Magnus Takvam skriver om sin mor "Marie Takvam"

En nydelig biografi om poeten Marie Takvam, skrevet av sønnen Magnus Takvam.

Magnus Takvam forteller ganske så kronologisk om morens liv. Marie Skylstad f. 1926 -2008 fra Hjørundfjord på Sunnmøre, (Ørsta).  Hun var eldst av de fem barna på gården. Det var en god barndom, hvor alle var med i alt som skulle gjøres på en gård. Det var en vanskelig skoleveg på vinterstid, med bratte fjell og snøras. Marie fikk videre skolegang, noe f.eks. ikke søsteren Oddbjørg fikk.

 Marie traff Johannes Takvam, de giftet seg sommeren 1950 og fikk sønnen Magnus i 1952, samme år som hun debuterte 25 år gammel. Familien som nå var blitt fire slo seg ned og kjøpte en rekkehusleilighet på Oppsal, der Marie ble boende de neste 30 årene. Der var det utsyn til skog og natur som Marie kunne sitte i times vis å se på. Marie og familie Takvam var mye sammen med familien til Sigbjørn Hølmebakk som bodde i nærheten, og Torbjørg Nedreaas som bodde på Nesodden. 

 Ekteskapet røyk da Magnus var i tenårene. Han ble boende hos moren, mens faren og søsteren flyttet ut. Marie og Magnus hadde god kontakt med besteforeldrene og hver sommer var de der og møtte onkler, tanter og søskenbarn. Noe han minnes som frodig og fin tid. 

Marie jobbet i flere år på statistisk sentralbyrå. Hun begynte på psykologistudier, men ble ikke helt ferdig. Skilsmissen i 1969 gikk sterkt inn på henne og hun begynte å drikke, hun som aldri hadde drukket i ungdomstiden. Marie ble med i det radikale kunstner miljøet i Gabelsgate, inn i et miljø med samme røtter som henne. For å nevne noen: Aslaug Vaa, Inger Hagerup, Halldis Moren og Tarjei Vesaas.

Etter hvert ble klubb 7 det nye samlingssted. (Litt morsomt, jeg husker henne godt fra den tiden på klubb7, hvor hun leste dikt.) Der traff hun andre forfattere og filmfolk, og ble med i noen filmer. Det ble litt skandale rundt filmen "åpenbaringen" som Vibeke Løkkeberg, sto bak, men Marie brydde seg ikke om det. Marie på 50 år levde ut livet med folk som bare var halvparten så gamle, det ble den ny opposisjonell radikal ungdomstid for henne.

 I 1985 ble det antagelig nok bohem-tilværelse og utsvevende liv for henne og livet ble vanskelig for henne. Det ble noen kaotiske år, som førte til psykiatrisk sammenbrudd.  Magnus bodde delvis hjemme hos henne og på Blindern der har gikk på Journalisthøgskolen etter at han også hadde hatt en litt turbulent og utforskende ungdomstid. Dette ble en vanskelig tid for Marie, med alt for mye alkohol. Det merkelige var at hun klarte å skrive samtidig. 

 Hun reiste ofte vekk, for å kunne skrive. Kjøpte seg en reiseskrivemaskin og var borte lange tider av året. Hun hadde en sterk livsvilje, men ikke nok vilje ovenfor å drikke. Hun deltok stadig vekkulike scener som f.eks.: I 2000 på Bjørnsons-festivalen og hun var festspill-dikter ved Dei Nynorske Festspella 2003.

 Det gikk nedover med Marie, hun fikk demens, aldersdemens og mistet språket. Hun ble 80 år og feiret dagen med barn og barnebarn i 2006. Den 28 januar 2008 døde hun uten at noen var tilsted, hun ble funnet død på en inspeksjons-runden om morgenen. 

En vakker, modig og ærlig bok har sønnen skrevet om sin mor. Han forteller om moren liv på en kjærlig måte. Han og moren hadde helt tydelig et svært nært forhold, men hvor kom uroen hennes fra? Magnus undrer seg over hvordan hun kunne skape de vakreste dikt, selv etter at livet hennes ble på komplisert?

 Hennes forfatterskap omfatter mange diktsamlinger fra 1952-1997, to romaner, drama, og en barnebok. Hun mottok en lang rekke priser.

