, nå ser han tilbake på ungdomstiden:                    Hodet til Asle var fult av bilde, den gang også. Søstera, Alida døde plutselig, og han må male søsteren og så henne for seg. Foreldrene vill at han skal male hjemmet deres, men det vil han ikke, han var lei av å male hus etter foto, svarte han. 

Nå må du klippe deg, det er en skam at du går slik, sa moren. Hvorfor var hun så opptatt av hans utseende. Han ville som alle andre ungdommer drømte om, å spille i band. Men samme hvor mye han øvde fikk han det ikke til å spille gitar. De andre i bandet ble sinte, når han ikke vil bli med mer. Vennen Sigve som han spilte med, traff ha igjen når han flytta til Aga. Sigve som drakk og røykte for mye. Sigve hadde en ugrei oppvekst i et naust og oppdaget at han var tyskerunge, faren var en tysk soldat. Sigve treffer Asle i Aga og introduserer Asle, for  kunstneren Asle, på Stranda Hotel. Begge Aslene drikker sammen og blir venner. De blir som sjele-venner og begge har drømmen om å bli kunstnere…, de to ble som dobbeltgjengere..   

Asle sitter og kjører forbi huset til Åsleik sin søster Guro. Han undrer over at han kanskje skal feire jul sammen med Åsleik, så han kan se igjen bilda sine igjen. Åsleik får et bilde av Asle hver jul som takk for alt han gir av han fisk, kjøtt og andre tjenester. Egentlig plukker Åsleik ut det fineste bilde hans hvert år, det skulle vært morsomt å se samlingen med bildene til Guro igjen. 

Men, ganske tilfeldig at hun som hjalp meg i Bjørgvin het Guro, hun også. Hun kjente meg fra før, da jeg drakk, hvem var hun?

Minnene om da faren kjøpte seg bil, morsomt. Asle flyttet på hybel for å få artium, snart skulle han fylle 16 år. Faren støtte han i valget, dette skal de nok klare, sa faren. Asle gleder seg til å komme hjemmefra, særlig mora som maser slik på han, om det langt hår osv. Nå vill han bli en annen, melde meg ut av statskirka og bli fri, for mora hadde trua han til å konfirmere seg, selv om han ikke ville. Søster Alida da hun døde, hvorfor døde hun? Dette var vanskelige tanker. Han fant trøst og gikk over til den katolske tro da han traff Alis. (kanskje litt mye fokus på det?, synes jeg)

Asle husker episoden da han møter den andre Asle i male-butikken, han forteller at han og Liv skal ha barn og eier ingen ting, men Asle har kommet inn på kunstskolen i Bjørgvin og skal flytte. Mens han selv går bare på gymnaset i Aga. Han vil også ta med seg noen bilder og dra til Kunstskolen i Bjørgvin og søke plass. Han liker seg ikke på gymnaset og kommer han inn, da kan han slutte på gymnaset. Klarte han andre Asle det, kan nok han også, mener han. Asle pakker en koffert med bilder og  drar til Bjørgvin. Rektoren godkjenner Asle. Han får seg husrom i Bjørgvin og endelig kan han  slutte gymnaset. Vi følger han til Bjørgvin der han møter sin store kjærlighet.   

Mens han kjører er det ungdomstiden som svirrer i hodet hans. Hvor ble det av Sigve? Asle har hørt at han satt i fengsel og at han nå er død. Hva med de andre kammeratene Geir, Terje og Olve, hvor ble de av?....

Asle kommer til Bjørgvin, venter på galleristen, for han vil så gjerne få levert de 13 bildene sine, det får han gjort. Vennen Asle på sykehuset får han ikke besøke, enda. Han går på Heimen og der treffer han igjen Guro.... hvem er hun, undrer han seg over?

Når han kjører hjem er han innstilt på at han vil slutte å male, men vil han egentlig det? Jo, nå har han malt sitt siste bilde, sier han til seg selv på hjemturen .....han er så sliten. Åsleik vekker Asle og inviterer han på pinnekjøtt?  Åsleik lurer på hvorfor Asle drar til Bjørgvin hver eneste dag, hva plager deg, spør Åsleik? 

Hva jeg liker ved boka: En ganske spesiell fortelling, som sier mye på mange plan, den vandrer fra nåtid til før tid hele tiden, men det er enkelt å følge med. Fortellingen om Asle og hans liv og det å jobbe med kunst, hvordan man ofte kan tenke og undre seg over hvordan ting ble og blir. (her kjenner jeg meg godt igjen). Den kontakten han har med likesinnede, og hvordan man blir sett på i bygda. Omsorgen han har for den andre Asle, Brage og Åsleik som nabo, og savnet etter kona. En god fortelling man vil høre mer, og mer om...hvordan gikk det ... 

Takk Jon Fosse for innsiktsfull og fin bok!   

Utgitt 2020, Lydbok lest av Anderz Eide 8t min, storytel

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Denne "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Boka "Eit nytt namn" utgitt 2021

"Det andre namnet" Jon Fosse, Nobelprisvinneren 2023 1. bok Septologien

Bok en i Trilogien av Jon Fosse

Asle er kunstmaler og har vært i Bjørgvin for å kjøpe inn materiell, og andre varere han trenger, han skal ha jule-utstilling i galleri Breyer og trenger flere lerreter.  Kona. Alis er død, så han bor alene i huset deres på Dygja nord for Bjørgvin. Det tar han ca. to timer å kjøre hver vei. Han stopper på hjemvegen og observerer et par på en lekeplass. Han ser for seg maleriene han kan male av dette paret, der de leker seg i huska, på dump-huska og tilslutt i sandkassa, der han blir usikker på om han drømmer, eller var det minnet om Alis, meg og den svarte frakken, tenker han?

