fredag 13. januar 2017

Isakstuen Monica "Vær snill mot dyrene"


Ekteskapet går i oppløsning, en vanskelig og rå hverdag starter for Karen

Denne boka handler slett ikke om dyr, men skilsmissen som hun opplever. Hvordan hun opplever sin datter som ser at hun blir sint på mannen sin og bryter med barnefaren, når Anna er tre år. Hun begynner å sammenligne hvordan dyr er knyttet til ungene sine og det er mors forholdet til barnet som hun vil ha frem.

Voldsomt sterkt hvordan hun tenker på skilsmissen som en metemark som blir delt i to, katter som ofrer alt for sine små i noen uker også forlater dem..

De hadde det perfekte forhold hvor alt gikk på skinner, de klarte alt, med oppussing av hus, hage, orden i huset, venner på middag og ferieturer. Men så en dag klarte ikke Karen mer.
Frustrasjonen over alle som ikke forsto at nå var det over, og familieterapeuten måtte inn og hjelpe dem i barnefordelingssaken og fordelingen av Anna.

Det er min datter sier Karen. Jeg har født henne...
Barnet er mitt, jeg er hennes mor hevder hun, men slik er det ikke i det moderne samfunn. Delt bosted er det beste for barnet, ble de enige om på papiret, men hjernen hennes mente noe annet. Skal barnet mitt farte som en pakke mellom oss, spør hun seg selv. Ja, det er bare tilvenning sier alle rundt henne, men er det nå det? Forskningen mener...

Hun føler frustrasjon over å være mor den ene uken og den neste uka er Anna hos faren.
Hva gjorde de nå?
Hva spiser de i dag?
Hva var hun da når Anna ikke var hos henne, er jeg ingen eller er jeg mamma...?
Er jeg en fortapt kvinne som har forlatt min mann?
Det er så mye hun tror hun har gjort galt, for hun har alltid vært den stødige , flinke, altoppofrende snille og lydhøre kona. Marerittene over ikke å være en god mor. Skyldfølelsen, det var hun som gikk. Ingen mor vil skade eller hate barna sine sier Karen, men jeg strekker ikke til.....

Moren hennes som ikke har forståelsen for bruddet, men selv ble skilt for 25 år siden. Hun sender stadig onde piler og strenge formaninger til henne. Moren til Karen opplever jeg som svært spesiell, sær og lite tolle rang overfor Karen og hennes situasjon, noe som gjør dette ekstra vondt!

Mormoren var Karen så glad i og gleden hun opplever når hun ser at Anna ligner på mormor, det var noe ved øynene. Mormoren dør og Karen rydder opp etter henne og minnes henne. Mormor som elsket julen og å samle familien rundt seg.
Karen selv setter selv i en ruin av et ekteskap og ser ikke gleden i livet, bare lengselen etter lykken annen hver uke. Dette blir ekstra vanskelig ved juletider. Boka handler mye om jul og hvor vanskelig det kan være å bryte ut av det tradisjonelle, faste, ritualene som vi driver med i den forbindelse. Karen feirer sin første jul uten Anna, men sammen med moren. De to...og det blir tøft for Karen, men heldigvis har Anna fødselsdag 5. juledag og da skal de hygge seg.

Boka har et kort og kjappt språk og Anna Bache-Wiig leser veldig følsomt, nydelig!
Hun får ekstra ros for den opplesningen av meg! Den engasjerer, med sin rapphet i noe av tekstene og de litt lange øyeblikk hun tar pauser får en til å dvele ved det hun akkurat leste, TOPP!

Monica Isakstuen vant Brageprisen 2016 for «Vær snill med dyrene».
Produsert av:  LYDBOKFORLAGET, Lese eksemplar
Først utgitt: 20.12.2016 Spilletid: 02:43:01
Målform: Bokmål


Andre som har lest boka: Beathes, Groskro, Ellikken, Rose-Marie, Artemisia

torsdag 12. januar 2017

Monte, del 3 fra Madeira

 Vi var på en dags tur til Monte som ligger ca. 6 km fra Funchal. Der gikk vi inn i en av Madeira sine mange flotte hageanlegg, Palace Tropical Garden, den er kjempestor og flott, fylt med små sjøer, statuer, vaser, pagoder og planter fra hele verden.

 Palasset inne i hagen. For å komme dit tar man gondol fra Funcal, 600 m. over havet.

 Svever høyt over hus og dyr. Det var en stor brann der i august så mye brant ned i dalen under.


Idyll så det holder, jeg syns jeg ser for meg alle 1700 og 1800 talls damene i store kjoler med paraply i parken

Med akvedukter og småhus som kullisser som i en film, fantastisk fascinerende. 
Det er ikke folksomt der i desember, derfor er det så fint å dra på ferie på den tiden.

Engeltrompeter har jeg selv i store potter, nå inne. Har aldri sett frukten på de før!


Steinar begynner å synes at nå er det nok, vi var der i mange timer. Hvor hen man snudde seg var det store vaser fra Egypt osv. som her.