 Utgitt på Kagge Forlag 2021, 2020 sider. Biblioteksbok

 

"Svaner blir ikke skilt" av Auður Ava Ólafsdóttir

 

Noen ganger er ikke folk slik man tror...

 Nyttårsaften ved midnatt åpner Floke, en flaske champagne og sier til sin kone Maria. "Nå akter jeg å gå fra deg etter elleve år, fordi jeg er homofil og vil flytte sammen med elskeren min". Det kom som et sjokk på henne og hun blir naturligvis helt ute av seg. De har to barn sammen, tvillingene på to og et halvt år, en jente og en gutt.  

Maria våkner 1. nyttårsdag og Perla (en merkelig kvinne/dverg bor i etg. under henne) banker på døra. De har mye å snakke om.  Etterpå tar Maria med seg tvillingene ut i snøen og går til parken. Gutten søker trygghet i moren, mens jenta er den som leker fritt og finner på ting.

Maria, sliter med å forstå at mannen hennes har hatt en elsker, men så husker hun en episode der han snakket med en mann og ble  så underlig når hun kom. Sakte men sikkert begynner hun å legge sammen flere hendelser og innser at hun ikke har vært hans viktigste menneske her i livet. 

Hvordan snakker man med så små barn om at far har forlatt dem? Maria, får hevntanker og trosser værmeldingen og drar på hytta. Det ble litt spennende, men hun vant ikke noe på det trekket ovenfor mannen sin. 

Hennes biologiske far Albert, som hun aldri har truffet før, dukker opp. Maria vet ikke hvordan hun skal takle situasjonen, det ble litt mye merkelige følelser på en gang. Hvorfor har ikke moren fortalt henne om han? Ja, dette avsløres på slutten av boka og jeg skjønner hva hun mener med at svaner ikke skilles. Men røper ikke det....

Jeg synes boka startet litt langtekkelig, det var med en del uvesentlige scener, som man ikke kom tilbake til, og som jeg savnet. Men, totalt sett synes jeg at tematikken, det var mange temaer i boka som var ganske spennende. Boka tok først av over halvveis, synes jeg.  Forfatteren lar oss aldri bli helt kjent med hovedpersonen Marie, men vi skjønner at hun ligner sin mor i mangt og meget. 

Hvorfor omtaler Marie, barna bare med jenta og gutten, de har jo egne navn, det hadde vært enklere for leseren å forholde seg til navnene. Når dette brukes om hverandre blir det litt kaos i hodet mitt. Paula hadde ingen funksjon i boka, det var en morsom dame hun kunne skrevet en helt annen bok om. Adopsjonen, hmmm jeg har tre adoptivbarn selv og det er ikke slik det foregår.

Marie sin frustrasjon kommer tydelig fram, men ikke gleden over hva hun endte opp med til slutt. Den var kynisk litt tilbaketrukket og iskald synes jeg. Jeg ble sterkt berørt da hun kom inn i huset til faren og så hele livet sitt på veggene, jeg hadde gått i knus av en slik opplevelse. Men, man er ulik og handle ikke likt, og det er jo også fint. 

En absolutt en tankevekkende og merkelig roman. En bok man kan ha veldig mange ulike diskusjoner rundt. Likte nok Frøken Island og Arr mye bedre enn denne.     

Lese eksemplar fra Pax, utgitt 2022, 274 sider.

"Egne barn" av Trude Marstein

En velskrevet bok om å være foreldre, en bok man kan kjenner seg igjen i.

Anja er fortelleren i boka og alt er tolket med hennes øyner. Anja har vært gift med Ivar, de har to felles barn og begge er forfattere. Anja har en datter fra et tidligere forhold som heter Tuva, hun har flyttet hjemmefra og har blitt 21 år. Anja fått seg ny kjæreste som heter Pål. 

Anja og Ivar har beholdt torpet i Sverige som et felles sted og eie for dem og barna. Nå er det sommer og alle skal møtes for å ha felles dugnad, med å male huset. Ivar har også en ny kjæreste Solveig, men hun har ikke barn, bare en hund. 

