Viser innlegg med etiketten fremmedkriger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fremmedkriger. Vis alle innlegg

onsdag 25. januar 2023

"Den andre" av Kristin Solberg

 

Dette var en gjennom arbeidet, lærerik og opplysende dokumentar bok om IS.

Vi blir kjent med Aisha Shezadi Kausar, og hører om hennes oppvekst i Bærum. Der i det hvite miljøet følte hun aldri at hun passet inn, hun som er pakkis brun. Hun er tidligere utviklet enn de norske jentene og føler seg klumsete og utenfor i fritidtiden, -gymtimene og ble aldri med i venninneflokken på skolen. Hjemme har hun en voldelig far, som banker opp, både unger og kone. Han blir beskrevet som en som vil være noe annet enn det han egentlig er, en taxi sjåfør. 

På ungdomsskolen begynner hun med selvskading, først i 9 kl. snakker hun med helsesøster om hvordan hun har det hjemme, all volden. Aisha føler at helsesøster en som ser henne og vil lytte til henne, og hun kobler inn barnevernet. Det blir en runddans i fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, og Aisha klarer ikke å tilpasse seg noen steder og vil hjem, der foreldrene er forbanna over hva hun har stelt i stand. 

På vg. skole blir det bedre, hun føler seg sett, og hun er skoleflink. Det skjer store endring når hun går i 2 og 3 kl., da blir med i Islamsk Nett (som var en anti vold gruppe) og kler seg i helsvart, skjuler til og med ansiktet. Hun blir en kjent jente i det islamske miljøet og får en venninne Sara. Fullfører videregående, men får ikke noen jobb. 

Sara gifter seg med Bastian på Stovner. Aisha gifter seg kort tid etter med Afran Bhatti, leder i miljøet. Ekteskapet ryker rett etterpå for Aisha, hun er gravid. Aisha bestemmer seg for å reise til Syria og slutte seg til IS i 20214, da har hun sønnen på et år, og sier ikke ifra til noen, at hun drar. Hun skal bli kone nr. 2. til Bastian, han har lovet henne egen leilighet osv. når hun kommer. Bastian var ikke den mannen hun trodde og sønnen dør.... Hun og Sara går dårlig sammen. Aisha skiller seg, gifter seg med en annen og blir hans første kone, men med en gang hun er gravid kommer kone nr. to.

Tre år etter at hun dro fra Norge er Aisha i en kurdisk fangeleir og hun støtter ikke IS mer, sier hun. Hun satt først i Hol- leieren. Der så hun Sara et par ganger, men de tok ikke kontakt med hverandre. Aisha ble flyttet til Roj- leieren, Sara er kvinnen vi har hørt og sett om på tv, hun som kom hjem og det var rettsak om. Aisha ville hjem, men ombestemte seg og har blitt der. Hun vil ikke skilles fra sønnen sin i når hun kommer til Norge. Tanken på å miste han er for stor for henne, når hun må i fengsel og sønnen må i fosterhjem.   

Kristin Solberg er en kjent NRK reporter fra Midtøsten, hun er en modig kvinne som var stadig ved frontlinjen i kampene mot IS, i Syria. Hun må ha vært skikkelig redd for sitt eget liv, skulle man tro. Hun reiser tilbake i jakten for å finne svar på hvordan det gikk med Kalifatet og i tre år besøkte hun og /eller hadde kontakt med Aisha og andre folk rundt henne for å skrive denne boka. Forfatteren forteller også om fryktelige scener hun selv opplevde under krigen i Syria. Hun skildrer utrolig mye vold som alle var vitner til, for ikke å snakke om Judisiene hva de måtte gjennomgå, de var jo vantro ifølge IS, og ble solgt på slavemarkedet. Uff.. 