Hortensia blomst
Skikkelig 1700tallet stemning!

Utrolig mange rare tresorter og blomster jeg aldri har sett før og fine skulpturer

fasaner og perlehøns trippet rundt i hagen

 Inne på et museum som er fult med afrikanske skulpturer fra ulike stammer

Fascinerende, men kanskje litt for mye og tett med gjenstander

Vi gikk i den kinesiske hagen

 3 norske "guttene på brua"

 Odd Gunnar slapper av blant skulpturer.- fra Hamar på besøk hos Polly (nest nederste bilde)

 og nyter utsikten til Funchal havn
Bildene her ble tatt 16 desember og her blomstret det over alt.

Eller var ved å springe ut!

Fra kirketrappa på Monte kan du kjøre ned til Funchal i disse berømte sledene eller kall det kurver. 
Det går fort i de bratte gatene og de hvitkledde førerne- kalles Carreiroene skrubber på farten.
Dette lokket ikke meg

Kirken på Monte måtte vi naturlig vis se, for det er den mest kjente kirken på Madeira. 
Nossa Senhora do Monte kirken. Der fra er det fantastisk utsikt over Funchal. Den ble bygd på slutten av 1700tallet. Der hadde det tidligere stått et gammelt kapell i 300år som ble oppført av de første menneskene som kom til Madeira.
Det står en treskulptur på høyalteret som er fra 1500tallet. Det hevdes at den utfører mirakler.
Hvert år på Himmelfartsdag kravler de troende på sine knær opp de 68 trinnene for å be til henne.
Taket er aldeles praktfullt!

Vår venn Polly som bor der nede på vinterstid ønsket oss god tur med gondolen hjem fra kirketrappa.

Det var blitt kveld og det blåste skikkelig i gondolen ned. Jeg var virkelig redd!

Neste innlegg blir om småturer langs stranda.....

Del 1: Julestemning i Funchal
Del 2: Safari tur

søndag 8. januar 2017

Malmquist Tom "I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live"


                     Dette er en selvbiografisk roman om kjæresten Karin som er høygravid og dør, mens barnet, Livia overlever .

Dette er en kjærlighetsroman til Karin som Tom mistet og til sitt nyfødte barn, Livia.
De har vært kjærester i ti år og venter sitt første barn. Karin blir akutt syk, de tror det er influensa til å begynne med, men det er mer enn det...
Barnet blir tatt ut med keisersnitt og lagt i kuvøse. Dette blir en tøff tid for Tom. Han løper mellom intensivavdelingen der Karin ligger og nyfødt posten der Livia ligger i kuvøsen.

Karin hadde en cyste i hodet og ble operert for den i 2004. Tom var ved hennes side hele tiden og  etter operasjonen, men han klarer ikke å huske hva som klart hva som skjedde. Tom og huske bare bruddstykker og detaljer som er uvesentlige. Hun vil at det er han all informasjon skal gies til og at han skal formidle det videre til familien. Så derfor har han bestemt seg for å følge opp og skrive ned alt hva som skjer med Karin.

Han var nok en intens og irriterende mann på sykehuset, der han gikk rundt med sin blokk og skulle vite alt
Familien syns dette er vanskelig og han styrer for mye, særlig Karins far som selv er lege syns det.

Han hadde god hjelp av sin mamma og moren til Karin som byttet om å være der på natta. Hans far hadde vært kreftsyk i 10 år, og ble dårligere og dårligere så det var mye trist som skjedde rundt han.
Det var tøft å høre om hans opplevelse rundt det å bli alenepappa uten at de var gift eller at han hadde underskrevet papirene på at han påtok seg farskapet. Han må nærmest sloss mot myndighetene for å bevise at han er pappaen til Livia, slik at han kan få barnetrygd og bli omsorgspersonen for datteren. Jeg trodde man skrev under slik på sykehuset når ungen ble født, eller han var jo med til jordmor hver gang?

Boka hopper fra nåtid og fortid med glimt fra livet han levde som gladgutten med gjengen og livet sammen med Karin. Deres drøm om å kunne leve av å skrive var målet for begge. Det er lit vanskelig å følge med, for det er bare et litt lenger avsnitt, men det går seg til. Dette gjør at vi blir bedre kjent med dem begge. At det er sorg og at han var sjokkert over hva som har skjedd er forståelig, men boka handler om mye mer enn det. Det er en bok om livet og tittelen "I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live" skjønner man utmerket og passer perfekt. Der han på de siste sidene følger Livia i barnehagen for første gang og går fra henne og vinker til henne. Det hadde han aldri gjort før....


Bilde tok jeg under TV programmet: Brenner, 21. sept 2016. 

Bare noen uker etter at Karin døde begynte jeg på boken, våren 2012. Jeg var alene med et spedbarn og alt var voldsomt heftig og nytt for meg.  Han ville forstå og se hva han hadde opplevd, kunne han takle det? sier han i Brenner intervjuet jeg så med han på tv i høst.

