Jon Fosse "Eit nytt navn" Septologien, 3 og siste bok.

Tredje lydboka, i serien  Septologien

Asle og Ales ble kjærester, med en gang etter at de traff hverandre på buss-kafeen. To timer etter kysser de, og Ales sier: "vi har møtes for resten av livet". Asle skal se på hybelen, Ales sier at det er best at han ser på hybelen alene.  Han fikk leie hybel hos Halldis Åsen, der kan han lage mat, dusje og vaske klær. Han blir invitert inn i stua, og stua er full av bilder. Hun ville bare ha studenter fra Hardanger, for hun likte liker så godt å høre nynorsk. Hun leier ut hybel ikke bare for pengenes skyld, men for hygge..... Hun åpner døra til et soverom, med fantastisk gamle rosemalte møbler. 

Alle bildene i stua har Halldis kjøpt av Beyer, han er svogeren hennes, sier hun. Halldis skal presentere Asle for Beyer, lover hun Asle. Beyer vil bli imponert over å få se bildene dine. 

 Asle sitter i stolen sin på Dyngja og ser utover sjøen, han tenker på den andre Asle som ligger på sykehuset. Han som har vært gift to ganger, og nå ligger på alene på sykehuset. Hadde ikke han funnet han hadde han død i snøen i fylla. Asle vil slutte å male eller, kanskje jeg vil male bilder bare jeg kommer til messe 1.juledag i Bjørgvin, tenker han. Tankene går tilbake til da han flyttet inn på hybelen, Alis likte ikke Halldis Åsen og sa at han ikke kan bo der, det stinket vin og sigaretter.  

 Alis kjenner også Beyer og sammen de besøker galleriet hans. Beyer husker Asle og forteller at han har de fem bildene han kjøpte av han for mange år siden, de har han hjemme, for han liker dem så godt. Alis og Asle går til den katolske kirka, der Alis er medlem. Asle som ikke er troende synes dette var et spesielt fint sted, med god atmosfære og ikke noe påtrengende. Var dette noe for han? 

Når han kom tilbake til hybelen, da inviterte Halldis Asle på vin og kake, hun vil at han skal male et portrett av henne. Hun vil at han skal begynne allerede i morgen. Han gjør korses tegn og blir fylt av noe underlig. Asle konverterer til den katolske tro og Alis og Asle flyttet sammen. Beyer fikk se bildene til Asle, og ble imponert. Det blir nok til to utstillinger, men du må ikke drikke så mye, det må du slutte med, sier Beyer til Asle. 

 Asle har bestemt seg for å slutte å male, drar inn til Bjørgvin og leverer de ni siste bildene sine til Beyer. Det er lille julaften og han går til messe, han føler at Alis er med han. Han ber for de to vennene sine. I morgen skal jeg dra med Åsleik til søsteren hans. Han kommer seg hjem og de drar med Åsleik sin båt til Guro for å feire jul, Asle har med seg hunden sin Brage.

Der treffer han Guro som har huset fult av hans bilder, hun er litt pågående mot Asle. Ble det romanse? 

 Denne siste boka synes jeg var litt mye repetisjon av hva vi har hørt før, det er jo en skrivemåte Jon Fosse bruker, men noen ganger blir det litt mye. Han tar opp mange vesentlige punkter som går på det med/mellom menneskelige som er viktige for oss alle. F.eks. det å se hverandre, hjelpe hverandre, takle andres svakheter, akseptere folk som de er, uansett tro og levemåte osv. 

De første bøkene i septologien:

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Boka "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Denne "Eit nytt namn" utgitt 2021

Utgitt 2021, Lydbok lest av Anderz Eide 6t.30 min, storytel

Jon Fosse "Eg er ein annan" bok 2 i Septologien

Bok 2 i Septologien av Nobelprisvinneren 2023    

Den andre boka fortsetter der den første sluttet. Her følger vi Asles barndomsminner og ungdomstiden kommer tydelig fram. Foreldrene som ikke likte at han skulle gå på Kunstskole, for det var en umulig drøm, det kunne man ikke leve av. Foreldrene hadde ikke tro på at han ville kommer inn, så han måtte først gå engelsk-linja på gymnaset i Aga. Han er lykkelig over å komme hjemmefra, får egen hybel og treffer andre folk, på godt og vondt.