Her blir vi introdusert for alle forholdene, så her var det mange navn og forhold å forholde seg til. Det var ikke få navn som raskt kom ned på papiret, for å sette opp hvem som tilhørte hvem. Pål har også en datter Nora på fire år, og stort sett alle har andre barn med andre, kaotisk .... 

Anja og Pål, Lotta og Falck drar ned til Torpet i Sverige, der er Ivar og kjæresten hans Solveig.  Men sjokket for Anja er at også eldstedatteren Tuva er der. Hvorfor har ingen gitt beskjed om  at Tuva er der og at hun har fått seg kjæreste, Adrian som også er med dit. Vi skjønner raskt at Anja og Tuva har et komplisert forhold til hverandre, - tydeligvis ikke mye kontakt. 

Solveig og Anja går greit sammen virker det som, men på en handletur de to drar på får Anja vite om noe som hun reagerer sterk på at Ivar ikke har fortalt henne, om Lotta sine problemer.

Historien går frem og tilbake i tid og sted, og noen små historier minnes ved gjensyn osv.  noen tøffere episoder blir også grundigere fortalt om. Det blir mye minner og litt krangling.

De kommer i gang med vask og maling av huset. Om kvelden hygger de seg sammen og får høre nytt og blir mer kjent med hverandre.  Her det ikke bare disse barna, som man deler på, men barna har halvsøsken som de har vokst opp sammen, annen hver helg og er knyttet til. De er jo en del av barnas liv som de voksne ikke tenker så mye på, eller bryr seg om, men som er viktige for barna. Eks: moren til Tuva som glemte å invitere Tuvas halvbror til konfirmasjonen osv, slik glemmer man ikke, mener Tuva.

Det blir mat og vin på kvelden og noen konflikter som har ligget på lur kommer fram. Anja som hadde så store ambisjoner om å være en god mor, ble det pirket i. Tuva sier hun har hatt og opplevd en barndom hvor ikke har blitt sett o.l. Det blir mange skuffelser og frustrasjoner å ta inn over seg. Barn som man tror ikke har øyner og ører, har fått med seg mye, -mye mer enn man tror. 

 Ivar var den jeg ikke fikk noe sympati for, han ble for meg en stor bortskjemt mann som tror at alle skal lystre han, og gå på tærne for han. Han og Anja har to barn sammen og Anja er på en måte glad i han enda, selv om hun synes han ikke var noe god far. De hadde mange år med kjærlighet og glede sammen, men hun gjorde alt i hjemmet og la alt til rette for familien.

Barna som prøver å leve sine liv, frigjøre seg, sjokkere foreldrene og opp gjennom oppveksten har utviklet seg til unike mennesker. Anja synes tiden har gått så fort og vil ha dem og behandle dem som sine egne barn, selv om de har blitt store. 

Det blir litt krangling og knuffing, noe vi alle kjenner som foreldre.  Alle er vi ulike og de underligste ting kan komme opp, når barn vokser opp og man tror at det var slik det skjedde, mens barnet opplevde det helt omvendt, eller motsatt. 

 En bok som setter søkelyset på alle brutte ekteskap og konsekvensene som kan komme av det, med mange rotløse barn. Som kanskje kan ha,- eller sliter med tilknytnings problematikk til mor eller far, steforeldre og halvsøsken.  

Sjalusi, følelsene av ikke å bli sett og hva de får seg til å si og gjøre for å imponere, eller bli sett. Frigjøringen fra foreldre, og bli seg selv. Mange av disse tingene kan vi jo alle kjenne igjen som foreldre.  

Jeg likte lydboka, den var god lest av Kjersti Odden Skjeldal, spilletid 8. 34 min, Book Bites

 

 NB, litt pirk: De er der for å male opp hytta, det klarte de på to dager. Der skulle nok forfatteren ha googlet litt mer om vask av hus og linolje-maling. For før man maler med linolje-maling må det vaskes grundig og det skal minst tørke 3-4 dager før man maler, det samme gjelder andre strøk. Så at malingen er tørr på samme kveld er bare tull. (måtte bare påpeke en så enkel feil, dette vet jeg alt om, med to verna hus). 

  

" Nei, og atter nei!" av Nina Lykke

Er graset grønnere på den andre siden av gjerdet?

