Marguerite Duras "Å Skrive" og litt biografi stoff

 

Denne lille filla av en bok inspirert meg!

Jeg måtte ta meg en runde i bokhyllene på hytta og der fant jeg en blå bok fra Århundrets bibliotek fra 1997, "Moderato Cantabile" utgitt første gang i 1958, som  jeg skal lese etter hvert.

Inne i den boka hadde jeg lagt informasjonen om forfatteren, en veldig fin informasjon om Marguerite Duras liv, slike infohefter som fulgte med alle bøkene i denne serien fra Den Norske Bokklubben.

Den limegrønne boka: 

Denne er fra 1993. Her skriver hun om det store gamle huset hun bor i som ligger i Versaillesskogen, huset hun kjøpte i 1958. Hvor viktig det er for henne, i huset er hun alene, hun må være alene for å kunne skrive.  Man finner ikke ensomheten, man skaper den, skriver hun. Samtidig skriver hun at ensomheten , betyr alkohol. "Hadde jeg ikke skrevet hadde jeg vært alkoholiker".

Hun har jobbet mye innen film og huset hennes har blitt brukt i film innspillinger, det er på 400kvadratmeter, innredet i duse farger- et kvinnelig hjem hvor hun kan jobbe i ulike værelser og ha besøk av venner innimellom. 

 

I Hagen, er hun ikke alene og har en vakker hage med trær og blomster.

Hun har levd et hardt liv, drikker fortsatt mye skjønner man og om natten plages hun av krigsminner og voldsomme episoder fra sitt eget liv.

"Å være forfatter er merkelig, sier hun. Å skrive fram en person som beveger seg, med tanker og sinn og noen ganger på grunn av seg selv blir stående i fare for å miste livet. Samtidig som man skal holde fast på sin annerledes het."

Noen tanker jeg sitter igjen med etter å ha lest denne grønne, skjønn liten fortelling hun skrev tre år før hun døde. 

Det militærgrønne Heftet: En flott biografisk oppsummering av hennes liv, med bilder på 23 sider.

 «Å skrive er den helligste gjerning som finnes, en måte å skape orden og kaos på, en kjærlighetsakt»; sier Marguerite Duras.

Sør Vietnam – ble hennes skjebne, menneskelig så vel som litterært. Marguerite Donnadieu ble født i Saigon, 4 april 1914. I den franske kolonien bodde hun med mor, far og sine to søsken, hun var den yngst av barna. Foreldrene var relativt velstående, det var idealismen som hadde brakt den franske familien til Vietnam (eller fransk Indokina som det het den gangen).  

Faren var matematikklektor og skrev lærebøker og kom seg høyt opp i skoleverket. Moren var lærer i grunnskolen. De jobber seinere i 1918, Kambodsja, der foreldrene blir syk, faren ble sendes tilbake til Frankrike, døde. Moren går inn i depresjon og galskap.  Moren mister all status og de måtte lever et fattig liv i Vietnam.

Marguerite, sa at hun aldri hadde hatt noen far. Noe som er synlig i hennes negative farsbilde eller helt vekk, står det. Hun var vitner til overklassen som levde i sus og dus, mens Vietnameserne døde av sult. Moren forgudet hennes ene bror og selv ble Marguerite familien sorte får som oppførte seg lite dannet og utsatte familien for folkesnakk. I 1931 flytter mor og barna tilbake til Frankrike, betalt av Marguerite, sin kinesiske elsker. Marguerite drar aldri tilbake til Vietnam, mens moren og en bror flytter tilbake dit.  Hun følte seg sviktet av moren.

Marguerite, studerte jus og statsvitenskap i Paris. 1939 gifter hun seg med Robert Antelme, hun mister sitt første barn og Robert blir satt i konsentrasjonsleir under krigen, overlevde. Hun skiller seg fra han og gifter seg med forfatteren Dionys Mascolo, de får sønnen Jean. Det varer til 1957, det året moren dør. Hun frasier seg all arv for å bli kvitt familien for alltid. Duras navnet tok hun som psevdonym og seinere som forfatternavn, farens hjemby het Duras.

Hun levde i et forhold med en ni år yngre forfatter, Gerard Jalot. Gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Til han dediserte hun romanen «Moderato Cantibile» fra 1958. Den har jeg og skal lese.

