Vintersola tiner oss og snøen!

Mjøsa ligger rett nedenfor  der jeg bor og er en flott tur vei.

Bloggers Sunday Walk, skulle dette være, men været var elendig.
Bilder fra lørdagsturen!

Lyset er så vakkert

Mon tro om det blir is, så man kan gå på skøyter her?

Frosten puster og peser over landskapet

 Tjuvholmen

Tjuvholmen, litt nærmere

 Det blir dis

Vi drar opp å ser om hytta i Furnes

Går en tur og se isen smelter på stammen!

Løypene er klare, så nå får vi spenne på skiene en dag.

Det må bli en annen dag, for kvelden kommer fort på ettermiddagen

                   

                                         

Dette er bildene fra lørdag, søndag var jeg inne i snøværet. 

Bloggers Sunday Walk

Brekke Toril "Gullrush"

Denne boka er oppfølgeren til boka «Drømmenom Amerika», utvandrerhistorie

Brenda har blitt 16 år er alene, moren Elise/Alice er død og broren Ansgar er død. Håvard mannen som er hennes far har sluppet ut av fengselet i Norge etter 14 år, anklaget for drap, men det er ikke sant for han falt på en stein og døde, sier han. Håvard har kommet seg til Amerika. På overfarten traff han en kvinne og etterhvert slår de seg sammen. Hun har sønnen Høljes, fra 1. ekteskap med seg.

Det er 1843 og Brenda drar fra Anni, i Chicago ut i Midtvesten for å finne Håvard. Håvard viste ingenting om at han hadde en datter da han dro fra Norge, men det ble han fortalt av andre nordmenn da han kom til Amerika, blant annet  hans venn Lars Larsen. Brenda finner frem til familien i Koshkonong i Wisconsin. 

Håvard synes det ble veldig vanskelig å forholde seg til Brenda, "hun er så lik Elise". Han ser og skjønner at han er faren hennes, men å få en datter etter 16 år er ikke lett for han. Høljes mor har penger etter salget i Norge, men Håvard er stri og vil gjøre alt selv, så alt tar sin tid. Høljes og Brenda blir gode venner. 

Brenda drar tilbake til Anni sin bar i Chicago. I 1849 begynner alle å snakke om gull- drømmene og folk drar avgårde i store flokker til California for å finne gull. Det blir mange lykkejegere på vegen, også forbi "Annis Haus", blant annet en ved navn Didrik. Vi blir kjent med de to guttene fra Lesja og deres historie, som er virkelig morsom. De fikk med seg hele familien til Agate og hennes unge nye mann Mikkel Mandel. Jeg sier ikke mer om dette her, men de er sentrale personer i boka.

Høljes har vært på sjøen i et år og tjent mange penger, han får med seg Brenda og de drar sammen over mot gullfeltene i Sutter Mill. Alle tror de er søsken og de oppfører seg slik også. En strevsomt og en hard ferd, med vogn og okser over kalde sletter, indianere, sult og sandstormer.  Det var over 80 vogner i følge, med den griske reiselederen Jerymaya som sjef, som ikke lot seg pille på nesen.

Flere av familiene på turen, blir man kjent med. Noen klarer seg veldig godt, andre går helt tomme- utsultede og frustrerte. Kjærlighet, stridigheter, konflikter, alt dukker opp på turen.  

Familien til Glassblåseren Mikkel blir vi spesielt godt kjent med og mange år seinere gifter Brenda seg 30 år gammel med Mikkel, som da har blitt enkemann og 45 år. De bosetter seg sammen med mange andre nordmenn på et sted de kaller Blikom i Minnesota. Der vokser det opp en stor norsk koloni. 

Høljes og Brenda dro sammen til gullfeltene og de fant hverandre på kalde netter, men så skjedde det noe vesentlig som jeg ikke røper... og deres veier skilles brått og brutalt. Høljes stefar er død og han drar hjem til moren sin. Han har funnet gull og det er sydd inn i buksene, som er av kanvas på utsiden og ull inni, slik at han skal se ut som en fattig vandrer. Hjemme var det velstand og han hadde to søsken, så han var ikke odelsgutten der mer. Han tar jord og finner seg en kone, men drømmer om Brenda.

Borgerkrigen starter og mange menn drar avgårde i 1862 og alle kvinnene og barna blir alene på farmene. Indianerne får ikke mat og gjør opprør. De slår til hos nybyggerne, tar dyrene deres og dreper mange folk og setter hus i brann.

Mange blir drept der iblant et av Brendas barn og Mikkel, som var for gammel til å dra i krigen.  En forferdelig krig! Indianerne som utførte dette ble dømt til døden ved henging totalt 38 stk.

Dette ble et kort innblikk, men det er mange spennende og fine skildringer av natur, folk, hvordan de levde og historier som fortelles om bosetting, naboforhold, samhold, skoler og hun forteller ryddig og nøyaktig.

Toril Brekke har drevet med mye utforskning og reist rundt for å finne historier, så den bygger delvis på fakta hendelser, men det er en roman. Jeg liker slike fortellinger og Toril Brekke skriver lett og ledig, med en fin tone i teksten.

