onsdag 18. oktober 2017

Jackobsen Roy "Rigels øyne"



Riegels øyne er tredje bok om folket på Barrøy, Helgelandskysten.

Det er nok smart å ha lest de to første for å skjønne denne boka helt.
Ingrid fikk et kjærlighetsforhold til russeren som drev i land fra slaveskipet Rigel- Katastrofen, Britenes feilaktige bombing som krevde over 2500 menneskeliv, vinteren 1944, på Helgelandskysten.

Russeren Alexsander var en av svært få som overlevde, med helt forbrente hender. Ingrid fant han i fjæra på Barrøy, hun stelt han og fikk han på beina igjen etter noen uker krigsvinteren 1944. Hun bodde alene der ute og slet med at det fløt i land mange døde som hun samlet opp som tyskerne kom og hentet. Tyskerne ble mistenksomme og trodde at Ingrid skulte noen der ute for dem. Alexsander måtte flykte fra Barrøy, men kom han seg unna?

Denne boka:
Året er 1946, det er sommer og Ingrid er blitt 36 år, har født et kjærlighetsbarn og legger ut på en lang reise for å prøve å finne ut av hvordan det gikk med Alexsander, hennes store kjærlighet. Med seg har hun deres datter Kaja på 10 mnd. som hun bærere med seg i et sjal på magen og sekk på ryggen.

Hun har tenkt hele vinteren at hun vil dra på leting etter Alexsander og nå er det fult av folk på Barrøy, så da kan hun dra. Krigen er slutt og Hvalskuta "Salthammer" eies nå av Barrøyværinger som har blitt hvalfangere. Gode tider. Tante Barbro hadde et hjerneslag på vårparten, men kan nå snakke litt. Hun misliker at Ingrid skal dra. Ingrid hadde bestemt seg og danderer Kaja bakerst i færingen og ror avgårde.
Hun ror først til Malvika. Der blir hun tatt godt imot, får mat og hvile. Det var de som skulte Alexsander den første uka etter at han dro fra Barrøy og fikk han videre. Adolf forteller at Alexsander tok vegen til Kongsmoen og videre til Sverige.

Malvik folket sier at alle vet at du, Ingrid har fått barn, men ingen vet at det er russeren som er faren. Adolf sier det er meningsløst å følge i hans fotspor, men det vil ikke Ingrid høre på. Hun og Kaja går over Skaret til Rørvik, videre med båtskyss. Skipperen på den båten sier han husker russere og hun føler at det alt går rette vegen for henne.

Ingrid møter mange folk på sin vei og spør om de har sett russeren. Hans ødelagte hender er et godt kjennetegn. Selv om det har blitt fred i Norge er ikke folk åpne som før, de bærer på en frykt og de skjuler det de vet for de vill ikke blandes opp i noe. Alle vil stort sett glemme, ikke huske,  men heldigvis er det folk som vil hjelpe. 
Noen vil gjerne snakke  med henne  på tomannshånd så ikke andre ser dem, som Lilli. Hennes sønn Carl følger dem et stykke på vegen. Han har selv vært i krigen og har sterke krigsopplevelser. Han er ikke mye til oppmuntring og sier at ingen overlevde slike forlis og han har ingen tro på at Alexsander kan ha klart seg, for det var snøstorm den natten han gikk her, men mat hadde, sier han.

Denne boka handler om mange av de menneskene de treffer på veien. Det er slutt på krigen, noen er utrolig generøse og andre hadde dobbelt-roller under krigen og er sky. Selv om en far var grenselos opplevde Ingrid å bli lurt av sønnen, men hun kom seg videre. Noen var å stole på mens andre var ikke det. 
Hovedpersonen Ingrid og hennes omsorg for Kaja, en flott skildring av en vilje sterk kvinne. Vi møter også mange bipersoner som vi opplever som hele, trofaste, troverdige og sterke personer, men skjuler noe allikevel, som Mariann Vollheim.

Ingrid synes det var merkelig at ingen på hennes veg hadde hørt om skipet Rigel. Hun kommer seg til Sverige, der møter hun flere som skammet seg over at de ikke hjalp flere nordmenn under krigen. Det blir noen underlige møter, der Ingrid må spørre om alle lurer henne?
Ferden går tilbake til Norge med Kaja på magen og sekk på ryggen.

En skrekkens historie får vi høre om av Hans Kvåle som betjener jernbanestasjonen, hvor hun sitter å venter på toget. Han har vonde minner og mareritt fra da han drev fanger på Blodvegen, alle traumene han sliter med og den fine gesten han gjorde mot Ingrid og Kaja, når de dro. 
Det er så mye historiske fakta som kommer frem i lyset, derfor fenger den meg ekstra. 

De kommer seg til Trondheim og Røros og får vite mye av Henrik. Han og Alexsander var lenge sammen på flukt. Henrik forteller mange sannheter til Ingrid som hun blir glad for å høre og andre som hun blir sjokkert over.  Henrik er en flott fyr, vil jeg gjerne høre mer om i bok nr fire..

Ingrid fikk vite at Alexsander dro til Mysen, til den tidligere konsentrasjonsleiren Sonderlager , Mysen. Dit drar Ingrid og Kaja, på vegen til toget får de sitte på kjerra til Bernhard, nabogutten som skal hente moren sin på toget. Hun var tyskervennlig under krigen og hun får spott-ord og rop kastet etter seg, når de kjører hjemmover. Det var mange skjebner som måtte tåle mye etter krigen, hvilken side hadde man tatt? Det var ikke glemt selv om krigen var over.