  

Hun har skrevet utrolig mye, imponerende mye av bøker, filmmanus, skuespill og filmarbeid. Hun levde et svært hardt liv, med alt for mye alkohol og sigaretter som ødela helsen hennes. Hun levde tross dette, med mye sykdom til 3, mars 1996.

JEG MÅ lese hennes selvbiografiske (hybrid mellom roman og selvbiografisk) bok «Elskeren» skjønner jeg. 

«Moderato Cantibile» fra 1958 har jeg og

«Emily L» fra 1987 har jeg lånt på biblioteket.

Vil du se bildene jeg tok i Sør og Nord Vietnam på Marit og min andre tur til Vietnam våren 2019 

Vår første tur til Vietnam 2014 var Hanoi, Hoi An og Da Nang 

Desember oppsummering

Det kom snø, ikke til jul men andre juledag, fra Furnes

Den 21. desember var det sol-snu med en fin måne og Sartun (den blå) som viste seg kl. 22 slik

Bok nr 10 i serien om brobyggerne, den siste boka i serien. 4

 Natalie Z Av Chantal Garand . En adoptivhistorie, der en gutt ble født under krigen og vil finne sin mor. Hun har opplevd så mye vond, så hun vil ikke snakke om den tiden og hva som skjedde. 4+

  Kathe, alltid vært i Norge av Espen Søbye.5 

Historien om en helt vanlig jente fra Oslo, som ble deportert med Donau, november 1942.

 Kim Leine "De søvnløse" 4. En dystopi om år 2025 på Grønland, skrevet  i 2016 om et lite samfunn og hva som skjer der av underlige ting.  

"Hør her`a" en utrolig morsom og aktuell ungdomsbok, 5 

 Annie Ernaux - Årene.  5. En flott biografisk bok med et historiske hendelser som bakteppe i Frankrike fra 1941- 2006, Dette har blitt en klassiker og hun regnes som en stor forfatter i Frankrike. Veldig bra!5

Agota Kristof "Den tredje løgnen"  en surrealistisk og merkelig slutt på en historie. 3  

Lars Saabye "Min Kinesiske Farmor" en vakker, morsom, god og hyggelig bok om Lars sin danske familie på farssiden. 6

Edvard Hoem "Felemakeren" En fantastisk gripende fortelling,  om natur, kultur, folk og historie. 6

Elena Ferante "Dei vaksenes løgnaktige liv" 5

Tre menn til Wilma, En fin, god sår og velskrevet historie, 

Beate Grimsrud "Jeg forstår at vi våkner" 

Veldig bra

12 bøker er faktisk ganske bra, når jeg tenker på hva som har skjedd de ti siste dagene, med besøk av barn, barnebarn, ja huset fult til tider. Pluss flere besøk hos annen nær familie. 

I romjula fikk jeg sett denne filmen. 

Jeg likte den, har lest boka og synes den forholdt seg fint til hva Marte Michelet skrev. Den tar for seg familien Braude, som vi følger og hva de opplever. Jacob Oftebro har hovedrollen som en av sønnene, bokseren Charles Braude,. Den taklet han veldig bra. 

Ellers flott filming, fine tidsriktige klær, interiør og eksteriør bilder. Bra spilt, spennende, opplysende og følelsesladet. 5

Jeg har i desember lest to bøker fra krigens dager og var forberedt. Sønnen min på tretti pluss synes den var veldig bra og ser den gjerne en gang til med venner, det var hans første kommentar. Den andre var: skremmende at vi mennesker kan være sånn mot hverandre! Utrolig hvor lite de unge vet om krigen.

Bilder fra Furnes, rett før jul. Da var det flott julestemning ute.

Vi har hatt noen fine frostdager

Det har vært en grå desember, men lyset i desember er alltid flott

Julen har gått som en vind, med masse familie hygge og lite lesing.

Nå er snart dette rare året over, jeg håper på at covid`en forsvinner!

GODT NYTT ÅR!

Til alle mine bloggvenner og besøkende!