Birgitte Victoria Svendsen, leser veldig bra!

    Serien om utvandringen til Amerika:

    1. Drømmen om Amerika, utgitt 2006, lest av Anne Krigsvoll

    2. Gullrush, utgitt 2008, lest av Birgitte Victoria Svendsen

    3. Det lovende land, utgitt 2010, lest av Maria Enstad

    Utgitt  2008
    Lydbokforlaget
   Spilletid 13.37.10

Henie Leif og Raymond Strait "Min søster Sonja Henie i sin egen skygge"

Historien om Hollywoods best betalte skuespiller og norsk skøyte dronning!

Denne biografien om skuespilleren og skøytestjernen Sonia Henie er skrevet av Leif, Sonja eldre bror sammen med Raymond Strait - han har skrevet flere Hollywood biografier.

Leif ønsket ikke å glamorisere Sonja Henies liv, men ville i denne boka fortelle ærlig hvordan dette livet var for Sonja, han og foreldrene. Det var slett ingen dans på roser.

Denne biografien har jeg lest, fordi jeg driver og lager et "Hommage til Sonja Henie" smykke, i mitt prosjekt "Kvinneskikkelser".

Leif var fem år når Sonja ble født 8. april 1912. Hun var familiens midtpunkt fra dag en. Sonja vokste opp med foreldre som forgudet henne og hun ble oppmuntret til å opptre fra barnsben av når foreldrene hadde fester i hjemmet, de var en skikkelig overklasse familie på Frogner i Oslo. Faren drev kåpe og pelsforretning i Oslo og begge foreldrene hadde arvet mye penger.

Sonja fikk timer i ballett fra hun var liten, hos kjente ballerinaer og begynte å gå på skøyter sammen med broren etterhvert. Musikk var det også viktig at hun lærte, så pianotimer og trommer ble hun drillet i som liten. Skøytene tok mer og mer av hennes tid, hun gikk ikke på skøyter som broren, men danset på skøyter.

Hun vant som 10-åring norgesmesterskapet i kunstløp. Allerede som 11 åring var hun meg i OL i Chamonix i 1924, (nesten 12 år), hun kom på 8. plass. Da Sonja var 11 år, sluttet hun på skolen og familien dro periodevis til utlandet slik at hun fikk de aller beste trenerne, instruktørene og privatundervisning i skolefag. Sonja hadde talent og familien midler.

14 år gammel i 1927 ble hun verdensmester i sin hvite klokkekjole, hvor hun hadde et nummer hvor dans og ballett var blandet sammen, det var nytt.   Kong Haakon og Dronning Maud gratulerte henne og var stolte.

OL 1928, i St Moritz vant hun også, og forsvarte tittelen i 1932 og 1936. Hun vant tilsammen 10 verdensmesterskap og 6 europamesterskap.

Faren Wilhelm og Sonja dro i 1929 med amerikalinjen til Amerika. Faren var forretningsmann og viste å sno seg når han kom dit. Han fikk i stand store arenaer hvor hun skulle opptre med sitt show og han krevde enorme summer i kontanter for Sonja og sin opptreden, med troppen. 

Sonja ble en kjendis med sitt show som var helt nytt og hvor det ble brukt enorme summer på kostymer og rekvisitter. Hun ble en alle viste om og snakket om, - en skikkelig kjendis. Dette ble inngangsporten til alle filmene hun spilte inn. 

Det var ingen dans på roser, det var beinhard jobbing for Sonja, hun trente og hadde forestillinger hele tiden. Hun kunne være veldig sliten og aggressiv, hun hadde et voldsomt temperament.

Fra 1936 ble hun profesjonell og Sonja var bevisst på at det var skuespiller hun skulle bli. Hun hadde spilte inn to norske filmer før 1929. Faren og Sonja ville satse på Hollywood, og fikk napp hos sjefen for 20th Century Fox, - Darryl Zanuck. Det betydde enormt mye for henne økonomisk og hennes berømmelse, hun tjente fantastisk mye penger.

Faren og Sonja var uatskillelige, han presset på og fikk de beste kontrakter man kunne tenke seg over alt, han forhandlet og firte ikke noe på sine krav. Han kjøpte seg fram, leide arenaer og laget annonsene.

Sonja hadde bare et stort problem, hun var så dårlig i engelsk, selv ikke intens trening hos spesialister som prøvde å hjelpe henne hjalp. Hennes tykke aksent slo igjennom at hun var fra Europa. Hun ville være den nye Greta Garbo, men på skøyter. Sonja trente tropper opptil 50-60 kunstløpere som skulle være med i showene, hun kjefta på Norsk hele tiden.

Faren døde plutselig i mai 1937, han hadde bankboksen full med dollar som Sonja forvaltet videre i farens stil. Showet i Chicago med ti tusen tilskuere gikk som planlagt. Sonja ble etterhvert det vi kaller stormannsgal, hun gjorde alt for penger. Reklamejobber og utnyttet mediene 100 %

I 1938 fikk Sonja en ny femårskontrakt med 160 000 dollar pr, film, med tre filmer pr. år. Hun ble verdens best betalte filmskuespiller.