Hvordan kunne noen finne på å dra nedover til Syria, og hvordan kunne norske jenter finne på å dra dit for å bli koner til krigere? Noen hevder at oppveksten med vold, mobbing og undertrykkelse i familien kan ligge bak. Det er ikke god nok grunn, synes jeg. Hvorfor ble folk radikalisert lurer jeg på. Boka er virkelig til å få frysninger av, men samtidig er det fint og høre hvordan og hvorfor folk dro til Syria og IS. Boka er godt skrevet, gode referanser og hun har dokumentasjoner over absolutt alt hva som virkelig skjedde og er skrevet i boka. 

Kan absolutt anbefales!

Utgitt Aschehaug 445 sider, 2022. Biblioteket og Book Bites


Jeg har lest flere bøker ang. dette temaet blant annet: 

Åsne Seierstad,"To søstre" 

Vitanza Demian "Dette livet eller det neste" 

Benzina Rachid "Hvorfor så jeg ikke det komme" 

Hellestveit Cecilie "Syria, en stor krig i en liten verden"

lørdag 30. juni 2018

Shamsie Kamila "Ildhjerter"




En dagsaktuell bok om fremmedkrigere, statsborgerskap, makt, terror og kjærligheten og valg man tar!

Vi blir kjent med Isma som skal dra USA, hun har fått et stipend for å studere. Isma sin mor døde da tvillingene Aneeka og Parvaiz var små og hun har tatt hånd om dem.  Isma er født i London av Pakistansk opphav og ved utreisen til USA må hun gjennom voldsomme kontroller og intervjuer, noe som medfører at hun mister flyet, men hun får booket om billetten og kommer seg til USA.

Aneeka og Isma har kontakt over sosiale medier, men en dag er broren Parvaiz der, taus. Etter en stund vil ikke Aneeka ha noe med Isma og gjøre mer, hva skjeer?
Hva driver Aneeka med, hun er en impulsiv og egenrådig 19 åring som finner på mye. 
I USA har Isma blir kjent med Eamonn, som viser seg er sønnen til den britiske innenriksministeren.
Vi får høre at Isma sin far ble drept, han hadde jobbet som fremmedkriger.

Isma blir litt forelsket i Eamonn, men det blir ikke noe ut av det, han sier farvel og reiser tilbake til London. Han har fått med seg noen søtsaker som han skal sende til Isma sin tante fra England, men han drar og overlever det i stedet.
Der treffer han Aneeka og det utvikler seg etter hvert til et forhold. Det tar ikke lang tid før man skjønner at her kommer det til å skje uventede ting.....utrolig spennende.

Morsomt å høre Aneeka sin fortelling om hvor knyttet hun er med broren Parvaiz, de er tvillinger og har støttet og er hverandres sjele- frender på alle vis. Er det slik å være tvilling? Morsomme tanker. 

Hvor lett er det å trå feil? Hvordan kan man tro at ei jente som er Pakistaner kan være farlig for en, han selv Eamonn er halv pakistaner. Det politiske spillet og makten man sitter på, hva kan de utrette og hvilken makt styrer de? Kunne Eamonn ha hjulpet Parvaiz hjem om faren ville...Han fortalte faren sin om kjærligheten til Aneeka.
Tilslutt hadde Eamonn to valg, det var farens forventninger til han eller skulle han satse på kjærligheten? 

Familien og lojaliteten mot dem og fedrelandet er det så viktig? De bor jo i England. 
De har dobbelt statsborgerskap?
Pakistanske innvandrer har blitt for "normaliserte" eller for engelske sies det i boka. Kan man bare si takk og farvel til kulturen man kommer fra. Nei, utvandrerne til Amerika klumpet seg sammen og mange kan norsk uten å ha vært her. De dyrker det norske, er det noen forskjell?

Parvaiz skjønte nok ikke hva han reiste til og hva de bedrev i Syria. Voldsomme scener blir beskrevet, som vi har sett snutter av på tv. Det har blitt skrevet mange bøker om temaet de siste årene, men denne var litt annerledes. 

Spennende og med mange aktuelle temaer! 