Hilsen Ingun

Brown Dee "Begrav mitt hjerte ved Wonded Knee"

En grotesk sann historie over hvordan de hvite inntar og overtar indianernes land i Amerika

Etter å ha lest Morten Strøksnes "Tequila-dagbøkene" sin bok i fjor sommer, ble jeg  veldig interessert i hva som skjedde med indianerne i Amerika. Da måtte jeg finne ut av hvordan Helge Ingstad hadde opplevd å være i Sierra Madre. Jeg fant historien hans om Apasjene-indianerne og mange andre bøker.

I denne boka er det er flott forord av Helge Ingstad. Ingstad har skrevet flere bøker om urbefolknings grupper som han også levde sammen,både i nord og sør.

Jeg ville vite mer om hvordan det egentlig gikk med indianerne i USA. Jeg har lest denne boka før i min ungdom på 70 tallet, men tror jeg skjønner de store linjer bedre nå.

Jeg skjønner alle protestene som indianerne og folket i USA angående oljeledningen som skal legges i Amerika i dag, jeg skjønner at de protesterte mot dette. De blir overkjørt hele tiden og mister mer og mer av sin opprinnelse og identitet.

Fra boka:

Christopher Colombos gikk i land i 1492 i det vennlige landet Amerika, som var indianernes land.  Han og hans folk ble tatt vennlig i mot av det blide folket og lot seg kristne og hesjer med. De mistet stadig mer land på 1600-1700 tallet, da de hvite rykket lenger og lenger inn i landet. Til de på 1800 tallet havnet i reservat som nærmest fanger i eget land og der er de enda. Bør ikke Amerika snart ta ansvar for det folket, sier forfatteren.

Del 1: Boka handler mest om tidsperioden 1860- 1890. Dette er indianernes historie, hvem de var og hva som skjedde med dem. Det ble bestemt at indianerne skulle ha egne eget land. mange stammer ble utryddet, jorden ødelagt, skogene hugget og Chirac-er indianerne ble flyttet til vestsiden av Mississippi. men så fant man gull i Colorado i 1848 og da ville gull- lykkejegerne grave og indianerne måtte vide, for de hvite hersket over indianerne. I 1860 regnet man med at det var ca. 300 000 indianere i USA, men så kom borgerkrigen.

Mange hvite nybyggere mislikte indianerne som ikke kunne slå seg til ro og leve som dem. De ville drive de ut av Minnesota. Fire unge indianer menn startet et volds blodbad da de drepte noen nybyggere PGA av sult og ungdommelig stolthet. Det ble en krig mellom Sauteene som ender med at nesten 1000 menn, kvinner og barn overføres til fangenskap i et Fort og 303 menn skulle henges, men det ble ca. bare en tredjedel som måtte gå i døden.

Caloradotraktaten ble etter 10 år ugyldig, hvordan kunne dette skje?

Nybyggerne og gull jakten ville ha alt det landet de kom over. Soldater og nybyggere klaget alltid over at de ble angrepet, men nesten alltid var det motsatt. Det bygget seg opp mot et voldsomt opprør og fiendskap i 1864. General Evens drepte alle indianere som ikke var i reservater, så indianerne ble fordrevet fra Colorado og ca. 2000 ble integrert i reservat. Indianerne vil ha fred og ikke drepe.

Det var utrolig mang kriger mellom blå-jakkene og indianerne. Indianerne fikk ord på seg for at de var så barbariske som kuttet av de edle deler og mishandlet sine offer, men det var jo slik blå-jakkene hadde gjort i 20 år. De hadde bare lært av soldatene at slik skulle det gjøres, derfor gjorde de det på samme måten.

Det var i 1865 fullt virvar i hvor man kan dra og få være i fred, for å leve det livet de ville leve. CA 3000 Sioux indianere drar nordover i landflyktighet til Canada.

AOpen dro vestover. Utene måtte flyttes til Jutta som lå 560 km unna. Det var land Mormonene hadde fått, men de var ikke fornøyd med det, så da kunne indianerne få det.

Jernhesten kom og delte opp landet, hva fraktet de i den(toget) undret indianerne på og de moret seg over å flytte skinner slik at toget sporet av. Dette ble den mye uvennskap av.

Det var så mange ulike stammer over hele Amerika og de måtte vike for jernhesten som skulle frem og for ikke å snakke om alle nybyggerne som søkte etter jord. Mange indianere som Sitting Bull sin gruppe dro til Canada og frihet.