Sonja ble slått til Ridder 1. klasse av St. Olavs orden i 1938, den yngste som noen gang har fått den. En idrettskvinne, et forbilde for norske idealer. Sonja var ikke sett på med positive øyner under krigen i Norge, fordi hun hadde snakket og gjort Hitler hilsen til han under en forestilling.

Sonja giftet seg med Dan Topping i 1940-45, en skikkelig playboy. Hennes andre ekteskap med rikmannssønnen Winthorp Gardier 1949 - mai 1956. Moren Selma var sterkt imot at hun enda en gang skulle gifte seg med en sosietets-boms.
 De hadde et skikkelig stormfullt ekteskap og han var alkoholiker. Sonja begynte også å drikke, -mye, veldig mye. Hun var gjerrig gav ikke en krone i driks til noen, men kunne plutselig gi en ring eller et gullarmbånd til en hun likte.

Sonja var den alltid smilende, velstelte og opplagte damen som var full av energi, på isen. Men, privat var hun er sur furie, særlig etter at hun ble alko-lisert var hun forferdelig mot sine medarbeidere, moren og broren, som hun ble fiende med.
Boka dekker alt for mye om deres private feider. Sonja overtalte moren Selma til å underskrive testament på at hun skulle arve moren, og broren ble arveløs når moren døde.

Tredje ekteskap var med skipsreder Niels Onstad i juni 1956. De samlet begge på kunst, Sonja samlet på Rembrandt og Rubens, mens Niels samlet på abstrakt kunst som Picasso. Niels lærte henne mye om moderne kunst, så Sonja solgte sin samling og sammen kjøpte de mye ny moderne kunst.

Allerede i 1962 begynte de å snakke om et kunstsenter på Høvikodden. Det sto ferdig med høytidelig kongelig åpning 23. august 1968.  Det var et enormt prosjekt og for første gang sier Sonja: " Det som er mitt er også ditt".

Sonja ble syk i september 1968, hun fikk leukemi og døde 12.oktober 1969.Det ble en storstilt begravelse med hele kongefamilien tilstede.

Broren Leif arvet ikke et øre av henne, heller ikke Dorothy Howes som var hennes sekretær og håndlanger i 26 år. Alle smykkene hennes, skulle stilles ut på Henie -Onstad senter, men de forsvant i Niels sin familie. Resten ca. 40-50 millioner kroner arvet mannen Niels Onstad.

Sonja Henie fikk aldri samme anerkjennelse i Norge som i USA, der hun ble ansett som den internasjonale mest kjente idretts-kvinnen gjennom historien og har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Denne boka er preget av at det er broren Leif som har vært med skribent og alle kranglene mellom dem. Men, jeg har funnet en annen bok om henne, så jeg skal lese den også for å finne ut om det stemmer at hun var så gjerrig, tøff, pengegrisk, sjalu og vanskelig som han beskriver henne.

Sonja Henie-Niels Onstad senteret på Høvikodden

Det er et fantastisk flott sted som har utviklet seg mye de siste årene også, med utvidelser og endringer. Det er fortsatt mange fine utstillinger der som er verd å se. 

Heisen, fra 1968 imponerer enda. Der har jeg i ungdommen tilbrakt mye tid, opp og ned til dramaklubben jeg var med i der og på ungdomsklubben Hades, som hadde lokaler i kjelleren. 

Henie- Onstad senteret var et sted vi hang i helgene, traff venner på kafeen og var på mange konserter. Det var bare konserter og foredrag det kostet å gå på, ellers var det gratis å komme inn der, slik er det ikke mer.

    

Fra nybygget, hvor man ser ut over fjorden! Jeg har tilbrakt så mye tid i det huset også seinere, da jeg var med å brodere Jan Groth sitt store sceneteppe til Det Norske Teater i 1985, da satt vi der å jobbet en hel sommer. (Bilde av meg og Jan under arbeid)

Utgitt i USA,1985. Det var først i 2008 boka ble utgitt Juritzen, på ca 300 s. + svært mange bilder (2 foto fra boka) Orginaltittel: Queen of ice, queen of  shadows Jeg har også blogget om bodil Stenseth sin bok om Sonja

Linde Heidi "Talte dager"

Livet er og blir aldri slik man tror, eller forventer....eller?

Kaja er en 16 åring i voldsom opposisjon til mora si, Liv Karin. Kaja bor på hybel i ukedagene og moren vil lage en god frokost med rundstykker og kakao til datteren sin slik at hun har noe å gå på den lange bussturen over fjellet til Voss og skoledagen der. Kaja er bare sur og misfornøyd med alt moren gjør og hvordan hun oppfører seg og ser ut. De skilles i en kald ordveksling!
 "Du trenger ikke komme tilbake", sier mora og Kaja svarer"Hvorfor skulle jeg gidde å komme tilbake hit". Så går Kaja...

Den nye legen Jonas kommer og skal jobbe på legesenteret i Vik og leie hos Liv Karin og Magnar. Han har akkurat brutt med kjæresten og forlater henne og Oslo etter noe han opplevde som et fatalt feilgrep han hadde gjort på legevakta.