  

Ingrid opplevde at begge foreldrene døde, da hun var liten. Moren som tok alt for mange piller og faren som drakk seg ihjel da hun var 7 år. Hun vokste opp hos besteforeldrene sine. Foreldrene svek henne føler hun, en slik mor skulle ikke hun bli.

Ingrid gift med Jan, de hadde sønnene Jonas og Martin som fortsatt bor hjemme. Jan er frustrert over at ungdommene snart 20 åringene sitter sammen med dem på fredagskvelder og hygger seg med foreldrene og spiser sushi og drikker vin, med dem. Jan synes de burde betale for seg, men det er ikke Ingrid enig i. 

Ingrid og Jan bor på Nordstrand, i eget hus de har bygget i hans foreldres hage. Er det virkelig slik det er å få barn, særlig når de ikke flytter ut. De er som et kollektiv hvor vi bor fire voksne og vi betaler alt, ordner alt, vasker klærne deres og til og med bremsespor i underbuksene har de, sier Ingrid.

Ingrid var lei både lærer jobben, litteratursirkelen hun var med i og familielivet. Hun er lei av alt, kollegaer, småprat, kontaktlærer jobben og alt hva skolen krever av henne. Hun synes alt er dødskjedelig og at livet går på «repet» hver uke. Alt er så forutsigbart ett å ha vært gift med Jan i nesten et kvart århundre.

Jan, blir avdelingsdirektør i departementet, der jobber også en kvinne Hanne, som han treffer på julebordet. Hun ser at livet hennes har blitt 35 år og alle andre har etablert seg, nå må hun også snart se å slå seg ned i et fast forhold. En abort hun hadde, hvor Håvard var faren har hun vonde minner om. Hvorfor var ikke Håvard bra nok?

Hanne er en kvinne som stiller store krav, og det viser seg også at hun er ganske så selvsentrert og ikke så enkel å omgås. Alt skal skje etter hennes hode. Hun har en viktig hensikt med å bli sammen med Jan, selv om han er 15 år eldre. Men, det skjønner han ikke helt. Drikker hun kanskje litt mye også?

Ingrid sykemelder seg og overtar den store VW transporteren, så hun reiser avgårde mot sola når høsten kommer. Det siste vi hører fra henne er i Spania. Bare Hanne får solgt sin leilighet, skal hun hun kjøpe seg en liten leilighet og hygge seg der og begynne å leve slik hun vil ha det.

Dette er en satirisk roman om livet så alt for mange ender med å lever. Her beskrives det utrolig bra!

Hvordan noen menn tror at skilte kvinner kan brukes seksuelt. Hvordan noen stadig har drømmer om et annet liv og ikke skjønner noe. Jobben som lærer. ååå som jeg kjenner meg igjen. Hun tar ting på kornet.

Likte denne, men hennes siste roman likte jeg hakket enda bedre: Full spredning av Nina Lykke

Ugitt Oktober forlag 2016

267 sider

Lånt på biblioteket

Cusk, Rachel "Omriss"

Dette er en helt spesiell bok, merkelig, men fengende med alle sine historier!

Dette er en bok som er består av mange historier, små og lange som forfatteren Faye får iløpet av ei uke, når hun skal ha et skrivekurs i Athen.

Den første møter hun rett før hun skal ta flyet: 
Boka begynner ganske spesielt med et møte med en mangemillionær, han var så opptatt av å gi meg omrisset av livshistorien sin. Ønsket han å bli forfatter?

Den andre fortellingen er sidemannen på flyet:

Jeg skal til Aten og holde et skrivekurs, for å tjene penger, sier hun. Sidemannen min i flyet er greker og de begynner å prate. Han begynner å fortelle om sin oppvekst og hvordan han opplevde å bli sendt på kostskole i England fra den greske øya han kom fra. "Så alle faktene mine er engelske, mens hjerte er gresk", sier han. Å vokse opp på ei øy med matrikatet styre, hvor han var fjerde sønnen, var som en synd for foreldrene. Derfor hadde han lange krøller og moren kledde han i kjole, det ble frihet fra dette når han kom på kostskolen.