Han kom seg hjem, der står Åsleik ved inngangen og venter på han. Åsleik, en underlig mann, også han aleneboer, ungkar og fisker og hans eneste venn på stedet.

Brått kommer det over han at vennen Asle, glemte han å hilse på denne gangen. Tankene og Asle blir så sterke at han må dra inn til Bjørgvin igjen for å hilse på han, for han drikker så mye. Det snør og snør, det ble en slitsom tur.  Han finner maler-kollegaen og vennen full og nesten livløs på ei trapp. Asle får han opp, og inn på et vertshus, der han kollapset så ferden går videre til legevakta og innleggelse på sykehus. 

Veldig fin beskrivelse av hva som skjedde da Asle skulle inn i leiligheten og hente hunden til vennen. Ganske så firkanta, som mange slike regler kan være. 

Vi hører om hans barndomsminner, hvor han og søstera gjorde noe de ikke fikk lov til. Han kommer hjem og finner ut at han er lykkelig hjemme, og fått seg hund Brage. Åsleik som har brøyta vegen og står og tar han imot. Han vil ha han med på julefeiring søstera si Guro og feire jul.  Guro der også...?

 Vi får vite at Asle som bor i Dygja, også har vært svært alkoholisert, slik som vennen. Men, han hadde heldigvis kona Alis som reddet han og han har ikke smakt en dråpe alkohol på årevis. Jeg undrer meg underveis om den andre er en dobbeltgjenger eller er det hans forhistorie han blandet sammen? 

Her er det også mye repetisjon av hendelser så man kan undre på....  Jon Fosse må være glad i navnet Asle, for i Trilogien var det også Asle som var hovedpersonen.  

Lydboka fra Storytel, 10t. 31 min og ble lest av Andrez Eide, veldig godt lest på dialekt. Boka utgitt 2019.   

Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet"

 

                                                      1. bok i trilogien av Kerstin Ekman.

Boka begynner med fortellingen om Hillevi, det er hennes fosterdatter Kristin som er fortelleren. Hillevi Klarin har kommet til fjellbyen Svartvattnet i Jemtand. Det ligger like ved norske-grensa på høydegrad med nord Trøndelag, Namsos. Året er 1916 og Hillevi er ferdig utdannet Jordmor i Uppsala.  Hillevi ankom Östersund med toget, det var en kald dag i mars, og kom seg videre til et gjestgiveri i Lömsjö.

Det ble verre der, for hun måtte vente i flere døgn for videre skyss. Hun begynte å undre seg på hvor mye galskap som lå i dette valget hun hadde tatt om å dra opp til Svartvatten. Hun hadde fått jobben som jordmor der, og det var bare fordi kjæreste Edvard som var prest skulle ha jobb der oppe i Nord. Hun får endelig skyss med Halvorssen til Svartvattnet, hun synes han er en snodig mann. 

Hun er ikke lenge på stedet før hun skjønner at ei ung jente skal ha barn. Hillevi har aldri gått på ski, men kommer seg av gårde og møter en fattig familie, i Ludden. De er ikke imøtekomne når hun kommer, men hun finner Serine i en seng. Den gravide er bare ca.14 år og skal føde. Hun sliter og har ligget i flere døgn alt. Det ble en hard fødsel, og ingen sa takk. Betaling det torde hun ikke si noe om. Notatboka sin glemte hun og må snu. Der kom det noen henne i møte med en bylt.... Hun skjønner at hun har kommet til en hard verden, med mye fattigdom og uvitenhet.

Etter at den gamle presten er død, kommer endelig Edvard. De bor avskilt fra hverandre i presteboligen, sammen gamle-prestens kone. Edvard er kald og ufølsom ovenfor Hillevi, og hun som har lengtet slik etter han. Ingen må vite at de kjenner hverandre, og ikke noen må få vite at de er kjærester, for de er ikke gift. Hillevi får overtalt Edvard til å møtes et hemmelig sted. 

En dag kommer han ut ikledd sportsklær og skal på jakt, Hillevi undres over dette? Han skal på rypejakt, med noen fra Östersund, sier preste-kona. Hillevi oppsøker stedet hører hvordan de omtaler Edvard, hun må vekk derfra, vekk, vekk ,.... Halvorsen kommer og henter henne, men på vegen skjer det utrolige......

Elis er en ung gutt som blir jult opp av faren, er han far til barnet? Hvor ble han av. Han rømmer hjemmefra, han sliter med å få tak i mat og et sted å sove. Han kommer til ei hytte, der mor og et ganske nyfødt bor, de har ingenting å spise, men han får bo der og hjelper dem å fange fisk, hugge ved osv. En dag er moren borte og Elis klarer å redde barnet fra sultedøden. Han oppsøker en gård og der tror de han er en tulling...., men han vil ikke røpe hvor han kommer fra, om han har foreldre osv…

Han blir syk og kommer på sanatorium for tuberkulose. Han vil fremdeles ikke si hvem han er og sier han er 12 år, det stemmer naturligvis ikke og legen skjønner at han har rømt hjemmefra. Overlegen på Breidablikk (i Norge), hjelper og støtter han med pensler og maling, for han ser at gutten har en fin strek og skryter av hans ferdigheter. Overlegen veileder han litt også, og Elis kommer seg.