Asle tenker mye når han kjører bil til Bjørgvin, nå ser han tilbake på ungdomstiden:                    Hodet til Asle var fult av bilde, den gang også. Søstera, Alida døde plutselig, og han må male søsteren og så henne for seg. Foreldrene vill at han skal male hjemmet deres, men det vil han ikke, han var lei av å male hus etter foto, svarte han. 

Nå må du klippe deg, det er en skam at du går slik, sa moren. Hvorfor var hun så opptatt av hans utseende. Han ville som alle andre ungdommer drømte om, å spille i band. Men samme hvor mye han øvde fikk han det ikke til å spille gitar. De andre i bandet ble sinte, når han ikke vil bli med mer. Vennen Sigve som han spilte med, traff ha igjen når han flytta til Aga. Sigve som drakk og røykte for mye. Sigve hadde en ugrei oppvekst i et naust og oppdaget at han var tyskerunge, faren var en tysk soldat. Sigve treffer Asle i Aga og introduserer Asle, for  kunstneren Asle, på Stranda Hotel. Begge Aslene drikker sammen og blir venner. De blir som sjele-venner og begge har drømmen om å bli kunstnere…, de to ble som dobbeltgjengere..   

Asle sitter og kjører forbi huset til Åsleik sin søster Guro. Han undrer over at han kanskje skal feire jul sammen med Åsleik, så han kan se igjen bilda sine igjen. Åsleik får et bilde av Asle hver jul som takk for alt han gir av han fisk, kjøtt og andre tjenester. Egentlig plukker Åsleik ut det fineste bilde hans hvert år, det skulle vært morsomt å se samlingen med bildene til Guro igjen. 

Men, ganske tilfeldig at hun som hjalp meg i Bjørgvin het Guro, hun også. Hun kjente meg fra før, da jeg drakk, hvem var hun?

Minnene om da faren kjøpte seg bil, morsomt. Asle flyttet på hybel for å få artium, snart skulle han fylle 16 år. Faren støtte han i valget, dette skal de nok klare, sa faren. Asle gleder seg til å komme hjemmefra, særlig mora som maser slik på han, om det langt hår osv. Nå vill han bli en annen, melde meg ut av statskirka og bli fri, for mora hadde trua han til å konfirmere seg, selv om han ikke ville. Søster Alida da hun døde, hvorfor døde hun? Dette var vanskelige tanker. Han fant trøst og gikk over til den katolske tro da han traff Alis. (kanskje litt mye fokus på det?, synes jeg)

Asle husker episoden da han møter den andre Asle i male-butikken, han forteller at han og Liv skal ha barn og eier ingen ting, men Asle har kommet inn på kunstskolen i Bjørgvin og skal flytte. Mens han selv går bare på gymnaset i Aga. Han vil også ta med seg noen bilder og dra til Kunstskolen i Bjørgvin og søke plass. Han liker seg ikke på gymnaset og kommer han inn, da kan han slutte på gymnaset. Klarte han andre Asle det, kan nok han også, mener han. Asle pakker en koffert med bilder og  drar til Bjørgvin. Rektoren godkjenner Asle. Han får seg husrom i Bjørgvin og endelig kan han  slutte gymnaset. Vi følger han til Bjørgvin der han møter sin store kjærlighet.   

Mens han kjører er det ungdomstiden som svirrer i hodet hans. Hvor ble det av Sigve? Asle har hørt at han satt i fengsel og at han nå er død. Hva med de andre kammeratene Geir, Terje og Olve, hvor ble de av?....

Asle kommer til Bjørgvin, venter på galleristen, for han vil så gjerne få levert de 13 bildene sine, det får han gjort. Vennen Asle på sykehuset får han ikke besøke, enda. Han går på Heimen og der treffer han igjen Guro.... hvem er hun, undrer han seg over?

Når han kjører hjem er han innstilt på at han vil slutte å male, men vil han egentlig det? Jo, nå har han malt sitt siste bilde, sier han til seg selv på hjemturen .....han er så sliten. Åsleik vekker Asle og inviterer han på pinnekjøtt?  Åsleik lurer på hvorfor Asle drar til Bjørgvin hver eneste dag, hva plager deg, spør Åsleik? 