På noen av reservatene, eks Fort Sild var det sult og mangel på mat, den maten de fikk var så dårlig at de hvite ikke ville ha den selv. Indianerne var sinte og Sløve kniv sier:- vi vil slå oss ned, og sende barna på skole, men når vi ikke får mat og må spise hundene våre for å overleve blir alt vanskelig.

  

I 1889 ble hele Oklahoma bare lovlig for nybyggere ikke indianere. Sioux-høvdingen Sitting Bull satt fremdeles landflyktig i Canada, han var i frihet i der. De ble et rådsmøte mellom myndighetene og seks stammer, dette møtet varte i mange dager. Fordi indianerne ikke ville selge jorda si, det kjæreste de har. Det ender med at de må gi fra seg jorda i okt 1890.

Indianerne, ca. 3000 gikk ut i en vill åndedans, hvor de danset hele tiden. I nov 1890 fikk Sitting Bull ansvaret for å ro dem. I desember blir han skutt da han skal være med til agentsenteret. Den 28. desember heiser ca. 300 indianere det hvite flagg, Wounded Knee. Soldatene kom og skulle fraktet dem til et reservat, men det endte blodig, de ble meiet ned av soldatenes kuler. Det var bare 50 som overlevde dette og de fikk sove på halm i kirken deres 4. juledag under banneret" Fred på jorden i mennesket, Guds velbehag". Et folks drøm var over, nedtegnet av Svarte Elg

Dette er en forferdelig historie og så mye lidelse de stakkars indianerne måtte igjennom, over hele Amerika ble de jaget hit og dit av soldater, for traktatene de stadig skrev under ble det bare blåst av. De hadde ingen verdi, så lenge nybyggerne og gullgraverne ønsket seg jord- land.

De indianerstammene som kom fra sør eller Mexico, med den kjente Apasje- høvding Mangos Colorados som Helge Ingstad forteller om i boka Apasje og  Den Norske oppdagere Carl Lumholtz Apasjeindianerne, de  hadde det like så vanskelig som de i nord.

Boka dokumenterer hvert årstall, med kronologiske viktige opptegnelser og hva som i hovedtrekk skjer i landet med politikk, oppfinnelser og viktige ting i den store verden. Det er alt fra arkitektur, verdensutstillinger osv. og alt dette kommer som en historiebok mellom alle historiene om hva som skjedde med indianerne. Det indianerne opplevde over alt i Amerika var rett og slett forferdelig. På slutten av 1800tallet ble de rett og slett slaktet ned som kveg.

Denne boka gir et dypere perspektiv på hendelsen som foregikk fra 1860-90 med indianerne. Det er rystende å tenke på, for det er ikke så lenge siden.

Som Washington Post skrev: "En sjokkerende bok som ikke forteller om hvordan Vesten ble vunnet, men hvordan Vesten ble tapt"

EN STERK OG FRYKTELIG HISTORIE!

En viktig historie som aldri må glemmes!

Forfatter:

Dorris Alexander "Dee" Brown (1808-2002). Var historiker og skjønnlitterær forfatter. På norsk er det veldig forkortet og mye er utelatt, men for en historie.

Lydboka utkom i 2007, Lest av Nils Ole Oftebro, veldig bra!

Spilletid 12timer og 56min

Lånt på biblioteket

Filmen: "Bury my heart at Wounded Knee"  fra 2008. Den måtte jeg naturligvis se..

Denne filmen er inspirer over boka som jeg omtaler over. Den handler fra 1876 etter at Sioux indianernes berømte seier over general Custer ved Little Big Horn, Dakota
Charles Eastman, en halvblods indianer tok sin legeutdanning i Darthmount og er en viktig del av filmen som ikke er omtalt i boka.
Den stolte Høvdingen Sitting Bull vender tilbake og nektet å rette seg etter den amerikanske regjeringens politikk som fratar folket både identitet, verdighet og deres hellige land. Dakotas Black Hills.
Senator Henry Dawes, en av de ansvarlige for regjeringens indianerpolitikk. Eastman og lærerinnen Elaine Goodale jobber for å gjøre livet bedre for sioux-indianerne i reservatet, mens senator Dawes driver lobbyvirksomhet ovenfor president Grant for mer human behandling av indianerne

Tolstoj "Anna Karenina"

Klassikeren fra Radioteatere

Anna giftet seg med den 20år eldre mann, etter 9 år synes hun at han er skrekkelig kjedelig. Hun treffer Grev Vronskij og det blir søt musikk og kjærlighet mellom dem. En skikkelig kjærlighetsroman som er en bauta i litteraturhistorien. For det er ikke bare enkelt og dra fra mann og sønnen Sergej (Serjosja) på 9år. 