Elis blir flyttet til ulike sanatorier og ender i Oslo. Der overlever fra hånd til munn med småjobber. Han er mye på biblioteket og studerer kunstbøker og anatomi. Han får litt undervisning også om han har penger. En dag selger han et bilde til 500kr. Han blir bevist og vil dra til Berlin, han vil opp og fram og han drar. Han ble flere år i Berlin. Elis Elv som han kalte seg fikk seg jobb, studerte kunst og bodde bra. Han så og opplevde at tyskerne planlegger noe, dette er i førkrigstiden og Elis opplever starten på jødeforfølgelsene i Berlin, noe som også rammer han....... 

Årene har gått og Hillevi fikk sin kjøpmann Trond, har fått to barn og et fosterbarn og lever et godt liv. Men, Hillevi klarer ikke å glemme hva hun opplevde i Ludden. Hun misliker Eriksen og han har hadde stor gjeld i butikken. Hun nekter på å gi han mer på krita og en dag er det tvangsauksjon i Ludden. Det er hennes skyld tenker hun. Og alt som skjedde etterpå, …. Uff. Hillevi er helt ute av seg og klarer ikke sove og drar til familien i Uppsala, men det gir heller ingen ro. Krigen nærmer seg, de bor i grenselandet og føler frykt. Fosterdatteren Kristin (Risken) gifter seg, men har hun gjort det riktige valg av mann??? 

En fantastisk god fortelling om livet i en liten bygd i Sverige. Hvor både svenske og norske går litt om hverandre. Høre om synet som folket i bygda hadde på samene og deres livsførsel, nydelig skildret. Elis sitt kunstnerliv er også veldig godt beskrevet, en fantastisk god bok. Gleder meg til neste bok i serien.  

Boka har jeg arvet etter mor, og har tenkt lenge på å lese den og kom nesten halvveis, da jeg så at storytel hadde lydboka. Spilletid 16t 33m.  

Boka utgitt på Norsk i 2000, sider 397. 

Jeg ble så betatt av henne skrive-stil etter å ha lest "Hendelser ved vatten". Filmen som gikk på tv synes jeg var rotete og boka var 100 ganger bedre, men sånn er det ofte. 

"Hvis det skulle komme et menneske" av Thomas Korsgaard

Første boka i trilogien om den danske gutten Tue.

 Tue vokste opp i en fattig familie i utkanten av det danske velferdssamfunnet, på Jylland. Moren er gravid og henne nyfødte datter dør. Det ble en stille begravelse, men mye snakk i bygda og folkesnakk om familien.  Tue, sliter sosialt på skolen blir syndebukk på skolen og alle klager på han. En dag ble en skolekamerat med han hjem, de finner ut at de skal leke på låven, noe de ikke hadde lov til å gjøre....

 Familien sliter økonomisk, de har kuer som skal melkes, men gir liten avkasting. Moren sliter med depresjon. De trenger penger og hun får seg en jobber om natten i en vindus fabrikk og snur døgnet på hode. Faren må kjører Tue og broren, Morten til skolen i sin blå fjøs-kjeledress i den gamle lastebilen, de de skammer seg over hver dag.

 Omsorg er det lite av i hjemmet, alt går på halv tolv, med matlaging, oppmerksomhet og kjærlighet for de tre barna Tue, Morten og minstejenta Nina. Moren klarer ikke å jobbe mer og blir tungt medisinert og deprimert. Hun bruker all sin tid foran PC-en, med spill av ulikt slag.  

Tue får reise til bestemoren på ferie og drar dit stadig vekk. Hun er også en litt spesiell dame, men han er bestemorens øye-sten, noe Tue setter pris på. Der blir han vist omsorg og kjærlighet. 

Tue blir utsatt for mye mobbing på skolen, han lider spesielt etter gymtimene da de må dusje, og har ingen kamerater som gir han støtte. Han gjør mye rart, og må stadig innom rektors kontor for å forklare seg. Han er en taus gutt som ikke bruker store ord, eller svarer. Foreldrene må stadig på skolen for å ordne opp i ulike hendelser.  

 Faren fyller 40 år og de har en stor fest, det gikk faktisk bra til slutt. Men gården går det ille med etter hvert. Faren selger gulltanna si, for å få penger. Han driver også med mye snusk og tyveri, skjønner vi. 

Jimmy, er farens eldste sønn, som Tue ikke har hørt om før, dukker opp. Tue fikk en storebror, men hvem var han?

 Iben, er ei jente som blir Tue sin egentlige første venn. De er to har begge problemer de sliter med. Hun av frustrasjon over å ha mistet faren sin og Tue over familien sin. De to finner på mange underlige ting sammen, Hvorfor får han ikke postkort fra henne, når hun er på ferie?

 Bestemoren dør, hans faste punkt og støtte i livet. Hva skjer nå, han skal begynne på gymnaset. Hjemmet rakner og hva skjer? Gleder meg til bok to i serien. 

 En skremmende god beskrivelse av en familie i fattigdom, og guttens opplevelser og holdninger til samfunnet rundt seg. Tue er glad i familien sin, men har et hat/elsk forhold til dem og gården. Alt rotet, døde dyr, hundene og moren som spiller bort penger hun ikke har. 

 

Dette var litt av en fortelling! En bok som sier mye om samfunnet i dag. Fortellingen er fra den danske landsbygda, men kunne gjerne ha vært hvor som helst, f.eks. i en drabantby i Oslo eller et annet sted. Utrolig godt fortalt og godt skildret uten alt for mange og lange forklaringer, så skjønner vi hvordan de lever og har det. 

ANBEFALES!

 Thomas Korsgaard er en ung mann født 1995. Han debuterte i Danmark med denne romanen 21 år gammel. imponerende. 