Jonas kommer inn til Vik i Sogn med ferga og ser at det har skjedde ei ulykke der, han vil hjelpe til. Ingeborg, sier det ikke er nødvendig, hun kan dette. Den skadde er Ivan som er en fange som skulle fraktes et annet sted. Sykebilen kommer og tar hånd om Ivan.

Ingeborg blir flau når hun ser Jonas i legeuniform på legekontoret og ber om unnskyldning for avvisningen mot han, hun viste jo ikke at han var lege. Ingeborg er 25 år og har bodd hjemmefra i mange år, nå er hun student og skal forske på innsattes tilværelse i fengselet.  Hun har ikke noe godt forhold til moren sin og faren er nylig død, hun er litt skjør.

Ivan er fra gamle Jugoslavia og har opplevd mye i sitt korte liv, han er stadig på kant med loven og stoler ikke på noen. Han sitter inne for ran denne gangen.

Kaja er innom legekontoret og Jonas snakket med henne, hun dro ikke til skolen den dagen hun og moren kranglet. Hun har helt andre problemer…..

Lykke er ei jente som ikke får vite hvem faren sin er av moren sin, men så finner hun det ut på egenhånd, og går i bestemorens begravelse.

Liv Karin og Magnar har et kjedelig ekteskap, men de har tre barn sammen så de holder ut, men Magnar har noen løgner som kommer frem og som endrer noe vesentlig.

Her er det utrolig mange navn og historier flettet inn i hverandre, men alt har en sammenheng, til slutt!

Hvor god kan man være mot sine barn, slik Liv Karin er mot sine barn og hun er godt likt som lærer. Magnar som ikke var åpen mot sin kone, kan man tolerer alt?

Ivan som har traumatiske opplevelser bak seg, men forsetter å drive på helt ubarmhjertig og egosentrisk i sine valg. Da han var i syke-senga opplevde jeg han som så sårbar og grei, sykepleieren hadde tillit til han. Hvordan kan man oppføre seg slik? Ja, man kan undre seg!

Jeg likte Heidi Linde sin bok "Norsk sokkel" veldig godt. Denne falt litt igjennom og ble en slik, tja, ja, bok!

Hun skriver bra, fin flyt og gode formuleringer, men den fanget  meg ikke helt, denne gangen. Det var så mange navn og detaljer så jeg måtte starte flere ganger for å få med meg alt i starten.

Utgitt på Gyldendal
2017, 285 sider
Lese eksemplar

Andre som har blogget om boka: Tine og Medbokogpalett

Vesaas Halldis Moren "Livshus"

Dikt -lesesirkel, Halldis Moren Vesaas "Livshus"

Dette er den første boka i"Dikt-lesesirkelen" som Anita har startet. Nå i januar skal vi: 

- finne en dikt-bok du ikke har lest.

Jeg har valgt meg en diktsamling av en velkjent kvinnelig klassiker. Denne boka gav jeg til

mor i 1996, står det inne i boka. Da vi søsknene delte boet mellom oss etter at mor døde, ble den min og satt rett inn i bokhylla på hytta sammen med alle de andre bøkene fra henne, men nå har jeg endelig fått lest den.

Mor elsket Halldis Moren Vesaas sin dikt og jeg vet at hun leste mye i denne"Livshus".

Den er så flott, den rommer hele livet!

Har plukket ut litt, men det er en smakebit av stemningen i dem.

Boka er inndelt i 4 deler.

1 Del : ser hun tilbake på barndommen:

Goffa , det er bestefaren Johan Svendsen Moren 1845-1923. Han døde når hun bare var 16år, men betydde mye for henne. Dette er et heders-dikt til han, men han blir nevt i mange av de andre diktene også, som redningsmannen i mange situasjoner, den trygge og gode Goffa.

GOFFA

Det var berre vi som hadde en goffa.

Andre hadde ein bessfar eller to.

Fordi han var aleine om det namnet

Brukte dei andre det og på han.

Det var like gjerne ein av dei som sa:

"Kom, no går vi inn åt`n goffa"

Han var kårkall

Avsett? Til overs? I vegen?

Ein gretten gubbe som ergra seg

Over alt ungfolket gjorde?

Å nei. Ikkje han.

Han var i sving tidleg som seint,

aleine eller i ein arbeidsgjeng,

lett på foten, lett i skrotten,

med gløgge auge og mannkunnige hender.

Alt ikring ser visst han å nytte av

Kunne alle slags gamle teknikkar, 

lærte seg nye.

+ 9 vers til.

Del 2 handler om krigen, angsten og når man mister noen

Til Eli

Den sommarkvelden lenge sidan

da du kom gåande den første gangen

ned imot tunet vårt

hand i hand med sonen vår-

vi som tok imot deg visste ikkje da

kor takksamme vi hadde grunn til å vere

fordi den som kom slik, du var.

+3 vers til. Svigerdatterens minne som døde i 1983

Del 3: Livet er ikke slutt om man blir enke som 62 åring. Halldis traff Gisle Straume i 1985, 78 år, Hun sa til sønnen "Forelska - Det er som eld i gamle hus "

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2.etasje.

