søndag 22. januar 2017

Santana, Del 5 Madeira


En dag tok vi rutebussen, nr.56 til Santana, nordøst på Madeira. 
Det var ikke denne bussen, men en moderne buss, den var stapp full av folk som skulle på Levada-vandinger.
Mange fine turer og steder man kunne stoppe og følge vandringer, ved å ta denne bussen. 

og noen sykelister som skulle trille ned bakk tilbake til Funchal. 
Bilde fra bussen mot Funchal

Vi kjørte igjennom et imponerende landskap, svinger og bakker opp og ned

Over fantastisk flott små bruer (bildet tatt i fart fra bussen)

Fantastisk landskap

To menn utenfor butikken. Tradisjonell lue

Langsmed høye klipper og etter 1 og 1/2 time i bussen, kom vi til Santana

I Santana er det utgangspunkt for flere ulike merkede turer som går inn i Pico Das Pedras Nasjonalpark, dette er nordøst på Madeira. Mange turister går disse turene og de er godt merket. 

 
Landsbyen Santana er mest kjent for sine små trekantete hus, med stråtak som  går nesten til jorden


Staselig kirke, inn i og utvendig faller den inn mellom moderne arkitektur

I noen av husene bodde det helt vanlige familier, som i dette huset, med påbygg bak og nedenfor.

Dette huset er turist info, sett forfra og fra siden

 Santana var en liten litt kjedelig bye, men med tradisjonelle bedrifter og fin merking av butikkene

 
Vakker Hortensia  i desember
Hva gjør vi nå? Kaffe?

 
Et forlatt hus som det var mange av i området. Alle vil nok bo mer sentralt?

Utenfor byens rådhus, var det en meget spesiell juleutstilling. Modell av gårdsbruk og masse frukt og grønt

Vakker vannpost

Et hus i tradisjonell stil, med moderne under-etg. 
Flott og spesiell!

Ellers var det naturlig vis helt vanlige hus der også.
Vi forlater Santana og tar bussen videre og da kjører vi en helt annen vei tilbake til Funchal

Det er en mer østlig rute, vakkert!

De dyrker på hver eneste lille terrasse, over alt

Vannet renner i sti strømmer og bratt er det. Her har bussen stoppet for vi skal over en strekning som er like bratt på hver side som Besseggen, men med veg på toppen

Fantastisk flott landskap!
Tatt gjennom bussruta.

Dette er under flystripa til flyplassen, som ligger delvis på søyler.
Litt av et flott syn.

 Skikkelig glad for at det ikke var en slik buss jeg hadde kjørt med, for tenk om bremsene røyk på den?
Ta rutebussen når du er ute på tur, det er en fin måte og komme seg rundt på.


Del 1: Julestemning i Funchal
Del 2: Safari tur
Del 3: Monte.
Del 4: Rusleturer langs stranda
Del 5: Santana, nord på øya 
Del 6: Rundtur i Funchal

fredag 20. januar 2017

Andreassen Kyrre " For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges"




Krister, en ganske alminnelig mann, mener han selv!

Krister Larsen er hovedpersonen og fortelleren i boka. Han er elektriker eller "trikker" som de gutta kaller seg i fagmiljøet. Krister er fra Drammen og har høy arbeidsmoral som elektriker og er ikke redd for å ta i et takk for å hjelper folk som elektriker. Det ender noen ganger at han skal bare gjøre"en liten fille jobb" hos noen også blir det at han fikser andres slurv, for han er en skikkelig petimeter og skal ha alt slik han mener det skal være.
En dag får han prolaps i ryggen og må gå sjukemeldt, noe han ikke er vant til. På Nav klarer de å få han til å jobbe med å undervise utlendinger i hverdags-norsk, noe han selv mener at han ikke er kompetent til. Jeg er ingen pedagog hevder han, men det var en prekær situasjon og han hadde så mye realkompetanse, så dette ville gå bra hevdet sjefen, Inga Sanden.