 Book bites, lydbok, utgitt på norsk 2023, 

"Den røde Adresseboka" av Sofia Lundberg

En adressebok som gir hukommelsen vinger, og om et omflakkende og spennende liv. 

Doris har blitt 98 år, bor i Stockholm. Hun sitter i sin leilighet gammel, ensom, barnløs og hjelpeløs, hvor ulike hjemme-hjelpere kommer kjappe turer innom med mat og rydder litt. Hennes eneste virkelige kontakt med omverden er grand-niesen Jenny som hun "skyper"  med ukentlig. Jenny bor i USA og har tre barn. 

Doris har sin Adressebok som hun fikk av faren sin i 1928.  Hun blar i den og minnes folk hun kjente, det er en strek over mesteparten av navnene i boka, overstrøket og død. Slik forteller Doris om sitt spennende og omflakkende liv, fra hun mistet faren sin som døde og moren som ble sittende som enke med to barn. 

Doris var fremdeles et barn når hun måtte ut i arbeid, som tjenestejente i et overklasse hus, men mye fester og folk. Der treffer hun mange spennende folk og lærer mye om kunst, kultur og stilarter. Gösta blir en god venn. En dag bestemmer Madamen seg for å flytte til Paris og Doris skal være med som tjenestejenta hennes. Paris ble et eventyr for Doris. 13 åringen ble Doris oppdaget som modell på gata i Paris og ble modell for flere motehus, hun ble nærmest et stil ikon. 

Etter mange år i Paris traff hun Alan, en amerikaner med fransk mor som studerte til Arkitekt. Det var kjærlighet og de hadde mange drømmer. En dag forsvant han..... 

Moren dør i Stockholm, det har gått syv år fra Doris dro fra Sverige. Søsteren Agnes kom til Paris for å bo hos henne, en lillesøster hun ikke kjente mer. Krigen kom til Paris i 1939 og Doris ble arbeidsledig, men en dag kom et brev fra Alan som bodde i USA. Doris selger alt de har og sammen tar de båten fra Frankrike til Amerika. Alan er ikke der for å møte dem, de får et brev i stedet .... Hva gjør vi nå?  Her skal jeg ikke røpe mer ....

Etter mange opplevelser dro Doris tilbake til Stockholm og var husholderske for kunstmaleren Gösta i over 20 år, til han døde. Han var en fargerik mann og Doris levde et godt liv som hans husholderske og venn.  

Nå 98 år gammel har hun blitt utsatt for en hjemmeulykke og er på sykehus. Hun nekter å selge leiligheten for å flytte på gamlehjem, hun vil hjem. Jenny dro fra Amerika og kommer til sykehuset i Stockholm, de hadde et helt spesielt forhold...

Doris har skrevet om minnene sine og livet sitt og vi høre mange triste og mange lykkelige historier. Sjarmerende og rørende fortalt. En god feelgod bok om gamle dager, som man kan drømme seg vekk i. Fra Stockholm, Paris, USA, England og tilslutt Sverige. Sofia Lundberg har skrevet om de medmenneskelige relasjoner, historiske hendelser og endringer i tiden, som går over nesten hundre års syn på folk og utvikling i samfunnet.   

Utgitt 2019, som lydbok i Storytel ca. 8 timer. Boka ble en bestselger når den kom ut i Sverige. 

Jeg har tidligere lest boka Eiketreet, og likte den godt. 

Valerie Perrin "Å vanne blomster om kvelden"

 

En bok om kjærlighet, savn og om å ta nye valg her i livet!

Vi blir kjent med Viloette som jobber på en kirkegård som gravlunds vokter i en landsby i Bourgogne, i Frankrike. Hun ble født av en mor som ikke ønsket barnet, og Violette har vokst opp i ulike fosterhjem der hun aldri ble sett eller behandlet som en familie medlem. Hun fant seg aldri helt til rette. Vi får hennes livs historie, inni mellom mange andre fortellinger, som krydrer og endrer boka på mange vis. Litt typisk fransk tenker jeg i starten, med utroe menn og mange sidesprang, men denne boka har  så mye, mye mer enn det.  

Violette treffer Phillipe Toussaint, og hun blir stormforelsket. Violette er bare 18 år når hun får datteren, Leo, eller Leoline som var navnet hennes. De gifter seg i 1989, samme dag som Leonine fyller tre år. Svigerforeldrene hennes mislikte Violette og overser henne, men elsker barnebarnet. Phillip er enebarn og gjør som han selv ville, han er bare ute og kjørte motorsykkel og lever livet. Det viser seg at han er en egosentrisk skjørtejeger.

Violette og Phillip får seg en jobb som bomvoktere for toget, dvs. det blir Violette sin jobb. Det er tog streik og togene blir stående, folk kommer seg videre på alle slags måter, men to mennesker blir sittende igjen på toget. Det er Celia og barnebarnet hennes Emmely. De blir med Violetta hjem og det utvikler seg til et helt spesielt vennskap, bare på de to dager de var sammen, vakkert. 

En dag kommer det et brev fra Celia med tre billetter til Marseille. De skal få bo på hennes hytte ved Middelhavet, de svømme og har fri. I ti dager opplever de en helt spesiell familielykke og Violette er så lykkelig, og glad, kan livet bli bedre? 

Det skjer utrolig mye som jeg synes forfatteren formidler på en spennende og vakker måte. Hvorfor var Phillip så urolig, hvor ble han av når Violette flyttet til huset på gravplassen, han ville ikke bo der? 

Men så skjer noe fryktelig vondt for Violette mister sin store lykke og glede i livet, barnet sitt … Hvordan kan man leve videre?