Da er det vel ingen vits

i å ta heisen?

Sei ikkje det

Vi tar alltid heisen, 

opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen

blir vi med eitt

så inderlig to.eine

at vi alltid må kysse kvarandre

så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg

den blunken det varer

veit eg ikkje.

Men inni meg boblar kvar gong

ei lita spenning:

Rekk vi det?

Rekk vi det før heisen stansar

og vi må ut?

Og jammen rekk vi det

gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Del 4: handler om å bli gammel, sliten "Min kropp har drive meg i skrøplingens  hær"

Til Kroppen min

Du tente meg trofast i alle våre år.

Eg trur at eg baud deg levelege kår

og for det gav rikeleg vederlag

- til brått gjorde opprør ein dag.

Du som var slave er no ein tyrann

som styrer mitt liv med allmektig hand,

men som enda viser mildskap og nåde iblandt.

Du unner meg ei god natt i natt, ikkje sant?

Halldis Moren Vesaas, født 1907, døde 87 år gammel 9. sept 1995. Jeg ble så imponert  over diktene hennes, så  jeg måtte gå å låne biografien om henne som sønnen Olav har skrevet

"Å væra i livet" . Jeg har fått et spark bak til å skyve Halldis frem i køen over kvinner jeg skal hedre med et smykke.

Mitt  kunst-prosjekt "Hommage til.." hvor jeg lager smykker som forteller, eller sier noe om kvinnen jeg vil fremheve. Har hedret ca 20 kvinner så langt.

Mitt prosjekt kan du se om her: KVINNEPROSJEKT. 

Dette har jeg stilt ut mange steder i Norge og fått DKS midler, skolesekkmidler til prosjektet.

Jeg har vært rundt på skoler og snakket om utvalgte kvinner satt inn i en felles kontekst. Kombinasjonen mellom Litteratur, tematikken, historiene deres som personer og skaperprosessen frem til ferdig produkt.

Aschehaug utgitt 1995, 74 sider

Arvegods

Dikt- sirkelen er det Anita som har startet og har kontroll på!

Bakke Asbjørn "Erik Bye"

Det er lenge siden jeg virkelig har storkost meg så godt med en biografi!

Det handler om Erik Bye, en stor og viljesterk kjempe, ikke bare det. Men, alt som fortelles historisk rundt det han gjorde, alt han fikk utrettet og hvordan han var. 
Jeg er oppvokst med han i radioen, men kanskje mest fra TV ruta hvor folk i min generasjon  alltid vil huske han, slik han var på skjermen. God, morsom, han kunne le og grine med folk og likte også å overraskelse folk. Denne boka har en humoristisk undertone der forfatteren virkelig vil fortelle om mannen som alltid var i turbofart og hadde flere prosjekter på gang, samtidig.

Det var en kjempe som gikk gjennom landet, det er sikkert og han har satt sine spor. Mange flere spor enn det jeg viste om. Jeg er skikkelig imponert over den mannen. Han var så energisk, egentlig veldig selve-sentrert og opptatt av egne ideer, samtidig som han var en lun god mann man ble glad i. Vi ville kanskje i dag sagt om han at han var hypper og hadde så mye på gang at han ville blitt betraktet med en bokstav diagnose i dag, tenker jeg. Men heldigvis var ikke det funnet opp og takk for det! 

Boka:

Faren til Erik var en kjent operasanger Erik Ole Bye, gift med Rønnhaug Dahl de bodde i New York når Erik ble født 1.mars 1926. Der bodde de til Erik var seks år gammel, da flyttet de tilbake til Norge. Det ble en vanskelig tid for lille Erik som ble mobbet på skolen i Oslo. Men, så flyttet de til Ringerike og der likte han seg. Våren 1935 kjøpte foreldrene et stort pensjonat på Nordstrand. Hans interesse for teater vokste med han og i 1941 var han revysjef for Nordstrands revyen.

Krigen herjet og pensjonatet ble invadert av tyskere, men de fikk beholde sin leilighet. Erik hatet at faren bukket for tyskerne og leverte inn radioen. Erik ble motstandsmann og var både vakt og kurer for motstandsbevegelsen, så Erik måtte flykte til Sverige mot slutten av krigen. 

Etter krigen fikk Erik stipend i 1947 for å dra til USA, han skulle være der i et år, men det ble seks år før utdanningen ved University of Winsconsin ble avsluttet med Master of Arts i 1953, med fagene journalistikk, engels og dramaturgi. 

I denne perioden opplevde han oppturer som: 
Honnør i 1949, for den første norske student som var redaktør i en studentavis til nedturer med å være sjauer på Hudson-elva uten bosted, utsatt for en ulykke og vandret gatelangs med uteliggerne. 

Erik kom seg på beina igjen og gjennomførte utdanningen. Han skrev ned historiene han var utsatte for og alle de fattige skjebnene han hadde møtt på sin veg. 

Erik kom hjem til Norge å drømte om å jobbe på teater, men fikk ikke jobb med det. 