Boka var: Nominert til NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2016
Vinner av: Karin Boyes Litterære pris
Vinner av: Dagens Nyheters Litteraturpris
  
Til dette sier Tom Malmquist:
Han sier at det viktigste med boka er at økonomien har endret seg. Nå kan han kjøpe det han vil og der ved bli en bedre pappa. Han imponerte meg og viste så fine følelser i programmet, da han fortalte om sin rolle som mamma og pappa til Livia.

Nå, etter å ha lest boka syns jeg den var ok, men ingen høydare eller den skulle jeg lest på svensk, da hadde jeg fått et annet inntrykk er min konklusjon. For oversettelsen fløt ikke og mange svenske ord var ikke oversatt og det skurrer litt i mitt hode.
Den tok opp mye essensielt, ja! Men, med så mange priser og innstillinger må det være noe mer med boka enn det jeg fikk ut av den. Det kan være tid og sted ikke passet med innholdet for meg, akkurat nå.........

Annet har han utgitt:
 Lyrikk om mannskulturen -ishockeyspiller. "Sudden death" 2007 og
 "Fadersmjølken""2009, der skrev han om en far som ble alene med et barn.

Utkom på svensk 2015,
Norsk 2016, 291 sider
Lese-eksemplar fra  Gyldendal


torsdag 5. januar 2017

Knall start første dagen på Madeira, del 2



Vi hadde så vidt kommet ut døra på hotellet 1.ste dag, da vi ble stoppet av en mann. Han ville stille oss noen spørsmål og jeg sa ok.
Det endte med at jeg vant en halvdagsutflukt med Jeep Safari.
Det ble første dags opplevelsen av Madeira
Vi ble fraktet til et hotell (Pestana, interiør-bildet) og fikk kaffe. En svensk dame pratet med oss, egentlig skulle hun prøve å selge oss et hotell opphold- konsept.  Men, det var uaktuelt så hun pratet i veg om alt det spennende som man kunne oppleve på Madeira, i stede. Hun var virkelig hyggelig og fortalte masse om Madeira.


Hun viste oss rundt på området og på stranda, der kom en krabbe, etterhvert minst ti....
Flotte former og farger!
Takk, for all den fine informasjonen du gav oss, Lovisa.


Turen vi vant var en Jeep Safari rund på Madeira, med denne bilen som hentet oss på ettermiddagen

Utsikt over den nærmeste byen Camara de Lobos (kommer mer fra den, seinere)

Vi kjørte gjennom fantastisk områder med bananer som de dyrket over alt. 
Bratt var det!
På Safarien var et fransk par, oss og sjåføren, Diego
Her står ved ved en klippe og ser ned til et isolert samfunn som man når bare pr. båt eller med gondolen.


Dette hadde vært en fiskerlandsby før, men nå turist/hytte sted. Den lå helt isolert under fjellet. 
Derfor en gondol som fraktet det man trengte opp og ned av varer og mennesker.
Det var flere Gondoler på øya

Det er praktfull utsikt hvor hen man er og nesten alltid en bar i svingen med lokale folk.
For oss bar det lenger og lenger oppover på smalere og smalere veier.

Flaskekostplante  blomstrer

Vi kjørte på stup bratte veger som snodde seg som Trollstigen oppover. 
Så møtte vi en trailer, den måtte rygge, vi hadde akkurat klart å sno oss forbi et lite ras som lå i vegen.
  Eukalyptus trær, de brukes til papir, lysstolper osv. Ikke ved, for det brenner for fort opp.
Langt inne i skogen

Mimosa en blomstret
Diego, var utrolig flink til å fortelle om botanikken som var der. Han stoppet stadig opp så vi fikk se. Dette er ei plante som du kan bruke mot Diabetes, men hva den heter......husker ikke.

Dette er en helt spesiell frukt for Madeira, men navnet....

 De terrasserer over alt og vannet renner i levadaer som man finner over hele øya.
Det er vanningssystemet som ble bygget av slavene slik at sukkerproduksjonen bidrog til øyas rikdom.
Det ble allerede fra 1400tallet sendt slaver til Madeira. Omkring 1552 var det ca3000slaver på Madeira.
Uten dem hadde det ikke vært ei grønn øy i dag for det var de som måtte bygge levadaene , øyas store nettverk av kanaler til vanning. Slavene var fra Afrika, Kanariøyene og India

Dette er  Curral das Freiras (Nonenes tilfluktssted) Det er fordi at nonene fra Santa Clara-klosteret i Funchal flyktet dit for å unnslippe franske sjørøveres overfall. Byen ligger ca 20km fra Fuchal. Det var en hemmelig dal, som et kjempe krater, Moderne vei ble det ikke dit før i 1959.

 
En spennende tur som omhandlet mye mer enn disse få bildene. 

 
Ja, naturlig vis var det dyr langsmed vegen, de koser seg i kvelds sola

Så bar det tilbake til Funchal etter noen timer. 

 Del 3 blir fra Monte og den tropiske hagen, med gondol tur fra Funchal.....

Del 1 finner du her: Julestemning i Funchal