Sacha, som hadde jobben som gravlunds vokter, som Violette ble kjent med. Han lærte henne så mye om blomster, mennesker, te, filosofi og om livet. Han ble som en far for henne. Hun overtok jobben hans når han dro tilbake til India på sin lange reise. 

Det var Phillip som tross alt hadde svært mange problemer, men snakket eller viste det aldri. Han endrer seg totalt på slutten, en mann som våknet til slutt. 

Politi-etterforskeren Julien som vil oppfylle morens siste ønske om at urnen skal settes på denne kirkegården på en spesiell manns grav, som han ikke har noe kunnskap eller familieskap med. Her er fortellingen tilbake i tid, og vi hører om hans mor Irene og kjæresten hennes, som Julien naturligvis ikke visste noe om før han fant morens dagbok. Torde Violette og sats på kjærligheten ... lurer du på det, les boka ...

Absolut en rørende bok. Jeg har skjønt at noen synes den boka ikke var noe bra, men jeg tror de som mente det gav opp litt for tidlig, for den var litt treg i starten. (jeg holdt på å gjøre det samme). Dette er en trist og fin beretning om hvordan kjærligheten til livet og livet endrer kan seg, slik våre valg og ståsteder her i livet også endrer synspunkt etter hvert.

En rørende vakker fortelling. En bok som vokser etter at den er avsluttet, den er både poetisk og har en vakker historie! Den har både det lyse - med vennskap, litt krim og om det mørke og triste som rammer mange. Spesielt når det dreier seg om barn. Mange fine tanker. 

Utgitt i Frankrike 2018, på Norsk i 2022, 464 sider.

Anna Gevalda "Eg elska ho"

Kan den gode samtale løse problemer eller skape problemer?

Chloe sin mann Adrien har forlatt sin kone og to barn for fjorten dager siden. Det kom som et sjokk på henne. Det var et uventet trekk, da han pakket kofferten og dro til sin elskerinne. De hadde jo levd i et trygt ekteskap og godt ekteskap, trodde hun. 

Svigerfaren synes synd Chloè og tar henne og de to jentene med ut til feriestedet deres på landet. Chloè er deprimert, spiser ikke og bare gråter. De to har aldri snakket ordentlig med hverandre før, selv om hun har vært gift med Adien i syv år.  Chloè får vite om svigerfarens bror, han bare døde 21 år gammel. Pilgrimsferda som han var på i Paris, og flere av hans barndomsminner. De har noen fine samtaler over livet.  

 Svigerfaren må på kontoret, og hun hygger seg sammen med jente Lucie og Marion. De blir kjent med naboene, gamle Marcel som kom på en vinglende sykkel, de blir invitert hjem til han og kona. Jentene er i fyr og flamme fordi de hadde parabol, og der er det tegnefilm og jordbær sukkertøy. 

 Faren, Adrien ringer og Marion tar telefonen, han vil ikke snakke med Chloè. Hun føler seg ensom og totalt svikta. Det er regn og vind og strømmen går, når kommer svigerfar? Livet er midlertidig akkurat som hun føler seg nå, og der de sover foran peisen på flatseng, moren og de to døtrene. De hadde tre har et fint opphold og samhold, livet går sin gang. 

 Svigerfaren, lager mat og de drikker vin. Da forteller han om et sidesprang han hadde for mange år siden, det varte i mange år. Men, han gikk ikke fra kona, selv om hun viste om sidespranget og han ble hos kona. Men, ble det noen noe lykkelig samliv? 

Skal man følge hjertet eller gå fra hverandre, ved utroskap? Chloè stiller seg uforstående til svigerfarens historie. Er det for å trøste henne, eller støtte sønnens valg? Hun hisser seg opp, men han vil gjerne fortelle, slik at hun kan skjønne. Chloè svarer svigerfaren: Ville ikke den vesle jenta heller hatt en lykkeligere pappa å være sammen med? 

Tydelig at franske menn og kvinner har to ulike syn. En ganske intens bok.  Selv om jeg har mine meninger finnes det flere, der ute skjønner jeg. Vi kvinner mener nok ikke alltid det samme som mennene.. Boka har jeg lest før,(men ikke blogget om) det var en drøm å høre den på lydbok lest veldig bra av Arnhild Litlerè.  

Lydboka er på 4t.19min fra storytel 2022, utgitt på Norsk og Fransk i 2002.

Anna Gevalda har jeg lest flere bøker av tidligere, det er ofte skilsmisse og ensomhet som er tematikken hennes. Har kun to som jeg har blogget om her

Sammen er vi mindre alene fra 2005, er den som har blitt mest populær og filmatisert

Kjersti Anfinnsen " Øyeblikk for evigheten"

 Oppfølgeren til boka "De siste kjærtegn" hvor vi møter Birgitte som bor i Paris. 

Javier og Birgitte drar til Oslo, hun skal motta en utmerkelse fra Rikshospitalet. Hun blir hedret som Norges første kvinnelige hjertekirurg. Hun blir smigret, men har sarkastiske meninger over at ingen av de anerkjente kjente hjertekirurgene er til stede. De bor på Grand Hotel, men våger seg nesten ikke ut på glattisen og kulda. Men, de tar en tur på kirkegården, så hun kan se gravene og minnes moren som hadde slik makt over henne og familien.

 De to har flyttet sammen og hygger seg, krangler og snakker om hvor synd det er at de ikke traff hverandre før. Omgangskretsen deres er liten, men de har betalte hjelpere. Javier, har vært arkitekt og tegnet de vakreste byggverk, han elsker å sitte ved arbeidsbordet sitt og drømme seg vekk, og hun satt og så ut gjennom vinduet. En tidlig morgen ligger den en lapp fra han på kjøkkenbenken "Har reist til Island". Han kom ikke hjem, hvor er han?  