Han giftet seg med sin ungdomskjæreste Tove Billington og fikk jobb i Associated Press i Oslo og etterpå i BBC i England.  

Da han kommer tilbake i 1958 fikk han jobb i NRK radio. Der sang og fortalte han og skildret livet. Han var opptatt av å få dialektene inn i NRK, det var sterke konflikter mellom nynorsk og riksmål, dengang da.

Søndagsposten et program med vise og poesi, der trakk Erik frem folk som Alf Prøysen, Einar Skjæraasen og Vidar Sandbeck m. flere. Radio programmet "Bye på byen" hvor han intervjuet - uteliggere, - bryggesjauere og vanlige folk på gata, gjorde han spesiell og folkelig, selv om det kom kritikk, det blåste han av.

Norsk tv underholdning, med programmet "Vi går ombord" og "Lørdagskveld med Erik Bye" ble voldsom populære på 60 og 70 tallet. Han brant for enkelte saker spesielt krigsseilerens sak, hvor det ble bygget hjem for dem og han sloss for deres rettigheter i mange år. 

Det ble samlet inn penger til Redningsselskapet og Rednings-skøyta Skomvær 2, slik at det ble tryggere for fiskerne på havet. Alle de varme møtene som ble vist i disse programmene, nevnes det opp mange av i boka. Han fikk seinere en Redningsskøyte oppkalt etter seg selv også.

Erik fikk Norsk Havforskningsinstitutt til å kaste ut flaskepost. En endte i Ghana og et team med Erik dro nedover og seinere kom Nana negerkongen, i toga og sandaler til Norge. Slik fikk vi fremmede kulturer inn i stuene våre på 60 tallet og det ble en enorm godt mottatt.  

Psykisk utviklingshemmede kom på tv med sin teater-forestilling, hvor Erik snakket og fremstilte de på en verdig måte, det var nytt. Han ble en skikkelig nybrotts-mann ang. kommunikasjon med andre mennesker og dette laget han mange ulik programmer av. Han og teamet drar til Hong Kong, New Mexico, Svalbard, Afrika.

 Samtidig i 1966/67 skrev han ei bok, gav ut en LP plate og var med i en film. han var 40 år og jobbet til alle døgnets timer, det ble mye alkohol også.

Det var flere ganger han var i Amerika og laget reportasjer. I 1974/75 tar Erik med seg hele familien og drar på et åtte måneder opphold til Amerika for å dekke "150års jubileet for de første nordmennene som kom til Amerika den 9.oktober 1825, i båten "Restauration", de var kvekere som var forfulgte i Norge og søkte friheten i Amerika. 

Den historien lest/hørte jeg som lydbok tidligere i januar, boka til Toril Brekke "Drømmen om Amerika" handler om dette, det kom overraskende og veldig morsomt for meg.

Da han var 65 år bestemte han seg at han skulle finne ut mer om Apache indianerne og jakten på Mangos Collerados hodeskalle, han som samlet apachene mot Amerikanerne og Mexicanerne i 1850, Helge Ingstad skrev boka Apache. Dette programmet ble laget til "500 års jubileet for Columbus"

Erik hadde en spesiell evne til å komme i kontakt med folk og hans vennskap med Josephine Baker viste jeg ikke om, det var virkelig morsomt. De satte i gang noe som bare ble en luftdrøm, men slik var tiden. 

Alle hans andre bekjentskaper som f.eks. Hans Børli, og Alf Prøysen og mange flere som det fortelles om er rørende flotte fortellinger. Hans samarbeid med den alltid stille og klare pianisten Willy Andresen sammen gjorde de en kjempejobb. Det var mange flere, Henning Sommerro, Ketil Bjørnstad, Hans Fredrik Jakobsen, Jan Garbarek osv., kan ikke nevne alle.  

Dokumentarfilmen "Giganten 2005", skildrer hans tre siste leveår, som skribent og med opptreden, den må jeg få sett. Alle spurte seg hvordan får han folk til å være så naturlige på tv? Han brukte lang tid på å bli kjent med dem og avtalte hva de ikke skulle snakke om, sa han.

Han var en mann som utad alltid var tilstede og på hugget, men han hadde sine indre demoner som han sa og de måtte han døyve med flaska. Det sjokkert ofte medarbeidere og folk han skulle samarbeide med, hvor full han kunne være på kvelden og stå oppreist dagen etter. Kona hans Tove, må ha vært en utrolig forståelsesfull og sterk kvinne som klarte å leve sammen med han, men det er så fint å høre at de støttet hverandre og stod for det samme.

Tilslutt må jeg nevne at denne boka er nær meg, ikke minst fordi jeg kjente de to eldste døtrene hans, (broren min var kjærest en stund med en av dem) og vi var i samme miljø i Asker. Det er lenge siden, men ikke glemt.

Utrolig bra lest av Dennis Storhøi.

Når man skal skrive om en lydbok som har vart i nesten 23 timer er dette bare en smakebit fra Erik Bye sitt fantastiske liv. Humoristisk, nært og flott skrevet! 