Hva jeg liker ved boka: En ganske spesiell fortelling, som sier mye på mange plan, den vandrer fra nåtid til før tid hele tiden, men det er enkelt å følge med. Fortellingen om Asle og hans liv og det å jobbe med kunst, hvordan man ofte kan tenke og undre seg over hvordan ting ble og blir. (her kjenner jeg meg godt igjen). Den kontakten han har med likesinnede, og hvordan man blir sett på i bygda. Omsorgen han har for den andre Asle, Brage og Åsleik som nabo, og savnet etter kona. En god fortelling man vil høre mer, og mer om...hvordan gikk det ... 

Takk Jon Fosse for innsiktsfull og fin bok!   

Utgitt 2020, Lydbok lest av Anderz Eide 8t min, storytel

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Denne "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Boka "Eit nytt namn" utgitt 2021

"Underkastelsen" av Michel Houellebecq

En bok fra 2015 der vi hører om en politisk og skremmende samfunnsutvikling, en islam dystopi der muslimene overtar styringen i Frankrike. Han skriver om gateopptøyer, fremmedhat osv. som vi opplever nå om dagen. Ett tankekors å lese denne boka 8 år etter at boka kom ut, han har fått rett i mye. 

Det muslimske brorskap vinner presidentvalget i 2022. Det ble en hard kamp mot nasjonal front. Litteratur læreren Francois flykter fra Paris, når universitetet stenges. Hans unge kjæreste Miriam som er jøde har flyktet til Israel sammen med foreldrene sin i redsel for hva som skal skje med dem i Frankrike.

Kvinner og sex er også et typisk tema for han. Læreren har blitt 44 år og har stort sett hatt sine studenter som sex partnere. Det ble ikke like lett å få seg dette etter at universitetet ble stengt.

 Denne boka handler også mye om utenforskapet som så mange av hans bøker gjør. Hans frykt for muslimene og hva de kan få til, dette er et skremmende bilde han forteller om. Han flykter sørover og ser flere folk som er drept og småstedene og byene er nærmest folketomme, for folk ikke gå utenfor døra si. 

En av hans kollegaer konverterer til islam og han får mange fordeler, etter at universitetet kom i gang igjen. Rektoren forklarer at han gjerne vil ha Francois tilbake som lærer, men klarer han å lokke han til å konvertere, det får du lese selv….? 

Vi vet at Michel Houellebecq er mot det moderne samfunnet i sine bøker og her får vi en vri jeg synes ble ganske utspekulert, med en skremmende virkning...... 

Han kan sjokkere og det fikk han virkelig til med denne boka. 

Lydbok fra storytel 

Selma Lagerlöf" Et Mårbackabarn"

 En sjarmerende biografi fra barndommen til Selma Lagerlöf

Jeg satt her om dagen og skulle skrive en minnetale over broren min, det skal være bisettelse og minnestund over Geir i morgen,  tirsdag 18. oktober. Hvor starter man, hva skal man si i et minneord til sin storebror? Jeg var litt tom for noen dager siden, så hvor starter man? Da kom jeg over denne lyd-boka på storytel, den satte i gang en prosess, hos meg og minnetalen er skrevet.

Om Boka:  

Selma Lagerlöf skrev denne boka om sine barndomsminner fra Herregården Mårbacka, i nærheten av Sunne i Sverige. En fin bok hvor hun lot minnene sine strømme på. Hennes er fra 1860 tallet og oppover, en søt fortelling. 

Hun vokste opp på en Herregård i Värmland.  Mårbacka hadde vært i Lagerlöf sin familie i generasjoner. Der var det tradisjoner som skulle følges, alt av viktige datoer, som jul og nyttårsfeiringer, bursdager osv. Påskekjerringer som kom med påske-brev og mange tradisjoner jeg aldri har hørt om. Morsomt å høre om. 

Selma var fra barnsbein av opptatt av å lese, og hevdet allerede som 7 åring at  hun skulle bli forfatter, når hun ble voksen.  Det var det ingen som trodde på at hun skulle kunne bli en forfatter. Selma var barn nr. fem, i en barneflokk på seks. Hun hadde en hofteskade som gjorde at hun ikke var med i all lek, men leste i bøker i stedet. De tilhørte overklassen og hadde hjemmeundervisning med guvernanter/lærere, de lærte skriving, regning, historie og naturligvis fransk og engelsk.