Mysen, hun får bo hos noen fantastiske mennesker. Hjerteskjærende at man hadde så omtanke for hverandre, selv etter krigen. I leieren bor det mange utlendinger, som det norske samfunn ikke vet helt hva de skal gjøre med. De vil ikke hjem, eller oppgir ikke  hjemland, pga at de kan få straffer når de kommer hjem. Ingrid får vite det hun trenger og drar hjem til Barrøy.

Epilogen sier litt om hva som skjedde noen mnd. etter, men jeg håper på en bok til...

En fantastisk flott bok!
ANBEFALES, LES DENNE SERIEN!

Jeg liker veldig godt komposisjonen i boka, den har en behagelig god flyt. Det er en fin mix med spenning, historiske fakta, geografi, samfunnet i endring og det er ikke mange dødpunkter. Alle de kjente og mindre kjente historiene som trekkes frem eks: Rigel, blodvegen, om de man kunne stole på og de man ikke kunne. Krigen var slutt, men hva man gjorde under krigen bar folk med seg på godt og vondt. Dette er vår nære historie og den skildres fantastisk bra, hvordan vanlige folk hadde det.
Kjærlig beskrives Ingrid og hennes forhold til Kaja. Alle bipersonene, blir beskrevet veldig sannferdig og flott.

Imponerende hvordan Ingrid og Kaja gikk og gikk. De treffer folk og får mat og tak overhodet, slik hadde det ikke vært i dag, vi er mistenksomme mot alle. En liten påminnelse om at samfunnet og holdninger til andre virkelig har endret seg. En sterk bok, spekket med tankevekkende stoff.

   

Bøkene i denne serien om Barrøy, serien om Helgelandskysten:


Bok nr 1: De usynlige, 2013, Se min bildereportasje fra Helgeland
Bok nr 2: Hvitt Hav , 2015, utrolig bra!
Bok nr 3: Rigels bok, 2017



Bilde av Roy Jacobsen, fra omslaget
Boka har 231sider
Kjøpt selv!


Link: Bokbloggberit, Rose-Marie, Tine, 

fredag 13. oktober 2017

Kjærstad Jan " Berge"



Genial bok om hva er virkelig- uvirkelig? Hvordan ser folk på en og tolker deg...

En meget spesiell bok som minner om det som skjedde i Oslo 22. juli, med Anders B. Breivik
Vi møter tre personer i tre deler av boka og de ser og reflekterer over hva som skjedde fra sin vinkel. Journalisten Ine, Dommeren Peter Malm og eks kjæresten Nicolai Berge.

August 2008.
Ine Wang, journalist har akkurat levert et bokmanus om Ap-nestoren Arve Storefjeld, boka kommer ut om tre uker. Hun er sliten desillusjonert og tom. Bor alene i rekkehuset ute ved Ski og mistrives, det er for langt fra Oslo. Hun føler at livet ikke har noe puls mer, hun savner mann eller kanskje aller mest barn.(39 år). Martin er hennes tidligere mann og nå hennes sjef. De fikk ikke barn og nå er han lykkelig med kone og barn og er hennes sjef, en håpløs situasjon synes hun.

Ina er i et bryllup og føler seg utilpass. Hun kjeder seg og ringer desken i avisa, der får hun vite at det har vært et drap og på hvem?
Ja, det passet henne perfekt, for det var mannen hun har skrevet bok om, hun er overlykkelig. Får et energi kikk og tenker: Yes, jeg må jobbe med å skrive ny slutt i boka før den går i trykken.

Det som har skjedd er at i Nordmarka har fem mennesker, funnet drept på en hytte ved Blankvann. Det er Ap- nestoren Arve Storefjeld og flere fra hans familie. Alle drept på en grusom måte, med kniv.
Det må være terrorister som står bak, det tar tid å finne ut av....

Ine vil intervjue Nicolai Berge som har vært kjæreste med en av de drepte Gry, Arve Storefleds datter. Det blir et møte helt annerledes enn hun hadde forventet. Hun føler en seksuell tiltrekning til denne Nicolai Berge, men husker at Martin sa at hun måtte passe seg for han. Han virker så spesiell, hun får ikke til å skrive noe om han og får et nytt møte hjemme i leiligheten hans.  Det blir intenst og hun ser noe og skjønner alt for mye .....

Peter Malm er tingrettsdommer ca. 50år.   Han liker rutiner og det behagelige rolige og trygge liv med god mat og drikke i trygge Oslo. Det han ønsker minst av, er å bli blandet inn i denne saken, tenker han da han hører om den på radio.
Elsker cocktails og hygger seg med kameraten, Lew lærere med den morsomme vesten med alle lommene.
Denne delen av boka synes jeg ble litt lang, men når han ble utpekt som dommer i Nicolai Berge, skjer det noe.
Peter blir sett på som en habil, god dommer han vil egentlig ikke, men sier ja " Nå blir jeg kledd naken og føler det som en kald dusj, tenker han".
Han ser på den omdiskuterte bloggen til Berge. Hva skal jeg sette meg inni?
Flott reflektert hvordan en dommer tenker og jobber, veldig bra..