Forfatteren forteller om sitt ødelagte ekteskap og følger opp med å fortelle om sine to ødelagte ekteskap. Om det første sier han "Vi traff en hump i veien og derved veltet vi", vi hadde inntil da hatt et lykkelig ekteskap,-autentisk ekteskap. Det har jeg ikke opplevd siden og var for 30 år siden, etter det har livet ikke blitt det samme. Med mange drømmer, hard jobbing og økonomisk katastrofe "men jeg tror på kjærligheten», sier han.

Forfatteren skriver: Alt dette får meg til å tvile på om han snakker sant, dette er hans versjon, hans syn, var det virkelig slik?

Da de går av flyet ber han henne om at de kan møtes igjen. Etter noen dager ringer han. Han forteller at han har vært gift og skilt tre ganger, når de kjører til havnen. Han kjører ustrukturert og snakker i veg. Forteller om sønnen som lider av schizofreni, det var han som var sperret inne og det tåler han ikke. Moren ville ikke ha noe mer med han og gjøre, så han bor hos meg, sier han. Båtturen er litt macho kjøring også og hun er livredd, de bader og samtaler, før de kjører tilbake.

Den andre læreren på skrivekurset er Irske Ryan på 41 år. Han forteller om sin oppvekst i Dublin, i en leilighet som var rå og luktet mugg, der levde de på en usunne måte. Han fikk et stipend og dro til USA på skrivekurs, samtidig vervet broren hans seg inn i den amerikanske marinen. Vi kom hjem begge tre år etterpå, veltrente og slanke. Jeg med lærerutdanning, bok-kontrakt og kjæreste, men broren min kom hjem med en grotesk tatovert kropp og psykisk ustabil.

Forfatteren lurer på hvorfor han dro tilbake: Han ville dra hjem, han synes folk i USA var så anonyme, de hadde ingen røtter slik jeg har som irsk.

Ryan gav ut en novellesamling, men så ble det ikke mer. Han hadde mer en nok med undervisningen, tre unger og huslån. Han mener også at lidenskap om å skrive, må være der. Det hjelper ikke å få tid til det, sier han.

Faye bor i en leilighet utleid av gresk forfatter, ryddig og fin. Sentralt, med cafe rett nedenfor. Hun tolker kvinnen som bor der ut fra sine egne referanser som hun gjør om inventar, ryddighet osv. På skrivekurset ber hun elevene fortelle om hva de opplevde på veien hit i dag. Man opplever fortellingene på en ny måte og det er noe av det hun vil ha frem i dem og i boka.

Hennes gamle greske venn, Paniotios på 51 år, har drømt i mange år om et eget forlag. Drøm og virkelighet var langt fra hverandre, innrømmer han. De møter en tredje person Angeliki, som har blitt en berømt forfatter, han synes ingen ting om boka hennes. 
Men, mange fine historier, konklusjoner, sannheter og et hyggelig møte ble det.  Jeg kommer ikke inn på flere historier, for det er så mange. 

Man får mange historier fortalt, mange av de handler om foreldre og barn, relasjoner mellom dem som endres når de skiller seg. Eks: Hvor ensom man kan føle seg på ferie med sine tre egne unger.  
Elevene på skrivekurset får ulike oppgaver som skal besvare, mange av disse refereres her i boka. Så det er mange historier om dyr, utseende og hva man spiser og drikker. Disiplin, smerte, kjærlighet og andre følelser er også momenter som gjentas ofte i fortellingene.

Fantastisk flotte beskrivelser av folk og stemninger, om hverdagen og ting som skjer.  Hun dramatiserer veldig bra og skriver lekende lett. Dette er en frisk, original og en tankevekkende bok. 
Faktisk leste jeg et kapittel hver dag som er en historie og den ble surrende i hodet mitt den dagen. Det var spørsmålene som kom opp underveis og som man begynte å reflektere over. 

En meget spesiell bok!

En bok jeg likte veldig godt og anbefaler. LES DEN! 
Det står bak på coveret, for å skjønne denne boka må du lese den, det stemmer!