Stakkars Birgitte som mistet sin kjæreste, nydelige tanker om kjærlighet og ha en og dele sorger, og gleder med. Hun er en litt bister og skarp dame som ikke er helt god å ha med å gjøre, men heldigvis har hun Michel, som kommer bare hun løfter en finger (betalt hjelp).

 Hun savner telefonsamtalene med søsteren, og minnes den iskalde moren, "Hun skulle aldri fått barn", sier hun. En dag faller hun og havner på sykehus, der føler hun seg ydmykelsen tar helt overhånd, når hun blir behandlet som et barn. 

 En bok full av fine tanker, Birgittes bitterhet ligger aldri langt unna. Hennes sårhet, morsomme og vonde tanker blir fremstilt på en sarkastisk og morsom måte. Det er ikke enkelt å bli gammel og ensom.

 En veldig fin, tankevekkende og god bok om å eldes og bli ensom. En bok jeg har lest små porsjoner av, hver dag i det siste. Den må fordøyes!

Utgitt på Kolon Forlag, 2021, 108 sider. Leseeksemplar fra Kolon forlaget,  

(hvor jeg er fri til å skrive hva jeg vil om boka ) 

"Fuglene tar ikke telefonen" av Britt Karin Larsen

Dette er Britt Karin sin første novellesamling utgitt 2020 

Noveller liker jeg godt, i denne boka har Britt Karin skrevet mange fine noveller, noen korte andre litt lengre. Disse novellene har samme undertone og stil som hun har i bøkene sine. Hun setter søkelys på de som ikke er faller helt inn i A4 formatet om hvordan man er og skal oppføre seg. 

Her møter vi mange enslige, som noen ganger er eldre, andre kan være helt unge. Noen som har opplevd vonde ting i barndommen, men som har blitt gode med-mennesker. Om hvordan man blir sett på som ensom og hva er egentlig ensomhet, noen oppsøker den og andre frykter den. Britt Karin kan får oss til å åpne øynene for mennesker vi omgås med frykt eller redsel. Vi er alle med-mennesker, men vi har ikke helt like behov. Noen vil bli sett, mens noen vil være anonyme og har kanskje en stor sårbarhet i seg som de bærer på?

 Jeg nevner noen av novellene i korte ord:

-. En kvinne har bosatt seg på et nytt sted, hun er ensom. Hvem hilsen henne velkommen? Er hun ikke velkommen på det nye stedet? Følsomme og fine tanker.

-. Kvinnen som lar sine kunnskaper løfter fram en forfatter. Det er takket være hennes ideer, innsats og rettelser som gjør det til at boka får en god mottakelse og blir bra. Hun blir utnyttet på mange vis og mannen høster æren. Alle lovnadene de hadde felles glemmes.

-. En sønn som er død, alle snakker i begravelsen om han, men ingen spør meg som virkelig kjente han hvordan han var. Moren ordner alt, men faren får ikke beskjed, for hvor er han?

-. Hvordan vi fordømmer andres hjem og oppvekst, uten egentlig vite hvordan de har det. Hva er deres drømmer og hva er foreldrenes mål. 

-. Jenta som er oppvokst i et fosterhjem, hun vil så gjerne treffe bestemor sin.

-.Walter, som var klassens dårligste elev og mobbeoffer. Han dør og i avisa står det, at han er dypt savnet av familien og en avholdt lærer, hans innsats for barn lesevanskeligheter.

 Dette var noe eksempler fra tematikken i noen av novellene som følelsesmessig sterke og tankevekkende.  Personen i boka omtales på en varm og rørende måte. 

Veldig bra!

 Utgitt 2020, 114 sider, lånt biblioteket.

  

Britt Karin Larsen til venstre og vår felles venninne Lise G.  kom forrige lørdag på utstillingen min på Fjordheim. Takk for besøket, det var hyggelig å treffe dere igjen! 

Solvang, Ane Barstad "Dum naken"

Om å finne ut av hvem man er og å finne ut av seg selv...

Silje Nakken, er 21 år studerer i London, hun vil bli forfatter. Hun er hjemme i Porsgrunn i ferien, men kommer på kant med foreldrene og treffer Thomas på 28 år i Oslo. Hun har ingen penger og blir bor hos han. Han har en jobb, men stort sett all fritid går med til mye drikking og sex. Hun skjønner at han ikke er rette person for henne, han har et ekstremt gammeldags kvinnesyn. Han drømmer selv om å skrive, men har aldri lest en bok av en kvinnelig forfatter, de kan ikke skrive., sier han.

Uke går og hun er tilfreds på en måte ved endelig å ha fått en kjæreste. Hun sliter med vekta og er for tykk synes hun selv i alle fall. Hun er veldig glad i søtsaker og kjeder seg hos han med å se på kakeoppskrifter på nettet. Der kunne hun ha vasket og ryddet, men det orker hun ikke for snart skal hun jo dra tilbake til London, til friheten og ensomheten der.  

En herpesinfeksjon får forholdet til å bli vanskelig, virkelig vanskelig

Silje prøver å finne seg selv, finne ut av hvem hun er og hva hun vil med livet. Hun er ensom, men sammen med Thomas drikker de og fester alt for mye.

 Tiden nærmer seg avreise og plutselig vil Thomas være med til London. Han har fikset seg en jobb der, uten å si noe til henne og Silje har et sted å bo, perfekt!  De drar til London, men livet der blir ikke enkelt.......