Da Lew, lærere mister jobben og tak over hodet er ikke Peter sein til å si at han kan bo hos han. Og tar hånd om sin gode venn som er helt motsatt av han, de er som på hver sin planet. Dette til tross sin satte og gammeldagse mål i hverdagen, er Peter en generøs mann.

Peter observerer Ina med barnevogn. Å, det er derfor jeg ikke har lest hennes artikler i det siste, konkluderer han og spaserer videre.

Nicolai Berge, er den tredje stemmen i romanen.  Han er gamlekjæresten til Gry, Arve Storefjeld sin datter.  Et av de fem ofrene. Nicolai er en overklassegutt, med en avdød mor som var alkoholiker. Han bor i hennes leilighet.

Ina får avtalt et intervju med Nicolai og han lurer litt på hvorfor han egentlig lar det skje, men han liker Ine. Hun er pen stiller fine og lette spørsmål - han følte at hun var interessert i han.

Etter arrestasjonen er han frustrert, men han ble med uten å stritte i mot. Hvorfor gjorde jeg ikke motstand, under han selv på?
Under rettsaken sitter han i sine egne tanker og klarer ikke helt å følge med. Hvordan kunne noen vite eller finne ut av at jeg har vært i hytta?
Han husker de gode minnene og den stormende forelskelsen han hadde med Gry Storefjeld, "nå er hun død". Han minnes henne som den frilynt, glad jenta som egentlig alle ville ha, men han var kjæresten hennes.

Vi hører om Nicolai som har vært i militæret og er alltid beret og klar for å kunne overleve i skogen om det blir krise, han elsket naturen. Han drar en dag ut i skogen og vi hører historien om Enok "Pantere" Hansen, en venn fra militæret som bor i skogen. Det er scener som fra et eventyr.

Historiene hans blir mer og mer håndfaste, han forteller om da han ble kastet ut av hytta på fjellet og satt på Dovre stasjon og ventet på toget. Da dro han hjem og fant frem farfar sine dresser, som en protest mot arbeiderpartiet. Han hatet Arvid Storefjeld og denne franskmannen som også ble drept han var ikke noe for Gry, tenker han.

Han sitter og mimrer i rettsalen og er stolt over at bøkene hans nå har blitt populære, folk vil vite hvem han er. Tiltalt for å ha drept fem mennesker, han?
Alt hatet han føler mot seg, hvordan han ser for seg som Dorian Grey, fra Oscar Wilde sin bok.
"Jeg er jo Norges mest avskydde mann". Bekjente sier merkelige ting om han og alle har en mening om han..
 Han sier ingen ting, kanskje han skulle fortelle om Egon, nei det er ingen har i sal 227 som vil tro meg og Enok ligger død på havets bunn.
Dommeren spør om han har noe å si, helt til slutt..

Jeg var helt tom etterpå, slutt nå....

VELDIG SPENNENDE; TANKEVEKKENDE OG GODT SKREVET!

Ine blir lest av Hedda Munthe og de mannlige stemmene av Kyrre Haugen Bakke og Yngve Berven. Bra, jeg liker at ulike stemmer er lest av ulike personer på den måten. Fantastisk god bok!

Produsert av: LBF                          LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 14.08.2017
Spilletid: 14:46:41
ISBN Lydfil: 9788242165589
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman
Lytter-eksemplar fra forlaget 


Jan Kjærstad har skrevet mange bøker, jeg har nok likt "Slekters gang" best av dem jeg har lest av han tidligere og naturlig vis denne som var knall god!

Andre som har omtalt boka: Bøker og Bokhyller, Bjørnebok, og sikkert mange fler

søndag 8. oktober 2017

Steen Thorvald "Det hvite badehuset"


En viktig historie om familier som sliter med løgnene, skammen, fortielsen og tausheten om familiens arvelige sykdom.

Denne boka er skrevet som en roman, men bygger på forfatterens egne erfaringer. Han må ha opplevd dette for å kunne skrive så bra om dette temaet.
Jeg har lest flere bøker av Torvald Steen og vet om sykdommen han lider av.
Som 15-åring fikk han-forfatteren diagnosen «progressiv muskeldystrofi fascio-scapula» det vi kaller "muskelsvinn". 
I denne boka forteller han åpent om fortielsen, skammen og den arvelige sykdommen. Den skulle man ikke snakke om og moren som har jugd til han hele livet, hun er nå død.

Fra boka:
Når man er lenket til rullestol, må man hele tiden ha kontroll på hvor telefonen er. Vi nærmer oss jul og han får en telefon fra en ukjent kvinne som ikke får tak i moren hans. Han spør hvem hun er så han kan gi beskjed og hun sier at hun er kusinen Eline. Han blir frustrert for han har ingen kusine, men Eline vet mer.

De treffes og Eline er sjokkert over hvor lik han er faren henne, Frode. Av henne får han vite mye om sin familie og faren hennes hadde samme sykdom som deg, forteller hun. Han blir frustrer over at moren ikke har fortalt om dette. Bestemoren og bestefar ble skilt på 30 tallet. hvorfor? 
Tankene begynner å svirre i hodet hans, han vet ingenting om bestefaren, han har spurt, men fått til svar at han drakk. Hvorfor satt han alene hos bestemor når hun døde, mor kom ikke på sykehuset? Hvorfor kom hun ikke?