Rachel Cusk er kanadisk-britisk (f. 1967) ble allerede i 2003 kåret til en av de tjue beste britiske unge forfatterne av det litterære magasinet Granta. Med denne boka fikk hun et litterært gjennombrudd i 2014. Dette er 1.ste bok i en trilogi. (Fra coveret)

Utgitt på Gyldendal, 2018

Originaltittel: Outline 2014

Oversatt av Agnete ØyeOversatt av Agnete Øye
Leseeksemplar fra forlaget

Flatland Helga "En moderne familie"

 En ganske så triviell og normal familiehistorie

En familie med mor, far og deres tre voksne barn med familier drar til Italia, for å feire faren, Sverre sin 70 års dag.
Der får alle vite at mor og far skal skilles. Dette er fortellingene om hvordan hver enkelt av de tre voksene barna reagerte.

Liv, har barna Agnar 14 år og Hedda på 4 år, gift med Olaf. Liv er eldste barnet på 42 år og de lever i et normalt godt hektisk familieliv like i nærheten av foreldrene før dette hender.
Liv forandrer seg totalt og blir skeptisk, utagerende og sint på sine foreldre, søsken og omgivelser. Hun er eldst og har vært den kontrollerende av søsknene. Dette går hard inn på henne og ødelegger nesten hennes eget ekteskap. Eks: Vi har vært tre uker alene på familiehytta i Lillesand, tomt og ensomt uten storfamilien. Liv ble nærmest hysterisk over alt som er så unormalt.
Veldig hysterisk...

Ellen er midtbarnet på 38 år. Hun og Simon jobber med sin barnløshet, som er hovedfokus i deres liv. De er mer selvsentrerte og det er forventningene, stresset, lengslene og alt som har med barnløshet i dagens samfunn som blir beskrevet gjennom dem. Denne delen har jeg vært igjennom og det stemmer meget bra, selv om jeg ikke har de holdningene de har. (Jeg adopterte barn).
Det ringer i morens tlf en dag Ellen er på besøk hos moren, hvem er det - en manns stemme., Naturligvis er hun opptatt av foreldrene og hvordan de har det, hvem de forholder seg til etter skilsmissmissen osv.

Håkon, minste barnet på 30 år. Han er attpåklatten som egentlig har vært enebarn sammen med foreldrene i mange år. Han er den som står for fri kjærlighet og valgene om å være fri til hva man vil gjøre med livet og kjærligheten. Men en dag treffer han Anna og da endres mange av hans holdninger, han innser at hans ideologier holder ikke

Mor og far prøver å være naturlige, men når hjemmet skal selges reagerer Håkon. Det er jo hjemmet mitt, dere kan ikke selge det. Det høres enkelt ut og bare flytte fra hverandre etter over 40 år, og det skjønner vi etterhvert også at det er ingen enkel sak. Hvorfor gikk de fra hverandre? det kunne vi fått vite litt mer om, det bare skurret!

Jeg synes boka var litt banal og ikke så veldig spennene. Hva er en familie? Hva betyr familien for hverandre, fellesskapet, osv?
Det er slik det er og det var mange episoder man kjenner seg igjen i, det var kanskje alt...

Andre bøker jeg har lest av Helga Flatland  De har jeg likt kjempebra!

Vingebelastning 2015
Bli hvist du kan. Reis om du må 2013
Det finnes ingen helhet 2011


Om helga Flatland og boka:   LYDBOKFORLAGET   Lytte eksemplar

Produsert av: LBF  
 Spilletid: 07:42:32
ISBN Lydfil: 9788242165640
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman
Andre som har lest boka: Tine

Harstad Johan "Max, Mischa & Tetoffensiven"

Kan barndommens og opplevelser prege oss....

Hva skal man skrive om en bok man har hørt på i 42 timer. Den har så mange nyanser og så mange ting skjer. Her kommer noen få stikkord som kan lokke andre lesere:

Max er en 35 år gammel teaterinstruktør som reiser USA på kryss og tvers. Han sliter med å sove og er egentlig dritt lei jobben sin, men hva annet kan han gjøre her i livet, dette har vært livet hans . Nå ser han bare på dette livet som en sirkusopptreden med helt like rutiner hver dag. Det er ca. det samme antall tilskuere, ikke for stort og ikke for lite. Han har i løpet av de siste 12 år satt opp 8 ulike oppsetninger.

For 20 år siden flyttet Max og søsteren Ulrikke til USA, der faren er flyger. Moren og faren bodde i Stavanger og som familie bodde de på Forus, forstad til denne byen. Han minnes barndommen og da han finner ut av at foreldrene har vært AKPm-l sympatisører, politisk aktive i ungdommen. Det er dit han ser tilbake og minnes 11åringen i seg. Han ville ikke flytte til USA, men måtte jo naturligvis være med.