Faren hennes ble syk da hun var 10 år, da leste Selma hele bibelen i håp om at faren skulle bli frisk. Flere morsomme historier om faren. Eks: Løytnant Lagerlöf må orden opp: I Sunne er det noen barn som hadde malt Prestberg sin husbåt, rød både utvendig og innvendig med Falunrød-fargen som man blandet selv. Faren ble tilkalt for å ordne opp i dette, men Prestberg hadde glemt å ha rugmel i malingen, så malingen den regnet vekk. 

Selma har blitt 13 år og skal være med på ballet i Sunne, hun ville ikke, med ble med i nydelig kjole. På grunn av beinet sitter hun bare og ser på, danser ikke. En bok full av mange morsomme historier som vi kan dra kjensel på i flere av hennes bøker. Andedammen som blir inspirasjon til boka Nils Holgersson forunderlige reise. Gøsta Berlings saga ser jeg også for meg når jeg lyttet til lydboka om folkene der. Huset Lagerlöf var fult av mye folk, og gode historier. Bøker jeg har blogget om før av Selma Lagerlöf finner du HER  

Vi vet at i 1880 ble familien nødt til å selge Mårbacka, men Selma ble en stor forfatterinne og kjøpt tilbake Mårbacka, som i dag er museum. Selma Lagerlöf (1858-1940), en viktig forfatter. I 1907 ble hun æresdoktor ved Uppsala Universitet. Fikk nobelprisen i 1909 og ble medlem i Svenske Akademiet i 1914. Mer om henne HER 

Lest av Cecilie Løkkeberg i 6t. 13min. Storytel lydbok. En koselig bok, fra gamle dager.

Brown Dee "Begrav mitt hjerte ved Wonded Knee"

En grotesk sann historie over hvordan de hvite inntar og overtar indianernes land i Amerika

Etter å ha lest Morten Strøksnes "Tequila-dagbøkene" sin bok i fjor sommer, ble jeg  veldig interessert i hva som skjedde med indianerne i Amerika. Da måtte jeg finne ut av hvordan Helge Ingstad hadde opplevd å være i Sierra Madre. Jeg fant historien hans om Apasjene-indianerne og mange andre bøker.

I denne boka er det er flott forord av Helge Ingstad. Ingstad har skrevet flere bøker om urbefolknings grupper som han også levde sammen,både i nord og sør.

Jeg ville vite mer om hvordan det egentlig gikk med indianerne i USA. Jeg har lest denne boka før i min ungdom på 70 tallet, men tror jeg skjønner de store linjer bedre nå.

Jeg skjønner alle protestene som indianerne og folket i USA angående oljeledningen som skal legges i Amerika i dag, jeg skjønner at de protesterte mot dette. De blir overkjørt hele tiden og mister mer og mer av sin opprinnelse og identitet.

Fra boka:

Christopher Colombos gikk i land i 1492 i det vennlige landet Amerika, som var indianernes land.  Han og hans folk ble tatt vennlig i mot av det blide folket og lot seg kristne og hesjer med. De mistet stadig mer land på 1600-1700 tallet, da de hvite rykket lenger og lenger inn i landet. Til de på 1800 tallet havnet i reservat som nærmest fanger i eget land og der er de enda. Bør ikke Amerika snart ta ansvar for det folket, sier forfatteren.

Del 1: Boka handler mest om tidsperioden 1860- 1890. Dette er indianernes historie, hvem de var og hva som skjedde med dem. Det ble bestemt at indianerne skulle ha egne eget land. mange stammer ble utryddet, jorden ødelagt, skogene hugget og Chirac-er indianerne ble flyttet til vestsiden av Mississippi. men så fant man gull i Colorado i 1848 og da ville gull- lykkejegerne grave og indianerne måtte vide, for de hvite hersket over indianerne. I 1860 regnet man med at det var ca. 300 000 indianere i USA, men så kom borgerkrigen.

Mange hvite nybyggere mislikte indianerne som ikke kunne slå seg til ro og leve som dem. De ville drive de ut av Minnesota. Fire unge indianer menn startet et volds blodbad da de drepte noen nybyggere PGA av sult og ungdommelig stolthet. Det ble en krig mellom Sauteene som ender med at nesten 1000 menn, kvinner og barn overføres til fangenskap i et Fort og 303 menn skulle henges, men det ble ca. bare en tredjedel som måtte gå i døden.

Caloradotraktaten ble etter 10 år ugyldig, hvordan kunne dette skje?