Han vet som regel løsninger i alle situasjoner, noe ikke folk rund han ser og skjønner. For de skjønner ikke hvordan systemet fungerer, men det gjør han og når får hjelp av Magomed til å sette opp pergolaen og ser hvor mye det betyr for han og hvor glad og snakkesalig han blir, så må han jo ha rett, men det mener ikke Inga Sanden som sier han har utnytter folk til svart arbeid.

Om han var motivert til å være lærer? I starten var han det, men når Inga ikke fikk han på julebordet og han trødde litt feil, da ble hans venn legen Fyrst god å ha. Han hjelper han med tabletter, som han har gjemt i verktøykassa slik at ikke kona Marianne skjønner noe. Det er jo ikke like greit når han en dag skal stå og undervise i arbeidsmiljøloven og samtidig trenger snekker til pergolaen han skal sette opp, det går dårlig.

Det er forfatteren som leser boka på drammens dialekt. Det er en fryd å høre han les, for det blir som en lang tale. Krister forteller historien som en "strem of consciousness", det går i et sett. Hans tankevirksomhet forflytter seg raskt fra et tema og penser innpå noe annet som fortsetter en stund, før han er tilbake og nye avsporinger og morsomme historier dukker opp.

Så kan man diskutere om han er usympatisk. Han fremstår i begynnelsen av boka som sympatisk. Han sliter med ryggen og har det ikke lett, han har jobba seg frem her i livet og fikk til slutt Marianne, nå kona som kammeraten Ole Martin var så "kin på", han som bare flytter papir penger.
Seinere i boka får vi et litt annet inntrykk av mannen, da han går dypere inn i fortellingene. Han sier, jeg er ikke voldelig, slår bare i nødverge for jeg er ikke dum heller, bare uheldig. Han måtte sitte inne en gang og der gikk han i terapi for å lære aggresjons mestring, for noe tull, sier han. Han er stadig i konflikt med de fleste, men skjønner ikke selv at han er grunnen.  Han gjør ting som er helt sprøtt og blir provosert av det minste som skjer rundt han...

Han vil bare fremstå som den kjekke, sterke og danseglade elektriker. Tabletter og alkohol er heller ikke ting som går sammen og som han stadig bruker. Han kaster rundt seg med fremmedord som ofte er feil og viser stadig til evolusjonen og understreker hvordan  fysiologien funker, for han har lest boka om hjernen.
Ole Petter som er han barndomsvenn er gift med gullfuglen og de er naboer. Ole Petter er eiendomsmegler og tjener mye, mens Krister vil imponere han hele tiden og byggingen av en pergola, slik han og Marianne så i Roma står sentralt i boka.

Sønnen Andreas har vært i slåsskamp på skolen,  han og Marianne må møte kontaktlærer, avdelingslederer, hels-søster og rektor på møte. Det er virkelig morsomt å høre hans betraktninger. Hvordan han konkretiserer og harselerer med pedagoger osv.
Som lærer og kontaktlærer, humra og lo jeg mange ganger for han tar folk på kornet, imponerende i både hvordan de sitter, står, handler og prater sammen. Hvordan de tolker og tar sine slutninger etter møte med og om foreldrene. Det er usedvanlig bra og morsomt, for meg som har opplevd dette både som lærer og mor mange ganger.

Krister har ikke selvinnsikt, alle andre har feil, men ikke han. Fortellingene om Monica og Vanja viser en annen side av Krister. Marianne forguder han på en måte, han er glad i henne. Men han kan ikke akseptere at når det er hun som fikk han til å få timer hos Yvonne, kan hun ikke være sjalu........dette var noen smakebiter fra boka.

En meget spesiell bok!

 EN FANTASTISK LYTTEROPPLEVELSE!

Den var nominert til Brageprisen 2016, men vant ikke. Han fikk P2-lytternes romanpris

Først utgitt: 15.12.2016
Spilletid: 09t og 17min
ISBN Lydfil: 9788242164506
Målform: Bokmål
Leseeksemplar

Andre som har lest boka er mange eks: Rose-Marie, Tine, Artemisias,

mandag 16. januar 2017

Rusleturer langs stranda, del 4 Madeira



Når vi er på tur pleier vi ofte å ta rutebussen til en by som ligger 8-10 km unna og vandre tilbake, eller omvendt. Denne turen startet med bussen til Camara do Lobos, en fisker landsby som vi tok bussen til en dag og motsatte vegen en annen dag, med en litt annen rute.