1.søndag i advent. Han drar hjem til moren og konfronterer henne med at broren er å dø. Hvorfor har du ikke snakket med meg om onkel Frode og fortalt om Eline? Vi bor i samme by og jeg vet ikke om dem, slekta mi?
Hun nekter å fortelle noe om familien, hun føler det som et forhør. Finner på alt mulig annet å snakke om og avviser han. 

Han er hjemme alene. Kona, Sunniva er på jobbreise på Svalbard og datteren Karoline er på tur med kjæresten i Berlin. Han faller på gulvet og kommer seg ikke opp og får tatt telefonen for den ligger på bokhylla. Fra den stillingen forteller han om oppveksten, ungdomstiden, forelskelsen…. 
Forholdet til faren, som sikkert var truet til taushet av mor. Far dro han på lange slitsomme skiturer og han støttet han i å hoppe på ski. Han sa aldri noe om sykdommen, selv ikke da han fikk hoppforbud av legen, Hvorfor? 
Når han ble eldre vil han klare seg selv, men han hatet kroppen sin og snakket aldri til noen om sin frustrasjon i ungdommen. Han var livredd for å forelske seg, men Sunniva vil ha han. Hun vil bære frem barnet selv om det kunne ha arvelige sykdommer. 

To uker etter drar han på nytt besøk til mor. "Så du kommer tilbake, sier hun". Da har hun nok tenkt seg litt mer om og er litt mer medgjørlig. Hun har løyet for han hele livet om foreldrene, broren, skolen hun gikk og mye mer... "Dette har vært så smertefylt for oss alle, sier hun".

Han finner i by arkivet mange opplysninger som sjokkerer, men også bilder. Dette vil jeg ikke skrive om, les det selv.

Tematikken som beskrives her i denne boka er virkelig flott beskrevet. Hvordan kromosomfeil eller arvelige sykdommer hos en familie kan utvikle seg til et slikt løgnaktig helvete, uff! 
Heldigvis har vi kommet lenger, nå. Vi kan teste oss!
Ja, det kan vi. Men, på slutten av boka forteller han om det lykkelige livet han tross alt har opplevd å leve og alle hjelpemidlene med elektrisk rullestol osv. Det var utrolig rørende og vakker avslutning på boka. Ja, vill vi virkelig ha et sortering samfunn?

En velskrevet og ikke sentimental bok, svært godt fortalt om hva fortielse og skam kan føre til!

ANBEFALER ALLE å lytte eller lese denne boka på kun 180 sider med mye visdom. 

Les den flott omtale og intervju med forfatteren i Dagblader, han ventet med å skrive denne boka til mor var død, hun bar på skammen over å være bærer av sykdommen. Dette er ingen roman som går ut på å klandre mor, men for å forklare, åpne opp alle myter og misforståelser.



Produsert av: LBF             LYDBOKFORLAGET  Lest veldig fint av Øystein Røger
Først utgitt: 21.09.2017
Spilletid: :03:036
ISBN Lydfil: 9788242166265
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman



Disse bøkene har jeg lest av han og der forteller han i roman form om sin sykdom, veldig fine:
Vekten av snø krystaller, fra 2007,
Det lengste svevet, 2008

Historien om Istanbul, 2008 Fantastiske historisk om Istanbul.


lørdag 7. oktober 2017

Tid for samlere

 Det er antikk-, retro-, og samlermarked i Vikingskipet på Hamar  nå,7. og 8. okt.
Det er fult kaos med bæring inn i Vikingskipet,  (jeg ser rett ned dit).

Noen samler og samler:
Noen samler på dukker, tekanner og andre på bøker. 
Dette fikk meg til å vise noen bilder fra en samler jeg besøkte i sommer

Jeg var og besøkte ei dame som samlet på dukker

Det var dukker over alt og hun sydde flotte klær til dem

De var over alt i vinduer, på stoler, ja alle ledige plasser.

Et nytt rom med masse vis av dukker, det er så mange at man ser bare et hav

Her har vi noen i samedrakter

Bunadene er representert på ryddig vis, med vakre bunader hun har laget og små lapper om område de kommer fra

Hver enkelt dukke har flotte klær håndstrikkede eller sydde klær.
Så flotte luer disse to har på seg, som hun har strikket til dem.
Fantastisk, mange fine dukker og dukkeklær.

 Eller samler man på tekanner?

 Glassfigurer

Noen samler på alt

Vakre trær som dette Magnolia treet vil jeg gjerne samle 
på,  mitt blomstret ikke i år, så jeg satser på neste år.

Alt dette er fra et hus jeg besøkte.

Vi er noen samlere, jeg har alt for mange sko og kjoler, men jeg elsker "å ha noe som matcher" og ikke minst noe å velge mellom.
Jeg har blitt (litt) flink til å kaste og det er jeg fornøyd med.
Skulle vel egentlig ordnet meg med en stand der,( men det gjør jeg ikke.)
Jeg stikker nok inn om og tar en titt!


tirsdag 3. oktober 2017

Tiller Carl Frode "Begynnelser"





Kan vi forstå andres liv bedre ved å se det baklengs..

Boka begynner tragisk, hvor Terje, Miljøverneren er hovedpersonen. Han har med vilje ikke tatt på seg sikkerhetsselene og velger sin veg ut av live.