Nybyggerne og gull jakten ville ha alt det landet de kom over. Soldater og nybyggere klaget alltid over at de ble angrepet, men nesten alltid var det motsatt. Det bygget seg opp mot et voldsomt opprør og fiendskap i 1864. General Evens drepte alle indianere som ikke var i reservater, så indianerne ble fordrevet fra Colorado og ca. 2000 ble integrert i reservat. Indianerne vil ha fred og ikke drepe.

Det var utrolig mang kriger mellom blå-jakkene og indianerne. Indianerne fikk ord på seg for at de var så barbariske som kuttet av de edle deler og mishandlet sine offer, men det var jo slik blå-jakkene hadde gjort i 20 år. De hadde bare lært av soldatene at slik skulle det gjøres, derfor gjorde de det på samme måten.

Det var i 1865 fullt virvar i hvor man kan dra og få være i fred, for å leve det livet de ville leve. CA 3000 Sioux indianere drar nordover i landflyktighet til Canada.

AOpen dro vestover. Utene måtte flyttes til Jutta som lå 560 km unna. Det var land Mormonene hadde fått, men de var ikke fornøyd med det, så da kunne indianerne få det.

Jernhesten kom og delte opp landet, hva fraktet de i den(toget) undret indianerne på og de moret seg over å flytte skinner slik at toget sporet av. Dette ble den mye uvennskap av.

Det var så mange ulike stammer over hele Amerika og de måtte vike for jernhesten som skulle frem og for ikke å snakke om alle nybyggerne som søkte etter jord. Mange indianere som Sitting Bull sin gruppe dro til Canada og frihet.

På noen av reservatene, eks Fort Sild var det sult og mangel på mat, den maten de fikk var så dårlig at de hvite ikke ville ha den selv. Indianerne var sinte og Sløve kniv sier:- vi vil slå oss ned, og sende barna på skole, men når vi ikke får mat og må spise hundene våre for å overleve blir alt vanskelig.

  

I 1889 ble hele Oklahoma bare lovlig for nybyggere ikke indianere. Sioux-høvdingen Sitting Bull satt fremdeles landflyktig i Canada, han var i frihet i der. De ble et rådsmøte mellom myndighetene og seks stammer, dette møtet varte i mange dager. Fordi indianerne ikke ville selge jorda si, det kjæreste de har. Det ender med at de må gi fra seg jorda i okt 1890.

Indianerne, ca. 3000 gikk ut i en vill åndedans, hvor de danset hele tiden. I nov 1890 fikk Sitting Bull ansvaret for å ro dem. I desember blir han skutt da han skal være med til agentsenteret. Den 28. desember heiser ca. 300 indianere det hvite flagg, Wounded Knee. Soldatene kom og skulle fraktet dem til et reservat, men det endte blodig, de ble meiet ned av soldatenes kuler. Det var bare 50 som overlevde dette og de fikk sove på halm i kirken deres 4. juledag under banneret" Fred på jorden i mennesket, Guds velbehag". Et folks drøm var over, nedtegnet av Svarte Elg

Dette er en forferdelig historie og så mye lidelse de stakkars indianerne måtte igjennom, over hele Amerika ble de jaget hit og dit av soldater, for traktatene de stadig skrev under ble det bare blåst av. De hadde ingen verdi, så lenge nybyggerne og gullgraverne ønsket seg jord- land.

De indianerstammene som kom fra sør eller Mexico, med den kjente Apasje- høvding Mangos Colorados som Helge Ingstad forteller om i boka Apasje og  Den Norske oppdagere Carl Lumholtz Apasjeindianerne, de  hadde det like så vanskelig som de i nord.

Boka dokumenterer hvert årstall, med kronologiske viktige opptegnelser og hva som i hovedtrekk skjer i landet med politikk, oppfinnelser og viktige ting i den store verden. Det er alt fra arkitektur, verdensutstillinger osv. og alt dette kommer som en historiebok mellom alle historiene om hva som skjedde med indianerne. Det indianerne opplevde over alt i Amerika var rett og slett forferdelig. På slutten av 1800tallet ble de rett og slett slaktet ned som kveg.

Denne boka gir et dypere perspektiv på hendelsen som foregikk fra 1860-90 med indianerne. Det er rystende å tenke på, for det er ikke så lenge siden.