Max er fra barndommen veldig interessert i de amerikanske Vietnam filmene, om hvordan Vietnameserne ble behandlet og spesielt filmen Apocalypse Now som det i 1988 gikk så mange myter om at folk tørna etter å ha sett filmen. De er for unge til å se den men en av kameratene har tatt den opp på video, så de ser den i hemmelighet, om-igjen og om-igjen.

Dette surrer rundt i hodet til Max når han ikke får sove på turne og hvem er han? Hjem, hvor er det? er det Forus i Stavanger, eller er det USA?

Denne boka er bygget opp om flere fortellinger som går helt sømløst inn i hverandre. Den ene hoveddelen er om Max og hans forhold til sin syv år eldre kjæreste Mischa, som er kunstner.  

Max møter nabogutten,  Mordecai. Det blir et livslangt vennskap som endrer og påvirker han på mange vis. De to guttene går på drama/teater på skolen og det skal formen dem til det de blir som voksne. Mor og far skilles og han føler at far bare dro til ny kjæreste, men fant han lykke, .... les selv.

Den andre delen er familierelasjoner. Ove hans onkel, broren til far dro fra Stavanger til USA og kom aldri tilbake. Hans liv som, drømmen om å bli musikker. Det er ikke lett og etter en tid som lærer ender med at han drar i Vietnamkrigen, for å få amerikansk pass og bli amerikansk statsborger. Han mister sin gode venn Eric i den krigen og dette preger han. De to brødrene som vokste opp i indremisjonen og en kommunist til far har helt ulike livssyn og møtes aldri mer. Med det gjør Max og Mischa som bor sammen med Owen i mange år. Owen er en fantastisk flink pianist og gir ut plater. Mange vanskelige forhold og relasjoner innad i familien.    

Når man vet at Johan Harstad har selv jobbet som dramatiker, så skriver han veldig levende om dette og hvordan hovedpersonen jobber. Det var en lannnng seanse om utvelgelse, metode osv. 

Det er en del scener jeg absolutt mener burde vært kortet ned, for man skjønner hva som menes uten å gni og repetere ting i det uendelige og få inn alle arbeidsmetoder....fra nesehorn , via konsentrasjonsleirer i Trebinka til Vietnam, psykiske og traumatiske situasjoner!!!

Max selger sine egne bilder, som Mischa ville ha mislikt, særlig bildet hun selv har malt, men det ender med at han arver det, mange merkelige og intrikate innspill som skjer hele tiden. Mischa er en stor kunstner, via hvordan hun har blitt løftete frem av gallerister. Ganske morsomt å les og det stemmer!

Særlig sekvensen av bildetolkningen sett ut fra en forskning i semiotikk forskning er bra (semiotikk er læren om tegnet og tegnets betydning)... om fra da hun malte hyperrealistiske malerier av vaskemaskiner og gikk over til farger som på barcode merker og intrikate tekster. For ikke å snakke om vennen som bare malte svarte bilder, knall bra tolket!

Desperasjon og ensomhet. Max føler at livet renner ut og alt blir rutine. Alle rundt han forlater han eller dør, Owen av kreft og Mordecai, som tjente så mye penger på siste filmen? Hva gjør det med oss, hva betyr egentlig alt. Er det anerkjennelse i livet? for Mordecai som var jøde og homofil. Fant han aldri den rette.

Mischa som må dra avsted til L.A. syv timer med fly fra han for å kunne jobbe. Hvordan kan man som to utøvende kunstnere leve sammen og ikke bli konkurrenter?

Det er utrolig mange, lange og utdypende scener som gjerne kunne vært skrenket inn, men som dramatiker skjønner jeg at han vil ha med alt. Sette ett lite spørsmålstegn vet noen av folkene han omtaler eks. Ove(Owen ) sine venner Jan Erik Vold og Per Kleiva, hva synes de om å bli diktet inn slik?