Jeg likte alle historiene fra hjemme hos Thomas sin mor, i Porsgrunn og London. Hvor ensom man kan være, selv i et parforhold. Han var ikke den rette for henne og hun jobber hard med seg selv for å finne ut av seg selv, hva vil hun osv. Forholdet hun har til andre venninner er heller ikke enkelt, kan det ha noe med hvordan hun oppfører seg?

 Hun innser mye av problematikken og tar fine valg tilslutt synes jeg!

  

Spilletid 4 t 12 min, lest av forfatteren selv, Utgitt 2020, lånt på Book bites. Boka er oppført som en voksenroman, men jeg synes egentlig det er en ungdomsroman. Hadde passet supert   til videregående elever .

Eiketreet av Sofia Lundberg

En avslappende og god "feelgood" roman

 Noen ganger trenger man bare en roman som er medmenneskelig, rettferdig og herlig. En lydbok man blir glad av å høre på. 

Ester har blitt skilt fra mannen hun trodde var "den mest fantastiske mannen i verden". Men det ekteskapet gikk ikke, når man er mistenkelig og sjalu. Ester og Alex fikk sønnen Adrian som nå snart er seks år. Han er annen hver uke hos mor og far. Ester synes det er så forferdelig trist når han er vekk og hun har funnet seg en benk under et eiketre hvor hun ofte går og tenker over livet sitt, og griner. Der treffer hun en kvinne med navn Rut, en eldre kvinne som har levd et langt og annerledes liv. Men hvilket liv?

Rut har observert henne flere ganger og kommer med kaffe for å trøste henne, der Ester sitter på benken og griner. De to blir veldig gode venner. Vi får høre om Rut som giftet seg med en italiener og nærmest rømte med han til Italia, til Como sjøen. De skapte de seg et liv som ikke ble som Rut hadde tenkt seg.

De treffes annen hver uke over en lang tidsperiode, men så en dag dukker Rut ikke opp og huset hennes skal selges. Da blir vi med på eventyrreisen til Como-sjøen og får vite litt av hvert. Der opplever Ester, mye og treffer kunstnere, god mat, vin og løssluppen kjærlighet. Mer røper jeg ikke, men den var god og traff meg midt i hjertet.  

 Dette er en lydbok fra Book Bites, 7. timer 51 min (måtte høre de siste timene ferdig hjemme i dag).

Lest av Ingrid Vollan, hun leser veldig bra!

En bok som jeg ble glad av og som jeg i går hørte på, til og fra i min bil for å besøke mitt sjarmtroll av et barnebarn. Det var så lenge siden jeg hadde sett han og vi fikk mange timer sammen før jeg dro hjem. Det har vært litt travle tider, så herlig med en hel fridag. 

Houellebecq Michel "Serotonin"

 

En høy aktuell bok, så akkurat på dagsrevyen om bøndenes kamp om frihandelsavtalen, så selv om boka er fra 2019 er den like aktuell.

Denne boka har veldig mange sider, siden jeg først har skrevet noe i overskriften, så må jeg ta med at hovedpersonen sier opp jobben sin i Landbruksdepartementet og drar til sin venn på landsbygda. Han er tilskuer til de første store sammenstøt mellom bøndene og politiet. Det som utartet seg til å bli «De gule vestene» i Frankrike. Det er en veldig spennende del av boka, synes jeg.  

Boka starter med at han (det er en jeg- historie) forteller om hvor misfornøyd han er med navnet sitt: Florent-Claude Labrouste, et alt for feminint navn synes han. Han er utdannet agronom og har hatt ulike administrative stillinger i faget. Han er 46 år og depressiv og får ingen ting til å funke mer.

Lei jobben sin og livet med samboeren, en 26 år gammel japansk kvinne. Ingenting fungerer mer. Hvordan skal han bli kvitt henne, han orker ikke å se henne mer? Han føler seg alene i verden for foreldrene hans begikk dobbelt selvmord for noen år siden.

Han gjør noen merkelige valg, sier opp jobben og forlater leiligheten og flytter inn på et hotell et helt annet sted i Paris, en frivillig forsvinning. Livet blir ensomt og han oppsøker sin gamle venn fra studietiden som bor på et gods med 300 melkekyr og sliter i jordbruket. Der har kona forlatt han og alt er på halv tolv. Bøndene i Frankrike sliter med å kunne leve av gården sin. Frankrike er ødelagt av globalisering og bøndene vil ta et oppgjør. De har møter og er aggressive. Florent-Claude og vennen drikker utrolige mengder med vin og sprit og det skjer mye. Florent-Claude vil lære seg til å skyte, han får opplæring.

Forfatteren er flink til og kobler sammen individet og ting som skjer i samfunnet rundt oss. Ganske skremmende og nært.

Dette er nok en bok man enten liker eller misliker tror jeg. Hvorfor jeg sier det er fordi jeg har vaklet veldig mellom disse to ytterpunktene i starten av boka, men heldigvis fortsatte jeg.

Jeg likte ikke hovedpersonen, han var en egosentrisk mann, som på grunn av at han spiste antidepressiv medisin, (Captorix) er kjønnsdriften død. Fra å være en mann med et voldsomt sexliv, har han blitt betrakteren. Han tenker tilbake på alle kvinnen han har hatt og sex-livet med dem. Han vil etter 20 år prøve å treffe igjen sin ungdomskjæreste Camille, kan man bli lykkelig? Dette var spennende, han hadde noen forferdelige tanker.   

Litt for mye manns sjåvinistisk og alt for opptatt av det seksuelle til tider. Kvinner var for han forbruksvarer. Han har sett og opplevd ganske så mye ekstremt, som vi får beskrevet ned til nesten minste detalj.