Hun drar sammen med  Vronsij til Italia, men etter noen mnd vil hun tilbake til russland. Hun lurer seg til til å besøke sønnen, det blir voldsomt for han. 

Tenk å ikke få se han, snakke med han og være nær sitt eget barn, en grusom opplevelse og mer drama blir det, særlig slutten er det voldsom. .......

Jeg sier ikke mer, historien kan du også få med deg via ulike medier som f.eks:  Dette hørespillet fra norsk Radioteater. Jeg synes det kunne være ok å høre hvordan de tolket Anna Karenina i radioteateret, men det ble ganske så kjedelig, å høre teater på CD er ikke det helt store synes jeg, man mister for mye visuelle opplevelser og skrammel fra scena og mange personer i rommet. Det blir litt for urolig for meg, med for mange føringer!

Å høre en lydbok på øret er noe helt annet, da danner man seg egne bilder.

                         

Jeg så denne da den kom på kino vinter/våren 2013, men jeg klarte ikke å glemme denne vakre filmen. Et helt spesielt scenografi laget inne i et gammelt teater. Fantastisk scene som endres så estetisk vakkert innenfor scenerommet. Alle de fantastiske scenene med flotte kostymer,  klærne/kjoler i vannvittige materialer og fargene, nydelig utført og for ikke å snakke om all den fantastiske musikken og danserne. 

Jeg måtte bare låne den og så den to ganger på rad for å få med alt.

Den er bare fantastisk!

Den gamle filmen om Anna Karenina har jeg også sett flere ganger, men den blir kjedelig i forhold til denne.

Bøkene har jeg lest flere ganger og de har mye vakkert mellom linjene som ikke kommer frem hverken via lyd fra teater CDen eller vises i filmen. Men så er det jo to bøker også.

Førpremiere på Nye Hamar Kino

Kinosjef Espen Jørgensen viste stolt frem for første gang de to nye kinosaler i Kulturhuset på Hamar i dag. Kinosal 2 og 3. NB: vi er i ferd med å få et fantastisk Kulturhus på Hamar

 Det var en liten førjulsgave til alle oss perledykkere, da sier man naturligvis ja Takk!.

For noen fantastiske saler og ikke minst stolene. 

Man kan også betale litt mer og få skinnseter, med bord helt bakerst. De prøvde vi, kjempebra! 

Den minste salen nr 3 med 83 personer og sal nr 2 tar 140 personer. 

 Det var premiere på den ny kortfilmen til Byens egen filmregissør " En fremmed" av  

Henrik Dahlsbakken 24 år, som allerede har høstet mange priser.

Filmen er produsert i formatet 65 mm, noe bare en film i Norge har vært produsert som før

"Året gjennom Børfjord" fra 1991.

Henrik sin film varte bare i 5minutter, men var en tankevekker. 

Nydelig fotografert, men barna overspilte litt mye synes jeg.

Det var en førpremiere og filmen vi egentlig skulle se fikk de ikke vist. Ikke helt i orden, så det ble "Flåklypa i sted. Greit nok det, morsom film, men... 

Denne ville ikke Aukrust ha likt, for dårlig språk, uttale og tekst. Dette synes iallfall min mann som har mor fra Alvdal og kan uttrykkene og dialektene.

Dette bilde er fra kinosal 2 

Film: IL Capitano,

Du må ta ansvar og stole på deg selv og dine valg, det er ditt liv!
En utrolig sterk film!

Det er ikke ofte jeg skriver om filmer jeg har sett på Dvd, men denne må jeg skrive om.Dette er en film med manus av Per Olov Enquist i samarbeid med Jan Troell. Det smaker dynamitt- og det var denne filmen!
Filmen bygger på en virkelig hendelse fra Vasterbotten nord i Sverige fra sommeren 1988.