Asbjørn Bakke, er vaktsjef i Aftenposten og har i over 30 år vært en profilert Rockkritikker, blant annet som redaktør i musikkavisa Nye takter på 80 tallet. Han har utgitt to andre bøker. Takk for flott bok!

Utgitt på Lydbokforlaget 2017
spilletid 22.43.31
Lånt på biblioteket
 
Andre som har skrevet om boka: Tine, 

Sævareid Heidi, "Bruddlinjer"

Unge mennesker på søken etter hvem er jeg?

Hedda og hennes tre år eldre broren Daniel har alltid stått hverandre nært. De drar til Glastonbury-festivalen i England sammen. Det er en fem dagers festival og Daniel har vært der før. Han liker å være på festivaler for å treffe folk og gjøre mange spennende ting sammen med andre. Hedda liker festivaler for musikkens skyld og ser frem til å se noen av sine idoler på scenen.

Daniel treffer noen svensker og er mye sammen med dem, men plutselig forsvinner han helt for henne. Hedda får ikke tak i han hverken på det avtalte stedet de skal møtes om de kommer vekk fra hverandre eller på telefon. En morgen våkner hun og alt er våt, telefonen er død og alt er utrivelig, hun tar en beslutning og drar fra festivalen og til London, hun er dritt lei av alt.

Hedda er fascinert av okkultisme, som tarrot-kort og magiske ritualer. Dette er en av hennes søken etter mening og kontroll i livet som hun lar seg styre av. Det betyr at hun tar valg etter hva kortene sier henne og tror lar seg lede av det, noe som gir litt spenning i boka.

Daniel er en litt merkelig skrue, som egentlig drømmer om å bli performance-kunstner, men lever av små biroller og lignende. Han bryr seg ikke så mye om fremtiden, jobb og utdanning. Daniel har det med å forsvinne og gjøre merkelige ting. Foreldrene har gitt han opp og tar det som en selvfølge at han klarer seg selv. De har sluttet å bekymre seg for han, de har sluppet taket som foreldre. Dette føler Hedda sterk på og tar et selvpålagt ansvar for broren.

Hedda har venninnen Siri som bor i London og studerer der, men hun er hjemme i Norge på sommerferie. Hun finner et hotell og venter på den hemmelige kjæresten sin Ulf, som skal komme til London i forbindelse med jobben. Han er en veldig straight mann, som har studert historie, sosiologi og er advokat. Han 18år eldre enn henne og lever et turbulent liv på farten hele tiden, med leilighet i Barcode, Oslo og tjener mange penger. 

Ulf jobber i London på dagtid, formiddagene er hennes, om ettermiddagen går de på fine restauranter. De har det fint i sammen, synes hun. Bare ingen ser henne sammen med Ulf.

Hjemme i Oslo synes hun det er vanskelig, alle er borte, det er fellesferie. Hvor er Daniel, han svarer ikke på telefonen. Ulf vil ha henne med til Brussel. Siri vil ha henne med på ferie og foreldrene vil at hun skal komme til dem på hytta. Hedda må juge til alle, for plutselig ringte David fra Spania. 

Hedda drar til Barcelona og først her over halvveis i boka blir det spennende. Hva driver han med? Daniel bor hos Paula i Barcelona, men de skal ut på en overraskelse.... 

Alle tre drar ut til "Nowhere, en burn i ørkenene". Daniel presenterer seg under falsk navn på seg selv og Hedda. Dette tar helt av og er så spennende at jeg ikke kan legge fra meg boka, før siste setning er lest.  

Endelig kom de fantastisk og uventede historiene som jeg tidligere har lest av Heidi Sævareid, mer røper jeg ikke av innholdet.

En alt for lang og kjedelig intro, festivalen i London tok ikke av. På slutten tok den av nesten som i et mareritt!

I alle hennes tre bøker jeg har lest av henne er det ulik vinkling, på å finne seg selv. Styre seg selv i retning fra tenåring til voksen, ved å prøve ut og finne ut av hvem er jeg egentlig og hva vil jeg - sagt på en annen måte "modning" som menneske.

Andre ungdomsbøker jeg har lest av henne er:

SLIPP HOLD kom ut i 2015, henge i kroker

Slagside som kom i 2016, kampsporten Krav Maga

Boka er utgitt på Gyldendal, 2017

Ungdomsbok, med 303s

Leseeksemplar fra forlaget

Shakar Zeshan "Tante Ulrikkes vei"

Dette er historier fra to gutter som bor i Tante Ulrikkes vei, på Stovner.

Til Lars Bakken skriver Mohammed på alle sine eposter  til Bakken, mens Jamal leser inn på lydfil/kassetter. De er begge med i et forskningsprosjekt som seniorforsker Lars Bakken fra NOVA har gjennomført. Dette handler om en kartlegging av unge med minoritet bakgrunn på Stovner, mellom 2001-06. 

Jeg er Mohammed, men jeg kaller meg bare Mo. Hvorfor jeg heter Mohammed er noe alle førstefødte heter, etter profeten. Jeg er født i Norge og bor i en blokk på Stovner, i tante Ulrikkes veg i 8. etasje fra 80 tallet, med mor, far og to mindre søsken. Slik starter hans fortelling, ryddig og skriftlig. 