 Bokas tittel Serotonin: det er et stoff som finnes i kroppen og som regulerer humør, søvn, sex, appetitten og kroppstemperaturen. Mangler man dette kan man bli depressiv. (måtte slå det opp)

Det er en bok om selvvalgt ensomhet, frustrasjon, kjærlighet, lengsel etter noe nært og han er desillusjonert og ekstremt selvopptatt, en merkelig fyr. 

Boka er veldig godt skrevet, spennende og spesiell.

Den kan virkelig anbefales!

Utgitt på storytel, 9t. 59 min, lest av Håkon Ramstad, fra 2019

Rindahl Michael "Gammelgresset"

En einstøing ble tvangsflyttet fra øya og alt det kjente. 

Boka begynte litt treigt, med at en mann Edvin Strand på 62 år fra Steigen stal poteter i åkrene til naboene, merkelig? (Man er jo ikke urgammel når man er 62 tenker jeg.) Edvin blir fremstilt litt som en taper, dust. Han gjør mye rart, som å stjele poteter fra naboenes potetåker om natta, sulter seg, har merkelige drømmer og er litt ute av balanse. 

Så får vi vite litt mer om han og blir på en måte kjent med han og hans problemer. Da får jeg plutselig gode tanker for Edvin. Han er egentlig en fyr som man synes synd på fordi han har havnet i en bosituasjon han ikke ønsket. Han måtte for to år siden flytte fra øya han hadde bodde på fordi alt ble nedlagt på øya. Han ble tvangsflytta til et nytt sted, et sted han ikke ønsker å bo, med nye mennesker rundt seg.  Et ensomt hus, hvor han drømmer, sulter, og tar ikke vare på seg selv på en ordentlig måte. Han er redd for naboene skal snakke til han og han er skikkelig ensom og alene, bare vennen Jakob kommer innom.

Søstera Ellinor bor ikke så altfor langt unna, når han er hos henne for å ta opp hennes potetland tar han seg helt ut. Hun har blitt enke og han har lyst til å bo sammen med henne, i trygge omgivelser for søstera han kan stole på. Hvordan skal han få sagt det?

Han skal i 70 årslag til henne, men vil ikke og stikker av og gjør noe heller annet som blir ganske så dramatisk. Røper ikke det.

En sår bok, litt trist om hvordan man opplever å måtte flytte fra alt man har kjært, selv om man bare blir betraktet som en einstøing. Det er en stille beretning om å ønske å få være seg selv, selv om han vil bli sett i sin fortvilelse.

Barndommen hans var nok ikke helt enkel med en streng far som var 60 år eldre enn han selv. Som 18 åring flyttet han til mormoren på 70 år, hun drev posthuset og han tok over både postombæring og huset etter at hun døde ute på øya.

Fortellingen om Edvin ble litt for stillestående for meg i begynnelsen, men tok seg fint opp etterhvert. 

Den har mange fine tanker og refleksjoner i seg. Fine naturskildringer og beskrivelser av sted og mennesker. Den har et viktig budskap i seg om medmenneskelighet, omtanke og om å bli eldre alene et nytt sted.

Bildet fra cover: 

Michaet Rindahl f 1991 er fra Vesterålen. 

Dette er hans første roman

Utgitt på Gyldendal 2019

201 sider

Leseeksemplar

Tjønn, Brynjulf Jung "Alt det luset og alt det mørke"

En oppvekst roman som er hjerteskjærende vond, men vakkert skrevet.

Datteren Hildegunn drar for å besøke moren sin Vibeke. Hun har arvet huset hennes og vil etter mange år hilse på moren sin, se igjen henne etter alle disse årene. Hildegunn er gravid og føler at hun er gammel nok til å ta en prat med moren, selv om hun gruer seg og er spent.

Vibeke vokste opp sammen med faren sin, tømmermannen i en vestlandsbygd. Moren vet hun ikke helt hvor ble av. Vibeke synes hun har en fantastisk oppvekst sammen med far, han var omsorgsfull og prøvde så godt han kunne å bygge et hjem for de to. Hun er ofte med han på jobben og de hadde et fint forhold, synes hun. 

Far er litt glad i drikke, når verden ikke er på hans side og noen ganger tipper det over og han må på avrusning. Da kom tanten Liv Anette og passet på henne. Faren er ansvarlig for det å bygger stedets kirke, da en arbeidsulykke skjer med en av mennene og faren må forklare…..faren forsvinner, forlater Vibeke og bygda, hvor ble han av?

Vibeke flytter til tante Liv Anette, en ensom kvinne som alle synes er litt mystisk i bygda der hun bor. Vibeke synes hun er litt streng, men de kommer overens. Albert, nabogutten blir hennes venn, og far til Hildegunn.

Oktober 1992, tanten dør og Vibeke 18 år tar med seg datteren på to år og flytter tilbake til farens hus. Der skjer det mye og mange minner og vanskelige situasjoner  oppstår......

2015,  Hildegunn vil forsøke å forstå hva som skjedde og hvorfor? 

Kan man noen gang tilgi og forstå?

En utrolig vakker og sanselig skrevet roman om den harde virkeligheten som rammet familien, først Vibeke som mistet sine og trodde hun kunne klare alt alene...

Dette er en bok som er kort, men med et innhold som sitter spikret i hodet mitt. 

Om mobbing, ensomhet, omsorgssvikt, tap av slektninger og mye mer.....sett fra et barns ståsted.

Jeg likte boka veldig, veldig godt!

Lest av Ane Barmen, på nynorsk, nydelig lest!

Storytel

4t 36 min

Utgitt 2017, på Cappelen Dam