Jari er en ung mann som har utrolig mye energi og ikke reagerer  helt som alle andre, pent fortalt.. Minna er kjæresten som blir med på alt han gjør og sier. Han styrer hennes liv og kjefter på henne når hun blir gravid og blir desperat. Han stjeler alt mulig og de stjeler biler og lever det ville liv.  Han sitter inne og hun tror hun er kvitt han, men nei.
En dag er han på døra igjen og de ute på villmannskjøringen og på veg til det såkalte drømmelivet, hva det nå skulle være i deres situasjon? De spiller kort om de skal kjøre til høyre eller venstre.
Men en vakker sommernatt stjeler han en sykkel og blir sett. Da kommer noen etter dem og de flykter, han dreper faren, moren og sønnen på 13 år. Hun gjemmer seg i bilen. De blir tatt, men Jari setter all skyll på Minna, alt er hennes feil. Rekonstruksjonen er helt sjokkerende å se.

En forferdelig historie, med scenebilder som kan ta pusten fra deg når du ser filmen. Så vakkert landskap, filming og skuespillerprestasjoner.
Dette er en film som alle unge bør se!

En historie fra vår tid, som skjer hver dag og det fins mange mennesker som Jari der ute.
 Men hvorfor blir man slik? Hvorfor slår jenter seg sammen med slike personer?
Man må innse at alle mennesker har et personlig ansvar og ikke bare kan si
"Det er ikke min skyld" eller "jeg vet ikke hvorfor..."
En film man absolutt bør vise til ungdom!
En av de sterkeste filmene jeg har sett på lenge!
Dette er en terningkast 6 film etter min mening.

Den vant SØLVBJØRNEN ved Berlin Filmfestival i 2008
Spilletid 104 min

Kristiansen Tomm "På Parfymefloden og andre reiser"

Forberedelse til min tur 

Tomm Kristiansen er en fantastisk forteller. Boka starter i Vietnam og dit har jeg nå kjøpt fly billetter, med avreise i vinterferien.
Så nå er det viktig for meg å informere meg om hva som er fint å se der.
Han forteller både historie fra nå tid - krigen  og fletter inn personlige opplevelser og møte med folk i Vietnam. Det blir det skikkelig gode historier av. Byen Hue ble skikkelig satt på kartet så dit må vi nok reise etter å ha vært i Hanoi, hvor jeg og Marit starter vår tur.

Boka forteller historier fra mange land. Vakker historie og triste historier. Den fra Zanzibar er fantastisk bra, det er et av mine vakreste og mest drømmende sted på denne jord, hvor jeg har vært. Der kjente jeg meg godt igjen i hans fortelling og var langt inne i drømmeverden.

Den transibirske jernbanen forteller han også morsom om, det hadde vært litt av en opplevelse å ta.
Men det får bli en annen gang.

En fantastisk hyggelig bok og drømmemnde bok, en usedvanlig reisebok,. Hvor han selv leser og boka tar 7t. 51min. Boka har dessverre begynt å bli gammel og mye er sikkert endret, den kom ut i 1995.


Så jeg er på utkikk etter filmer og bøker om Vietnam
Er det noen som har gode Vietnam tips, så kom med de!

 

Filmen: " Duften av grønn papaya om morgenen" av Anh Hung Tran

 Vakker film om livet og kjærligheten fra Vietnam ,1950-60 tallet.

Handlingen er fra Saigon. Miu er 10 år og kommer til en familie som hushjelp. Familien har store mange problemer men, Miu er rask og lærer mye av og om livet i huset. Hun er som en god ånd og formidler bare godhet, styrke og kjærlighet til livet. Som 20 åring må hun flytte fra familien og får tjeneste hos en ung pianist, som er en venn av familie. Han blir imponert og sakte forelsket i Miu og de finner den store kjærligheten og blir lykkelige sammen.

En vakker stille og nydelig film med visuell skjønnhet, som skjønn poesi.

Filmen ble Oskar nominert 1993. Tid 1.39

Denne filmen var bare henrykkende vakker

+En annen vakker film om Vietnam er jo Hans Petter Moland sin film "The Beautiful Country"

Film: Midnight in Paris"

Og siden man holder på med å lese Hemingway:

Jeg måtte jo se filmen "Midnight in Paris". En spektakulær, fantasifull, morsom, interessant og flott film

Der møter vi en ung amerikansk  forfatter som drar til Paris med sin kjæreste osv....se selv!