Historien begynner der han ligger på sykehuset, døende. Moren som irettesetter søster Astrid, de krangler og er selvopptatte. “Nå dør jeg, tenker jeg".
Fra sykehuset går fortellingen baklengs om livet hans, lenger og lenger tilbake, med ulike skritt og vi blir kjent med hans familie, kone og datter etterhvert.  Ungdomstiden og til slutt barndomsminner. Noen ganger var det i går eller, for to uker siden eller for fire år siden, Det er ingen fast rytme i tilbakeblikkene.
Han har flyttet hjem til mor, forlatt kona Turid og datteren Mari. Moren ønsker å leve sitt liv og som voksen mann må han innrette seg etter henne, hun venter herrebesøk. Terje setter seg i bilen og kjører avsted, uten mål og mening. Sikkerhetsbelte har han glemt å ta på seg......slik begynner boka.

Jeg vil bare plukke ut noen scener som sier noe om boka.

Terje er på konferanse i Sør Trøndelag, der prater han om kystgranskogen og den boreale regnskogen. Da han nesten er ferdig er det en som spør: “Er det så farlig om det forsvinner da?"
Det sier noe om tiden vi er inne i. Det eroderte samfunn som ikke bryr seg om noe, tenker jeg og det er litt av tematikken i boka. Han er det mange vil kalle en "nerd" på sitt fagfelt.
Jeg synes det er spennende når de er på tur for og finner ferskvanns-perlene og får den historien. Dette er fengende og ekstremt mange morsomme og sære biologiske opplysende for leseren. Denne biten kan minne fortellerteknisk slik Morten Strøksnes fortalte i sin siste bok, Havboka.  Med det mener jeg ikke at det er noe negativt, på ingen måte.

Tiller har sin helt spesielle stemme i teksten, den psykiske undringen som er et viktig særpreg i alle de fire bøkene jeg har lest av han. Enten liker man Tiller sin stil eller så liker man den ikke.
Han skriver veldig mye om det han tenker å si, - men som man ikke sier.

Terje sliter med at han tror noen ser han, at han blir overvåket. Det relaterer seg til de tidlige barndomsopplevelser, mener jeg der moren sjekket og klaget på alt. Slutten på boka var veldig forklarende og bra. Det var så mange uventede ting som kom opp og sier noe om livet til Terje og hvorfor han ble den han ble.

Terje hadde en oppførsel ovenfor far og stemor når de kommer på besøk hjem til han og Turid. Terje vil bare gå, for faren er ukjent for han, sier han. Den kreftsyke faren som egentlig bare vil se familien sin for siste gang, får en kald skulder. De har ikke sett hverandre på mange år og de vet ikke hva han skal si...
Da ble jeg sint på Terje, han som er "for å ta vare på" og miljøverner, han driter i sin egen far.

Dette blir helt kræsj med de oppfatningene som heldigvis kommer seinere i bok, fra barnet Terje. Der far er den støe, trygge og pedagogiske far som tar ansvar, men stikker av fra sin deprimerte kone.
Terje er jo en voksen man som er opptatt av "å ta vare på", hvorfor har han ikke tatt kontakt med far, litt egosentrisk og manns sjåvinistisk,
Her skjønner vi at det ligger mye savn, tanker, frustrasjon og dyp savn. En familie som sverter hverandre så lenge at man tror på det, slik at familierelasjoner går til grunne på grunn av drittprat og misunnelse.

Terje er avholdsmann og det skjønner man når mor drikker og har seg med mannfolk i fylla. Han har opplevd en turbulent barndom med flyttinger og spesielt i ungdomstiden, med drikking, slåssing og damer. Dette preger han og er noe han prøver å ta avstand fra, han har sona ferdig.

Det er også et spesielt forhold mellom søstera Anita, og Terje, det forholdet kunne det blitt til en hel roman ut av. Hvem er egentlig Anita? En irriterende storesøster, ugift, sur, storrøyker, kritisk og misfornøyd med livet.
Hvilket liv lever hun, sykemeldt og alle drømmene om en dag....

Turid er gift med Terje, det ekteskapet har tørket litt, men sjarmerende da han skriver med maling på veggen. Det blir en protest mot hva han opplevde som liten og malehistorien, en frigjøring fra den (tenker jeg). Han har ganske kort lunte, brå og er kjapp med å ta situasjoner på strak hånd, det kan ofte oppleves støtende eller krenkende for medmenneskene han omgir seg ned.

Denne boka har enormt mange sider om livet "Hvorfor ble jeg slik? " er et spørsmål som til stadighet dukker opp. Hvordan barndomsminner var og tolkes. Ødelagte familierelasjoner og hakking på hverandre. Hva formidler vi videre til våre barn? Hva er nestekjærlighet, til livet, naturen...alt dette handler om den sammensatte menneskenaturen.
Terje sier: "Vi burde leve slik at de andre artene savner oss den dagen vår art er borte fra kloden"

Vi vet hvordan dette endte for det startet boka med men, det er alle påvirkningene og det psykiske som formidles. Han har en god psykisk innsikt og dette formidles på en usentimental og flott måte i boka. 

En fantastisk bra bok!
Anbefales på det varmeste, les den! 
 

Flott lest av Jan Martin Johnsen!