Sjarmerende liten by, med masse vis av lokale fiskere og liv i havna.

Byen er veldig kjent, fordi Churchill elsket denne byen og var her mye og malte. Det står i boka mi (Rejsen rundt i Madeira). Sir Winston Churchill at han ville finne seg et varmt, malerisk, baderisk , behagelig og blomstrende sted på 1950 tallet. Valget falt på Madeira og en suite på Reids`s Hotel . Mer om det nesten nederst.
Dette er restauranten  I Camara do Lobos som bærer hans navn, sett fra stien, den er mer fornem i front!

Vi vandret på fantastisk flott tilrettelagt veg, sti, strand til Funchal. Her ser vi ned på ei skummel trapp, bratt er det.
Det står igjen noen gamle hus som sikkert er vernet, vet ikke hva det er

Vi fant ut at vi skulle følge denne Levadaen oppover fjellet et stykke. Dette fordi vi hadde gått til denne byen en annen dag og tatt bussen hjem. Da gikk vi forbi her, og fant ut at vi måtte teste dette seinere og slik ble det.

Bananplanter og bananblomst, stien gikk gjennom bananplantasjer. Bananene er små, søte og gode.


Vi så da at ikke alle bodde i like fine hus, mye fattigdom tror jeg.

Vi kom til en veg, Barer over alt. Dette synet er typisk i hele Portugal. Hus som fungerer i 1.etg men  forfaller i 2. etg.

Julestjerna blomstret over alt som store busker

Moderne hus og arkitektur av alle slag finner vi også mange av på vår vandringsvei.

Et oversiktsbilde som viser at vi er langt unna stranda, vi må ned dit igjen synes vi.

Et sjørøverskip som man kunne ta som guidet tur, populært for barnefamilier.

Det var en bratt tur, men så mange fine broer og fine ting å se på vegen

Denne satt rett under ved beinet mitt på kafeen, den spiste is.


 Mange flotte scener som naturen har laget med blomster og vannfall. Å vandre helt i vannkanten er deilig i desember.

 Tilrettelagt ved at man går inn tunnelen til venstre og kommer ut ved den gamle lille fiskerlandsbyen

 som vi ser her.
 
Fantastisk flotte veger å spasere på i hotellområdene inn mot Funchal 

  
Enkelte drev å padlet på slike brett, det så skummelt ut. 

Når man er på Madeira kommer man ikke unna historien om den 14 år gamle skotten  William Reid. Han dro fra fattigdom og 12 søsken. Han jobbet seg over på en båt til Madeira, der han kom i land i 1836, med 5 pund i lomma. 
Han jobbet seg frem, som 25 åring var han en stor vinhandler i Funchal. Han utvidet sin virksomhet til å leie ut og bestyre store villaer på Madeira. Han startet den spirende reiseindustrien til Madeira sies det, ved at rikfolk reiste dit og ferierte. Noen av villaene gjorde han om til hoteller etterhvert.
Han ville bygge sitt eget drømmehotell og det er dette. Han døde i 1887, så han fikk ikke opplevd at det sto ferdig i 1891. Hans to sønner Willy og Albert fortsatte i hans spor og fullførte hans prosjekter.
Det er et hotell med sus som har huset mange promenente gjester, både keisere, konger og dronninger. Det har stor plass i litteraturhistorien og har hust menge. Den irske dramatiker Georg Bernard Shaw lærte å danse der i en alder av 71 år, sies det.

Tro det eller ei, men dette er helt ekte fugleegg som ligger i redet sitt.

En vakker og spesiell skulptur!


Neste tur, del 5 går med rutebuss til nord på øya, byen Santana....

Del 1: Julestemning i Funchal
Del 2: Safari tur
Del 3: Monte.