Som Washington Post skrev: "En sjokkerende bok som ikke forteller om hvordan Vesten ble vunnet, men hvordan Vesten ble tapt"

EN STERK OG FRYKTELIG HISTORIE!

En viktig historie som aldri må glemmes!

Forfatter:

Dorris Alexander "Dee" Brown (1808-2002). Var historiker og skjønnlitterær forfatter. På norsk er det veldig forkortet og mye er utelatt, men for en historie.

Lydboka utkom i 2007, Lest av Nils Ole Oftebro, veldig bra!

Spilletid 12timer og 56min

Lånt på biblioteket

Filmen: "Bury my heart at Wounded Knee"  fra 2008. Den måtte jeg naturligvis se..

Denne filmen er inspirer over boka som jeg omtaler over. Den handler fra 1876 etter at Sioux indianernes berømte seier over general Custer ved Little Big Horn, Dakota
Charles Eastman, en halvblods indianer tok sin legeutdanning i Darthmount og er en viktig del av filmen som ikke er omtalt i boka.
Den stolte Høvdingen Sitting Bull vender tilbake og nektet å rette seg etter den amerikanske regjeringens politikk som fratar folket både identitet, verdighet og deres hellige land. Dakotas Black Hills.
Senator Henry Dawes, en av de ansvarlige for regjeringens indianerpolitikk. Eastman og lærerinnen Elaine Goodale jobber for å gjøre livet bedre for sioux-indianerne i reservatet, mens senator Dawes driver lobbyvirksomhet ovenfor president Grant for mer human behandling av indianerne

Ragde Anne B "Alltid tilgivelse"

Denne blir en ny start på serien, skjønner jeg....

De første bøkene har jeg lest, men ikke blogget om dem fordi da blogget jeg ikke. Denne boka har en god repetisjon av hva som har skjedd på Neshov, så man må strengt tatt ikke ha lest de første bøkene.

Om boka:
Torunn er blitt 40 år og lei Christer, hundekjøreren som har unge damer på si. Hun har bodd sammen med han i over tre år og gått lei. Hva bruker jeg egentlig livet mitt til, sier hun til venninna Margrethe?
Hun bestemmer seg for å flytte til sin odelsgård, Neshov. Flotte beskrivelser fra oppryddingen.

Onkelen Margido, han som driver begravelsesbyrå og har kistelager på Neshov er litt av en ordenskar og har ordnet alt mens hun har vært i Oslo. Dvs alt det praktiske, med å leie ut jorda, forsikringer osv. Han er frustrert over en av sine ansatte og gravferdbransjen. Han er ensom og begynner å føle seg gammel. Deto, Torunn og Margido blir godt kjent og støtter hverandre som to gamle gode venner. Hyggelig!

Erlend, den andre onkelen som hun ble så sint på at hun dro fra Neshov, har fått sitt livet snudd på hodet. Det er en lang historie om Erlend og Krumme, de som fikk tre barn med det lesbiske paret Jytte og Lizzi. Masse om fødsel og det ville, stormannsgale livet og alle planene de har i København. Kanskje litt mye?

Hva jeg synes:
Veldig mye "bli kjent på ny", med familien. Egentlig veldig lite som skjedde av nytt i boka bortsett fra det tittelen sier. Man starter på nytt og det er mye morsomme episoder, ja, men....
Utrolig mye babysnakk, det tok helt av og ble komisk i mine ører, to menn som får tre barn?. Jeg fikk tre adoptivbarn på en gang, men holdt tunga rett i munnen og har aldri vært så strukturer noen gang som da jeg dro for å hente dem langt oppe i Andesfjellene.

Anne B. Ragde pleier å skrive knakende godt, men denne ble litt kjedelig og triviell, synes jeg. Men, jeg regner med at dette ble en litt oppsummering av folkene som er med og at det vil endre seg i neste bok. Hun er skikkelig oppdatert på alt det nye som omverdenen bruker og forbruker og har et humoristisk syn på mange ting. Hun skriver knakende godt.
Så jeg ser frem til neste bok!

Oppleseren Anders T. Andersen syns jeg burde lese mer dansk,  der det er danske sekvenser. Det blir så dumt når danske ord og uttrykk som står i boka leses på norsk, det irriterte meg litt.