Produsert av: LBF    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 13.09.2017
Spilletid: 09:32:41
ISBN Lydfil: 9788242165411
Målform: Nynorsk
Sjanger: Roman
Lytte eksemplar fra forlaget

Bilde jeg tok av han for tre års siden i Oslo
Andre bøker Carl Frode Tiller har skrevet finner du min omtale av  her: Innsikling, 1. 2. 3.
x

mandag 2. oktober 2017

Koritzinsky Roskva " Jeg har ennå ikke sett verden"


Dette er en usedvanlig liten, vakker og velskrevet novellesamling

Tekstene eller novellene er korte, danner fine bilder og handlingene er overraskende med skiftende bilder som forsterker temaet i de seks novellene.

Ingenting som kjærlighet.
Hun skriver om kroppskontakt, samtale og knull. Hun kan sjarmere menn og få dem til senga. Er det det man kaller kjærlighet?

En ekkel rynke i pannen.
Kan man gå fra den låste døren.  Alle de syv valpene forsvant. Hundemoren ligger igjen og klynker. Ensomheten, savn, morsinstinkt

Jeg har ennå ikke sett verden.
Jeg ble med deg inn i ditt liv som blindpassasjer, reddet deg fra narkohelvete. Du kuttet kontakten med foreldrene, men Rikke var god nok voksenkontakt for hun så deg, lyttet til deg og aksepterte deg slik du er, gjorde ikke jeg det?

Fra den andre siden
Hun danset ballet, salen luktet intimt og lidenskapsløst av svette og gummi. Erika, den tiljublede som bare "var". Da forsto jeg at danser skulle ikke jeg bli....

Bønn og anklager
Hun reddet han fra døden, den pene rusa gutten. Hennes skjelving gir seg ikke. Alle skrekk-scenariene hun har i hodet, hun gikk alltid ut av alle forhold...

Historien om hendene
Denne novellen er så fantastisk bra at den har jeg lest to ganger på rappen. Den handler om feil informasjon, hvordan den kan skape oss som mennesker. Hvordan voksenlivet og konsekvensene valg endrer livet. Den er helt fantastisk.


En spennende liten novellesamling, som får en til å gruble. Hun skriver veldig godt, kort og konsist. Uten at innholdet forringes på noen måte, alle tekstene har en tydelig stemme. Tekstene har bilder i seg som er overraskende og sterke. Den siste novellen var magisk.


Denne lille novellesamlingen var utrolig vakker, trist, avslørende og velskrevet.
Jeg likte den veldig bra!

Anbefales!
Bilde er fra bokomslaget. 
Hun ga ut novellesamlingen "Her inne et sted"-2013. For den fikk hun mange priser.
Hennes andre bok, romanen "Flammen og mørket"- 2015, fikk gode omtaler.

Utgitt på Aschehoug 2017
94 sider
Lese eksemplar fra forlaget

fredag 29. september 2017

Gardam Jane "En trofast hustru"





Bok nr to i serien Old Filth.

Den første boka heter  "En ulastelig mann", klikk på lenken for å se hva jeg skrev om den. Den boka handler om Edward, mens her er i denne er det mest om Betty.

Edward treffer igjen dvergen Albert Ross, begge er advokater. De traff hverandre den gang Edward var 17 år og skulle hjem for å hilse på sin far, på båten til Singapore. Siden da har de vært venner.
Albert Ross kledde opp Edward og gav han jobb i etterkrigstidenes England, de jobbet med bygge-tvist saker og de tjente mange penger. Jeg skylder deg så mye sa Edward, der de satt på flyet. 
Edward, har funnet ei dama og skal fri til henne. Hun er ei grepet dama Elisabeth Macintosh, kalles Betty og er 28 år, sier han til Ross. 
Betty var også kolonibarn, slik som Edward. Barna ble sendt hjem til England for å gå på skoler, mens foreldrene styrte det Engelske imperiet, hennes foreldre er døde. Hun gikk på kostskole på 30tallet og sammen med en venninne derfra er hun nå i Hong Kong.

Edward eller Eddy som han ble kaldt har skrevet et brev og fridd til henne. Da de treffes sier han:
Jeg tror ikke på skilsmisse. Du må ikke gå ifra meg, jeg har alltid blitt forlatt som kolonibarn. Jeg vil ikke forlate deg Edward, samme hva som skjer skal jeg aldri forlate deg, sier Betty.
Hun får et perlekjede av han og han forteller at perlene er dine for evig og alltid. Samtidig fortalte han at perlekjede hadde han fått av en døende kvinne under krigen. Perlekjeder er et viktig symbol i boka.

De gifter seg, men imellomtiden har Betty blitt kjent med Eddy sin erkerival, advokat Terence Veneering, han er gift med sin kinesiske kone, og har sønnen Harry. Sier ikke mer .... 

Paret har mange drømmer, om stor hage og stort hus fylt med mange barn - jeg vil ha ti barn sier Betty!
Livet ble ikke akkurat slik sammen med arbeidsnarkomanen Eddy, han er prinsippfast, en forknytte mannen, som ser ser bare seg selv og karrieren sin. Betty er en intelligent og skarp dame som innordner seg og skaper seg sitt eget liv. Dette livet blir ikke romantisk og ikke lidenskapelig.