I filmen skjer det utrolig mye, den går tilbake til 1920 tallet på nettene og da møter vi Hemingway og andre fra samtiden. Han refererer til bøkene sine, det er virkelig knall......

Massevis av kunstnere og forfattere dukker opp og det er rene repetisjonen av kunsthistorien fra Paris sitt ville  liv fra 1920 tallet. Det skjer mye uventet og flotte kostymer, senebilder, lyd, lys og møter.
Vi  møter i filmen "den fortapte genrasjon" med navn som Gertrud Stein, James Joyce, Salvador Dali osv.

Men et fint utsagn fra en av kunstnerne i filmen: "man skulle levd i renessansen, samtiden er så kjedelig!"

Ja, vi søker alltid noe annet!!!!!!

Filmen var fin og spenstig i filmingen, med knallfarger og flott filming i 1920 talls scenene. Men i dagens scener der var det mye regnvær og filmet i Lomo stil (bleke, blasse farger). Spennende kontraster.
Woody Allen var Regissør og skribent av manus, så han hadde styringen.

Det jeg ikke likte i filmen , den var litt for amerikansk noen ganger!
I fart, poenger, fakter og uttrykk.

En film man bør unne seg, med mange vakre bilder fra Paris!

Her ved Seinen var det mange scener

 Romantiske bilder fra kjente omgivelser og bygninger

Nothredam " In midnight" naturligvis

Sacre-Cæur og Montmartre var med

 Versailles, var de også i og mye mer....

Hemingway Ernest "Sneen på Kilmanjaro"

Dette er filmen basert på Hemingways roman, med samme tittel.

Denne gamle videofilmen gikk jeg ned i kjeller og fant igjen. Mange år siden den har snurret.
Tenkte jeg kunne låne en DVD på biblioteket, men det var den samme filmen (men kjedeligere cover).
Så da fikk videospillern prøvd seg og det funka bra!

Dette er lydboka som jeg først hørte på, for så og se filmen.
Novellen utkom i 1936.

Filmen og boka tar for seg:
Harry forteller om sitt liv, der han ligger skadet på safari, i Afrika.
Hans liv, jakten på kjærligheten, på den virkelige jakten og det å få skrevet den mest fantastiske boka! Alt dette har ført han gjennom rikdom, berømmelse og mange affærer med vakre kvinner. Borgerkrigen og dramatiske opplevelser skildres.

 Han ligger der på sykesengen og reflekterer over livet, hva det har vært. Hans lykkelige tid i Paris, som han alltid drømte å skrive mer om, men var så vanskelig å få ned. Hans rike damebekjentskaper, vakre kvinner og kretser han kom inn i og levde med, det ville  frodige livet.

Det eneste han vil er å dø, amputer beinet eller skyt meg - jeg dør sakte, sier han.

Flyet kommer tilslutt å tar han ut fra jungelen.

Vi følger livet til Harry eller Ernest (han sev) som jeg skjønner. Han skriver tett på sitt eget selvopplevde liv.

Han går igjennom kjærlighetsforhold og episoder som man kjenner fra bøkene. Filmen nevne og referere til mange av bøkene, noe jeg er igang med å kikke på.

Se filmen, den er verdt det, selv om den er gammeldags i lys, lys og teknisk sett.Den fenger enda. Men, tenk dette var en film mine foreldre så på da de var unge og forelsket på 50 tallet. Litt morsomt å tenke på!

Helt til slutt noen bilder fra jeg var på Safari i Serengeti, Tanzania.

Løven lå bare å koste seg! Vi var kjørte forbi den flere ganger

Ravnene som Harry (i boka/filmen) mislikte, her satt de å spiste på en ape.

Hyene, de er så  motbydelige som noe kan være!
Denne kjørte vi vedsiden av!

Sjiraffer er bare fantastiske dyr, ingen er like i mønsteret.
Her var det to som var svært ulike.

NB: Safari i virkeligheten er noe langt mer enn å se disse dyrene på Tv.
Det kan ikke samenlignes!
Lydene, luktene og stemningen er fantastisk.