Produsert av: LBF,    Takk til Lydbokforlaget for leseeksemplar
Først utgitt: 22.08.2016
Spilletid: 08:09:04
Målform: Bokmål

 «Berlinerpoplene» «Eremittkrepsene» og «Ligge i grønne enger» heter de tre første bøkene

Williams John " Stoner"

Stillferdig og et vakkert epos om en manns liv i USA på begynnelsen av 1900 tallet.

Den perfekte roman, er den blitt kaldt!
Jeg støtter det utsagnet fordi den har så mange kvaliteter i seg. Historien og Stoner opplevde en klassereise fra den kjærlighetsløse stille, lavmælte og melankolske jordarbeider familien og kom seg inn på Universitetet i Missouri i 1910 og ender opp som lektor og assisten-proffesor.  Spennende og skremmende å høre hvordan han ble stigmatisert og holdt nede der av overordnet leder.

Som 19åring kommer William Stoner til Universitetet for å studere landbruk, men midt i et obligatorisk  kurs i engelsk litteratur våkner han, han ble fanget i teksten.......
Livet blir ikke det samme og han begynner å studere litteratur. Hans intensitet og altoppslukende oppdagelse av litteraturen er spesiell. Stoner er en lavmælt og litt melankolsk mann, med få venner. Hele boka er melankolsk på sitt vakreste!

Stoner treffer en ung kvinne, Edith som han faller for og de gifter seg. Men etter bare noen mnd skjønner han at dette var et feiltrinn. Etter tre år finner Edith ut at hun vil ha et barn og da elsker de så ofte som mulig til hun blir gravid. Edith hadde lært om hvordan man skulle oppføre seg, merkelig dame.Grace blir født og det blir Stoner som må tar seg av henne, steller henne og gir henne kjærlighet. Edith har nok med seg selv!

Edith er en meget manipulerende og egosentrisk person som virker bipolar på meg. Hun regjerer og gjør som hun vil, og Stoner finner seg i dette. Hun manipulerer datteren Grace og faren mister kontakten med henne. Feks: "Edith kastet alle klærne Stoner hadde kjøpt til Grace, når moren var borte. De var ikke passende til en ung jente, som Grace! sier moren"

Stoner skyves ut av hjemmet, men blir mer og mer populær på universitetet, noe han ikke var i begynnelsen av sin lærer karriære. Det er kamp om å få være med på hans kursus. Der treffer han Cathrine, studenten som han får et forhold til, men han vil ikke gå fra Edith pga av Grace....
Så fantastisk at han fikk oppleve litt godhet og vakre ting med henne, tenker jeg!
Han har en gang tidligere fått en advarsel på universitetet, da han vil stryke en elev. Dette ble det store problemer av, pga Lomax vil at han skulle få stå! Så når dette kommer opp har ikke Cathrine noe annet å gjøre enn å dra derfra 10dager før semesteret slutter.
Snakk om markmisbruk, når han sier opp fordi han er syk får han beskjed om at hvis han fortsetter til høsten skulle han utnevnes til professor!

Boka skildrer et mannsliv fra 1900 tallets begynnelse og frem til han blir nesten 60år. Mye endres av holdninger og meninger. Det er tonen og fortellingen i hvordan vi forholder oss til hverandre som er essensen i denne boka. Stoner som jeg fikk sansen for, han var et godt menneske. Grace fikk ikke noe lykkelig liv, krigen dreper mannen hennes, men hun er så følelsens fjern som moren.

Boken er så vakker og den har surret i hodet mitt et par dager nå, den får deg til å se litt anderledes på noe og enhver.
LES DEN!
Dette er bare utrolig nydelig og for en fortelling.

John Williams f.1892-1994 født i Texas jobbet som professor ved universitetet i Denver. Han utgav romanen Stoner i 1965. Nå femti år etter er den utgitt på nytt og blitt en besteselger. Litt morsomt å  lese at den gangen den utkom var det bare såvidt den ikke ble refusert. 

Jeg har stått lenge på venteliste på biblioteket for å få låne denne, men det er enda tre mnd til den ble ledig, derfor lastete jeg den heller ned på svensk via Storytel.no.

Bjørn Granath er oppleseren (Svensk) med en mørk vakker røst som darrar, nydelig!

Tid 11timer og 20 min

Lastet ned fra storytel.no

Tips:
Les  Rose -Marie sin fantastiske omtale av boka, der er også link til mange andre som har lest boka.