Noen år etter at Betty er død flytter Terence Veneering inn i nabohuset til Eddy og de blir "venner", på en underlig måte. Eddy har sett igjennom fingrene med mye og han forteller om Isabel til Veneering og sier at Betty elsket bare Harry. 
Hvem lurte hvem?
Den gode Ross, dvergen var det han som styrte alt og alle. Er det han som styrer, som en konsertmester? Gleder med til tredje og siste bok i serien.

En veldig bra historie om hvordan man tror at man er lykkelig og vellykket når man lever med tjenere og høy standard. Dette ekteskapet blir skildret på en følsom, skarp, trist, vemodig og på en ironisk måte. Samtidig handler den om de vanskelige, hemmelige lengselen etter å bli elsket. De levde i sammen, godtok hverandre, uten helt å kjenne hverandre.

Det er ingen trist fortelling, men ganske humoristisk, tatt på kornet og noen ganger overraskende i små detaljer som er helt "knall". Den har en fin fortellerstruktur og er spennende både historisk og i  «klasse» skildringen.

Jeg likte denne boka veldig godt og gleder meg til våren da den tredje kommer! 

Lest av Anders Ribe, fantastisk bra som alltid!


Produsert av: LBF                LYDBOKFORLAGET 
Først utgitt: 11.09.201
Originaltittel: The Man in the Wooden Hat
Spilletid: 07:16:41
ISBN Lydfil: 9788242165466
Målform: Bokmål
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sjanger: Roman
lytter-eksemplar fra forlaget

Papirutgaven er utgitt av Gyldendal

torsdag 28. september 2017

Nore Aslak "Ulvefellen"




En lærerik og godt fortalt historie fra krigens dager som var nervepirrende spennende.
 
Det er ikke hver dag jeg leser krim bøker, men denne som kom fra Aschehoug i sommer, virket spennende for den var vinklet mot krigen og i de siste årene har det blitt mye krigshistorie. Vi får vite at boka er bygget opp av fiktive personer, men militærhistorisk og dokumentarisk sannferdig. Det var nok til å få meg til å lese den.

Starten:
Agent Cassandra, dreper en mann agent Otto, fredag 8. sept 1944. For en voldsom start!
Etterhvert får vi vite hvor viktig denne personen egentlig var og hvem han var.

Vi møter Henry Storm i Ukraina desember 1941. Det er minus 30 grader og hans beskrivelser skildringene han så og opplevde var skremmende, (aksjon Barbarossa, noe som fikk meg til å minnes bøkene til Ida Jackson og Bjørn Westlie) med tusenvis av fanger i sommeruniformer i kulden. Det var en gravplass i det fri og de døde luktet ikke, sier Henry.

Henry skader seg og blir sendt hjem sommeren 1942, den unge frontkjemperen er nedbrutt og desillusjonert over alt han har opplevd på Østfronten. Han fikk jernkorset for innsatsen, men vet at han kjempet på feil side.  
Henry hadde en kjæreste, Astrid da han dro ut. Han oppsøker henne, men hun vil ikke snakke med han, for Bjørn Robshamn er nå hennes kjæreste og de jobber i motstandsbevegelsen, noe Henry også vil og tilbyr dem tjenester.
Han treffer igjen sin kamerat fra Østfronten, Grande. Han elsker å robbe jødiske leiligheter og de to drikker og drikker til en dag ble det for mye for Henry
Henry kommer fra en tyskvennlig familie og de har bodd flere år i Tyskland. I et selskap hjemme hos foreldrene i et selskap møter han en offiser som er høyt oppe i gradene. Han vil at Henry skal fortsette studiene i Berlin, han ordne plass for han. Slik kommer Henry seg tilbake til Tyskland.

Werner Storm, er tysk Sturmbannfuhrer (SS-offiser) og redder den polske jenta Beatrice Skarbek fra at hun ble henrettet. Han setter opp en ulvefelle hvor Henry skal møte "Griffen" for så å ta de begge.  Lykkes dette skal Beatrice få tilbake sønnen sin, har Werner Storm lovet henne.

Jakten Sorge har på Henry er hovedtemaet og der skjer det mye spennende, særlig når de er i Peenemunde. En sterk historie om svik, lojalitet, savn. Hvordan man endres i krig og hva man får seg til å gjøre.
Veldig bra karakterer skildringer, troverdige personligheter og mange kjente personer som Himler osv. er tatt med i ulike sammenheng.
Det handler mye om moralen hos folkene, selv om det var krig, men også umoralen ved at Henry må lyve og drepe for å komme seg frem og hjem. Astrid som var lojal mot motstandsbevegelsen og gikk i døden ved egen hånd, hun som hadde sviktet Henry. Hun klarte ikke tanken på at hun skulle bli torturert og kunne komme til å si noe.
Sjokkerende å høre hva folk kan gjøre i krig, når man er så besatte og redd for sitt eget når Henry er på vei hjemover. Hvor desperate man kan bli...

En sterk bok, godt skrevet, den fanget min oppmerksomhet over mange timer. Jeg ble engasjert og besatt av hvordan dette ville ende.....spennende!


Utgitt av  Aschehoug 2017
362 sider
Lese-eksemplar

Andre som har blogget om boka som jeg fant: Bjørnebok, BokBloggberit
 

tirsdag 26. september 2017

Henriksen Levi "Her hos de levende"




Levi skriver om å få ro, tid til seg og se tilbake på slekta si.