Innleseren Jonathan Espolin- Johnson leste veldig godt der det skulle være engelsk, men det skurret litt når han ikke hadde riktig tonem på helt vanlige byer, steder, fabrikkmerker og teknikker osv. dette er kanskje litt pirk, men ellers veldig bra.
Det som var veldig uvant var at det var så lang tid mellom de ulike kapitlene og når det var en ny var det ca 1min stille. Men, egentlig så var det bra. Man fikk tid til å tenke litt før man gikk i gang med noe annet tematisk eller over i en annen tidsperiode. jeg har egentlig irritert meg litt over folk som leser inn lydbøker og ikke stopper opp ved nye kapitler.

Jeg har storkost meg med denne boka i 42 timer. Det gikk helt greit, når man står å maler husvegger og div pynt i sveitserstil og fire ulike farger.

Denne boka er spennende og inneholder mye kunnskap om mennesket, kunsten og selvoppholdelsesdriften. Det å være kunstner er ingen 9-4 jobb og man blir dritt lei. Ja, det vet jeg alt om, det er frustrerende, strevsomt og ensomt ....

DENNE BOKA ANBEFALER JEG Å LYTTE TIL!

 

Jeg har tidligere lest Boka: Buzz Aldrin, hvor ble det av han i alt mylderet"

Den handler også mye om å prøve å finne seg til rette i samfunnet. Den boka likte jeg veldig godt. De andre boka jeg har lest av han er Hässelby”. Den var litt anmassende og ikke så god.

Felles for alle bøkene handler om hvem er jeg, hva vil jeg? og har mange psykiske og traumatiske episoder.

Les mer om forfatteren . Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"

 Noen lysbilder fra Vietnam, dit Owen dro tilbake til sammen med veteranene.
Bildene har jeg tatt i Vietnam

Fakta:

Produsert av: LBF                  LYDBOKFORLAGET     lytte-eksemplar
Først utgitt: 13.06.2017
Spilletid: 42:41:00
ISBN Lydfil: 9788242165688
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Boka utkom i 2015, på over 1000 sider

Andre som har lest boka : BokBloggerBerit

Næss Christopher Jan "En familie om høsten"

Når tilliten brister i en liten familie på tre......

Far Henrik, mor Tonje og deres datter Pernille på 17år, drar på høstferie til Rødehavet. Deres mål er både for å feier moren 40 års dag og være sammen som familie. Planen er å slappe av, være sammen og dykke etter koraller og fisker, men det ligger noe murrer i alle tre, hva er nå det?

Det er en familie som sliter og er i ferd med å splittes. Henrik prøver så godt han kan og være hyggelig, legge til rette for å få det hyggelig, mens Pernille er litt avvisende og tilbakeholdene oven for foreldrene,  hun skjønner at noe har skjedd eller er i endring.

De har ikke tillit til hverandre og dette senser Pernille. Hun treffer en del ungdommer ved bassenget og de er som ungdommer flest og vil prøve å utfordre seg selv og foreldrene. Hun drikker alkohol og kommer ikke hjem til avtalt tid. Spesielt er far redd eller irritert på henne fordi hun har blitt kjent med den innfødt kelner Rafael, som snakker flytende norsk fordi han har vært og jobbet i Norge.
Det går litt trengt i 1.ste del av boka.

Del to løfter boka litt, for her begynner det å skje litt mer. Det blir faktisk veldig, så turbulent for noen og enhver og spenningen øker......
Vi blir nærmere kjent med familien og familieforholdet.Tonje og Henrik kommer fra to svært ulike familier. Mor fra det akademiske og far fra bondeslekten, noe som har ligget og skurret i hele ekteskapet.
Far, Henrik er lærer og har har tar seg mest av Pernille i oppvekst, mens mor har hatt en krevende jobb som er det viktige for henne, så familien går litt på tå for henne. Innerst inne er mor egentlig sjalu på far- datterforholdet. Derfor blir dette en ekstra stor belastning for familien når ting skjer.
Det skjer mange ting på hjemmefronten og det blir store endringer for Pernille som sliter med noe annet.....dette røper jeg ikke for mye om.

Ikke noen høydare innen sjangeren, men spennende nok som ungdomsbok.
Det har vært litt for mange bøker om samlivskrise i det siste og her faller denne litt igjennom, synes jeg.


Utgitt på Gyldendal,   Lese-eksemplar
Utgitt 2017                    
176 sider