Utgitt på Lydbokforlaget 2018
Oversatt av Anne Cathrine Wollebæk
Spilletid 6.54 min
Lest av Fanny Vaager, flott!
Lyttereksemplar

Jeg har lest en bok tidligere av Shamsie Kamila  det var Brente skygger, veldig bra! Dette er en forfatter som skriver om mye spennende, politisk og samfunnsengasjert tematikk!


fredag 8. desember 2017

Benzine Rachid "Nour, hvorfor så jeg det ikke komme"





En velskrevet og provoserende bok om en far og datter, hvor hun tar et uventet valg.

Dette er en liten bok, som er skrevet i brevs form, mellom en far og datter, oppdiktet.
I forordet sier han: " I flere mnd. nå har spørsmålet holdt med som gissel: Hvorfor tar unge menn og kvinner, født i mitt land, i min kultur, hvis tilhørighet ser ut til å være den samme som min egen, avgjørelsen om å reise til et land i krig, og noen også om å drepe i navnet til en gud som er min"

Faren jobber som universitets professor i Marokko. Han har bare dattera Nour, etter at kona hans døde for mange år siden. Hvor har Nour blitt av?
Så en dag får han et brev hvor hun har reist til Irak for å treffe sin mann, hun har truffet han på Internet. Han er regional leder av den Islamske Staten. Han skal forsvare islam og de fattige.

Faren blir satt i fengsel i ti dager for de tror han er medansvarlig for hennes flukt. Han har vært i harde forhør og blitt torturert med elektrosjokk, men savnet etter datteren er større enn smertene.

Akram heter mannen min, skriver Nour og hun syns det er synd på faren som opplever å bli skadet og beskylt for hennes valg. Hun gråter for han (2014). Jeg vil være nær deg, men kan det ikke.

Hun er tydelig helt indoktrinert og svarer faren sin at hun har det fantastisk. Alt fungerer her og kommer med mange beskyldninger over hva hans verden har vært med å skape, ikke bare han men yankeene som bomber også.
Kom hit, sier hun: Sunniene er endelig frie. Selv de kristen har tilgitt oss.

Faren forsøker å fortelle henne om hva Islamske Staten driver med, tortur, halshugging, giftemål med småjenter, sexslaver osv. Han minner henne om at hun synes Nazismen gjorde deg kvalm...
Alt preller av som vann på gåsa, i hennes svar til faren, han er bare trangsynt.

Mange brev går frem og tilbake, men en dag går det opp noe for Nour...    Dette må du lese selv!

Veldig bra bok! 
Anbefales på det varmeste!

Jeg satt igjen og var like sint og frustrert over folks valg, slik jeg ble etter å ha lest
"To Søstre" ,
"Dette livet eller det neste"
,Syria, en stor krig i en liten verden, osv.
Dette er og kommer til å fortsette å bli et viktig tema, så vi må følge litt med.

Den er på bare 119 små sider, men inneholder mye bra!
Utgitt på Solum forlag 2017
Oversatt fra fransk i 2016
Forfatteren er fra Marokko og har visstnok skrevet fler bøker om tro, tvil og islam.
Lånt på biblioteket


Andre som har blogget om boka:  Min bok og malerblogg


Link til SMAKEBIT på søndag!

onsdag 19. april 2017

Vitanza Demian "Dette livet eller det neste"


  Norskpakistanske Tariq, forteller sin historie om livet sitt og hvorfor han ble fremmedkriger i Syria.

Tariq er født og oppvokst i Norge, det sies han kommer fra Halden? Dette er en roman som bygger på et ca. 100 timer langt fengsels-intervju av en fremmedkriger fra Norge og ikke alt er helt eksakt. Dette for ikke å utlevere noen og for å skåne andre.
Foreldrene til Tariq kommer fra Pakistan, faren er født her i Norge. Farens foreldre er skilt så bestemor bor sammen med Tariq og moren, mens bestefaren har reist tilbake til Pakistan.