I denne romanen er det Levi selv som er hovedpersonen i romanen. Han er sliten, lei av gitaren, turneliv og alle forventningene folk har til han som utøvende kunstner. For hvem er han? Den alle tror de kjenner og som man tror aldri går lei av livet sitt og det han driver med. Han fikk en flying start med spellemannsprisen og hva nå. Alle tror det må være drømmen for alle og stå der på en scene kveld etter kveld. men, slik opplever ikke Levi det i denne romanen.

Levi har arvet farens hus, det er tømt og strømmen er slott av, men han vil være der og minnes sine foreldre og besteforeldre og tiden som familien har opplevd og som han har opplevd. Den klassereisen som de har vært med på, og alle endringene i livet. Hvorfor er han ikke mer fornøyd med det han har, når alle vil ha tak i han. Han la igjen beskjed til kona at han skulle ta kontakt når dette var over. Det skulle bare være en natt for å mimre, men det ble mange, svært mange. Det er ei seng som står igjen og ved i skålen, så han slår seg til der.

Gitaren ligger på pickupen, verdt hundre tusen, tåler den nok ei kald natt ute? Det er ikke så farlig, jeg er lei av livet som artist og å spille, sier han. Egentlig er han dritt lei alt og alle.
Han går inn i en traumaktig tilværelse skriver om foreldres oppvekst og om besteforeldres drømmer. Det som er viktigst for han er å finne ut av hvem var egentlig far.

Faren, Hermann Henriksen bygde huset og han gjorde alt selv. Nå er huset tømt, foreldrene døde og huset solgt. Det skal rives og står bare og forfaller. Faren som jobbet i skogen og senere som bygningsarbeider i Oslo, som ukependler, alt slitet. Hvem var han egentlig?

Herman sin oppvekst som eldste sønnen i huset, og en far som avsluttet sin baker jobb for og flytter fra Løten til et småbruk, langt unna for å realisere seg selv å male bilder og være bonde. Han ville ofre seg for kunsten og malte igjen og igjen de samme motivene hvor han prøvde å fange lyset. Han prøvde å få Hermann til å se det vakre i naturen også.
En dag ser han at faren får et epileptisk anfall, det skal være hemmelig mellom oss, sier han til Hermann. Det blir hans bane og utstillingen ble det ingenting av. To bilder har Levi fått tak i av farfaren malte og de har han nå og sitter og ser på.

Hermann hadde to brødre og to storesøstre. Etter farens død fant moren seg en ny mann og det blir et mareritt for barna. Moren var av finneslekt og Stefanus var tater, men så vill at ingen kan temme han.
Når Hermann kunne snike seg vekk, da følte han seg fri og han var god til å hoppe på ski, men han hadde ikke penger til å kjøpe, så han måtte låner ski. Det var viktig at stefaren ikke fikk vite noe om dette, men en dag står han der og er den stolte faren. Da forventet han knyttnever, men det blir ski og falsk skryting som gikk Herman på nervene. En dag skulle han drepe stefaren, sa han.

Mamma, hvordan fant hun seg i alt dette. Hun fikk en sønn med stefaren, Sverre. Hun var som en slave for den nye mannen som sløste og ødslet vekk skogen, marken og gården som ham solgte mer og mer av for å spjåke seg ut. Etter at hun klarte å skille seg fra stefaren måtte moren livnære seg med å ha to pleiepasienter i huset. Et hardt liv og mye måtte hun gjennomgå!

Levi bruker mye energi for å skjule seg, han vil ikke ha kontakt med andre personer denne tiden. Han kaster mobiltelefonen og bryter all kontakt med omverden. Hva som skjer der ute er uvesentlig for han, det er farens dagbok han undres over og studerer. En dag bestemmer han seg for å få gitaren reparert og et sterkt møte gir han ny inspirasjon til å snu og vente tilbake til det virkelige livet etter 48 dager.

En følsom fin roman som sier mye om forventningene og alle kravene som settes på en som utøvende kunstner. Alt man må styre og alltid være klar, gjøre det bedre og alle forventningene. Hvordan han bryter med sine nærmeste, men vil de så godt. Få tid til å bearbeide det som har gnaget i årevis i tankene.
  
Jeg ble personlig veldig rørt av denne boka som sier så mye om å gå på en smell, men ikke gjøre den slutt. Om det er den en faksjon eller virkelighet, det spiller ingen rolle, for dette er det mange utøvende kunstner strever med.

En sterk fin bok om å tenke over hvem man er og finne tilbake til seg selv.

Levi leser veldig bra sin egen bok på den slepne fine Kongsvinger dialekta.


Levi spiller på Hamar, Under brua festivalen 2012

I denne serien har jeg lest:
Like østenfor regnet - 2008
Dagen skal komme med blå vind  - 2011


Produsert av: LBF                 LYDBOKFORLAGET      Lytte-eksemplar
Først utgitt: 21.08.2017
Spilletid: 07:53:43
ISBN Lydfil: 9788242165367
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Lytte-eksemplar fra forlaget

CD coveret er flott og det trodde jeg var et hus som ligger på Åker, Hamar. For vår bokanmelder i HA skrev at det var dette huset som var på forsiden på coveret.
Der tok han feil. Jeg stakk bort for å fotografere det, men det er ikke samme hus.

Trærne stemmer ikke.

Andre som har blogget om boka: Tine