Mo går på Bredtvet vg. Skole og er pliktoppfyllende og flink på skolen. Hans motto er å komme seg på universitetet og studere, han ønsker seg sterkt en utdanning å bli noe. Mo har støtte hos foreldrene sine, selv om de ikke har det så økonomisk bra. Mor og far er sykemeldte og får ikke så mye penger. Alle gleder seg og venter til den 20 i mnd. da de får penger. Det betyr god mat, kos og litt snop.

Han har et lite stipend, men sier at han må få seg en deltidsjobb, for å få seg en mobil. 
"Når jeg sa det til far fikk jeg en mobil av foreldrene mine, en Nokia, det fineste noe jeg har fått av dem, lykkelig. Du skal studere ikke jobbe samtidig sier faren".

Mo liker å lese og er en arbeidshest angående skolearbeid og det skal vise seg lønner seg for han. Mo kommer inn på universitetet etter endt vg. skole. Han får stipend til å gå der, noe Karl I. Hagen raser over i en avisartikkel hvor han er imot at innvandrere skal favorittseires fremfor Norske studenter. 

Studentkantina er skummel, men etterhvert går det seg til for Mo.

Mo får en venn på universitetet fra Fagernes, og ved juletiden en kjæreste, Maria. Livet er verd å leve. Han lever som på en sky og livet går på skinner.

Mo og Maria reiser på ferie. Når de landet på Gardermoen, opplever Mo noe som svir, vi får sannheten om den norske skepsisen rett i tryne. Dette preger Mo, og kjærligheten gråner, - slutter.

Depresjon over mange ting begynner å gnage i han, jeg avslører ikke mer....

Jamal, jeg er svarting, muslim fra Stovner, bor i fra Tante Ulrikkes veg, du veit! Vi kaller det bare T.U.V. og jeg liker ikke å skrive, men kan snakke.  Han snakker et skikkelig "Kebab- norsk", med mange merkelige ord, kan ikke grammatikk og har mange ordstillingsfeil i sin stakkato tale. Han snakker inn mange monologer på bånd. De er svært impulsive og ofte i affekt for et eller annet.

Moren er deprimert, syk og ligger mest på sofaen, de har lite penger. Faren dro avgårde, men hvor? Hun er deprimert og Jamal må ta meg av lille broren sin, Suli. Følge han til barnehagen, smøre matpakke osv.

Jamal liker å chille og røyke keef/hasj. Han bruker ikke penger på og kjøper mnd. kort, så slik sparer han penger. kan triksene med å lure. Han går også på Bredtvet vg. skole, får 1000 kr i stipend i mnd, gir moren sin 300 av disse og beholder resten selv til sigaretter ol..

Han er i opposisjon til læring og slutter på skolen, men de ringer etter han. "Norske å folk er så fuukka folk, det er bra! Ut å gå på tur i 1.ste time, det er kaldt, vi er i Norge. Jeg fryser, sier jeg. Du må kle på deg mer klær, sier læreren!  Jeg skal ta meg jobb. Må ha pause og samle tankene! sier han." 

Han får seg en jobb, svart med å vaske biler. Broren, Suli begynner på skolen, Jamal må ta ansvaret, går på foreldremøter og får høre at det lukter tiss av han, og han har ikke bra nok matpakke og er ikke sosial nok.  Moren vil at vi jeg skal lage mat også - hva faen, sier Jamal

Beskrivelsene av vennskap, jenter, drikking, dop og hvordan man omgås, flott! 
Jamal har svært liten selvinnsikt og klarer ikke innordne seg. Han synes at nordmenn ikke klarer å respektere han og derfor vil ikke han heller respektere dem heller. Jamal får seg svart jobb i en vaskehall og når høsten kommer får han skifte hjul på bilene, for det gidder ikke potet folka sjøl, sier han. Mange folk poteter, - det er nordmenn!

Å lunke rundt, drive med damer, røyke keef og prate med folk er kult! Men, han innser at noe må gjøres og vil starte på skolen igjen.....

Språket Jamal har er helt utrolig og løfter spesielt lydboka fantastisk frem.

En veldig bra bok! Oppfordrer alle til å lese eller lytte til denne!

Man kan undre seg på integrering, hvem er det som står bak mye av bråket og beskyldningene, det er ganske så samfunnskritiske momenter som kommer frem. Her setter de fingeren på mange ting, vi norske overser fra vår verden. Er det rart at ungdom fra minoritetens bakgrunner blir stigmatisert?
Dette er en roman, men kunne like gjerne vært saksprosa.

Dette er forfatteren Zeshan Shakar sin debutroman. Han er selv oppvokst på Stovner. Utdannet økonom fra BI, jobber i dag i Oslo Rådhus.

Tildelt Tarjei Vesaas`debutantpris 2017. 

Lest av Ivar Nergaar, Martin Lange og Tohid Akhtar.

Roman fra LYDBOKFORLAGET
spilletid 10.38 min
Bokmål, utgitt 2017
Lytteeksemplar

Andre som har lest boka: bokogpalett , Beatesbokhjerter, og sikkert flere