Far til Tariq satt "inne" i 8 år så tiden sammen med far Dvs: barn og ungdomstiden med han, mistet han. Oppveksten til Tariq var ikke enkel, først far i fengsel og da han slapp ut hadde de ikke et naturlig forhold. 
Tariq var ca. 12 år da moren ville at han skal lære seg Pakistanske skikker og språk, derfor sendes han til en streng internatskole i Pakistan. Der var det svært militært og en veldig streng disiplin der, med harde straffer om man ikke følger reglene. Brutalt, tøff oppdragelse og disiplin råder der. Tariq får etter knappe to år formidlet at han ikke vil gå der mer og forteller om mishandlingene som både han og de andre guttene er utsatte for. Da kommer faren og henter han.

Å komme tilbake til norsk skole er sjokk, med ingen disiplin og ingen konsekvenser. Norske er vanskelig og matten er enda verre. Det fører til mye uro i han og gjør alt man ikke skal gjøre på skolen....
Han starter på Tip i videregående og utdanner seg som sveiser. Han kommer inn i et tøft miljø, som starter med litt røyking av marihuana og han utvikler seg til dop-selger og bruker. Han sløser med penger og er storkar. De er stort sett gutter med utenlands identitet han holder seg sammen med, særlig Carlos er hans beste venn og svirebror.

Tariq er muslim, men røyker, drikker og lever det glade liv. Prøver ut det som er av dop, men føler allikevel at det et tomt liv han lever, synes han. Onkelen tar han med til Oslo på konferansen som Islam Net har i Ekeberghallen og Tariq liker det han hører. Det blir fester og moske om hverandre en stund, før han bestemmer seg.
20 år gammel finner han Allah, jeg vil ha Islam, sier han. Han slutter med dop og lar skjegget gro til morens fortvilelse. Dette vendingen likte hun ikke, hun er alene med Tariq og lillebroren, mor og far har skilt seg.

Det blir sommer og vi er i 2012 da han finner ut av at dop er tabu. Han ba fem ganger om dagen og var på en sterk søking etter noe mer. Han kommer inn i Islam Net og Rabitamoskeen miljøet i Oslo. Ramadan ble et viktig vendepunkt i hans liv, for denne sommeren skjer det mye i Syria. Han og vennegjengen blir opptatt av å sjekke alt om kriger og elendighet på You Tube og hater Assad regimet. Vi må ned å redde Syrias folk, sier de til hverandre og går med bøsser for å samle inn penger.

Han forteller så enkelt og rett frem om hvordan han og kameraten Arbi fra Tsjetsjenia fikk det for seg at de måtte dra til Syria. Han forteller om hvordan de ordnet seg med penger, klær og utstyr for å dra nedover for å hjelpe lokalbefolkningen i Syria. De kjørte bil nedover til den Syriske grensa i september 2013. En lang og vågal tur frem til grensebyen Reyhanli. Der skiltes de to guttene lag for Arbi skulle med JAM gruppa, en russisk talende gruppe, etablert i 2012 av ikke-syrere.

Tariq viste ikke helt sikkert hvilken gruppe han skulle slå seg sammen med. Han kom etterhvert til bonden Abu Saad i Syria. Han som skulle hjelpe han, men det tok veldig lang tid synes Tariq, det skjedde lite og han følte seg litt bortkommen. Etterhvert fikk han arbeid som veisperringsvakt.

Han hevder at han aldri var med i noen spesiell gruppe, men var med Abu Saad. Han blir boende på gården til Abu Saad, lenge og de får et fint forhold seg i mellom.  En sykebil blir etterhvert arbeidsredskapet deres og i den frakter de, medisiner, smuglervarer og skadde personer.

Han opplever mye, bilbomber og ser en del forferdelige ting. Hvordan Sharialovene blir håndhevet, eks: to homoseksuelle som skal drepes og det er kort og brutalt. En Assad soldat som blir slept etter en bil...skudd, drap osv.... dette er litt mareritt aktig. Folk flykter fra byen og er livredde for å gjøre eller si noe galt.

Carlos, vennen fra Halden treffer han på nettet på nett-kaféen og Carlos er klar og vil dra nedover til Syria han også. Tariq gleder seg, det blir konge!
Tariq besøker Arbi, som da var i Sayfullahs gruppe i Haritan. De har også et sterkt vennskap seg imellom og Albi vill at han skal bli med dem. Men, Tariq vil ikke inn i den gruppa heller. Det er gnisninger mellom de ulike gruppene Sayfullah og Dawla og han vet ikke hva han skal støtte.
Jiadister som Tariq er ikke så populære mer, folk i Syria er skeptiske til hvem de er, disse fremmedkrigerne.
Det skjønner man, når Tariq ikke klarer å finne ut av hvem han skal slå seg sammen med. "Mistenksomheten var plutselig blitt konge i Syria, alle passer på alle", sier han.

Carlos kom i begynnelsen av januar 2014. Konfliktene mellom gruppene vokser og de jobber ved en veisperringen. Carlos ville inn i Dawla gruppa som blir IS etterhvert, så han dro avgårde med dem.

Tariq er ofte med i ambulansen til Abu Saad, krigen kommer nærmere også en dag blir Tariq skadet, og klarer etterhvert ved hjelp og komme seg til Tyrkia. Han vil hjem!

Del 3, der hører vi hvordan det gikk med kameratene hans der nede. Etter at Tariq kom hjem gikk det nesten et år kom han i varetekt og fikk dom.
Tariq fremstiller seg selv som veldig ordentlig kar, men ut fra konteksten og ting han ymter om inni mellom i boka, tror jeg at han vil fremstille seg selv som en litt annen person og figur enn den han egentlig var og hva han gjorde i Syria. Han hadde jo merkelige drømmer om kone, krig, om å bli martyr osv.
Tariq avslutter med å si at man må skille mellom religion og politikk, det er viktig.

En skikkelig god fortelling om hvordan man kan vikle seg inn og bli en fremmedkriger. Her er det mange feller man ser at de unge på søken kan falle i og ikke skjønner konsekvensene av, før det er for seint.
Boka har en fantastisk flott fortellerstemme, med et naturlig språk, slik man vet at ungdom i noen kretser prater. Litt halv pakkis språk!
Hvordan de med utenlandsk utseende holder sammen og støtter hverandre. Dette er et typisk trekk jeg kjenner igjen hos mine elever og adoptivbarn. Veldig troverdig hvordan han kom inn i dette, på søken etter seg selv.

Historien er kronologisk og lett og følge, veldig ryddig og bra. Til å begynne med virket den litt rotete, med svar og ikke spørsmål. Det var noe som gled fort over og man skjønte konteksten veldig raskt.

Fantastisk bra bok!
Anbefales veldig!
Les den!

En bok alle burde lese. Den sier så mye om hvordan rotløshet, fremmed fugl i eget land og søken etter noe annet og dypere kan ende slik.....

Dette er en helt annen fortelling en "To søstre" av Åsne Seierstad som du kan lese min omtale av ved å klikke på tittelen.
Jeg har også lest boka "Syria" som omhandler hvordan krigen startet, er og hva som skjedde og skjer der. Den boka er mer om krigen, strategier, religionen, aktørene bak, folket, hendelser, hvordan Is og de andre gruppene går frem osv. Anbefales å lese denne her boka før man gir seg i kast med Cecilie Hellestveit sin bok om Syria. Det er så innviklet og mer en mer konkret faktabok, men bra.

Litt om forfatteren: Demian Vitanza f 1983 er forfatter og dramatiker. Han debuterte i 2011 med den kritikerroste romanen "Urak". Siden har han gitt ut romanen "Sub rosa" 2014 og skuespillet Londinium i 2012. Det har blitt oversatt til dansk, fransk og kinesisk. Fra bokcoveret.

Utgitt på Aschehoug i 2017
sider 345
Leseeksemplar fra forlaget

Ande som har blogget om denne boka: Rose-Marie og Artemisias